Annonse
Annonse
Annons
Annonse

Reiel Folven

Viser innlegg | Se kommentarer (203)

En gang var statsidrett pyton. Nå vil NIF at staten skal bruke milliarder på toppidrett uten at det gavner folkehelsa, næringslivet og integreringen.

Det var misnøye da USSR og DDR i 50-årene begynte å sende statsidrettsmenn og –kvinner vestover for å sanke gull. Den gang var idretten i Norge fylt av amatører med blanke brynjer. 

Nå er toppidretten i Norge fri for amatører og Staten bygger ikke bare anlegg for folkehelsa, men hoppbakker og andre toppsportanlegg. Dessuten vil NIF ha penger, mye penger, for å arrangere toppidrettsstevner. Mantra for den norske statsidrettsmodellen er visst identitetsskapinggjennominternasjonaltgull

Nå kjempes om skattepenger til et nytt OL. Bare fakkelstafetten, seremoniene, sikkerheten og de øvrige planleggings- og gjennomføringskostnadene er budsjettert til 8 milliarder kroner.  (Sermoniene er budsjettert til ca 1 million kroner ex sprekk per minutt)   

Et OL i Oslo vil derfor bli en form for statsidrett som ikke er noen stat verdig i en verden som holder på å falle sammen. OL er et sirkus som publikum og næringslivet bør betale. Fyll gjerne Oslo med svømmebassenger og idrettshaller. Men ligg unna IOC. 

Jeg tror ikke OL betyr særlig mer for masseidretten enn alle VM. Det var forresten ikke Hushovd som skapte Styrkeprøven og Northug som skapte Birken slik vi ser dem i dag. Norge trenger massemosjon, men ikke statsstøttet toppidrett utover VM.

Det finnes rikelig med forskning som viser
- at selv de grundigste kostnadsanslag sprekker, (179 %?)
- at det ikke gir oppblomsting av turismen,
- at det ikke gavner folkehelsa og
- at vertskommunene sitter igjen med store driftskostnader. 

Hvor lenge kan humanisme erstatte politiske reformer? En verden med økende kamp om ressurser og økende kulturkonflikter kan ikke reddes med humanitær hjelp. Det trengs en global politisk nytenkning som ingen makter.

Det har vært såkalt "flyktningdag"  og de humanitære organisasjoner har fått litt ekstra oppmerksomhet. Vi har fått vite at verden har 42,5 millioner flyktninger på grunn av lokale konflikter pluss noen millioner til, som prøver å flykte på grunn av fattigdom. 

Dersom vi summerer folketallet i de 25 land som har høyest BNP per capita, kommer vi til ca 1 milliard personer. Dette er for meg de potensielle hjelperlandene. Norge utgjør ca 0,5 prosent av dette. 

Vi kan altså regne med at verden rommer nesten 50 millioner flyktninger. Dersom disse skulle fordeles på disse rike landene etter folketall, ville det falle 250.000 på Norge. For Spania ville det for eksempel falle 2,3 millioner flyktninger.De som leser dette får selv tenke etter hva så mange nye medborgere ville bety. Og tilsvarende for Spania og et tjuetall andre land.

Videre meldes om økning av flyktningstrømmen år for år. Hvis vi i lys av Syria-konflikten  estimerer veksten til 5% årlig, ville tilveksten for Norges bli  over 10.000 årlig. Dette er selvsagt ikke autoriserte SSB-tall, men de gir en verdifull pekepinn.  

Det er nå på høy tid at  velgjørerne blant politikerne slutter å kjøre på moralsk autopilot og starter å bruke fornuften i forhold til disse problemene. Det er stor risiko for at verden vil fortsette å utvikle krig og sosiale konflikter i samme tempo i dekommende tiårene. Der er også risiko for at den alminnelige fattigdommen vil fortsette å vokse, til og med  i de rike landene. I denne situasjonen monner ikke almisser fra promillelandet Norge.

Dramatiseringen av spørsmålet om helsetilstanden for noen dusin Syria-flyktninger blir forøvrig ren symbolpolitikk.

Vi må bare innrømme at den politiske eliten ikke synes å forstå, at befolkningsvekst, ressurskonflikter og sosialt forfall i mange land har ført verdenssamfunnet inn i en dødsspiral. Denne dødsferden kan ikke stoppes av et bitte lite bortskjemt folk som sitter med en lottogevinst i ei steinrøys under Nordpolen.

Det ville være et bedrag overfor forgjengerne og etterkommerne, dersom en gjeng naive politikere  brukte av vår nasjonalformue til å redde små, små biter av en global konstruksjon som er   dødsdømt. Jeg tror at BI-professor Jørgen Randers treffer spikeren når han sier: "Demokrati vil ikke løse disse problemene; bare et paradigmeskifte i samfunnsstyring". (I intervju til The Last Call). 

Derfor vil norske politikere fortsette med sin internasjonale humanisme til SPU og oljebrønnene er tomme og vi alle er fattige. Sic. 

OL er økonomisk galskap

Publisert 18 juni

Alle kan kommunisere med en Ap- eller H-politiker. Fortell ham eller henne at OL22 er økonomisk galskap og elendig politisk prioritering.

OL er økonomisk galskap i dagens verden. Har du tenkt på, at en for 22 milliarder kroner kunne bygge tusen idrettshaller til 22 millioner hver?

Eller at fakkelstafetten er budsjettert til 110 millioner, eller fem slike haller?

Det skrives om «magiske» eller «elektriske» øyeblikk. Det kan umulig være velferdsstatens oppgave å betale for slike øyeblikk.

Jeg har samlet en del informasjon om OL og IOC, som bør gi usikre avklaring.

https://www.dropbox.com/s/7ib3z7qvxkcbpm0/OLinfo.rtf

Et OL, som kan komme til å koste 40 - 50 milliarder, er dessverre i ferd med å splitte Norge.

 

OL er galskap i dagens verden

Publisert 18 juni

Alle kan kommunisere med en Ap- eller H-politiker. Fortell ham eller henne at det er galskap og elendig prioritering.

Folketall følger oljefall

Publisert 16 juni

I løpet av dette århundret vil verdens folketall gå dramatisk ned - i takt med oljeutvinningen.

Den globale befolkningsutviklingen har i 200 år fulgt oljeutvinningen nøye.

Min påstand er at den vil følge oljeutvinningens bane også i de neste 200 år. Verden mangler nemlig ressurser og beslutningsevne til å skape erstatning. Samtidig er oljen en kritisk faktor som energi og råstoff, jfr. Liebigs minimumslov.

Det betyr at verdens befolkning vil gå dramatisk ned i dette hundreåret.

Kors og undertøy i NRK

Publisert 12 mai

Bør NRK-reportere opptre med et bastant show off av undertøy?

For en tid siden ble en TV-reporter i NRK nektet å bære et lite kors.

Korset brukt i en slik sammenheng er for meg enten et  vanlig pynteobjekt eller smykke. Eller så er det et signal om at vedkommende setter pris for vår kristne norske kultur. På samme måte som korset i flagget er for alle norske borgere, er korset som smykke noe som  2014 kan oppfattes som allemannseie.

Nå forstår jeg at NRK og enkelte andre vil reservere alle kors på personer som signal om at vedkommende er personlig kristen.

Det må de selvsagt få lov å mene. Men da bør de være konsekvent i sin håndtering av kroppsflagging.

Senest under maratonforedragene på Eidsvoll lot de en TV-programleder for den høytidelege anledning flagge likegyldighet og nesten forakt for jubileet ved å lede og intervjue med et bastant show off av undertøy i halsregionen. Jeg er ikke mer prippen for alderen enn at jeg godtar en kant av ei undertrøye hos sivile menn og en ditto av underkjole hos sivile kvinner. Men NRK-reportere bør ikke flagge undertøy i stort omfang, aller minst på et 200 års-jubileum av dimensjoner. Heller et ørlite kors.

 

Den amerikanske drømmen? Blir den et globalt mareritt? En tikkende bombe, et dødelig virus som sprer seg over hele verden og ødelegger den? Ja. Dette er innledningen til en fersk artikkel av Paul F Farrell, oversatt med hans tillatelse.

Den amerikanske drømmen? Blir den et globalt mareritt? En tikkende bombe, et dødelig virus som sprer seg over hele verden og ødelegger den? Ja.

Men først, en liten historie: For fem år siden stilte Bill Gates og hans milliardærklubb dette spørsmålet. Men de ga opp. Her ser du hvorfor.

Gates' milliardærer spurte hovedsakelig: Hva tror du er den eneste, største tikkende bomben som til slutt vil ta ned den globale økonomien? Den absolutt største, en med en utløsermekanisme som kan antennes, starte en kjedereaksjon som vil drive en permanent kile i den globale økonomiske veksten, ende kapitalismen og potensielt ødelegge den moderne sivilisasjonen slik vi kjenner den.

Ja, den ene. Den som – hvis den ikke fjernes snart - gjør alle anstrengelser for å løse alle andre problemer i verden irrelevante, intetsigende og tilnærmet umulig noen gang å løse. Hvilken er det?

Flere alternative spådommer er blitt rapportert:

Globalekriger? Pentagon advarer om at krigføring vil definere menneskenes liv i 2020.

BigOil? Bill McKibbens "End of Nature"-spådom kan antennes snart.

Kapitalismen? Mange progressive mener at kapitalismen ødelegger demokratiet.

Ulikhet? Paven sier at ulikhet er roten til alle sosiale problemer.

Klimaoppvarming? 2000 FN-forskere advarer om at menneskene dreper jorden.

Teknologi? Robert Gordon sier at vi kan ikke stoppe BNP fra å falle til 1%.

Hva er den største risikoen? Gjett igjen: Ikke krigføring ... ikke ulikhet ... ikke energi- og ressurs-utarming ... ikke global oppvarming ... ikke kapitalisme ute av styring ... ja, alle er viktige, alle en del av en dominoeffekt, en kjedereaksjon mens den globale klokken tikker ned til null.

Ja, for fem år siden trodde representantene for 1%-gruppen at de visste. Bill Gates og hans milliardærklubb var sikker, enstemmig. Gates hadde samlet rike filantroper til et superhemmelig møte på Manhattan, den gang markedet sist var på bunn. Der møttes Buffett, Rockefeller, Soros, Bloomberg, Turner, Oprah og flere. The London Times Online rapporterte, at i løpet av ettermiddagen fikk hver snakket om sin favoritt-veldedighetsorganisasjon.

Så det store spørsmålet: Hva var den underliggende, kjerneproblemet som utfordrer alle interessene deres? Verdens største tidsbombe?

Overbefolkning, sa milliardærene. Altfor mange mennesker på planeten Jorden.

Sant nok, FN spår at til 2050 vil den globale befolkningen eksplodere med så mye som 40 %, fra mer enn 7 milliarder i dag, til 10 milliarder kroner. Befolkning. Krevende. Men som Scientific American har advart gjentatte ganger i sine spesialutgaver, er befolkningen «den mest oversette og viktigste strategi for å oppnå langsiktig balanse med miljøet. Et politisk tabu, ignorert av verdens politiske ledere.»

Tre vrangforestillinger: den amerikanske drømmen muterer til et globalt mareritt.

Men det finnes et enda større problem som vil toppes og slå tilbake når den amerikanske drømmen sprer seg. I løpet av et par generasjoner, spredt av økonomien i globaliseringen, har den amerikanske drømmen blitt eksportert og har spredd kapitalisme-viruset på verdensbasis, med akselererende global BNP-vekst, infiserer hver nasjon og individ med sitt eget tankesett, integrert i løftet om "evig velstand" som ligger i den amerikanske drømmen.

Effekten? I dag er kapitalismen, globalisering, den nye globaledrømmen, viruset som sprer seg raskt, hypnotiserer hjernen til alle og skaper masseproduksjon av nye milliardærer. De globale listene på Forbes, Bloomberg og CNBC rapporterer en eksplosjon fra 322 milliardærer i 2000 til 1847 i 2014. Kina har nå 358 milliardærer, Afrika har 29, og legger til ni i fjor. I dag eier 85 av verdens rikeste gjør mer enn 3,5 milliarder kroner i den nederste halvdelen. Credit Suisse spår 11 billionær-familier i verden innen 2100.

Men tre selvdestruktive vrangforestillinger dominerer dagens milliardærer:

Vrangforestilling 1: Evig økonomisk vekst på en planet med begrensete ressurser

De superrike er fanget i en klassisk vrangforestilling som er inngrodd i verdens kollektive bevisstløshet. De har slukt et selvdestruktivt gen. De mener at den samme kapitalistiske ideologien som gjorde dem superrike vil fortsette på ubestemt tid, at økonomisk vekst er evigvarende, selv på en planet av klart begrensede ressurser. Denne illusjonen florerer i Exxon Mobil og energiindustrien, som driver videre med en uholdbar forretningsmodell som hurtig vil tømme ikke-fornybare naturressurser.

Vrangforestilling 2: Nye teknologier vil erstatte oppbrukte ressurser

Milliardærklubben mener at teknologi vil overvinne begrensninger i ressurser og drivstoff. Det vil skape evigvarende økonomisk vekst som er avgjørende for å skape flere og flere milliardærer. De mener at noe av denne evige velstanden vil sildre over verdens fattigste 3,5 milliarder mennesker. US-økonomen Robert Gordon tilbakeviser denne forutsetningen i en retorisk artikkel i National Business Research Institute: "Er USAs økonomiske vekst over?" Silicon Valley-teknologien vil aldri overvinne all motvinden som skapes av dagens herskende selvdestruktive politiske, økonomiske og religiøse konflikter.

Vrangforestilling 3: Dagens kapitalister trenger ikke å dele fremtiden

De nye milliardærer i Amerika og over hele verden har glemt at den samme kapitalismen, som ga grunnlag for den amerikanske drømmen siden 1776, den skapte demokratiet som støttet deres rikdom og var en arv som ga det håp for massene av amerikanere og andre nasjoner, at alle, uansett hvor fattige, hadde like muligheter.

Dessverre, som investoren Jack Bogle advarer, etter hvert somt den amerikanske drømmen spres, spres også en ny mutant kapitalisme, et virus som infiserer superrike milliardærer: Det gir ytterligere utvidelse av ulikhetsgapet, kvelende mulighetene for de fleste amerikanere og mennesker verden over, gir konsentrasjon av makt, rikdom og muligheter for den 1% som allerede er i toppen og som allerede er oppført blant de globale milliardærene.

Milliarder fornekter sine selvdestruktive vrangforestillinger: «Et av de urovekkende fakta i historien er at så mange sivilisasjoner kollapser» advarer Jared Diamond, evolusjonsbiolog, Pulitzer Prize-vinner og forfatter av «Kollaps: Hvordan samfunn går under eller overlever.» «Mange sivilisasjoner har en skarp fallkurve. Faktisk kan et samfunn starte forfall bare et tiår eller to etter at det når sitt maksimale folketall, rikdom og makt.»

Harvard økonomi-historikeren Niall Ferguson, forfatter av "Colossus: The Rise and Fall of the American Empire", var mer dramatisk, hardtslående, umiddelbar: Verden vil bli fanget opp av overraskelse, uforberedt. Den kommende kollapsen vil "akselerere plutselig, som en sportsbil, som en tyv om natten." Den vil ryste oss våken.

Framskrittets paradoks: Den Globale Drømmen vil også nå en topp og kollapse

I dag er vi alle blitt villedet av disse tre vrangforestillingene. Som Diamond advarer: "Det er 'optimister' som hevder at verden vil kunne tåle å doble sin befolkning." Men han legger til, de "vurderer bare økningen i antall mennesker og ikke gjennomsnittlig økning i per - capita innvirkning. Men jeg har ikke hørt noen som seriøst hevder at verden kunne gi grunnlag for 12 ganger det nåværende forbruket. "Men det er akkurat det som skjer med alle tredje verdens innbyggere som krever første verdens levestandard."

Hver nasjon i verden har sin egen versjon av den amerikanske drømmen, den nye globale drømmen. Alle vil ha velstand, suksess, muligheter. Mer er aldri nok, verken individuelt eller nasjonalt. Ikke bare 310 millioner amerikanere, men 7,3 milliarder mennesker verden over krever mer og mer, på en begrenset planet med minkende naturressurser, som økonom Michael Klare advarer i sin bok "The Race for what is left: The Global Scramble for the World´s last Resources."

Bunnlinjen: Når verdens befolkning eksploderer med 40 % i neste generasjon, "er det som virkelig teller," sier Diamond, "ikke antall mennesker alene, men deres påvirkning på miljøet, per-capita-virkningen. "Borgerne i den første verden forbruker 32 ganger mer ressurser, så som fossilt brensel, og avgir 32 ganger mer avfall enn innbyggerne i den tredje verden."

Og det er en vrangforestilling å tenke seg at denne trenden vil forsvinne. Det vil bli verre fordi milliardærer fornekter sine vrangforestillinger totalt. Den selvdestruktive globale drømmen vil fortsette. Inntil en katastrofal, overraskende hendelse («black swan») sjokkerer oss våken. 

Tenk 22 tankar om OL22

Publisert 28 april

Ope brev til Stortinget: Tenk over alle sidene ved å bruke mange milliardar kroner til ein idrettsfest. Tenk over alternativ bruk av desse pengane.Tenk over kva landet har mest nytte av og kva fleirtalet ynskjer..

Til Løvebakkfolket

Snart får de OL-saka på pulten.
Tenk på dei som levde før oss her i steinrøysa.
Tenk på dei som skal arve eit oljetomt Norge.
Tenk på alle pengane som alt går til idrett.
Tenk på dei to millionane Operaen treng dagleg.
Tenk på det de ynskjer av moral og måtehald av oss.
Tenk på alle som ikkje får nytte eller glede av festen.
Tenk på at den kvite festen bremser integreringa.
Tenk på kva som er velferdsstaten si kjerneoppgåve.
Tenk på IOK sitt omdøme og sin arbeidsmåte.
Tenk på kor lite ein servil søkjarkomité kan reformere.
Tenk på all samfunnsbygging eit OL i Oslo vil setje på vent.
Tenk på olympiske leikar som helsebygging, kven lyfter dei?   
Tenk på kva som går med av olje og kjem ut av røyk.
Tenk på næringslivet, ville det ha våga tidelen?
Tenk på all ekstraskatten de må krevje inn.
Tenk på kvar gull trengst mest, i kroppssport eller eksport.
Tenk på kva borneborna våre har mest att for.
Tenk på OL-toppane sin lojalitet, med gulljegar eller tapar?
Tenk på alt gull nordmenn kan vinne i VM.
Tenk på alle kostnadssprekk gjennom OL-soga.
Tenk på at de ynskjer mi røyst i 2017 og 2021,
og at eg ikkje likar løvebakkfolk som sløser.

Tidligere trykket i Dagbladet





 

Forskere og politikere roper på utslippsreduksjon. Den egentlige årsaken til det meste av verdens problemer lar de være å ta opp: befolkningsveksten. Her er et avisinnlegg fra USA, som våger å være realistisk. Alvorlige ord i innvandringsdebatten.

 

Avisinnlegg av Jack Hart, tidligere sjefredaktør i avisa The Oreonian,  april 2014.

Hver tirsdag bærer jeg søppel for resirkulering til fortauskanten og ser ut over en by som strutter med bybane, trikker, sykler, øko-tak, og små grønne dunker som mine. Den grønneste av de grønne, min by Portland profilerer seg, fylt med gode borgere som viser veg til jordens frelse.

Hvis bare det var sant. Det triste faktum er, at hvis vi ikke gjør noe drastisk, vil den ustyrlige befolkningsveksten ødelegge gevinsten av de mest ambisiøse resirkulerings- og spareprogrammer, både her og over resten av kloden.

Portlands feberhete innsats for å demme opp for den globale oppvarmingen ved å redusere karbondioksid begynte mer enn to tiår siden. Og hvor mye fremgang har vi gjort? Ingen. Zero. Null. Hver dag slipper vi mer klimatruende gasser ut i atmosfæren. Hvorfor? Fordi byens folketall har vokst med 42 %. Vi opphever hver reduksjon i CO2-utslipp med en gevinst på CO2-emittere.

Anslag sier at folketallet (600.000 2012) vil vokse med én ytterligere million innen 2030, endog doble til 3,85 millioner innen 2060. Tror du virkelig at vi kan oppfylle målet om å redusere de totale CO2 -utslippene?

Vel, kanskje du gjør. Et merkelig tabu holder oss fra å snakke om den egentlige årsaken til global oppvarming og til et dødelig koldtbord av andre miljøproblemer. På dette området, hvor det tilsynelatende kunne snakkes åpent, forteller en tidligere presidentkandidat oss om hvordan Viagra kurert hans ED, men ingen vil snakke åpent om hva som ødelegge jorden. Erektil dysfunksjon er derimot en snakkis. Men skjebnen til planeten vår er litt mer bekymringsfull.

Dette tabuet rammer de fleste medier. Aviser oppfordrer leserne om å støtte politikere som vil ha energieffektive bygninger, vindkraft, offentlig transport og så videre. Alt unntatt befolkningskontroll.

Utelatelse av en sentral ingrediens kan være direkte misvisende. En 29-mars-overskrift lød: «Portland reduserer sin "carbon footprint". Men Portland gjorde ikke det. Innbyggerne kan faktisk ha redusert sin per-capita kjøring med 5 % i løpet av fem år, men folketallet vokste med 8 % i samme periode. Antallet kjøretøy som er registrert har økt med 45 % siden 1990. Bruk kalkulator.

Når det gjelder global oppvarming, ignorerer vi en enkel sannhet: Jorden bryr seg ikke om per-capita drivhusgass-produksjon. Det er den totale mengden av CO2 i luften som teller.

Men bare prøv å finne tall for den totale mengden CO2 som produseres i vår by, vår stat, vårt land. Etter omfattende studier, de beste jeg har maktet, er tallene 9,7 millioner tonn, 12 millioner tonn og 7080 millioner tonn. Når disse tallene går opp eller ned, vil du vite om vi faktisk oppnår noe.

Hvis noen vil fortelle deg.

Det vi gjør lokalt vil egentlig ikke ha mye innvirkning på det som skjer globalt. Portland kan ha dobbelt så høy per-capita gjenvinningsgrad, men da jeg var liten, hadde typiske familier 100 kvadratmeter hus, noen få grunnleggende apparater og én bil. Ingen drømte om air condition, gressklippere, søppelpresser eller mikrobølgeovner. Vi var ikke veldig miljøbevisst, men vi var bare 140 millioner i USA. Totalt er vi nå over 304 millioner.

Jeg vedder på, at en slask i 1950 likevel skapte mindre rot enn to øko-freaker nå.

Problemet er globalt. Når min lærer spurt meg om verdens befolkning totalt, var det riktige svaret 2 milliarder. Nå vokser verdens byer med 1 million mennesker i uken. Ett århundre fra nå vil vi tette planetens porer med noe mellom 9 og 14 milliard mennesker.

Utviklingen forsterker problemet. I 1999 produserte hver og en av 6 milliarder mennesker om lag 1 tonn karbondioksid årlig. Og det var da knapt noen private borgere i Kina eller India eide biler, klimaanlegg eller vannbåren varme. Siden da har vi lagt til nesten 1 milliard munner og økt det gjennomsnittlige mengden  hver enkelt forurenser. Kinas avgir nå mer enn 2 tonn CO2 per person i året, og USA koker sammen på nesten 20 tonn per person. Eksperter spår at innen 2050 vil den globale bruken av energi kunne øke til det firedoble.

CO2 er bare en del av problemet. Vi fokuserer på global oppvarming, mens verdens svulmende befolkning meier ned resten av planetens innbyggere bak vår rygg. Når Oregons villaksbestand kollapset denne våren, falt skylden på Sacramento Delta, hvor mye av fisken kommer fra. En tidligere professor i oseanografi, som jobber med dette sa: "Hvis du ønsker å skylde på noe, er det den økende befolkningen i California. Den setter mer press på vann og alt annet."

Det gjelder ikke bare fisk. World Wildlife Fund har nettopp utgitt en rapport som annonserer at "menneskelig aktivitet forårsaker mest rask nedgang i artene siden utryddelsen av dinosaurene. I løpet av de siste 35 årene, har vi fortrengt bort en fjerdedel av alle dyrearter.»

Virkningen av befolkningsveksten når langt utover åpenbare miljøproblemer. Jeg vedder vasektomien at halvparten av elementene på side 1 og de lokale nyheter foran i dagens avis er befolkningsrelaterte. Avisa som kom den morgenen jeg skrev dette rapporterte en kamp om Willamette Valleys utvikling, men unnlot å nevne at befolkningsvekst har skapt 94 % av Portlands forsteder. Førstesideoppslaget om stigende gasspriser overså at stigende folketall øker etterspørselen. En politisk rapport fokuserte på helseomsorg, som er blitt et problem, blant annet fordi befolkningsveksten sprenger det eksisterende systemet. Lederen foreslo bompenger på ei bru, som en løsning for lammende bilkøer forårsaket av . . . du gjettet det.

Boligbygging. Utdanning. Helsevesen. Transport. For nesten 40 år siden spurte Richard Nixon, "Hvordan vil vi huse de neste hundre millioner amerikanere? Vil vi utdanne og sysselsette et så stort antall mennesker? Vil våre transportsystemer flytte dem så raskt og økonomisk som nødvendig? Hvordan vil vi gi adekvat helsehjelp når vår befolkning når 300 millioner?"

Vel, vi har nådd dit. Forsiktige beregninger viser at vi blir nesten 400 millioner innen 2050, og vi føler allerede klemmen gamle Tricky Dick spådde.

Befolkningsvekst truer også politisk stabilitet. Land som vokser for fort kan ikke kan komme i forkant av sine problemer, og til slutt vil alt falle sammen. En årlig befolkningsvekst på 2,5 - 3 % kan produsere en 20 -dobling i ett århundre. Av de 20 landene som nå lider den slags vekst, er 17 klassifisert som "mislykkede stater", land der politiske og sosiale systemer bryter sammen, utløser hungersnød, uro og krig.

Befolkningsvekst utløser også innvandring. Tenk på Mexico, som firedoblet folketallet mellom 1933 og 1980. Den eneste måten landet kunne unngå kollaps var ved å overflomme USA med det overskytende. Anslag for land som El Salvador, Guatemala, Honduras og Nicaragua betyr dobling av befolkningen hvert 20. år. Mange av dem vil nødvendigvis finner veien til USA. Nittién prosent av befolkningsøkningen over de neste 40 årene vil komme fra innvandring etter 2000 og innvandrernes etterkommere.

Den ikke-engelske innvandringen kan forklare hvorfor noen amerikanere tror det er rasistisk å nevne det. Men en fornuftig diskusjon om innvandringens innvirkning på miljøet har ingenting å gjøre med rase. Kvaliteten av amerikanske liv vil for alltid være ødelagt av ny 100 millioner innvandrere, enten de er meksikanske eller engelsk.

Dette betyr ikke at vi skal gi opp på teknologisk utvikling for våre største miljøproblemer. Vindkraft, drivstoffeffektive biler og solenergi vil forsinke «Armageddon-kyllinger» (uttrykk fra en film) på vei hjem til sine hønsehus. Så for all del, oppretthold resirkuleringen ved fortauskanten. Men la oss slutte å narre oss selv ved å tenke at teknologi alene kan redde verden.

Hvis du ønsker å hjelpe, ikke kast bort tiden din på uviktige miljøarbeid som behandler symptomene, mens du ignorerer sykdommen. Et bildelingsprosjekt lagret - i henhold til egne forestillinger - 3000 tonn CO2over fem år. Det er patetisk - vi kunne ha oppnådd det samme ved å bremse befolkningsveksten med 30 mennesker i året.

De laminerte kortene du ser i hotellbadene er det perfekte uttrykket for vår opptatthet av forstyrrende trivia. "Save Our Planet" sier de. Hvordan? Ved å plukke opp håndklær slik at stuepiken ikke sender dem ut for vask. En fin idé, antar jeg, selv om det vil gjøre mye mer for hotellets bunnlinje enn planetens.

Jeg tok med ett av disse kortene på en tur, og jeg stirrer på det mens jeg skriver dette. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte.

  

Påskenøtt for politikere

Publisert 16 april

Det er tid for hjerneknask. Her er ei påskenøtt spesielt for politikere og andre politisk polariserte personer:

 Hva er betydningen av uttrykket sosial entropi?

Tips 1: En engelsktalende professor skrev for en del år siden ei bok med disse ordene i tittelen. Dessverre brukte han så mange formler og faguttrykk at det var vanskelig å forstå den praktiske betydningen.

Tips 2: En doktor i sosiologi, som på sin 70 års-dag tok ekstranavnet og kunstnernavnet vonGlehn, skrev en praktisk forklaring på uttrykket. Men for å få boka antatt på et stort forlag, måtte han vinkle den som svart humor.

Tips 3: En norsk professor finner det ikke i sosiologipensum. Uttrykket er derfor trolig tabu i Norge.