Annonse
Annonse
Annons
Annonse

Elisabeth Hoen

Viser innlegg | Se kommentarer (2262)

I det mye omtalte VG intervjuet med Mr. Hussain, representant for den religiøse organisasjonen Profetens Ummah, så beskriver Hussain framgangsmåten til IS i Syria på samme måte som en kan lese i en av tekstene i Islam.

Det blir derfor ikke uriktig å si at den religiøse teksten virker som en regelrett oppskrift på fremgangsmåten til IS. En fremgangsmåte som Profetens Ummah finner belegg for og forsvarer utfra Islam. Med rette. Det er altså ikke noe som de har kommet på helt selv.

Hadith:

Muslim (19:4294) -

"When the Messenger of Allah (may peace be upon him) appointed anyone as leader of an army or detachment he would especially exhort him... He would say: Fight in the name of Allah and in the way of Allah. Fight against those who disbelieve in Allah. Make a holy war... When you meet your enemies who are polytheists, invite them to three courses of action. If they respond to any one of these, you also accept it and withhold yourself from doing them any harm. Invite them to (accept) Islam; if they respond to you, accept it from them and desist from fighting against them... If they refuse to accept Islam, demand from them the Jizya. If they agree to pay, accept it from them and hold off your hands. If they refuse to pay the tax, seek Allah's help and fight them."

Koranen (8:12) -

"I will cast terror into the hearts of those who disbelieve. Therefore strike off their heads and strike off every fingertip of them"

Når det finnes tekster som dette så skal det vanskelig argumenteres for at vold og drap overfor annerledestroende ikke er en del av islam. Man kan selvsagt velge det bort, som de fleste heldigvis gjør, men i og med at det står der og ingen moderate ledende muslimer vil revidere det bort (p.g.a. historisk verdi) så er det fornuftig å være skeptisk til islam i utgangspunktet. For i motsetning til mange venstreorienterte stemmer i vårt samfunn som tror at alle religiøse kan være intellektuelle, siviliserte muslimer / religiøse og dermed tolke alt `fredfullt`, så sier jeg at dette er umulig. Derfor bør en være skeptisk til Islam (og forsåvidt til andre religioner) i utgangspunktet. Dette er leit å si. Men det er altså ikke min (mottakerens) skyld, skylden ligger i fundamentet, altså tekstene i religionen, som også Hans Petter Halvorsen sier i sitt innlegg `Elefanten i rommet` her på VD.

Ønsket / Retten til å tro på en skaper og på et liv etter døden har vært for sterkt beskyttet av menneskerettighetene sett i lys av de mange stygge passasjene som finnes i religion(er). Politikk, på den andre siden, er i stadig forandring og lover endres til det bedre, mens vold, trusler om vold og drap, drap osv. har et langt liv i de uforanderlige hellige tekstene. Så har vi en situasjon der religion blir mer beskyttet enn politikk? Du kan starte en religiøs grunnskole i Norge, men du kan ikke starte en `demokrati` eller en `partiet rødt` skole (nå da partiet har fjernet `væpnet revolusjon` fra sitt program). Ja, som flere har sagt så har vi langt lavere forventninger og behandler religion bedre enn andre livssyn. Troen på en skaper trumfer, også i 2014. Det må bare beskyttes for det er så følsomt, så personlig. Menneskets første rettighet. Det handler tross alt om liv og død og ønsket om en viss trygghet i de verste stunder. Det må ikke tas fra noen. Her ligger nok mye av problemet på at religion behandles bedre enn annen tro og hvorfor det i det hele tatt er mulig for ledende muslimer å si at `islam er fredens religion` som svar på hvorfor IS framgangsmetode følger samme taktikk som det vi finner beskrevet i tekstene om Islam. Det er på tide at ledende muslimske talspersoner i Norge begynner å skrive side opp og side ned slik vi kan høre hvordan de tenker om hvordan det er mulig at slike og lignende tekster blir brukt i navnet Allah. Fordi jeg kan lese selv. Islam er avslørt.

Jeg er en av dem som var i mot reservasjonsmuligheten slik den ble fremmet. Da jeg så på pressekonferansen i går, med Høie og Hareide, så ble jeg stolt og glad over det dere sa og hva dere vektla i denne saken:

Samvittighetsfrihet i saker som handler om liv eller død og kvinners rett til abort - sikret av staten. Altså ikke mulige kompromitteringer gjennom lokale avstemninger.

Slik jeg ser det er det informasjonsplikten som har vunnet i denne saken. Med rette. Den ble oversett av dere i begynnelsen og derfor kunne reservasjonsmuligheten bli fremmet (i det hele tatt). Det er denne som ikke har fungert de siste år, slik eksemplene i innlegget til Høie viser. Å legge vekt på profesjonalitet når det gjelder informasjon - og å få fram at ingen leger har plikt eller rett til å framlegge sin personlige mening om noe som er kvinners absolutte egen rettighet og ikke minst: ansvar. Det er hennes liv - dette gjelder også i situasjoner der en selv vil tenke på aktiv dødshjelp - og jeg synes det er veldig profesjonelt gjort av Høie å ikke legge slike saker på kommunen og på enkeltindivider (i rollen som helsepersonell).

Samvittighetsfrihet for å sikre liv framfor død er noe jeg er sikker på at de aller fleste vil slutte opp om. Men kan den nye loven føre til at man framover kan få presset igjennom flere samvittighetsunntak for saker som ikke dreier seg om liv eller død?

Det håper jeg ikke. Det jeg håper på er at i saker som handler om verdighet, liv og død for dyr som vi bruker, utnytter og misbruker, også kan få komme på agendaen høyt oppe på det politiske plan. Hvis dette skjer så kan det føre til en politikk som vil sikre at samvittighetskvaler hos deler av befolkningen (ang. det å spise og benytte protein fra utnyttede/ misbrukte dyr fra norsk landbrukindustri), også blir tatt på alvor - noe som igjen vil føre til et grep for å bedre dyrevelferden i Norge.

I saker som handler om liv og død er det bra vi har en verdidiskusjon om samvittighet. Jeg håper at leger som før har inntatt en for steil holdning ang abortspørsmålet nå vil kunne innta en profesjonell holdning fordi de ikke lenger trenger å være lei seg for - eller irritert over - at de MÅ skrive under henvisning til abort.

Vinn - Vinn kan det bli. Det eneste problemet sett fra mitt synspunkt, ang. liv-død og dyr, er den sterke spesiesismen til KrF og delvis til Høyre. Men den skal konfronteres nå og i framtiden :) For det burde være et tankekors at Høyre - som ble rangert nederst på skalaen når det gjelder dyrevelferd - går en så lang vei for å balansere loven som allerede gir kvinner solorett til abort før uke 13, mens de samtidig ikke gjør noen ting for å bedre annet, allerede levende liv i norsk landbruk. Melkekuer (ca 75% av dem) står i en bås i opptil 10 månender uten å kunne bevege særlig på seg (f.eks. ikke kan snu seg) fordi båsen er for smal. Listen over utilfredsstillende og skadende praksis ovenfor dyr er lang.

Liv og Død. Respekt for Liv.

Slik framtiden ser ut mtp mer kunnskap om dyr generelt, så må dere passe dere for at spesiesismen ikke tar helt overhånd her - for det er ikke vanskelig å gjøre sammenlingninger med rasisme - i det at et foster på 5.4 cm og 14 gr får en så høy verdi, mens dyra vi benytter oss av går for lut og kaldt vann i et slavelignende regime. For dette handler og om liv eller død - selv om det er andre raser (obs: jeg mente arter!) som er involvert.

En utstrakt hånd til IslamNet

Publisert 29 april

Lars Gule har skrevet et innlegg til debatten om religiøs ekstremisme: IslamNet eller Jihad?(Dagbladet, 27/4). I innlegget legger han vekt på at IslamNet kan fungere som en buffer mot enda mer ekstreme grupperinger.

Gule gjør en sammenligning med FrP i Norge, i det at FrP får innlemmet en del grums som tvinges gjennom den `åpne kverna` (mitt uttrykk), og kan dermed forhindre at mer ekstreme grupperinger dannes (mtp. innvandringstemaet). Her kan en med bekymring se til Sverige f.eks., og til debattkulturen der. Gule viser også at det er en fare ved en slik tankegang, og det er at det ekstreme kan bli det normale. Ordskiftet strekkes. Argumentasjonen til Gule er derfor balansert, men mot slutten av innlegget så kommer problemene, slik jeg ser det.

`Jeg har ikke noe patentforslag til hvordan Islam Nets antijihadistiske arbeid kan støttes. Men det er en mulighet som ikke bør forkastes av relevante myndigheter før den er undersøkt. Et minimum må være at det i alle fall gjennomføres samtaler med organisasjonen. Så skal vi nok også fortsette å konfrontere Islam Net når det gjelder deres ekstreme teologi og synet på kvinner og homofile.` (LG) http://www.dagbladet.no/2014/04/23/kultur/meninger/kronikk/debattinnlegg/debatt/32941204/

Det virker veldig avvæpnende å snakke generelt og å bare bruke uttrykket `ekstremt` om IslamNet. I kommentarfeltet under Dagbladet artikkelen, så skriver Gule i respons til en som bl.a. sier:

`Den vedvarende, politisk styrte og ønskede islamiseringen av landet vårt, gir meg en følelse av å leve med ubehandlet kreft. Ingenting blir gjort for å stoppe den. Det blir verre og verre for hver dag som går, og utfallet er gitt. Det er bare å se til land i verden med et stort innslag eller flertall av muslimer i befolkningen. Dette er hva vi har i vente her også. Se bare til Sverige.. !`

så Gules respons:

`Det er ikke mulig å ta slikt seriøst. Som annet enn Anders Behring Breivik retorikk. Ufyselig og islamofobt. Med et reelt potensial for å legitimere diskriminering og vold. Det er uvitende, dumt og skammelig. Lars Gule`

`Kaller dem predikanter

Tor Bach, som observerer ekstreme miljøer for nettstedet Vepsen, har tidligere omtalt Islam Net som en ytterliggående sektlignende bevegelse.

- Islam Net bruker predikanter som mener at jøder er avkom av griser og bikkjer. De har en ekstremt pietistisk og streng tolkning av islam, har han sagt. http://www.osloby.no/nyheter/Islam-Net-nektes-adgang-ved-Universitetet-i-Oslo-7152491.html#.U15pb4M4V4U

Mens Gule har tilbudt Islamnet hjelp til ankesak.

Om fredskonferansen arr av Islamnet i 2012:

`Ja, det skjer en endring i islam. Muslimer tolker og tenker annerledes om religionen sin i Norge enn i Saudi-Arabia, og jeg er den første til å ønske det velkommen. Men vi er ikke fremme enda. Den varianten av islam som ble presentert på konferansen, har elementer som står i åpenbar konflikt med humanistiske og demokratiske prinsipper.. Men å ensidig trekke frem det positive, og hele tiden legge godviljen til, vil aldri føre til et nyansert bilde av virkeligheten. Flere og flere muslimer står frem og oppfordrer det norske samfunnet til å ta av silkehanskene i møte med islam. Det er nedlatende å mene at man ikke skal kunne stille seg prinsipielt kritisk til religionen.` http://www.minervanett.no/akademiske-silkehansker-pa-islam-net/

Hvis en også ser på, som jeg har gjort, Gules holdning til ekstreme ytringer, ekstreme foredragsholdere, IslamNet som studentorganisasjon osv., så har jeg ikke funnet noe som kan sammenlignes med Gules nedsettende kommentar til debattanten jeg viste til. Gule viser total avvisning og insinuerer voldsbruk hos motparten her. Noe det strengt tatt ikke er hold for å si. Mens ovenfor Islamnet så har jeg ikke funnet den samme harmen uttrykt av Gule. Av artikkelen ser jeg at han formulerer seg meget diplomatisk : `Så skal vi nok også fortsette å konfrontere Islam Net når det gjelder deres ekstreme teologi og synet på kvinner og homofile.` Som treffer 50% av befolkningen, altså.

Det er fint at Gule maner til dialog. Men det er samtidig klart at for Gule så får religion en klar forrang framfor andre ekstreme perspektiver. Dette reagerer jeg negativt på. Særlig med tanke på at i motsetning til ideologier så er religioner beskyttet i henhold til menneskerettighetene. Vold beskrevet i skriftene er derfor beskyttet i henhold til menneskerettighetene (hvis `hele` samfunnet vil det slik). Så ille er det. Derfor så er det klart, at selv om org. IslamNet nå tar avstand fra terrorisme og vold mot uskyldige, så er ikke det det samme som å ta avstand fra vold mot de som antas som skyldige. Og det på rutine, for brudd på sharialovgivninger. Og vi vet hvilke grupper som er utsatte. Det er de samme gruppene som omtales i norsk lovgiving, i den såkalte rasismeparagrafen.

IslamNet eksisterer. Det er grunn nok for å ta dem i dialog.

Men også høyreekstreme posisjoner eksisterer. Dette er også grunn nok for å ta dem i dialog.

Men Gule forskjellsbehandler isteden. Noe, som etter mitt syn, svekker hans argumenter da han driver polarisering på den ene siden (kommentaren hans) og invitt til dialog på den andre siden (til IslamNet).

Det er noe som ikke stemmer.

Debatt portalen Nye Meninger

Publisert 24 april

`Vi holder nattestengt for nye kommentarer og innlegg fra kl 1600 til 0600 på hverdager og i helgene` står det å lese i Dagsavisens debattportal Nye Meninger. God natt og sov godt, nettledere på Nye Meninger. Men er det `Natta` allerede fra kl 1601?

 Hva vil folk si til det?

La meg leke litt med alternative formuleringer på Nye Meningers Nye Åpningstider.

- Vi holder stengt i fritiden fra kl 1600 på hverdager og i helgene.

- Vi holder åpent i kontortiden, t.o.m kl 1600 på hverdager.

- Brukere som innehar arbeid i kontortiden, bes poste innlegg i denne kontortiden. NB: Post innlegg fortrinnsvis i lunsjpausen. Følg arbeidslinja.

Vi vil gjerne ha tilbakemeldinger fra deg som bruker og innspill til hvordan vi kan gjøre Nyemeninger.no bedre! –

......står det på Dagsavisens nettside `Om nye meninger`.

Jeg tror jeg kan snakke for absolutt alle som har vært innom NM, når jeg sier at å holde nattestengt fra kl 1600 er en latterlig retningslinje for et debatt- og blogg forum. Åpningstidene bør utvides til å inkludere deler av kvelden. Jeg har full forståelse for innskjerpede åpningstider, men å stenge før folk har rukket å komme seg hjem fra jobben - og i helgene – da folk har fri til å reflektere og engasjere seg i samfunnsdebatten, det er å reservere NM kun for journalister og andre som har skriving som en jobb. `Brukere`, som står omtalt på nettsidene, får så en helt annen betydning enn før.

Men nå har vi en Høyre/FrP regjering. Norge er forandret. Dermed vil kanskje Dagsavisen sikre at avisen snakker politikk framfor å legge til rette for mer nyanserte debatter (med aktiv moderering - ikke overreagering), der begge sider får fremmet sine syn og flere får anledning til å fremme sine syn. Dette gavner demokratiet og får positiv langtidseffekt.

I `min verden` , da jeg først postet dette innlegget på Verdidebatt fordi Nye Meninger var stengt, (17. april), så tenkt jeg at det hadde vært mer logisk at VD holdt stengt da - ikke Dagsavisen. Med tanke på påsken. Dette viser meg noe interessant: Vårt Lands profil ser ut til å være mer åpen og inkluderende, (og derfor settes det inn ressurser på debattforumet) enn Dagsavisens profil. Som for meg, nå, framstår som :

Mye mer politisk enn før.

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat9/thread11493256/#post_11493256

Det er nestlederstrid i SP. Om få dager skal det velges ny ledelse. På Dagsnytt 18, den 01.04., i en diskusjon om miljøengasjementet til SV og AP, så kommer Audun Lysbakken med følgende uttalelse: SV var den rødgrønne regjeringens grønne fløy.

Han burde vite hva han snakker om.

I kraft av sin posisjon som olje – og energiminister ledet Borten Moe oss i retning av mer oljeavhengighet. Han var også talsmann for å bore mer i arktiske strøk – ja gjerne helt til nordpolen.

Senterpartiet har likevel en generell, god miljøpolitikk formulert i sitt partiprogram, men i likhet med andre organisasjoner så får de problemer med det personlige ledeskapet og egne mål i partiprogrammene. Senterpartiet er splittet.

I debatten på NrK2 her forleden – i en debatt om matsikkerhet / besetningsstørrelse på levende matproduksjon i Norge – så ble dyrevelferd nevnt av kun en person og det var det SP`s Åslaug Haga som brakte inn. Dette er veldig bra. Ellers så vet vi at når partiprogrammene for alle partiene blir sammenlignet på temaet dyrevelferd, så har SP kommet mest uheldig ut.

Hvilken retning skal Senterpartiet gå framover? Slik jeg tolker Audun Lysbakken så mener han, etter lang erfaring med SP i regjering, at det var SV som utgjorde den grønne fløyen. SP ble ikke nevnt på Dagsnytt 18. Det ser så ut til at Borten Moe innfallsvinkelen til klima, miljø og dyrevelferd (Merk: Borten Moe har sagt: De som ikke vil ha dyr i bur, de tror på disney versjonen av dyr) kan bli stadig mer fremtredende for SP hvis han velges inn i ledelsen.

Dette tror jeg ikke SP er tjent med i det hele tatt.   

Abort og skam

Publisert 31 mars

Sigrid Bonde Tusviks innlegg Skam på skambeinet! var engasjerende, men hennes lettvinte holdning til abort virker provoserende fordi det ufødte barnet – eller fosteret - fratas sin egenverdi. Nye Meninger trenger ikke flere underholdningsinnlegg.

Ikke lenger tilbake enn til september 2013 hadde Tusvik en enda mer kontroversiell ytring, og mange mente ytringen var sterkt  støtende.  Den ble sagt i et underholdningsprogram på TV i beste sendetid og den handlet om latterliggjøring og nedvurdering av mennesker med downs syndrom.  fordommer fordummer. Tusvik tok avstand fra dette utspillet senere, men holdt fast ved – og delte med alle – at hun ikke ønsket å føde et barn med downs syndrom. 

Dagsavisen skrev at innlegget hennes ble lest av 300 000 mennesker. Den ble delt på facebook og jo da, den «nådde» ut til svært mange. Nærmest en ny rekord i så måte for Dagsavisen sin del.

Historier basert på egne erfaringer og gjerne med tabloide/konfronterende innslag i meningsytringene skaper lett klikk og likes av dem som støtter forfatterens konklusjoner. Det er en del av den populistiske trenden som en ikke trenger å bruke så mye tid på fordi det som ytres er unyansert og overforenklet. Derfor er det lett å like noe på et sosialt medium selv om det er støtende. «Skam på skambeinet» har positive sider, men er det også flere negative sider ved innlegget. Andre blir tråkket på, riktignok på en humoristisk måte, for at Tusvik skal få fram sitt syn på abort.

Tusvik sier i innlegget:

«nesten lei meg for at jeg ikke har tatt abort for da ville jeg gjerne ha snakket om det», og «skummelt» om Solberg og Jensen, og koblingen av segway og abort, og at hun omtaler reservasjonsleger som yberfromme og som legefjols, og til slutt banner hun. 

Det er flott vi har humorister, men det bør ikke bli et mål i seg selv å harselere over alt og alle på en slik måte at dette går direkte på bekostning av andre mennesker, i hvert fall ikke gjennom et seriøst medium som Dagsavisen. Jeg håper ikke at Dagsavisen og Nye Meninger velger å prioritere tabloide og unyanserte innlegg. Ja, vi trenger og aktivister fra tid til annen, men forskjellen på et seriøst avisnettsted og et sosialt medium er avisenes høye standard om saklighet, nyansering og fakta, noe som høyner kulturen og videreformidler kunnskap til andre. Bare slik kan vi alle bidra til et bedre samfunn med mindre polarisering mellom ulike parter og meningsbærere.

«Skam på skambeinet» beveger seg i en gråsone i forhold til et seriøst medium som Dagsavisen. Men likevel tas det imot av redaksjonen med åpne armer. Men hvis det kommer mer av samme sort argumentasjon/assosiasjonssrekker, som for eksempel «Idiotiens høyborg», hvor Tusvik skrev at undervisning om holdninger er bortkastet, så er det fare for at det populistiske får større spillerom på Nye Meninger. Dette (behovet) får vi dekket gjennom TVs eller radioens underholdningsprogrammer. Allerede nå markedsføres NM som et debattforum, men likevel er det få eller ingen forfattere av de redaktørutvalgte innleggene som svarer på innspill fra leserne. Nye Meninger bør ikke publisere flere meningsytringer av samme typen som vi allerede får gjennom massemedias ulike underholdningstilbud. Dette føles for meg å harmonere dårlig med hensikten til et seriøst avismedium.

Ja, kvinner føler skam i forbindelse med abort. Dette er det viktig å få fram, noe som Tusvik også har gjort. Men det å omtale andre som fjols og som mørkemenn der regjeringen har vært tydelig på retten til selvbestemt abort, burde kanskje få Tusvik til å føle en viss skam.

En humorist bør spre glede, ikke fordommer.

Evaluering av lærerne

Publisert 14 mars

Er det et smart og framtidsrettet trekk å la elever få evaluere sine lærere? Skal eleven ses på som en aktiv deltaker i læringssituasjonen? Må eleven alltid vise seg bevisst sitt ansvar som elev?

Er skolen å anse som en ordinær jobb for elevene?

I utgangspunktet så synes jeg ikke at elevene i grunnskolen skal skulle få vurdere en lærers faglige undervisning. Men elevene skal, allerede, kunne vurdere seg selv, sin framgang og hvordan de kjenner om egen kompetanse. Skal de da ikke også kunne få vurdere den undervisningen de får fra lærerne? I tillegg kan dette føre til skjerping og konkurranse blant lærere, noe som kan høyne kvaliteten på undervisningen.

Enere finnes i den norske skolen, disse kan videreformidle mye nyttig informasjon til lærere i en evaluering. Men er alle elever i stand til å vurdere det faglige innholdet i undervisningen? Nei. Har de kunnskap om pedagogikk? De kan like ulike typer av undervisning og de kan mislike andre typer av undervisning. Men er det å like nok for å endre undervisningsform? I prinsippet, nei.

Det kan være en fare for at systemet kan minne om pleasing slik en har sett på karakterutslaget på enkelte private skoler. Altså, for å tekkes elevene og sitt rykte så kan en gå i fella å skylde alt på seg selv der det går galt, og ikke dele `skylden` med elev p.g.a. en elevs unnasluntring av leksene. Jeg tror det beste ville være - hvis det blir vurdering - at evalueringen må handle om den menneskelige faktoren bare. Føler man seg ivaretatt, trygg og rettferdig behandlet i klassen? Å være elev er ingen ordinær jobb. Å pålegge barn og unge evalueringer av seg selv og lærerne, hele tiden, mener jeg ikke er en god ide. Men det finnes og gode argumenter for.

Hva mener du?

Liten aksept for reaksjoner

Publisert 22 februar

Kontinuerlig leser jeg debatter i aviser og i samfunnsforums temaet som handler om ytringsfrihet. Veldig bra at dette viktige temaet diskuteres i offentligheten. Det kan være nyttig å ta for seg ytringsformer, en for en. For det jeg registrerer,

uten at jeg har noe fasit på hvordan det kan løses i generelle fora, er at bestrebelser for å forstå reaksjonsytringer er for få.

 Jeg leser i Klassekampen i dag at Sara A Rassmussen får kritikk for sitt input når det gjelder Freelanceskribentenes stilling i det norske samfunnet. Hun får samtidig skryt for sitt arbeid, og for sine aksjoner, ovenfor Islam og radikal Islam.

Men er ikke hennes type ytringer/handlinger sammenlignbare i begge tilfeller? Det var brenning av burka, nå er det brenning av pass. Det ene hylles hun for (hun er modig), mens det andre blir hun slaktet for. I Klassekampen og blant andre kritikere.

`– Jeg synes Rasmussen bommer veldig i kritikken sin. Hun har rett i at det er store utfordringer knyttet til frilansvirksomhet, men det går for langt når hun uttrykker et hatforhold til Norge, mener Majoran Vivekananthan.` http://klassekampen.no/article/20140222/ARTICLE/140229982

Formidler virkelig Rasmussen et hat mot Norge? Jeg vil si nei. Det er aktivist delen av Rasmussen som brukes, slik hun har brukt den (men viktig å si her, hun har kombinert den med også kunnskapsbaserte inputs) på Islam. Provokasjon er og en del av ytringsfriheten og nødvendig i den offentlige sfæren. Men klart, ikke hele tiden. Rasmussen er heller ikke i media hele tiden og som vi vet, hun er freelance, og har heller ikke det klippekortet som skal til for å slippe til i media hele tida. Slik Kristin Clemet har det. Slik Carl i Hagen har det. Og jeg kunne forsette med en lang liste.

Kritikere til Rasmussen nå, slik en ser det sitert ovenfor fra Klassekampen, vel, jeg undres om hatet til islam er så sterkt blant endel i Norge at da, og bare da, kan vi hylle Rasmussens input. Men ikke når det gjelder situasjonen for freelance skribentene våre. Men hater virkelig Rasmussen Norge og samfunnet her? Nei, dette er en meningstilleggelse som muligens sier mer om den som ytret dette enn det handler om Rasmussen selv.

En ung dansk poet/skribent besøker Norge nå. De fleste mener at selv om han går hardt ut så har han rett til å reagere. P.g.a. sitt liv og sine erfaringer. Det er imidlertid ikke slik at det kun er problemer med kulturell eller religiøs bakgrunn som en har rett til å reagere på her i verden. I tillegg er provokasjon er en livsviktig del av et levende og godt samfunn, ja, noen vil si at noen uttrykk/handlinger kan vi ikke være foruten hvis vi skal overleve. Empati. Si ifra med en gang hvis en blir disrespektert. Osv. osv. Sider ved mennesker som må komme i form av reaksjoner. Kontant. Jeg har ikke svaret på hvordan vi skal klare å respektere reaksjoner mer. Men jeg ser de er nødvendige, jeg ser de er menneskelige, og i Rasmussens tilfelle, hun som har bidratt med og skrevet så vanvittig mye til gavn for samfunnsdebattene som IKKE handler om bare reaksjonsytringer, vel, jeg likte ikke Klassekampens artikkel.

En skal likevel, generelt, vokte seg for å være for negativ mot andre, vokte seg for karakteristikker om andre i ens forsøk på å påvirke og kreve det som en mener er rett. Å stå opp for seg selv uten å tråkke på andre, selv om dette noen ganger er vanskelig da en kan mene at noens handling er direkte årsak til problemet en har, er likevel viktig så det ikke blir kontraproduktivt for saken en vil fokusere på.

Jeg kom på nå, til slutt, den afghanske unge piken, Malala, som var nominert til fredspris. Jeg er glad hun ikke fikk den, fordi hun er altfor ung for slikt, men jeg tenkte da og tenker nå at det ikke er riktig å gi fredspris til en som bidrar provokativt til samfunnsdebatten. De er livsviktige, ja, men fredsprisen bør det ikke bli.

La oss lære å sette pris på reaksjoner i sin alminnelighet. Men en må si fra hvis det går så langt at andre blir tråkket på for mye. For da er vi på ville veier hvis vi ikke har noen anstendighet tilbake.

Da blir det skamløshetens tid. Og det er ingen tjent med.

Oljeboring og pelsdyroppdrett engasjerer det norske folk. Økt oljeleting vil føre til mer utslipp av CO2 samt miljøforstyrrelser og oljelekkasjer til miljøet. Pelsdyroppdrett er allerede i strid med dyrevelferdslovens artikkel 23.

Oljeboring og pelsdyroppdrett engasjerer det norske folk. Økt oljeleting vil føre til mer utslipp av CO2 samt miljøforstyrrelser, fortrenging av folk og liv samt gi oljelekkasjer direkte på nauren. Pelsdyroppdrett er allerede i strid med dyrevelferdslovens artikkel 23.

Fakta: Ola Borten Moe representerer Senterpartiet og den tidligere regjeringen. Han var, og er nå gjennom Statoil, en mann med makt. Borten Moe var i posisjon både fordi SP har noen prosentandel oppslutning fra folket, men mest fordi  partiet og han selv har oppslutning fra arbeiderpartifolk selv. Borten Moe har derfor ikke bare representert seg selv, men også Arbeiderpartiet.

La meg kikke på pelsdyr-saken først da det er en av mine politiske hjertesaker. Hva står det i loven om dyrevelferd i Norge? Det overordnede formålet for den er at den skal fremme respekt for dyr (blant mennesker). I artikkel 23 står det:

Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel.

 Hvordan argumenterer så Borten Moe for denne oppdrettsformen? 

 `Han mener et forbud mot pelsdyrnæringen er for et verdispørsmål å regne:

- Selv om dette er en næring som ikke sysselsetter mange folk, er dette spørsmålet viktig i forhold til hvordan vi ser på forholdet mellom dyr, mat, mennesker og samfunn. Forbyr vi pelsdyrnæringen, så er det fordi vi ikke aksepterer å ha dyr i bur. Og da aksepterer vi også Disney-versjonen av hvordan dyr har det, nemlig at dyr ikke spiser hverandre, sier Borten Moe.` http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10019459

Her ser vi at statsråden poengterer at det ikke er sysselsettningen som er det viktige i det å opprettholde pelsdyroppdrett. Nylig så satte Sp foten ned og krevde at næringslivsinteresser i forhold til god inntjening for fortsatt oppdrett måtte bli representert i den tidslange vurderingen som nå skal skje angående avvikling. Moes poeng, derimot, er at organiseringen av mink og rev handler om verdier og at det er en viktig verdi å låse et rovdyr inn i et lite bur hvor dets permanente påtvungede redet består av sprinkler – 24/7 fra fødsel til død -  fordi det er forskjell på mennesker og dyr som skal forklare det hele. Alternativet til dette verdisynet som Moe selv kobler opp mot pelsdyroppdrett, det er å tro på disney versjonen av dyr, mener Moe. 

Her mener jeg at vi og bør huske på i denne sammenhengen at veien fram til noe mer tammere dyr har vært grusom for dyrene det gjelder. Nåværende psykisk mishandling – samt fokus på kvantitet – fører til stille smerte og apati og mindre oppfølging av hvert individ.

La meg gå til sak no 2: oljeboring i Arktiske strøk. Som kjent, så mener de fleste klimaforskere at isen er i ferd med å smelte. Dette vil bety aller mest i klimasammenheng sies det. CO2 fører til oppvarming og er den største synderen i denne sammenheng. Så, hvis vi skal følge Moe: der CO2 slippes ut får det ingen effekt (arktiske), men CO2 utslipp alltid får effekt langt fra stedet det slippes ut? Kan ikke plante tre på nordpolen. Høres merkelig og helt uforståelig ut. Likevel ser dette ut til å være konsekvensen av Moe`s argumentasjon. I tillegg, og dette er viktig, så er det godt dokumentert at oljeutslippuhell (og da mener jeg ikke den type utslipp som er dokumentert: nemlig det oljeutslippet som skjer kontinuerlig som et ledd av selve produksjonsmåten) - ikke fanges opp av norsk lov i særlig grad. Her er vi dårligst i klassen sammenlignet med andre land. Der hvor f.eks. NAV-brukere får jevne trusler om stopp av penger hvis de ikke møter opp til avtale, der kan oljeselskaper i Norge ha så mange uhell de vil og staten vil si: vi står sammen om energi – ergo ingen straff. Borten Moe stoler på at kunnskapen er stor og at det vil gå bra. Det er bare det at ser vi på historien, ja ta f.eks. pionerene innenfor dykking for oljebransjen – med regler som ble brutt underveis. Noen ble ofret. Hva tror en så vil skje om det kun handler om miljø, hav, fisk, dyreliv – eller urfolk i Canada? Og når det ikke engang er egne folk det er snakk om? Null, niks – nada – husk referatet av Moe`s verdivurderinger i pelsdyrsaken. For de som ikke er klar over det så borer den norske stat allerede i arktiske strøk (Russland) da regjeringen ser en fordel i å tjene penger på andre land svakere miljølovgivning. Se nedenfor om hvordan Moe argumenterer: (hentet fra Stavanger Aftenblad)

`En rekke oljeselskaper har diskutert muligheten for å bore lenger og lenger inn i arktiske farvann. Miljøvernere, derimot, er bekymret for konsekvensene av et eventuelt oljeutslipp.

Ola Borten Moe er ikke enig i at dette er et problem.

- Noen ser ut til å tro at du må velge mellom boring i Arktis og miljøet. Den første brønnen ble boret i dette området for mer enn 100 år siden. Det er ikke et nytt fenomen. Vi har oljeselskap som har mye erfaring, og de har et partnerskap som strekker seg til nordområdene, sier han ifølge Stavanger Aftenblad2.

- Jeg har stor tro på at vi kan løse disse utfordringene sammen. Det er ikke et spørsmål om vi kan gjøre det, men om hvordan` (Ola Borten Moe) http://www.aftenposten.no/okonomi/Ola-Borten-Moe-vil-bore-opp-til-Nordpolen-6977471.html#.Uh3CyCk4XIU 

Der det er vilje er det vei! Det er bare det at viljen har med Moes verdier å gjøre. Og hvilke verdier vi setter fremst bestemmer hvordan vi handler. Verdier bestemmer hva som blir populært og hva folk vil bruke penger på. For senterpartiets del så er det dyrefiendlighet og liten respekt for skaperverket som er `verdien` av det som en rett og rimelig skal kunne tjene penger på. Senterpartiet har ellers en del god politikk, men hvis en ser på historien til bondepartiet – bl.a. den sterke nasjonalismen og den skarpe industrialiseringen av landbruk de siste 50 år her i Norge - og sammenligner den med dagens fiendlige dyrepolitikk og Borten Moes vilje til å utnytte sårbar natur i arktiske områder, så vil jeg si at historien henger ved SP – og det på en negativ måte - og den manifesterer seg i at de i etterkrigstiden har `kapret` retten til å grovt verdi(ned)vurdere det som er `annerledes`og som ikke heter `menneske`. Dette har gått så langt at det har ført til grov misbruk og ødeleggelser av både dyr og miljø.

Jeg vil gå så langt som å si at der nazistene ikke burde ha fått tilranet seg retten til å verdivurdere jøder og andre såkalte`avvikere` i sitt samfunnssystem, på samme måte burde ikke SP fått sluppet til i den grad de har gjort, til å verdivurdere dyr. Verdt å minne om her er at senterpartiet har skoret lavest på dyrevelferdpolitikk i en vurdering gjort av partiprogrammene til ALLE partier i Norge i forkant av Stortingsvalget 2013. FrP gjør det bedre. Ap gjør det bedre. SV gjør det bedre. Rødt gjør det bedre. Til og med KrF gjør det bedre. MDG gjør det best når dyrevelferdpolitikk blir vurdert. Høyre deler jumboplassen med Senterpartiet. Så der finnes en ny trussel i den nye regjeringen. Men dette kan jeg komme tilbake til en annen gang. Viktig er det nå å merke seg  her at via Ole Borten Moe så legger SP til et ekstra moment (ikke kun `forretning`) - i forhold til Høyres politikk (eller mangel på) dette området: en kraftig og bevisst (ned)verdivurdering av dyr som fører til regelrett misbruk. En verdivurdering som inkluderer glatt det mange kaller, med rette, ekstremvarianten i norsk industri: pelsdyroppdrett.

Så lenge Senterpartiet står ved denne type politikk og så lenge Moe argumenterer slik han gjør – med fiendlig holdning til andre skapninger og uten en anstendig respekt for miljø og for klodens framtid i usaklige og generelle svar på spørsmål om bekymringer angående olje og miljø, så mener jeg at SP rett og slett diskvalifiserte til å sitte i regjering og er glad for at de ikke sitter der lenger nå. Det bør gå en grense et sted. Og i disse to sakene så er grensen nådd for lengst. For SP`s mulige framtid sin del – så håper jeg at folk som Per Olaf Lundteigen fortsetter i partiet. For Lundteigen har vist at han har beholdt sitt instinkt for empati ovenfor alle levende vesener (instinkter som vi deler på tvers av arter her på jorden) – og ikke minst den empati ovenfor de individer som befinner seg i menneskenes varetekt. 

Oljeboring og pelsdyroppdrett engasjerer det norske folk. Økt oljeleting vil føre til mer utslipp av CO2 samt miljøforstyrrelser og oljelekkasjer til miljøet. Pelsdyroppdrett er allerede i strid med dyrevelferdslovens artikkel 23.

Fakta: Ola Borten Moe representerer Senterpartiet og regjeringen. Ola Borten Moe er i posisjon både fordi SP har noen prosentandel oppslutning fra folket, men mest fordi  partiet og han selv har oppslutning fra arbeiderpartifolk selv. Ola Borten Moe representerer da ikke bare seg selv, men også Arbeiderpartiet.

La meg kikke på pelsdyr-saken først da det er en av mine politiske hjertesaker. Hva står det i loven om dyrevelferd i Norge? Det overordnede formålet for den er at den skal fremme respekt for dyr (blant mennesker). I artikkel 23 står det:

Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel.

 Hvordan argumenterer så Ola Borten Moe for denne oppdrettsformen? 

 `Han (Ola Borten Moe) mener et forbud mot pelsdyrnæringen er et verdispørsmål:

- Selv om dette er en næring som ikke sysselsetter mange folk, er dette spørsmålet viktig i forhold til hvordan vi ser på forholdet mellom dyr, mat, mennesker og samfunn. Forbyr vi pelsdyrnæringen, så er det fordi vi ikke aksepterer å ha dyr i bur. Og da aksepterer vi også Disney-versjonen av hvordan dyr har det, nemlig at dyr ikke spiser hverandre, sier Borten Moe.` http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10019459

Her ser vi at statsråden poengterer at det ikke er sysselsettningen som er det viktige i det å opprettholde pelsdyroppdrett. Nylig så satte Sp foten ned og krevde at næringslivsinteresser i forhold til god inntjening for fortsatt oppdrett måtte bli representert i den tidslange vurderingen som nå skal skje angående avvikling. Moes poeng, derimot, er at organiseringen av mink og rev handler om verdier og at det er en viktig verdi å låse et rovdyr inn i et lite bur hvor dets permanente påtvungede redet består av sprinkler – 24/7 fra fødsel til død -  fordi det er forskjell på mennesker og dyr som skal forklare det hele. Alternativet til dette verdisynet som Moe selv kobler opp mot pelsdyroppdrett, det er å tro på disney versjonen av dyr, mener Moe. 

Her mener jeg at vi og bør huske på i denne sammenhengen at veien fram til noe mer tammere dyr har vært grusom for dyrene det gjelder. Nåværende psykisk mishandling – samt fokus på kvantitet – fører til stille smerte og apati og mindre oppfølging av hvert individ.

La meg gå til sak no 2: oljeboring i Arktiske strøk. Som kjent, så mener de fleste klimaforskere at isen er i ferd med å smelte. Dette vil bety aller mest i klimasammenheng sies det. CO2 fører til oppvarming og er den største synderen i denne sammenheng. Så, hvis vi skal følge Moe: der CO2 slippes ut får det ingen effekt, men CO2 utslipp alltid får effekt langt fra stedet det slippes ut? Høres merkelig og helt uforståelig ut. Likevel er det konsekvensen av Moe`s argumentasjon. I tillegg, og dette er viktig, så er det godt dokumentert at oljeutslippuhell (og da mener jeg ikke den type utslipp som er dokumentert: nemlig det oljeutslippet som skjer kontinuerlig som et ledd av selve produksjonsmåten) - ikke fanges opp av norsk lov i særlig grad. Her er vi dårligst i klassen sammenlignet med andre land. Der hvor f.eks. NAV-brukere får jevne trusler om stopp av penger hvis de ikke møter opp til avtale, der kan oljeselskaper i Norge ha så mange uhell de vil og staten vil si: vi står sammen om energi – ergo ingen straff. Ola Borten Moe stoler på at kunnskapen er stor og at det vil gå bra. Det er bare det at ser vi på historien, ja ta f.eks. pionerene innenfor dykking for oljebransjen, så har vel enda ikke alle fått erstatning for tapte liv og for tapt livskvalitet, noe som skulle vært en selvfølge. Regler ble brutt underveis. Noen ble ofret. Hva tror en så vil skje om det kun handler om miljø, hav, fisk, dyreliv – eller urfolk i Canada? Når det ikke er egne folk en snakker om? Null, niks – nada – husk og Moe`s verdivurderinger i pelsdyrsaken. For de som ikke er klar over det så borer `Norge` allerede i arktiske strøk (Russland) da regjeringen ser en fordel i å tjene penger på andre land svakere miljølovgivning. Se nedenfor om hvordan Moe argumenterer: (fra stavanger Aftenblad)

`En rekke oljeselskaper har diskutert muligheten for å bore lenger og lenger inn i arktiske farvann. Miljøvernere, derimot, er bekymret for konsekvensene av et evetuelt oljeutslipp.

Ola Borten Moe er ikke enig i at dette er et problem.

- Noen ser ut til å tro at du må velge mellom boring i Arktis og miljøet. Den første brønnen ble boret i dette området for mer enn 100 år siden. Det er ikke et nytt fenomen. Vi har oljeselskap som har mye erfaring, og de har et partnerskap som strekker seg til nordområdene, sier han ifølge Stavanger Aftenblad2.

- Jeg har stor tro på at vi kan løse disse utfordringene sammen. Det er ikke et spørsmål om vi kan gjøre det, men om hvordan` (Ola Borten Moe) http://www.aftenposten.no/okonomi/Ola-Borten-Moe-vil-bore-opp-til-Nordpolen-6977471.html#.Uh3CyCk4XIU 

Der det er vilje er det vei! Det er bare det at viljen har med verdier å gjøre. Og hvilke verdier vi setter fremst bestemmer hvordan vi handler. Verdier bestemmer hva som blir populært og hva folk vil bruke penger på. For senterpartiets del så er det dyrefiendlighet og liten respekt for skaperverket som er `verdien` av det som en rett og rimelig skal kunne tjene penger på. Senterpartiet har ellers en del god politikk, men hvis en ser på historien til bondepartiet – f.eks. nasjonalisme - og sammenligner den med dagens fiendlige dyrepolitikk og Ola Borten Moes vilje til å utnytte sårbar natur i arktiske områder, så vil jeg si at historien henger ved SP – på en negativ måte - og den manifesterer seg i at de i etterkrigstiden har `kapret` retten til å grovt verdi(ned)vurdere det som er `annerledes`og som ikke heter `menneske`. Dette har gått så langt at det har ført til grov misbruk av både dyr og miljø.

Jeg vil gå så langt som å si at der nazistene ikke burde ha fått retten til å verdivurdere jøder og andre såkalte`avvikere` i sitt samfunnssystem, på samme måte burde ikke senterpartiet fått retten til å verdivurdere dyr. Senterpartiet har skoret lavest på dyrevelferdpolitikk i en vurdering gjort av partiprogrammene til ALLE partier i Norge. FrP gjør det bedre. Ap gjør det bedre. SV gjør det bedre. Rødt gjør det bedre. Til og med KrF gjør det bedre. MDG gjør det best. Høyre deler jumboplassen med Senterpartiet. Og her er det verdt å merke seg at via Ole Borten Moe så legger SP til et ekstra moment (ikke kun `forretning`) - i forhold til Høyre: bevisst (ned)verdivurdering av dyr. En verdivurdering som inkluderer det mange kaller ekstremvarianten til norsk industri: pelsdyroppdrett.

Så lenge Senterpartiet står ved denne type politikk og så lenge Moe argumenterer slik han gjør – med fiendlig holdning til andre skapninger og med bevisste usaklige og generelle svar på spørsmål om bekymringer ang olje og miljø, så mener jeg at SP rett og slett diskvalifiserer til å sitte i regjering. Det bør gå en grense et sted. Og i disse to sakene så er grensen nådd for lengst.

But hey! That`s (NOT) just me!