Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Elisabeth Hoen
Innlegg: 30
Kommentarer: 2262

Manipulert av Staten

- 4503 visninger Innlegg

Kjøttforbruket i Norge har økt med 50% pr. person de siste 20 årene. Bærekraftig? Nei. Fører det til økte lidelser for produksjonsdyra? Ja. Hvordan kan det så være at staten forleder forbrukeren til å konsumere mer kjøtt? Er ikke det umoralsk?

Om seg selv sier Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK) at de er Norges fremste kompetansesenter for matopplysning. (Opplysningskontoret for kjøtt/Matprat.no). Et klikk videre kan man lese; `Du kan fint invitere til et vennelag med god og spennende mat som samtidig er sunn. Med de rette valgene av kjøtt og tilbehør trenger hverken du eller gjestene dine ha dårlig samvittighet for en kveld med sosial selskapelighet.` Dårlig samvittighet? Hm, la meg tenke...kjøtt og dårlig samvittighet i samme setning? Det assosierer jeg med noe helt annet enn sunnhet. Kjøtt...hva er det? Jo, det kommer jo fra dyr alet opp til å bli mat. Skjer det på en pen eller stygg måte? Det spørsmålet er relevant her. Med respekt for forbrukeren så fortell oss hvor kjøttet kommer fra. Så kan vi snakke om samvittighet.

På opplysningskontoret for kjøtt sine nettsider tilbys ledige jobber i Nortura. Det industrialiserte landbruket i Norge innebærer mye lidelse for dyr (kyllinger brekker ben p.g.a overforing, griser får skader av å leve på betonggulv, okser står på bås (i bur) ), stress og lidelse under frakt og under slakteriprosessen. Som man vet så overtok Mattilsynet i januar 2004 forvaltningsoppgavene til Statens dyrehelsetilsyn, Statens næringsmiddeltilsyn, Statens landbrukstilsyn, de kommunale næringsmiddeltilsynene og deler av Fiskeridirektoratet. Som framtiden i våre hender påpeker, så har matprat.no `overtatt` for opplysningskontoret for kjøtt og ansvar for Dyrevelferdsloven ligger nå under Mattilsynet. En skremmende virkelighet. Fremtiden i våre hender skriver; `Kjøttforbruket i Norge har økt med 50 prosent per person de siste 20 årene. Mye takket være opplysningskontoret for kjøtt som i 2011 vil ha 69 millioner kr til rådighet for markedsføring av kjøtt. Opplysningskontoret for frukt og grønt må klare seg med i underkant i underkant av 9 millioner kr.` Det står riktignok mye bra om vegetarisk kosthold på frukt.no men det er ingen link til Matprat.no. Dette tyder på at et vegetarisk kosthold ikke blir definert som riktig mat av Mattilsynet. Mon tro hva hele den indiske befolkning mener om det?

Å få dårlig samvittighet fordi kjøtt inneholder fett og man kan bli feit er en utrolig frekk og støtende påstand når man vet at det er en overproduksjon av kjøtt som fører til store lidelser for dyra (og er heller ei bra for miljøet). Samvittighet i denne sammenhengen er enten dårlig for industrialisert kjøttproduksjon eller god for økologisk kjøttproduksjon. For fett er bra. Men når kjøttforbruket har økt med 50% de siste 20 åra og man spiser kjøtt morgen, lunsj og kveld, vel, så blir det til at, jeg kaller det Kjøtt departementet, hygger seg med å snakke om sunnhet, god samvittighet osv for å manipulere forbrukeren til å konsumere mer (fettfattig) kjøtt og samtidig mure igjen den sanne sammenhengen mellom de følende, levende produksjonsdyra (de som lager) og kjøttet (den ferdige varen). Dette er ikke bra. Ikke i det hele tatt. Et overkonsum av kjøtt øker lidelsene for produksjonsdyra, øker klimautslipp og svekker menneskers følsomhet.

De 69 mill, som bøndene betaler inn til opplysningskontoret for kjøtt bør snarest gå til investeringer for en omlegging av det industrialiserte landbruket - til et økologisk. Så kan resultatet bli; mindre lidelse for dyr fordi man produserer mindre kvantum, normalt fettinnhold og økt bruk av andre fullverdige proteinkilder (som soya, bønner, linser). Dyrevelferdsloven ble revidert i 2009 og i den snakker man ikke kun om klinisk dyrehelse, men om dyrevelferd. Alt fokuset, fra Statens side, på dyr som Kun Mat, manipulerer forbrukeren til ikke å velge grønnere og mer etiske alternativer. Dette er en skamplett for Velutviklede Norge og et hån mot de levende vesener som gir proteiner til oss mennesker. De får ingenting tilbake fra oss.

Det virker som at mattilsynet har ordlagt seg slik at det er opp til befolkningen å føre dyretilsyn med plikten til å rapportere, mens de selv ikke har prioritert å ha kapasitet nok til å føre tilsynet. Statens verdisyn om at mennesker har rett til å nytte dyr har ført til utnytting og systematisk mishandling av dyr som også skader `sjelen` til oss mennesker.

Om det er mat man vil lære mer om så sjekk heller ut http://blog.dyrevennlig.org/2009/12/matpratno-opplysningskontoret-for-kjtt.html.

Anders Tallberg
Innlegg: 4
Kommentarer: 126

Atter et alen til stykket

Kommentar #1

Det er et paradoks, når hundeeiere opplever seg som dyrevenner, og framholder hundehold som en helsefremmende og miljøvennlig sak.

En middels stor hund spiser omtrent ½ kg. hundefór pr. dag. Fór, av høy kvalitet, inneholder ca. 50% tørket kjøtt, som veier ca. 40%, av sin opprinnelige vekt. Summen av regnestykket blir at en mellomstor hund, med et slikt kosthold, spiser tilsvarende ca. 625 gram ferskt kjøtt, hver dag.

Det er like mye som 4,5 gjennomsnittsnordmenn.

Elisabeth Hoen
Innlegg: 30
Kommentarer: 2262

Kommentar #2

Ja, det har du så rett i.

Når det er sagt så har jeg likevel lyst til å si at kjæledyr `kategorien` bør holdes utenfor så lenge. Det er fordi når det gjelder behandling av dyr og det viktige aspektet med nære relasjoner dyr-mennesker imellom, så bør ikke kjæledyr brukes som et tilsvar til å inspirere til at mennesker ikke da, likevel, trenger å ta sitt kjøttforbruk - og industriproduksjonen av kjøtt her i Norge, på alvor. Vet du ikke mener det (kanskje) - men typisk brukes det gjerne slik. Med betegnelsen Mattilsynet, har regjeringen forsterket et syn på dyr som mat, allerede under dyras levetid. (eller pels - som jeg håper Ap forblir tro mot sin beslutning om avvikling). Klinisk helse blir så viktigere enn dyrevelferd. I Norge er intesivproduksjonen dominerende og det er denne jeg protesterer mot. Løsningen er ikke å skjære ned på antallet kjæledyr som det første (da dyr-menneske relasjonen er nødvendig for å motvirke dyremishandling), men og heller satse på andre kilder til proteiner og ikke spise kjøtt hver eneste dag..

Anders Tallberg
Innlegg: 4
Kommentarer: 126

Du har et poeng

Kommentar #3

Men det er kanskje grunn til å vurdere hva slags fór man gir kjeledyra? Jeg bodde en tid i Kambodsja, og der spiste hundene ris - og gresshopper, om de var heldige - men så var de heller ikke så blanke i pelsen, som sine norske artsfrender.

Anders Tallberg
Innlegg: 4
Kommentarer: 126

Etter å ha sovet på saken

Kommentar #4

... har jeg kommet til at vi er ganske uenige, likevel.

Vi er begge opptatt av dyrevelferd, og som deg mener jeg at kjøtt- og pelsfabrikkene på langt nær ivaretar dyrs velferd, eller naturlige behov, på en tilfredsstillende måte. Produksjonen er på ingen måte bærekraftig. Den fører til forurensning av miljøet, medfører et enormt ressursforbruk og legger beslag på store landbruksarealer, for å nevne noe.

Jeg er oppvokst med hund, elsker hunder, og skulle gjerne hatt en selv. Likevel har jeg droppet tanken. Ikke fordi jeg ikke har tid eller mulighet, men fordi jeg ikke ønsker å prioritere mine egne behov så høyt - i en tid hvor knapphet på ressurser holder store deler av verden på randen av katastrofe. Prisen på ris er fordoblet på få år, og knapphet gjør spekulasjon på ulike matvarebørser stadig mer lukrativt. I en slik situasjon prioriterer jeg menneskers liv, framfor kjæledyras.

En middels stor hund som lever i 12 år, med det tidligere nevnte kostholdet, spiser tilsvarende 2737 kg. ferskt kjøtt, i løpet av sin levetid. Det tilsvarer kjøttvekten av ca. 45 slakteferdige industrigriser, eller ca. 12 slakteferdige storfe (forsiktige anslag, basert på gjennomsnittlig slaktevekt i norsk kjøttproduksjon). - Det er mye lidelse, for en hunds skyld (!).

I tillegg til fóret skaper kjæledyrhold en hel industri, knyttet til produkter og tjenester til dyra. På samme måte som man bruker betegnelsen "forbruksmennesker", så kan man kalle kjæledyr - særlig i vestlige land - for "forbrukskatter", eller "-hunder". Ytterligheten er kanskje skjønnhetspleie, fettsuging, egne gravlunder o.l. men her setter kun fantasien grenser.

Det beste argumentet for kjæledyrhold mener jeg er de positive helseeffektene det gir for mange, men også dette argumentet kan det stilles spørsmål ved. Kjæledyr fungerer ofte som substitutter, for menneskelig kontakt. Behovet for nære, menneskelige relasjoner svekkes, og selv om kjæledyrhold i endel tilfeller fører mennesker sammen så kan det samme sies om mange andre aktiviteter og interesser, som medfører mindre belastninger for miljø og dyrevelferd.

Jeg ser ingen sammenheng mellom kjæledyrhold og økt bevissthet i fht. dyrevelferd, generelt. Kjæledyr holdes innesperret store deler av døgnet, i omgivelser som i liten grad er tilpasset deres naturlige behov. Som når en svinebonde klipper tennene til griseunger, klippes haler og ører til hunder, helt uten hensyn til dyrenes protester. Min erfaring er at folk som har utbredt omgang med dyr gjør dette uten større refleksjon, mens det er de uten erfaring med dyrehold som reagerer sterkest.

Det er ikke slik å forstå at jeg ønsker livet av alle kjæledyr, men jeg mener det er samfunnsgavnlig å begrense kjæledyrhold, for framtiden. Om folk hadde holdt marsvin, istedet for hunder, ville mye vært bedre. Redusert kjøttandel i fóret, vil også ha en positiv effekt - både utifra hensynet til generell dyrevelferd, og til ressursforvaltning.

Elisabeth Hoen
Innlegg: 30
Kommentarer: 2262

Kommentar #5

Takk for innspill.

`Min erfaring er at folk som har utbredt omgang med dyr gjør dette uten større refleksjon, mens det er de uten erfaring med dyrehold som reagerer sterkest.` Ja, her går du til kjernen i mitt argument ang. kjæledyr. Som berører Følelsesknapp PÅ og AV, m.m. Dine eksempler med hunder er jo ikke usanne i mange tilfelle.

Men her må jeg sove på saken.

Anders Tallberg
Innlegg: 4
Kommentarer: 126

Jeg skriver et innlegg

Kommentar #6

... så tar vi kjæledyrhold i plenum.

Elisabeth Hoen
Innlegg: 30
Kommentarer: 2262

Kommentar #7

Ok.

Men så vil jeg også foreberede deg på at jeg vil forklare hvorfor jeg mener at fokus på kjæledyr er et feil fokus å starte med (i samfunnsdebatten) når det gjelder temaet dyrevelferd.. Ikke at det ikke er et godt/og nødvendig) fokus, det sier jeg ikke..

Anders Tallberg
Innlegg: 4
Kommentarer: 126

Gleder meg!

Kommentar #8

...

Roald B. Larsen
Innlegg:
Kommentarer: 75

Enig med Anders Tallberg!

Kommentar #9
Anders Tallberg – gå til den siterte teksten.

Jeg er oppvokst med hund, elsker hunder, og skulle gjerne hatt en selv. Likevel har jeg droppet tanken. Ikke fordi jeg ikke har tid eller mulighet, men fordi jeg ikke ønsker å prioritere mine egne behov så høyt - i en tid hvor knapphet på ressurser holder store deler av verden på randen av katastrofe. Prisen på ris er fordoblet på få år, og knapphet gjør spekulasjon på ulike matvarebørser stadig mer lukrativt. I en slik situasjon prioriterer jeg menneskers liv, framfor kjæledyras.

Av og til er tall viktige, ja, et fokus på tall kunne berge mange.

Her er noen tall fra


Worldwatch Institutes Miljørapport

Jordens Tilstand 2004

Status for verdens forbruk

Tabell 1-6. Årlig forbruk av luksusprodukter sammenlignet medfinansieringsbehov for å dekke utvalgte grunnleggende behov


Produkt Årlig forbruk

Sminke $ 18 milliarder

Mat til kjæledyr i Europa

og USA $ 17 milliarder

Parfyme $ 15 milliarder

Cruiseferier $ 14 milliarder

Iskrem i Europa $ 11 milliarder


Sosiale eller økonomiske mål

Nye investeringer pr. år for å nå målet

Fødselshjelp for alle kvinner $ 12 milliarder

Avskaffe sult og feilernæring $ 19 milliarder

Avskaffe analfabetisme $ 10 milliarder

Rent drikkevann for alle $ 5 milliarder

Vaksinering av alle barn $ 1,3 milliarder

****

Bemerk tallene for mat til kjæledyr i USA og Europa.

Elisabeth Hoen
Innlegg: 30
Kommentarer: 2262

Kjøttproduksjon for kjæledyr

Kommentar #10

Jeg slutter meg helt til at tall er viktige. Utregningen for hva en hund i løpet av sin levetid konsumerer av industrigris og storfe f.eks., det er absolutt noe som også bør frem i offentlighetens lys. Hvorfor vil jeg så ha fokuset vekk fra dette? Hvorfor vil du, Tallberg, ha fokuset på det? Hva er beveggrunnen?

Jeg skal snakke for meg selv først, så skal jeg si hva jeg leser ut av din fundering over dette. Jeg liker å holde meg til saken, men vil gjøre noen assosiasjoner nå for å belyse et annet (mitt) utgangspunkt.

Steen, T, skriver i Dagsavisen at `det er farlig å fremstille mennesker som pappfigurer. Jo mer man vet om et menneske, jo vanskeligere blir det å ta livet av det`. Når man har kjæledyr så blir man kjent med dyra sine og man blir oppmerksom på deres behov (selv om man i mange tilfelle ikke kan oppfylle alle disse), adferd – om det er glad eller trist eller frustrert, og det oppstår et forhold som både dyr og mennesker får utbytte av – hvis vi har med snille mennesker å gjøre. Nå, hvis nytteverdien ved å ha en hund, f.eks. hadde overskredet verdien av og respekten for hunden som et eget individ – så kunne man satt hunden i bur hele dagen fordi man vet den vil bjeffe ved fare. Det er noe jeg tror og håper ingen i Norge gjør. Dette eksempelet beviser at et dyr ikke kun har helseverdi eller selskapsverdi – slik du legger vekt på, men at det oppstår en relasjon som gjør AT MAN BEDRE KAN SE LIKHETER MELLOM DYR OG MENNESKER, noe som er helt fundamentalt i forhold til å kunne unngå dyremishandling. Nå, mennesket (og dyr) har en AV og PÅ knapp når det gjelder følelsesliv og innlevelse. Det kommer an på hvordan `saken` blir lagt fram, eller situasjonen som oppstår, kan man enkelt si det. I intensiv kjøtt produksjon – der hvor det er totalt menneskelig konsensus på at dyra blir avlet fram kun for kjøttets del på en mest mulig kostadseffektiv måte, så blir det levende dyret allerede oppfattet som ferdig slaktet. I tillegg kan man skru av for følelsene mens det hele pågår. Det som var naturlig for mennesket, nemlig å slå av for empatiske følelser i det man dreper et dyr (nødvendig for å kunne drepe), det gjør man nå i stor skala for hele livsløpet til dyra. Ikke i full - men i stor skala.

Om den viktigste forskjellen (som betyr noe) på dyr og mennesker er at mennesker har `Avansert Politikk` - hvis du skjønner hva jeg mener med det – så ligger nok ansvaret mest på menneskene til først å se på sitt forbruk av kjøtt (og metodene for å produsere det til seg selv) og deretter på alternativt for/mat til kjæledyrene sine. Som de er glad i. Ikke glem det. Det blir som å si at vi skal få ned CO2 utslipp (eller miljøgifter) ved først å få alle borgere i landet til å enten ta sykkel eller buss/tog til jobb. Etterpå skal vi se hva vi kan gjøre for å stanse oljesandutvinningen i Canada (som BTH, har en latterlig lav CO” avgift også). La enkeltindividet få dårlig samvittighet først – rett fokuset mot dem for å ta bort fokuset fra oss..... forstår du hvor jeg vil hen?

http://www.truththeory.org/pig-business/ Hvorfor blir det ikke satt spørsmål ved om `kan dette skje i Norge`? Dette er vanlig å spørre om når det gjeldet alt mulig annet.

Dessverre så er det flere sider ved norsk dyr-menneske forhold som det haster veldig med å få gjort noe med. Det siste er fiskeoppdrett (hvor mattilsynets rapport for 2010 viser at der det er størst bekymring akkurat nå, det er i norske oppdrettsannlegg, når det gjelder velferd for fisk). Så har vi pelsdyrsaken. Ekstremvarianten. Og intensivt norsk landbruk, som bl.a. den populære kokken Hellstrøm også er skeptisk til. Det er en ganske lang vei å gå når det gjelder temaet dyrevelferd i den norske samfunnsdebatten. Og kjæledyr er ikke den veien jeg synes man skal starte opp med. Noen dyr kommer riktignok fra helvete og det er helt jævlig og det er en presserende sak. Men de aller fleste som har kjæledyr gjør mye for å tilfredstille deres behov og der ligger også støtten til reelle endringer når det gjelder dyrevelferd, som man tross alt har makt til å kunne styre innenfor landets grenser.

PS; jeg er både forkjølet og har hatt insomnia i natt fordi jeg har tenkt mye på dine funderinger. Takk for innspillet (jeg sier det igjen...) – det jeg har skrevet har jeg tatt fra hukommelsen, er det noen unøyaktigheter får du bare komme med detJ

Liv Serine Helgesen
Innlegg: 60
Kommentarer: 1505

Kjøtt billigst hos billigkjedene

Kommentar #11
Elisabeth Hoen – gå til den siterte teksten.

Kjøttforbruket i Norge har økt med 50% pr. person de siste 20 årene.

Viktig tema du tar opp! For landets fattigste er det vanskelig å kutte ut kjøtt som del av dagens allminnelige kosthold, selv om det skulle være ønskelig helsemessig - og miljømessig sett.

Det er fremdeles altfor kostbart å leve sunt hvis eneste "inntektsgrunnlag" er sosialhjelpens eksistensminimum, der livsoppholdet i de fleste kommuner befinner seg mange flere tusen kroner lavere enn alle anbefalte normer for livsopphold. Det viser også hvilken mangel på respekt politikere flest har overfor de med minst og rutte med, når de legger seg UNDER alle anbefalte normer for livsopphold!

Både SIFO, Statens Institutt for Forbruksforskning og Namsfogden bruker et livsopphold som befinner seg på ca. 10 000 kroner pr. måned for enslige.

Imens befinner livsoppholdet i de fleste kommuner seg på skammelige kr. 5.200 pr. måned!

I Oslo, landets dyreste by, ligger livsoppholdet på kr. 5.680,- pr. måned. På så lite må enkelte finne seg i å eksistere år etter år, med en skjønnsbasert sosialtjenestelov som oppfordrer den enkelte saksbehandling til selvstendige vurderinger og økning av livsopphold der det menes nødvendig. En mulighet som sjeldent eller aldri benyttes, fordi det er politikerne i de kommunestyrene som bestemmer utgiftsnivået overfor de nederst på rangstigen.

Mange av disse som har minst og rutte med, skulle nok ønsket å kunne ha et langt mer variert og sunnere kjøttfritt kosthold, enn det som i dag er mulig.

Anders Tallberg
Innlegg: 4
Kommentarer: 126

Kommentar #12

Statistisk sett, så øker kjøttforbruket i takt med inntekten, men at frukt og grønt burde vært billigere finnes det få argumenter mot. Det er viktig at bøndene fortsatt har til margarin på brødet, så her er det nok grossistene, detaljistene og staten, som må prioritere annerledes.

Del dette innlegget: