Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Yumna Sheikh
Innlegg: 1
Kommentarer: 7

99% i skyggen av medienes preferanser - Demonstrasjon mot høyreekstremister

- 1794 visninger Innlegg

Norwegian Defence Leauge har bestemt seg for å arrangere et åpent møte i Stavanger den 26.mai. Norske organisasjoner rundt om i landet jobber nå for å arrangere en motdemonstrasjon. Nok en gang gjør dette debatten rundt mediedekningen aktuell.

Denne teksten ble skrevet som en kritisk analyse av medier og har hensikt av å kunne fremlegge hvordan debattklimaet i etterkant blir påvirket avhengig av medienes preferanser. Teksten har stått under tittelen, Århus for Mangfoldighet - En mediekritisk blikk som notat på Facebook, og utløste nettdebatt på sosiale medier som Facebook og Twitter blant samfunnsdebattanter og journalister. Den opplyste om folkefesten og demonstrasjonen mot høyreekstremistenes samling og åpent møte i Århus, Danmark. Derfor syns jeg det er nødvendig å dele min opplevelse av motdemonstrasjonen som fant sted i Danmark omtrent 2 uker tilbake, 31.mars.2012, og noe liknende er på vei til å skje i Stavanger i mai.

Århus for Mangfoldighet føltes for meg som en suksess, men hjemme fra Norge fikk jeg meldinger hvor alle håpet på at jeg ikke var med i sammenstøtene. Jeg kunne ønske at alle som ikke deltok på folkefesten skulle i stedet være misunnelige på oss, og ikke bekymret. Jeg var ikke nær sammenstøtene, men jeg tenkte at mot-demonstrasjonen var en historisk opplevelse, og den kan ikke dekkes av ABC journalister i en A4-artikkel. Derfor skriver jeg dette.

Oppmøtet har blitt beregnet som en av de største i Danmarks historie på 15 år. Omtrent 5000 mot-demonstranter deltok i toget som marsjerte om lag 4 km, atskilt fra høyreekstremister som befant seg i Møllerparken. Folk møtte opp med topp humør på Rådhusplassen, og vi fra Norge fikk en varm velkomst av danskene. Lidenskapelige appeller ble holdt blant annet av Naser Alsehli fra den danske Palestinske Foreningen, Rune Larsen, advokat og tidligere medlem av Folketinget og Heidi Klokker fra Studentrådet ved Århus Universitet. Vi gikk løs på dansk rap og dubstep, punjabi pop og bhangra musikk, og dermed var full fest i gang mens vi marsjerte i gatene hvor lokalfolket smilte og vinket fra vinduene. Vi endte ved Bispetorvet der arabisk musikk var i fullt kjør. På scenen så vi en entusiastisk Martin Smith fra United Against Fascism som var superfornøyd med oppmøtet og understreket at de vil fortsette å markere seg som flertallet også i Luton i England der English Defence League skal holde ny demonstrasjon 5.mai.2012.

Hva tenker du på nå?

English Defence League håpet på å samle opp til 1000 supportere fra hele Europa, men endte opp med rundt 150. Høyreekstremistene hadde egen program for appeller, og fra Norge kom SIAN, NDL og Kristent Samlingsparti. Kjersti Adelheid Gilje sa blant annet til TV2: Vi må rett og slett sette stopp. Full stopp. Blir de mange nok, da tar de over. Det er rett før det skjer nå.

Fra The Guardian, rapporterer, Mark Townsend, at det var langt flere mediefolk og tilskuere enn høyreekstremister. Han opplyser at norske høyreekstremister uttrykket sitt støtte til Anders Behring Breivik sin syn på Islam og mener at flere hjemme i Norge er på samme spor, men er i mot hans handlinger. Det er lett å se hvordan den norske dagsordenen blir preget av bekymring når ytringer kommer fra muslimske ekstremister. Muslimske ekstremister er mer direkte ved at de sender ut trusler. De ses som potensielle terrorister og fare for rikets sikkerhet. Høyreekstremisme sprer systematisk en fascistisk ideologi; dette skjer på bekostning av ytringsfrihet. Det er derfor ingen grunn til å dempe ned fokuset på høyreekstremisme. Breivik har bevist at slikt syn kan føre til ekstremt farlige situasjoner i demokratiske land der pluralisme er en essensiell del av et fungerende demokrati.

Sivil ulydighet som politisk virkemiddel – høyreekstremister versus venstreekstremister?

Norsk presse har i høyre grad stimulert høyreekstremistenes ytringer ved å legge fokus på sammenstøtene som befant seg på Møllerparken etter at marsjeringen tok slutt. Antirasistisk Senter opplyser at venstreorienterte aktivister kom seg inn i Møllerparken og ble møtt med flaskekasting fra høyreekstremister. De kastet flasker tilbake og det hele endte opp med kaos mellom opprørspoliti og antifascister. Jyllands Posten rapporterer at omlag 89 ble arrestert hvor fem av dem skal bli stilt til retten, og resten ble sluppet uten dom ifølge sjefpolitiinspektør ved Østjyllandspoliti, Bent Preben Nielsen.

Sivil ulydighet skal uttrykke markerende motstand ved å bryte utvalgte lover. Vi kjenner bruken av sivil ulydighetsaksjoner fra andreverdenskrig mot nazistene, og ikke minst for å fremme flere andre miljøsaker; Her ble Nora Christiansen handlinger stemplet som en Greenpeace-stunt under klimatoppmøtet i København. Mediene i slike tilfeller har manipulerende virkning på leseren fordi gjennom mediekanaler danner vi en virkelighetsoppfatning av situasjonen; hvem er vinneren og hvem er taperen. For eksempel bruken av sivil ulydighet under den arabiske våren ble fremstilt på ulike måter, avhengig av vestens interesser i arabiske landene. Det er verdt å legge merke til forskjeller av vinklingen under dekning av revolusjonen i Egypt og Libya, eller Syria for den saks skyld. Det er derfor lite interessant å skuffe seg over sivil ulydighet som ble brukt under mot-demonstrasjonen i Århus. Det vi egentlig er skuffet over er vinklingene som kommer frem, som selger bedre enn sannheten. Norske medier har kommet frem med nyttig informasjon, men utelatt viktig informasjon som jeg har nevnt i begynnelsen av teksten. NDL skriver blant annet på sin nettside: Etter at demoen i Aarhus nå er avviklet og et helt Europa kunne se hvem som er den voldelige fraksjon, planlagger NDL enå en demonstrasjon i Stavanger. Sannheten er at deres ikke-voldelige holdninger gjør dem ikke mindre uskyldig for den rasismen de sprer, og ekstreme etnosentriske holdninger fører til sterkt tro på fascistske ideologier.

Ensidig dekning av Århus demonstrasjonen har påvirket dermed debatklima i etterkanten. Det hanlder om helhetsbildet man sitter igjen med. Det diskuteres hovedsakelig paralleller mellom venstreekstremister og høyreekstremister. Dette er ikke relevant når «venstreekstremister» er venstreradikale anti-fascister som tar bruk i sivil ulydighet som politisk virkemiddel og ønsker mer åpent samfunn enn etnisk renset samfunn. Vi legger mer vekt på handlinger, enn politisk engasjement her. Høyreekstremister har også blitt kalt høyreradikaler, og dette avhenger av ens politiske ståsted også. Likevel bruker mange dette uten å tenke seg om. Høyreekstremister er ekstremister fordi deres ytringer preges av en fascistisk ideologi. Bruken av ordet høyreradikal kan føre til fare for misforståelser; det er lett for å sette høyreradikal mot venstreradikale. Dette er farlig når både begge sider er veldig forskjellig fra hverandre, nemlig deres menneskesyn. Ut i fra fleste artikler i hovedmedier er det klare enigheter i at høyreekstremister består av folk som er anti-islamister/islam-fiendtlige mennesker, ergo muslim-fiendtlige. Derfor anses deres holdninger som fascistiske, rasistiske, og som likner på nazistismen.

Jeg ønsker en mer kritisk og informerende norsk presse. Jeg har forsøkt å forklare hva en skjev rapportering fører til, nemlig et debattklima som går mer inn på vold, sammenstøtene, høyreekstremister versus venstreekstremister, arrestasjoner og så videre, enn selve ideologien og reell beskrivelse av mot-demonstrasjonen og høyreekstremistenes opplegg. Vi glir vekk fra de viktigste debattene og baserer alt på det vi leser og hører gjennom hovedmedier. Det er derfor enormt viktig at vi som vitner bør skrive vår versjon av demonstrasjoner, slik at den får like mye plass som tradisjonelle artikler vi finner i hovedmedier. Faren er at vi lar tradisjonelle artikler ta altfor mye plass i «virkeligheten» vår, ikke minst i historien. At fascistene ikke bruker vold gjør dem ikke mindre uskyldig når de sprer hat med ord og manipulerer folkemengder med sine «intellektuelle» forklaringer på hvor farlig Islam er. Samt oppfordrer de til økt muslimhets, og ikke minst mer økt ekstremisme fra muslimenes sider. Våre kjære politikere og PST er nødt til å legge fokus på dette feltet i tråd med sin ekspertise innenfor ekstremisme blant muslimske miljøer. For hvordan skal jeg som norsk muslim føle meg tryggere? Er det ikke trist at hver gang vi skal arrangere politiske messer og leir vil føre til engstelighet blant våre foreldre, og mange viktige stemmer vil ikke til? Før reisen ble jeg spurt, «Er dere trygge der – Breivik dukket opp der vi minst forventet han.»

Fra Norge var vi omtrent 50 personer som reiste. Antirasistisk Senter, Rødt og Blitz var med på å arrangere turen der en rekke LO-foreninger finansierte turen, Oslo Transportarbeiderforening, NTF Bring Oslo, Havnearbeiderne, Vin og Brennevinarbeidernes fellesklubb. Vi hadde med oss større stykke av Norge enn det høyreekstremistene hadde. Ingen tvil.

Yumna Sheikh studerer ved Universitet i Oslo, Estetiske Studier med hoved fordypning i Medievitenskap. Årsstudium i Medier– og kommunikasjon ved høyskolen. Jobber som frilans fotograf og skribent.

Del dette innlegget: