Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Jørn Holme
Innlegg: 2
Kommentarer:

Minner i isen

- 829 visninger Innlegg

Vår trang til å oppsøke de kaldeste områdene på jorden er blitt en viktig del av vår identitet. Uansett hva det var som drev oss ut i isødet, så har vår kamp for å underlegge oss naturkreftene etterlatt seg viktige kulturminner.

Nansen-Amundsen-året 2011 ga oss et gledelig gjensyn med våre to største polarhelter. Både Fridtjof Nansen og Roald Amundsen var pionerene vi trengte da nasjonen Norge skulle bygges og finne sin identitet.

Selv om feiringen av Nansen og Amundsen nå offisielt er over, fortsetter arbeidet med å bevare kulturminner i polområdene. Både i Antarktis og Arktis finner vi mange kulturminner som enten er fredet eller bevaringsverdige. Noen av disse stammer nettopp fra Amundsen eller Nansens virke. Enda flere står igjen for å minne oss om andre helter, hvis sanger også bør synges.

I Antarktis, som mange forbinder med Sydpolen, er kulturminnene underlagt vern etter den internasjonalt anerkjente Antarktis-traktaten. Traktaten sikrer at kulturminner eldre enn 1957 ikke skal forstyrres før eventuelle kulturminneverdier er fastslått og tatt hånd om.

I Antarktis er ni norske kulturminner fredet. I tillegg til Amundsens telt, frosset ned i isen, finner vi kulturminner etter mange andre norske heltedåder. Carsten E. Borchgrevink var den første som overvintret i Antarktis. To hytter bygget i februar 1899 står igjen for å minne oss om denne bragden. Regjeringen har nå bevilget fire millioner til bevaring av disse. Med på samme ekspedisjon var også biolog og polfarer Nicolai Hanson. For den unge biologen ble denne reisen hans siste. Graven hans står der fremdeles, til minne om det første mennesket som ble gravlagt i Antarktis.

Hvalfanger og sørhavsfarer Carl A. Larsens steinhytte ble bygget i februar 1903, da skuta «Antarctic» ble skrudd fast i isen. Larsen og mange fra hans mannskap overlevde overvintringen. Steinhytta er i dag et vitne om menneskers kreativitet, utholdenhet og utrolige livsvilje.

Men det er i det høye nord, i Arktis, at vi nordmenn har etterlatt oss flest kulturminner. På Svalbard er kanskje Amundsens villa og fortøyningsmasten til Amundsens luftskip blant de mest kjente, men her finner vi også kulturminner som forteller om alt fra fangst og gruvedrift til forskning og vitenskapelige ekspedisjoner.

Kulturminnene på Svalbard forvaltes etter Svalbardmiljøloven. Den sier at alle bygg og anlegg eldre enn 1946 er automatisk fredet. Det betyr likevel ikke at kulturminnene er sikret for all ettertid. Gjennom mange år er det lagt ned et stort arbeid for å forvalte Svalbards kulturminner, men utfordringene øker på med stadig større fart. Forfallet er til dels stort. Forsterket av klimaendringer, med tining av permafrost og villere og våtere vær. Bevaring av store industrielle kulturminner fra kullgruvene byr også på utfordringer.

Gjennom kulturminnene formidler vi historien om menneskene, hvordan de levde og arbeidet. Gruvedriften på Svalbard forteller om vår evne til å tilpasse oss selv de mest ugjestmilde områder av kloden. I tillegg til polfarerne, forskerne og fangstmennene er historien om Arktis også ingeniørene og gruvearbeidernes historie.

Fangstmennene på Svalbard bodde og arbeidet alene, en mann i hver hytte. Når det nærmet seg julaften tok de skiene fatt og gikk over isen for – langt om lenge – å feire jul sammen. Da det i 1973 ikke lenger var lov å fange isbjørn, forlot de fleste fangstmennene Svalbard. De etterlot seg da kulturminner etter et virke som hadde foregått siden 1800-tallet.

Kulturminneforvaltningen har siden 70-tallet arbeidet med å ta vare på de unike kulturminnene i Arktis og Antarktis. Klimaendringer gir oss stadig større utfordringer i form av erosjon og råte. Vi må spørre oss om vi med dagens innsats klarer av med de utfordringer naturen gir oss. Historien om Svalbard er også historien om et industrieventyr. Bevaring av de store industrielle kulturminnene i Arktis er ikke en realistisk oppgave for kulturminnevernet, innenfor dagens rammebetingelser.

I fjor feiret vi at det er 150 år siden Fridtjof Nansen ble født og 100 år siden Roald Amundsen nådde Sydpolen. Bortsett fra desembers storstilte markeringer på Sydpolen, foregikk feiringen stort sett i varmere strøk, naturlig nok. En viss Svalbard-turisme til tross, som feriemål har disse områdene også sine klare begrensninger. Men kulturminnene her er fortellingen om oss. I dette tilfellet må gjemt aldri bety glemt!

Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.

Del dette innlegget: