Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Egil Opsahl
Innlegg: 6
Kommentarer: 65

UNEs påstander uten dekning – sim sala bim!

- 52756 visninger Innlegg

19-årige Rahim Rostami sitter fengslet i Teheran. Norsk politi overleverte ham 10. februar til presteregimets grensekontrollør. UNE toer sine hender i et oppsiktsvekkende forsvarsskrift de publiserte 19. april - mens Norge var på påskeferie.

Utlendingsnemnda (UNE) er Utlendingsdirektoratet (UDI) sitt domstolliknende forvaltningsorgan, og er ankeinstansen i forbindelse med avslåtte asylsaker.

Som engasjert medborger har jeg en del forventninger til våre myndigheter og myndighetspersoner. En av disse forventningene er at Norge forholder seg til de menneskerettskonvensjoner vi har ratifisert, heriblant er den Europeiske Menneskerettskonvensjonen blant de mest sentrale.

Utlendingsloven skal balansere to motstridende behov. På den ene siden våre globale etiske og folkerettslige forpliktelser, forankret i internasjonale konvensjoner, overfor mennesker med reelt beskyttelsesbehov. På den annen side vårt nasjonale behov for ikke å “sette døra på vidt gap” og gi opphold til så mange at vi får problemer med å håndtere situasjonen på en tilfredsstillende måte. Dette er opplagt vanskelig, og derfor gjenstand for en kontinuerlig samfunnsdebatt hvor mer eller mindre gode og mer eller mindre vikarierende argumenter bringes til torgs.

Håndhevelsen av asylinstituttet, lovfestet i Utlendingsloven, er overlatt til UDI - med UNE som uavhengig ankeorgan. Og for å unngå at enkeltskjebners ofte komplekse saker kontinuerlig havner på den politiske dagsorden har våre lovgivere bestemt at Storting og Regjering ikke kan overprøve UDI og UNEs beslutninger (med et unntak for saker som omhandler grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn).

UNE-direktør Terje Sjeggestad har i lang tid vært svært tydelig i flere media på at om det er èn feil UNE aldri begår, så er det å sende ut personer til umenneskelig behandling som mishandling, fengsling, tortur eller det som verre er. Ved bruk av uttrykk som “Skrevet i stein”[1] har UNE understreket viktigheten av dette. Og når UNE har så til de grader klinkende klare retningslinjer bør vel selv den mest myndighetskritiske menneskeretts­for­kjemper sove rolig om natta, i trygg forvissning om at skrik fra torturkamre og fengselsglugger der ute i verden i det minste ikke kommer fra personer som er avvist fra Norge.

Det skulle man tro, og det har vi rett til å forvente. Men når jeg i løpet av de siste månedene har satt meg inn i dette har det dessverre vist seg at vi tvert imot har grunn for å vri oss i søvnløs uro. Misforstå meg rett – jeg hevder ikke at UNEs beslutninger (og avslag) alltid eller som regel er feil. Poenget er at de dessverre iblant gjør feil – og feil som får enorme konsekvenser for de personene det gjelder.

Det er svært uvanlig at en etat (eller bedrift for den saks skyld) går ut med så høy sigarføring som UNE har gjort her ved å utbasunere “en slik feil gjør vi aldri” – “det kan ikke skje” etc. Men problemet med så sterke erklæringer er dessverre at de fort leder til fornektelse dersom feilen likevel skulle oppstå. Mekanismen er enkel: det går personlig og kollegial prestisje i saken, og dermed startes ørkesløse runder med avledninger, omskrivninger og bortforklaringer.

For spesielt interesserte lesere anbefaler jeg historien om den kurdisk-syriske aktivisten Yassin Suleiman. Han ble for noen år siden avvist som asylsøker i Norge, sendt tilbake til Syria, fengslet og torturert der, løslatt etter en Amnesty-kampanje, flyktet til Libanon, ble anerkjent som flyktning av FNs høykommissær for flyktninger – og tilslutt hentet tilbake til Norge som kvoteflyktning. Noe tilsvarende har heldigvis neppe skjedd i norsk asylhistorie. Journalist Ingeborg Eliassen i Aftenbladet ble nominert til SKUP-prisen for 2007 for sin fremragende dekning av Suleiman-saken: les den rystende historien her. Men selv i en så veldokumentert sak innrømmet norske utlendingsmyndigheter aldri å ha gjort noe feil, selv om Suleiman selv i forkant forutså akkurat hva som ville skje. Og siden man intet har innrømmet er rullebladet fremdeles rent – vi har ikke returnert noen til tortur: Sim sala bim!

UNE er denne våren blitt massivt kritisert i media etter at den asyl-avslåtte 19-åringen Rahim Rostami ble tvangsreturnert til Iran 10. februar, og der umiddelbart ble arrestert og ført til det beryktede Evin-fengselet. Etter lengre tids trykk fra Rahims støttespillere samt tidsskriftet Ny Tid, som har hengt på saken, gikk UNE til det uvanlige skritt å imøtegå kritikken ved å publisere erklæringen Påstander uten dekning på sin hjemmeside den 19. april.

Å prosedere sin versjon av saken på denne måten er uvanlig, og i seg selv en betenkelig fremgangsmåte fra et organ i statsforvaltningen. Saklig informasjon er greit og bra, mens denne type forsvarsskriv synes jeg tar seg dårlig ut. Den siden av saken lar jeg imidlertid ligge nå - la oss i stedet se nærmere på innholdet, hvor UNE altså fokuserer på å tilbakevise påstander som har fremkommet i media, og som de mener er uriktige. La oss ta dem for oss èn for èn:

Påstand: Rostami er dømt til døden ved steining
UNE skriver blant annet: “Etter de alvorlige påstandene som kom frem, ba UNE likevel om ambassadens vurdering av dokumentet.” Det oppsiktsvekkende her er ikke at dette ble gjort. Det oppsiktsvekkende er at dette ble gjort i mars 2011 – etter at Rahim var tvangsutsendt. UNE har sine ord i behold, men forsøker å fremstille det som om dette skulle ha blitt gjort som en del av asylsøknadsbehandlingen, noe som da fremstår som en Påstand uten dekning.

Påstand: UNE tar feil når det legges til grunn at man ikke kan bli dømt til døden in absentia.
UNE skriver blant annet: “UNE er kjent med rapporten fra Immigraton and Refugee Board of Canada(…) Det er riktig at man i Iran kan dømmes til døden også in absentia, men ikke for alle typer forbrytelser. (…) UNEs vedtak omtaler ”dommen” spesielt. Det var der tale om ikke-politiske forbrytelser av en karakter som man i henhold til sharialovgivningen ikke kan dømmes for in absentia.
De er altså kjent med den Canadiske rapporten som ligger på nettsiden til FNs Høykomissær for Flyktninger, men mener tydeligvis å vite bedre, uten å dokumentere hvorfor. For denne rapporten sier: “In accordance with Article 217 of the Criminal Procedure Code, in cases involving crimes of public order (as opposed to religious crimes), if the accused and/or his representative is absent from the entire proceedings, then the court can issue its sentence in absentia, which of course will be subject to appeal once it is properly served on the accused. There is no restriction as to the type of sentence that may be issued and therefore it includes death sentences issued in absentia.”
Uten begrunnelse / kildehenvisning som underbygger UNEs uenighet med UNHCRs dokument kommer da UNE med en Påstand uten dekning.

Påstand: Det er kjent at Rostami var politisk aktiv.
UNE skriver blant annet: “… han hevdet aldri at det forelå fare for forfølgelse på grunn av egen eller andres politiske aktivitet.” Jeg forutsetter at UNE har lest asylintervjuet, og at denne uttalelsen er korrekt. Det er imidlertid kjent at han deltok i demonstrasjoner mot Iran mens han var i Norge, uten at dette har blitt tatt hensyn til. Den høyprofilerte menneskerettsadvokaten Mohammad Mostafaei, som selv måtte flykte fra regimet i fjor høst, og nå har fått politisk asyl i Norge, ble intervjuet av Dagbladet 2. april:

- Det er kjent at Rostami var politisk aktiv, og Iran driver massiv etteretning av iranere i Norge, derfor er det uforståelig for meg at de kunne sende Rostami tilbake til Iran, sier han.

I den Islamske Iranske straffeloven heter det at «Enhver Iraner eller utlending som utenfor Irans grenser begår (...) straffbare handlinger og senere befinner seg i Iran eller blir deportert til Iran, blir straffet i henhold til den Islamske straffeloven»

- Om han har drevet det regimet omtaler som propaganda mot regimet, vil han straffes hardt, sier Mostafaei.

Påstand: Iran vil straffeforfølge personer som har søkt asyl i utlandet
UNE skriver blant annet: “…denne påstanden (…) stammer fra et innlegg skrevet av en pensjonert høyesterettsdommer (…) mener at den iranske straffelov gir hjemmel for å straffe personer som har søkt asyl i utlandet på falskt grunnlag. UNE har ikke sett noe sted at dette skal være fulgt opp av iransk statsforvaltning (…) og heller ikke at det iranske domstolsvesenet (…) har berørt det i sine ukentlige pressekonferanser. UNE har etter undersøkelser heller ikke funnet eksempler på at personer som er blitt returnert til Iran etter å ha søkt asyl i Norge eller andre land, har blitt tiltalt eller straffet på dette grunnlaget. Det er derfor ikke grunnlag for å si at dette er gjeldende iransk rett i dag.”

Problemet med denne analysen fra UNEs side er at Landinfo (et uavhengig organ innen utlendingsforvaltningen som har til oppgave å skaffe informasjon om situasjonen i ulike land som beslutningsunderlag til blant annet UDI og UNE) samme dato 19. april publiserte notatet Iran: Returnerte asylsøkere. Og der kommer Landinfo til stikk motsatt konklusjon, basert blant annet på samme “tidligere høyesterettsdommer” (som UNE refererte til som “pensjonerte høyesterettsdommer” – det er rart hvordan ulike ordbruk kan vri leserens oppfatning), og blant annet skriver: “Det er i så henseende relevant at avisen Iran anses som regjeringens og presidentens offisielle talerør, noe som bidrar til å gi Mallahzadehs ytringer offisiell tyngde.” Landinfo har videre hentet inn kommentar til dette innlegget fra Amnesty International sin London-baserte Midtøsten-rådgiver som blant annet sier: “…this is a clear warning to Iranians that if they go abroad then return as failed asylum seekers, they face poss prosecution that they used forged documentation (such people may or may have not used such docs) or 'constructed' a case for asylum, implicitly a bogus one, given that they failed and are back in Iran, and have therefore acted against Iran, or, 'propagated' against Iran.” Amnesty sier videre at det er uklart i hvilken grad iranske passkontrollører er i stand til å vurdere om en person på vei inn i Iran er avvist asylsøker. I Rahim Rostamis tilfelle var nok det dessverre relativt enkelt, idet han ble fulgt fram til skranken av Politiets Utlendingstjeneste. Hvorvidt han ble overlevert med et kjekt “Værsågod!” fra den norske politimannen kan vi jo bare spekulere i.

Landinfo refererer videre til flere andre kilder som gir samme indikasjoner, og skriver avslutningsvis: “Eksemplene ovenfor viser at det finnes rapporter og påstander om konkrete overgrep mot hjemvendte asylsøkere til Iran.

Offisiell informasjon fra selveste Landinfo viser altså at UNE her kom med en Påstand uten dekning.

Påstand: Rostami har sittet isolert i det beryktede Evin-fengselet i utkanten av Teheran, der de sterkeste regimekritikerne plasseres og tortur er dagligdags.
UNE skriver blant annet: “UNEs undersøkelser gir heller ikke grunnlag for å anta at Rostami sitter i isolat. Tvert imot har UNE mottatt informasjon som tilsier at han har hatt gjentatte besøk av sin familie og at de har hatt anledning til å snakke relativt fritt. (…) ” Her bedriver man lek med ord, nærmere bestemt bøyningsformer, for å få fram et underforstått budskap: Påstanden de refererer til var at han har sittet i isolat. UNE sier at de mener at han ikke sitter i isolat. Med et snedig lite ord-triks får man altså leseren til å tro at de tilbakeviser påstanden om at han har sittet i isolat, uten å gjøre det. Etter hva jeg har kunnet lese meg til er det ikke uvanlig i Evin å “mørne” fanger ved bruk av isolat i første del av frihetsberøvelsen, før forhørene starter. UNEs retoriske knep kan kanskje være artig i en diskusjon over lunchbordet deres, men langt under tillatt lavmål for hva de skal kunne tillate seg i en offisiell uttalelse – mede mindre det er meg som har for store forventninger?

Videre skriver de: “UNE har ingen grunn til å betvile påstandene om at Rostami er fengslet, men kan ikke selv bekrefte med sikkerhet at det stemmer og hva som er årsaken. Men det er ingen grunn til å tro at det eventuelt skyldes det han påberopte seg da han søkte asyl i Norge.
I seg selv er denne setningen en oppvisning i det å ta så mange forbehold at utsagnet nesten erklærer seg selv dødt og maktesløst: “…har ingen grunn til å betvile… men kan ikke selv bekrefte … det er ingen grunn til å tro… eventuelt…” Man kan her åpenbart stille et stort spørsmålstegn ved hva slags kilder UNE egentlig har (har de noen i det hele tatt?) når de må ta så mange forbehold. Men la oss likevel ta setningen på alvor; så er vi da kommet til noe som minner om “Finn 5 feil”-leken. UNE har altså informasjon “som tilsier” at Rahim “…har hatt gjentatte besøk av sin familie og at de har hatt anledning til å snakke relativt fritt.

Hva vil det egentlig si å kunne “snakke relativt fritt”?

  • At ingen stanser dem og sier “Ikke snakk om det!”?
  • At man kan si hva man vil, men må anta at rommet er avlyttet eller at det sitter noen og følger nøye med – og at alt som blir sagt kan bli brukt i forbindelse med kommende avhør?
  • At man får oppgitt på forhånd hvilke ting det er tillatt å snakke om, og forholder seg til det?

Uansett er dette en merkelig formulering, og det ligger snublende nær å tenke at den brukes av UNE for å beskrive med positivt ladede ord en situasjon hvor vi nok alle ville være bokstavelig talt livredde for å ytre ett eneste ord som ikke var vel gjennomtenkt. Altså et retorisk knep fra UNEs side.

Og hvordan i alle dager kan UNE først si at Rahim har hatt flere besøk i fengselet av familien, for deretter å si at de egentlig ikke aner om han sitter i fengsel i det hele tatt, men at de for så vidt ikke har noen grunn til å betvile det heller?

UNEs erklæring er ikke beroligende. Retorikken er ikke beroligende. Og hadde det ikke vært for at UNE for kort tid siden erklærte at de er en menneskerettighetsorganisasjon (sic) ville det ligge snublende nær å tenke at hovedhensikten med erklæringen “Påstander uten dekning” er å:
a) Renvaske seg selv så langt mulig
b) Skape mistro til Rostami og de som jobber for hans sak

UNE avslutter erklæringen sin med å si at de har oversendt en komplett kopi av sakens dokumenter til FNs Høykommissær for flyktningers (UNHCRs) kontor i Stockholm. Ny Tid har allerede avslørt at dette for så vidt er riktig, men at det slett ikke var noe UNE gjorde på eget initiativ – det var derimot UNHCR som på eget initiativ ba UDI/UNE om å få oversendt saksdokumentene for å kunne utøve sin “supervisory role under its Statute and Article 35 of the 1951 Convention and 1967 Protocol relating to the Status of Refugees, as well as, §98 of the Norwegian Aliens' Act”.

Sorry, UNE - det eneste som er uangripelig i erklæringen deres er tittelen. For dette var faktisk en samling av Påstander uten dekning.

Skrevet på vegne av
Rahim Rostamis støttegruppe
https://www.facebook.com/home.php?sk=group_207074232653300


[1]Det er imidlertid en ting som er skrevet i stein, og det er at ingen skal returneres til tortur, umenneskelig behandling, drap, forfølgelse. Det er det eneste som er sikkert.” Øyvind Dybvik Øyen, seniorrådgiver Utlendingsnemnda ifm en høring om asylsøkere fra Iran v/ Det iranske flyktningrådet og Grenseland, 14. mai 2009

Rune Berglund Steen
Innlegg: 48
Kommentarer: 62

Uverdig praksis

Kommentar #1

Takk for grundig gjennomgang! Denne typen forsvarsskriv fra UNE begynner å bli vanlig kost. Taktikken i forhold til Rostami-saken minner om uttalelsene UNE kom med både om Fathia Ahmed Omar, den somaliske kvinnen som levde med sin seks år gamle sønn på gata i Italia etter overføring fra Norge, og Abdulkarim Hossain, den syriske kurderen som UNE var ansvarlig for å sende tilbake til fengsel og tortur i høst.

Kommunikasjonsdirektøren i NAV skrev et uvanlig kritisk innlegg i Aftenposten mot UNEs omtale av Fathia Ahmed Omar, en sak hvor UNE brukte sensitiv informasjon for å diskreditere henne offentlig. For å sitere åpningen av innlegget:

"Utlendingsnemdas selvrettferdige debattinnlegg på egen hjemmeside 25. mars er oppsiktsvekkende. Under skinnet av den norske løve som profilerende element redegjøres det i detalj om en somalisk kvinnes disposisjoner og beveggrunner. Det er ikke pent å se på.

Er det offensive forsvaret av eget vedtak et varsel om en degenerert forvaltning? Eller er det en overilt reaksjon på at man føler seg urettferdig behandlet av pressen? Når UNE lader børsa og sikter mot Aftenposten er geværløpet stappet med informasjon om en utenlandsk kvinne i en åpenbart vanskelig situasjon i en by i utlandet."

Det er usedvanlig sterke ord fra et annet forvaltningsorgan som jo også er vant til å bli utsatt for kritikk, men som vel stort sett holder en annen standard i møtet med slik kritikk. Innlegget kan leses her: Stygg sak, UNE!

Lite tyder på at UNE har tatt lærdom av denne kritikken. Når direktøren i UNE dertil sier de aldri har begått feil, minner ikke UNE lenger om en stat i staten, men om en landsby i staten, med både svart magi og overtro.

Det er mye med redegjørelsen om Rostami som ikke er et høyere forvaltningsorgan verdig. I redegjørelsen lister de opp (akkurat slik de gjorde med Fathia Ahmed Omar) utvalgte påstander fra media som de mener er feil, men uten å presentere saken i sin helhet, og uten å kaste lys over det reelle problemet. Når en person sitter fengslet i et diktatur etter tvangsretur fra Norge, er det tross alt mest relevant med informasjon om hva som faktisk har gått galt – men det styrer UNE utenom i redegjørelsen.

At redegjørelsen om Rostami likevel er ganske nedtont (!) sammenlignet med nemndas tidvis mer aggressive form for selvforsvar, kan være en indikasjon på en viss bevissthet omkring at man her virkelig kan ha gjort en alvorlig feil...

Cecilie Schjatvet
Innlegg: 4
Kommentarer: 1

Det er en tilfeldighet de gangene vi vet noe galt skjer

Kommentar #2
Det er i tillegg et tankekors at det er en tilfeldighet at vi vet om de tilfellene som nevnes i innlegget over. I de sakene så har den deporterte en eller flere i Norge som de kunne "ringe hjem" til. Det kan derfor eksistere langt flere tilfeller, men der asylsøkeren ikke har noen som han eller hun kan ringe til i Norge.
Egil Opsahl
Innlegg: 6
Kommentarer: 65

Full fart ut!

Kommentar #3

En av de tingene som fremstår som underlig i Rahims sak er hvor utrolig raskt det gikk før han satt på flyet. I Rahims tilfelle tok det ett døgn. Klarte PU på den korte tiden å gjøre alt de skal i forkant av en så alvorlig handling? Rakk de virkelig å få sjekket ut alle reisedokumenter som pass etc?

Jeg er enig med Cecilie Schjatvet i at det er et tankekors at det ofte er tilfeldigheter hvilke saker vi vet om. Rahim fikk ringt sin tidligere hjelpeverge fra interneringsleiren på Trandum. Mange har ingen slik person å ringe - hva skjer da?

Og det iranske regimet fremstår som mer skummelt jo mer jeg leser om det. Som eksempel ser det ut for at Iranske agenter nylig kidnappet en ungdom på gata i Paris, smuglet ham ved hjelp av sine diplomatpass forbi kontrollene på Orly-flyplassen og satte ham på flyet til Teherean hvor han nå sitter i fengsel. Han fikk ringt sin bror i USA fra sin mobil i et ubevoktet øyeblikk, derfor kom historien ut. Interesserte kan google "abduction of Arash Fakhravar"

Jeg er redd der er mange Rahim'er vi aldri har hørt om.

Jeg er redd der er Arash'er vi aldri har hørt om.

Men Rahims sak kjenner vi godt, og saken forskrekker oss - for alt tyder på at det her er gjort gale vurderinger fra utlendingsforvaltningens side gang etter gang.

Derfor henger vi på denne saken.

Marit G
Innlegg: 9
Kommentarer: 96

Fare ved retur

Kommentar #4

Som et apropos til informasjonen om faren for retur av asylsøkere, kan det også nevnes at Rahim Rostamis sak ble framhevet i en tilleggsinformasjon fra Amnesty International i uken som gikk. Appellen handler om to studentaktivister som er arrestert og står i fare for å bli torturert og mishandlet. I den forbindelse nevnes Rostamis sak som et eksempel for å underbygge Irans håndtering av hjemvendte asylsøkere.

Enda et ubehagelig aspekt ved denne saken, er at mye av informasjonen som nå har kommet fram om disse forholdene ikke er nytt. Dette har vært tilgjengelig informasjon før Rostamis asylbehandling og avslag både i rapporter fra UNHCR, Amnesty, forskningsmiljøer m.m. Er UDI og UNE avgrenset til å benytte kun norsk Landinfo? Hvordan kan UNE kategorisere seg selv som en menneskerettighetsorganisasjon med bedre kompetanse enn noen andre i Norge på tema, og samtidig velge bort informasjon som er kritisk for behandlingen av asylsøknadene?

I tillegg ble både UNE og Landinfo av et omfattende kompetansepanel grundig orientert om svakhetene og manglene i Landinfos rapporter allerede i mai 2009. Til tross for dette kom det altså ikke ut oppdatert informasjon før nå nylig. Fram til april i år lå det generell Landinfo fra Iran datert 2007 på hjemmesidene deres. Generell Landinfo var ikke engang oppdatert med hendelsene, overgrepene og de omfattende overtredelsene av menneskerettighetene fra valget i 2009.

På dette utdaterte og ifølge mange med kunnskap på tema sprikende kildematerialet ble altså Rahim Rostamis sak avgjort. Og han er ikke den eneste.

Jon-Øivind Storaker
Innlegg: 9
Kommentarer: 219

UNEs ekskusive posisjon

Kommentar #5

UNE har en eksklusiv posisjon i det norske mediebildet. De har makt til å fatte skjebnetunge avgjørelser for mennesker i en svært vanskelig situasjon, samtidig kan de avstå fra å "gå inn i enkeltsaker" under henvisning til personvern og asylsøkerens ve og vel. Dette synes ikke å forhindre dem i å kommentere med liv og lyst når det passer dem, bl.a i det eksempelet Rune Berglund Steen nevner.

Her er et annet eksempel fra 2007: Per Flatabø, nemndleder i UNE forsvarer den ubegripelige og hårreisende beslutningen om å nekte søskenparet Fozia og Abbas Butt opphold i landet. Lenke. De hadde bodd her siden de var små barn og ble plutselig fratatt sitt hjemland (Norge) pga en feil deres mor hadde gjort mens de selv var små. (UNE forfulgte saken helt til høyesterett for å vinne over søskenpaert.)

I sitt innlegg finner nemndlederen tydeligvis grunn til å trekke fram kriminelle forhold en av de to hadde gjort seg skyld i flere år tilbake. Snakk om å sparke en som ligger nede! Og hva slags argument var det? Når ble landsforvisning en relevant straffemåte for norsk ungdom som har gjort et feiltrinn? Høyesterettsdommen står ved lag og kan kun omstøtes av menneskerettighetsdomstolen.

Det er påfallende hvor ivrig og hardtslående UNE må opptre i sine forsøk på å forsvare seg og sin praksis. Meningsmotstandere beskrives alltid som lettvinne og kunnskapslølse. Aner vi dessuten en smule servilitet overfor sin oppdragsgiver, Regjeringen? Har deres hersketeknikk lykkes for mange ganger? Jeg synes det er grunn til å stille dette spørsmålet.

Et annet viktigere spørsmål er nemlig:
Anvendes innvandringsregulerende hensyn også ved vurdering av beskyttelsesbehov?

Det er på høy tid med en mer ærlig debatt om norsk asylpolitikk. Statsministeren må gjerne delta.

Karl Eldar Evang
Innlegg: 35
Kommentarer: 212

Blind tillit til Utlendingsforvaltningen?

Kommentar #6

Til Egil Opsahl, takk for en meget grundig, men svært urovekkende artikkel om denne saken. 19 årige Rahim Rostami sitter altså i dag i et av Teherans verste skrekkfengsler, Evin-fengselet, etter å ha blitt tvangsutsendt av norske utlendingsmyndigheter. Evin- fengselet har fått sterkt søkelys på seg fra menneskerettsorganisasjoner pga tortur og stadige henrettelser, det kommer stadig grusomme nyheter derfra.

Jeg tar meg i å undres rundt den store tilliten som Utlendingsforvaltningen nyter hos politikerne. Det er selvfølgelig riktig at forvaltningen grunnleggende skal ha de politiske myndighetenes tillit, men hva skjer om tilliten nærmer seg blind tillit? Jeg undres, er politikerne blitt så avhengig av forvaltningen på det brennbare politiske området Asylpolitikk, at de er for raske til å uttrykke full tillit- gang på gang? Det er en rekke saker som inneholder vanskelig politiske ansvar, hvor politikerne bare kan vise til den vedtatte forsvarlige behandlingen fra Utlendingsforvaltningen. " Jeg har full tillit til utlendingsforvaltningen", lød såvidt jeg husker senest fra statsråd Anniken Huitfeldt i forhold til ivaretakelsen av barns rettigheter i en sak, hvor også spørsmålet Barnekonvensjonen ble brakt opp. Kanskje unngår politikerne på denne måten, å konfronteres og ta den fulle politiske belastningen ved saker som reiser tvil om beskyttelsesbehov eller humanitære hensyn virkelig er godt nok ivaretatt? Og hvis det er slik, med en slik overveldende tillit og backing utenfra- fra ledende politisk hold-, kan det hende at den interne granskningen i utlendingsforvaltningen ikke blir like skarp, ikke like påtrengende. Og at den litt om litt erstattes av en for stor sikkerhet på ufeilbarlighet og forsvarlighet- selv i livsviktige spørsmål som at" ingen skal sendes ut til forfølgelse og tortur?" Jeg minner her om lederen i UNE, Terje Sjeggestads uttalelse nylig, om at "UNE er en menneskerettighetsorganisasjon." Artikkelen fra Egil Opsahl og Støttegruppen for Rahim Rostami reiser mange skarpe spørsmål, jeg håper noen ansvarlige i UNE tar på seg å svare. Jeg håper også at det politiske Norge følger nøye med på denne saken!

Jon-Øivind Storaker
Innlegg: 9
Kommentarer: 219

Sjakk matt

Kommentar #7

Det er nå tydeligere og tydeligere hvordan regjering og UDI/UNE dekker hverandre. UNE kan avise enhver diskusjon av hensyn til de berørte, regjeringen kan avvise å gå inn i enkeltsaker.

UNE har ved enkelte anledninger holdt fram sin "praksisbase" som bevis på egen åpenhet. Men les hva de selv skriver innledningsvis på webportalen ved denne databasen:

Praksisbasen er ikke ment å gi et representativt bilde av UNEs praksis i statistisk forstand. Basen inneholder et utvalg av sammendrag av avgjørelser i enkeltsaker. Disse gir ikke til sammen noe dekkende bilde av hvor mange avgjørelser som er truffet, for eksempel for klagere fra ett land, innen hver sakstype, eller hvor mange klager som er tatt til følge eller ikke for hver sakstype. Praksisbasen kan altså ikke brukes til statistiske formål, ettersom ikke alle UNEs avgjørelser legges inn.

For en kritisk tilnærming til praksis er databasen med andre ord ubrukelig.

Vi som interesserte borgere har null innsyn, den folkelige kontroll med utlendingsforvaltningen eksisterer ikke. Debatten om norsk asylpolitikk utsatt på ubestemt tid.

Liv Hannestad
Innlegg:
Kommentarer: 54

Ansvarsfraskriving

Kommentar #8

Takk for et meget godt innlegg, Egil Opsahl. "Sim sala bim" er virkelig et rett uttrykk å bruke her. Det er en trylleformel som er vel kjent for de fleste av oss. Vi tryller bort "sim sala bim" og borte er det. Vi kan trylle det tilbake igjen også "sim sala bim" og tilbake er det.

Vi forventer at norske myndigheter kommer raskt på banen og får Rahim Rostami trygt tilbake til Norge igjen. Han kom hit som enslig, mindreårig asylsøker. Han trengte vår beskyttelse. Fikk han det da? Nei, det fikk han ikke. Den nå 19 år gamle gutten sitter i Irans mest beryktede torturfengsel. 19-åringen ble sendt ut til tross for at han ifølge iranske rettspapirer, oversatt av norsk politi, er dømt til døden i hjembyen i det vestlige Iran. Utlendingsnemnda (UNE) mente nemlig at dommen ikke var ekte.

Nemndlederen i UNE alene forfattet utsendelsesbrevet til Rahim Rostami. Det er tragisk å lese UNEs manglende kunnskaper og manglende vilje til å kvalitetssikre sine avgjørelser når de i utvisningsvedtaket fra 5. juli 2010 uttaler: ”UNE bemerker videre at jf. tilgjengelig landkunnskap utsteder ikke iranske domstoler dødsdom in absentia.”

Les mer om FN-dokument som tilbakeviser denne påstanden her.

Det er viktig å påpeke hva UNE har gjort feil i denne saken. Det er viktig å ha fokus rettet mot våre myndigheter, slik at de gjør hva de kan for å hjelpe Rahim Rostami nå, og at de for framtiden ikke begår den samme feilen.

Hva gjør justisdepartementet og Storberget i denne saken nå? UDI opplyser at justisdepartementet har bedt UNE undersøke saken! UNE opplyser at de er i kontinuerlig kontakt med den norske ambassaden i Iran. Hva gjør vår utenriksminister. Er dette UNE's oppgave?

Jeg har sendt en e-mail til bl.a. statsministeren hvor jeg uttrykker min bekymring for denne saken. Jeg har fått svar fra statsministerens kontor hvor de skriver: "Det står i utlendingsloven at verken Utlendingsdirektoratet (UDI) eller Utlendingsnemnda (UNE) i enkeltsaker kan instrueres om lovtolkning, skjønnsutøvelse eller utfall. Det betyr at verken statsminister eller regjeringen kan gripe inn i saken, og følgelig er det vanskelig for meg å kommentere den."

Norske myndigheter arresterte Rahim Rostami den ene dagen og eskorterte han til Iran dagen etter. De overleverte gutten til iranske myndigheter. Han har blitt utlevert til det beryktede Evin fengselet og mulig dødsdom. Det haster for denne gutten.

Her driver statsminister, justisminister, UDI og UNE med reneste Norgesmesteskapet i ansvarsfraskriving.

Og jeg spør: Hvor er Justisdepartementet og Justisministeren? Hvor er Utenriksdepartementet og Utenriksministeren? Hvor er våre diplomater? Hvor er Statsministeren? Dere må på banen!

Evy Ellingvåg
Innlegg: 10
Kommentarer: 115

Hvem er ansvarlig?

Kommentar #9

I saken om Rahim Rostamis avslag og utsendelse fra Norge reises en rekke spørsmål som berører vår utlendingsbehandling.

Jeg ønsker å ha tillit til at vi som nasjon utviser den største etterrettelighet og den ytterste varsomhet i vår behandling av søknader om beskyttelse. Jeg vil at det skal være hevet over enhver tvil at de som ser til Norge for å finne retningslinjer for human behandling, skal finne et kvalitetssikret asylinstitutt bygget for å beskytte de som behøver beskyttelse.

Jeg forventer av oss at vi befinner oss på skansene for demokratiforkjempere og mot tortur og urettmessig fengsling, og at vi er villige til å yte det som må til for å bidra til menneskers beskyttelse mot maktstrukturers ondskap.

Når UNHCR skal peke på hvilke land som sikrer sine asylsøkere og sine flyktninger forbilledlig, ønsker jeg at når de peker på oss, er det for å peke på et mønster i menneskerettslig behandling, verdig en nasjon med Nansens etterfølgere og Alfred Nobels prisforvaltere.

Vi skal feire vår uavhengighetsdag i morgen. Vårt flagg skal bæres av tusenvis av barn og voksne, og vi skal glede oss over at vi bor i et land som er fri for okkupanter, fri for tyranni og diktatur. Vi skal høre "Aldri Mer" fra talerstolene ved hundrevis av bautaer, og vi skal minnes de som har ofret sitt liv for vår frihet.

Når Rahim Rostami på bestilling fra norske myndigheter er sendt i retur til Iran, og fraktet fra flyplassen og direkte til Irans notoriske fengsel Evin, hvor han deler opphold med store deler av Irans politiske opposisjon, hvem har da gjort feilene?

Rahim Rostami, for som 17-åring ikke å ha utstyrt norsk forvaltning med tilstrekkelig overbevisende informasjon om sitt beskyttelsesbehov?

Norsk utlendingsforvaltning, for ikke å ha skaffet tilveie eller kvalitetssikret informasjonen de anvendte for å behandle guttens asylsøknad?

Norsk politi, som pågrep og fulgte gutten tilbake til Iran fordi det var "jobben deres"?

Eller bør vi legge ansvaret der vi som velgere har plassert det - hos våre politikere? Vår justisminister Storberget, som må vite at Iran ikke er et land man returnerer noen til i disse tider, har unnlatt å gi melding til våre utlendingsmyndigheter om dette. Han velger å sende ut Pål Lønseth for å fronte alle utsendingssaker, selv kommenterer han ikke sakene.

"Vi bygger vår flyktning- og asylpolitikk på internasjonale rettsprinsipper uttrykt gjennom menneskerettighetserklæringen og flyktningkonvensjonen. Mennesker som har behov for beskyttelse ved at de er tvunget til å forlate sitt eget land, skal få beskyttelse i Norge." Dette er Storbergets agenda, ifølge partiet han representerer for i regjeringen. Dette er Aps' partiprogram.

"Å søke asyl er en menneskerett. SV vil verne om retten til asyl, og sikre folk som flykter til Norge en rettferdig behandling av søknad om asyl. Et minstemål er at anbefalingene fra FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) følges. Norske myndigheter har ansvar for å bevise at det er trygt å sende asylsøkere med endelig avslag tilbake til hjemlandet." Dette mener regjeringspartner SV i sitt arbeidsprogram.

"Ethvert individ som søker asyl og opphold i Norge, skal ha trygghet for at rettsikkerheten ivaretas og at en får oppfylt sine rettigheter som individ." Senterpartiet mener også at rettssikkerheten skal ivaretaes.

Så, Storberget - hva er vanskelig? Du har regjeringspartnerne med deg! I alle fall om vi skal stole på partiprogrammer.....

Det er snart valg. Jeg lurer på om jeg skal stole på partiprogrammer. Jeg lurer på om det er politisk vilje eller politisk styrke som mangler for å få på plass et forvaltningssystem som nettopp ivaretar at ingen sendes tilbake til forfølgelse, tortur eller umenneskelig og nedverdigende behandling.

Storberget; gi andre Iranere i Norge en sårt tiltrengt trygghet - stans returer til shari'a-regimet. Spør Jonas Gahr Støre pent om han har diplomater som kan rydde opp for dere mht Rahim Rostami. For frihetens skyld.

God 17. mai!

Liv Hannestad
Innlegg:
Kommentarer: 54

På veien til Evin fengselet

Kommentar #10

Jeg er skremt av den dårlige jobben som gjøres i vår utlendingsforvaltning i denne saken. Ekstra skremmende er det når vi vet at avgjørelser tatt av UDI og til slutt UNE som siste ankeinstans, kan bety liv eller død for de menneskene det gjelder.

Det er med stor undring jeg leser sitatene til Egil Opsahl fra UNE's forsvarsskriv. Et av sitatene som undrer meg stort er: “UNE har ingen grunn til å betvile påstandene om at Rostami er fengslet, men kan ikke selv bekrefte med sikkerhet at det stemmer og hva som er årsaken. Men det er ingen grunn til å tro at det eventuelt skyldes det han påberopte seg da han søkte asyl i Norge"

Det er helt rett at ingen pr. dags dato vet årsaken til at Rahim Rostami er fengslet. Han kom hit alene som 17-åring og søkte asyl i Norge. Han søkte beskyttelse. UDI og UNE trodde ikke på han da han sa han trengte beskyttelse. De mente det ikke var forbundet med nevneverdig fare å returnere til Iran. Han fikk avslag på sin søknad om beskyttelse i Norge. Han har ikke gjort noe kriminelt mens han var i Norge. Han var i ferd med bli godt integrert og hadde lært seg godt norsk.

Da han som 19-åring i midten av februar i år ble arrestert den ene dagen og uttransportert den andre dagen, var det helt uten forvarsel og en uvanlig rask utsendelse.

Han ble eskortert til flyplassen i Teheran hvor Politiets Utlendingsenhet overleverte han til iranske myndigheter. Hvorfor norske myndigheter overleverte han til iranske myndigheter, har de ikke kommet med noen forklaring på.

Etter at Rahim ble overlevert til iranske myndigheter på flyplassen i Teheran, ble han arrestert og kjørt rett i det beryktede torturfengselet Evin. Hva som har skjedd med han der, er det ingen opplysninger om. Han har blitt nektet løslatelse mot kausjon.

Da vil jeg tilbake til Egil Opsahls sitat i starten av kommentaren min. UNE sier:“UNE har ingen grunn til å betvile påstandene om at Rostami er fengslet, men kan ikke selv bekrefte med sikkerhet at det stemmer og hva som er årsaken. Men det er ingen grunn til å tro at det eventuelt skyldes det han påberopte seg da han søkte asyl i Norge".

Spørsmålet mitt går til Justisminister Knut Storberget og Utenriksminister Jonas Gahr Støre. UNE mener altså at han ble fengslet av andre grunner enn de farene han påberopte seg beskyttelse for da han søkte asyl i Norge. Kan vi da anta at han ble arrestert og fengslet i Evin fengselet for forbrytelser begått på veien fra flyplassen i Teheran til Evin fengselet?

Egil Opsahl
Innlegg: 6
Kommentarer: 65

Rahims støttegruppe på Facebook

Kommentar #11

Jeg anbefaler alle dere som blir opprørt av denne veldig spesielle saken og ønsker å bidra i arbeidet med å få ham hjem til Norge om å melde dere inn i Facebook-støttegruppen:

https://www.facebook.com/home.php?sk=group_207074232653300

Denne siden har i forhold til antall medlemmer en usedvanlig stor aktivitet, hvor Rahims sak diskuteres og debatteres, man lærer mye om forholdene i Iran, om hvordan UDI, UNE og Landinfo fungerer og hvordan de har opptrådt i denne saken og man finner generell informasjon om situasjonen for iranske asylsøkere.

Vi forsøker å holde fokuset på Rahims situasjon, men diskuterer også ting og situasjoner som er Bakgrunnsinformasjon, som hjelper oss til å forstå helhetsbildet bedre.

I sidens dokumentasjon finnes lenkesamlinger både til medieoppslag og til regelverk.

Det organiseres e-post aksjoner og Twitter-aksjoner for å sørge for at våre politikere ikke skal få lov til å glemme den stakkars 19-åringen som snart har sittet 100 dager i Evin grunnet en fatal feilvurdering ett eller annet sted hos oss.

Hvem trenger Paradise Hotel og Farmen når vi har en slik Facebook-gruppe å bruke tiden på? Og som bonus lærer vi en masse nytt - til dels av hverandre.

Dette er kanskje ikke siden for de som bare vil klikke "Like" og så gå for å lakkere neglene eller ta push-ups eller noe annet "veldig viktig". Men er helt sikkert noe for deg som ønsker å bruke tiden foran PC-skjermen til noe nyttig.

Ivar Sandvik
Innlegg:
Kommentarer: 63

Spam ?

Kommentar #12

Denne tråden må vel sies å være noe som nærmest kan kalles spam fra aktivister.

Folk med bakgrunn fra organisasjoner som SOS Rasisme / Antirasistisk senter som
har et heller tvilsomt rykte når det gjelder troverdighet legger inn en tråd der andre
faste og nå lett gjenkjennelige støttespillere etter avtale backer opp med innlegg.

I dette tilfellet så er det nok engang en enkeltsak de fronter. Jeg kan ikke huske å
ha opplevd en enkeltsak fra disse som ikke til slutt er blitt kompromittert med at
det har vært snakk om uriktige opplysninger . Ikke minst nå i den siste kjente
saken med personen med det falske navnet 'Amelie'.

Dere har selv sørget for å ha fått et troverdighets og tillitsproblem etter slike
saker - dere har skapt et inntrykk om at etterettelighet ikke akkurat er det som
prioriteres mest hos dere. Dermed mister dere også troverdighet uansett hvor
mange spaltemeter dere skriver.

Jon-Øivind Storaker
Innlegg: 9
Kommentarer: 219

Tusen takk, men..

Kommentar #13
Ivar Sandvik – gå til den siterte teksten.

Spam ?

I en tid hvor folk flest synes å være mest opptatt av fjernkontrollen og Paradise Hotel er det for et kompliment å regne å bli kalt aktivist. Så tusen takk!

Min første innskytelse var: Endelig et skjerpende motinnlegg! Men o skuffelse, ikke et eneste argument! Bare den triste, trivielle, kjedelige, klisjefylte utskjellingen!

Så: Prøv igjen, Sandvik! Har du synspunkter i debatten, så vil vi gjerne høre dem! Og for ordens skyld: Denne debatten handler om Rahim Rostami. Hvis du vil gjenoppta andre debatter, så får du starte en egen tråd om det.

Ivar Sandvik
Innlegg:
Kommentarer: 63

Stor tanker om seg selv i forhold til folk flest

Kommentar #14

I en tid hvor folk flest synes å være mest opptatt av fjernkontrollen og Paradise Hotel er det for et kompliment å regne å bli kalt aktivist.

Du har store tanker om deg selv i forhold til folk flest Jon-Øivind Storaker.

Er du 100% sikker på at du har rett i dette ?

Jon-Øivind Storaker
Innlegg: 9
Kommentarer: 219

Kommentar #15

Ja, for meg er samfunnsengasjement viktigere enn fjernkontroll og Paradise Hotel. Det er 100% sikkert.

Ellers: I setningen om folk flest bruker jeg ordet "synes". Det gir en nyanse som du kanskje ikke fikk med deg? For å forklare litt nærmere: Det synes slik på bakgrunn av hva de mest synlige avisene synes å være opptatt av. Jeg har altså ikke uttalt meg om folk flest.

Og igjen: Har du noen synspunkter om denne debatten, hovedinnlegget eller de etterfølgende kommentarer (bortsett fra dette og de tre foregående)?

Ivar Sandvik
Innlegg:
Kommentarer: 63

Vel ?

Kommentar #16

Ellers: I setningen om folk flest bruker jeg ordet

Dette må være en de mest dumme bortforklaringene på inngrodde og avslørte fordommer mot folk flest , som man finner i enkelte enge kretser , og som jeg noensinne har hørt.

Marit G
Innlegg: 9
Kommentarer: 96

Kommentar #17

Et annet viktigere spørsmål er nemlig:
Anvendes innvandringsregulerende hensyn også ved vurdering av beskyttelsesbehov?

Svaret på dette står i dette tilsvaret fra UNEs direktør til Morgenbladet, publisert 11 mars i år:

-Jeg har ikke her plass til å ta for meg alle, men kan forsikre avisens lesere om at den aller viktigste oppgaven for UNE er at ingen skal returneres til forfølgelse. I vurderinger om beskyttelsesbehov har innvandringsregulerende hensyn aldrinoen betydning. Partsrepresentanter og journalister har her en tendens til å blande sammen beskyttelsesspørsmål med vurderinger av om asylsøkeren bør få bli i landet av andre grunner. I slike saker har Stortinget bestemt at innvandringsregulerende hensyn kan tillegges vekt.


På flere måter et greit svar dette, gitt at de vurderer beskyttelsesbehovet med de rette kriteriene til grunn. For å vurdere om en søker har et reelt behov for beskyttelse, så må det kunne forventes at de er 100% oppdaterte på faren ved retur og at de tar dette på alvor ved behandling av søknaden. Å komme med et forutsignart og ganske småslapt svar om at "de forholder seg til Landinfo" holder ikke. Ikke i det hele tatt. Enhver søker har i tillegg krav på en grundig og individuell behandling av søknaden sin.

Har de fulgt disse kriteriene ved behandlingen av Rahim Rostamis søknad? Dersom svaret er ja - hvorfor sitter han i Evin fengsel i dag?





Jon-Øivind Storaker
Innlegg: 9
Kommentarer: 219

Kommentar #18
Ivar Sandvik – gå til den siterte teksten.

Dette må være en de mest dumme bortforklaringene

Nok en gang: Takk for komplimentet! Hyggelig å sette ny rekord! Hva med å trekke pusten noen ganger, telle til ti, og SÅ skrive hva du mener. Jeg er egentlig ikke så opptatt av hva du mener om meg, men kan gjerne høre og lese det for å glede deg! Likevel vil jeg helst diskutere denne sakens hovedtema. Hvis du har glemt det, kan du lese første innlegg en gang til!

Jeg ønsker deg en god 17. mai!

Øyvind Sørensen
Innlegg:
Kommentarer: 54

Spam

Kommentar #19

Jeg får også ett inntrykk av at dette er spam.

Og grunnen er at det samme innlegget også er postet på Vårt Lands debattforum. Med de samme iherdige debattantene med nærmest like innlegg på begge forum (Storaker, Grønseth, Evang og Opsahl).

Det er altså ikke innleggets innhold i seg selv, men mer at det virker som en koordinert aksjon på flere debattforum.

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat6/thread147141/#post_147141

Del dette innlegget: