Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Egil Opsahl
Innlegg: 6
Kommentarer: 65

Utlendingsforvaltningen må kvalitetssikres!

- 8187 visninger Innlegg

Utlendingsforvaltningen er ansvarlig for helse og sikkerhet for titusener av mennesker hvert år. Prinsippene bak Internkontrollforskriften bør derfor benyttes. Per idag kvalitetssikres spikerproduksjon bedre enn landets deportasjoner.

Alle de av leserne som har jobbet i en eller annen form for industri vil raskt kjenne seg igjen. Internkontrollforskriften sikrer at norske virksomheter drives i samsvar med gjeldende krav, og at det arbeides systematisk for å sikre at regelverket følges.

Dette er altså ikke et eksotisk, spesielt system som kun brukes av svært avanserte bedrifter med spesielt strenge krav. Dette er noe praktisk talt enhver bedrift i kongeriket er pukka nødt for å forholde seg til. Regelverket er selvsagt strengt. Dersom det skulle skje personulykker / skader som kan spores tilbake til mangelfull implementering av Internkontrollsystem risikerer daglig leder personlig ubetinget fengsel. Ubetinget! For så strengt må det faktisk være for å sikre at det ikke avvikes fra reglene, for konsekvensene av avvik kan bli alvorlig personskade eller i verste fall dødsfall.

Det finnes altså gode, innarbeidede systemer som har som mål å sikre mot at en bedrift avviker fra de skriftlige prosedyrer og retningslinjer som gjelder for driften. Tilsynelatende er dessverre ikke slike systemer implementert innen utlendingsforvaltningen, for da ville vi nok sett en helt annen reaksjon når betydelige avvik oppstår enn hva vi nå ser.

Hva tror dere skjer om for eksempel Statoil har en alvorlig hendelse med personskade eller dødsfall? Politiet kobles inn, og det blir gjort en grundig granskning av hendelsen, interne rutiner gjennomgås for å finne ut hvor feilen ligger. Er det feil i selve rutinene, eller er det opplæringen som har sviktet? Er det innkjøpt utstyr som har sviktet – og er det i så fall innkjøpsspesifikasjonen som er for dårlig, eller er det leverandøren som har gjort en feil? Og så videre. Man skal ikke gi seg før det er satt to tykke streker under svaret og systemet er rettet opp. Når det gjelder offshore-aktivitetene er dette så viktig at det er nedsatt et eget tilsyn (Petroleumstilsynet) som fungerer som vaktbikkje.

Og det som i hvert fall IKKE skjer ved et alvorlig uhell er at politi eller tilsyn høflig ber Helge Lund om en redegjørelse om det inntrufne. Det er derfor stor en gåte for meg at vi tillater en modus operandi innen utlendingsforvaltningen som er så totalt annerledes.

I et intervju med Morgenbladet for en uke siden sa UNE-direktør Skjeggestad (Morgenbladet, 25. mars 2011): “Vi kommer også til å gjøre feil, men vi skal ikke gjøre den feilen å sende noen tilbake til forfølgelse. Andre feil må vi regne med å gjøre, men ikke den.”

Omtrent samtidig dukket nyheten opp i enkelte media om at 19-årige Rahim Rostami, en ung iransk asylsøker, nylig var tvangsreturnert til Iran etter flere år i Norge. Dette til tross for at han hadde lagt fram dokumentasjon som viste at han var tildelt en ”in absentia” dødsdom. Jeg vil ikke her gå inn i spekulasjonene omkring bakgrunnen for dommen, men nøyer meg med å konstatere at den tilsynelatende er reell nok, mens tidligere hjelpeverge på Senja som har hatt gutten boende hjemme hos familien betegner Rahim som en ”ekstra sønn” – og at gutten langt fra er kriminell.

Alt som har kommet ut om dette så langt tilsier at UDI og UNE enkelt og greit valgte å se bort ifra dødsdommen. Papiret som ble lagt frem var bare en kopi - nemlig! Skulle gutten reise tilbake da – for å skaffe originalen? Er det virkelig mulig for noen å mene det? Men siden noe originaldokument ikke dukket opp ble han altså hanket inn og etter en natt på Trandum eskortert til Teheran av to norske politibetjenter, og overlevert til myndighetene der. Han sitter nå i Evin-fengselet, hvor det omtrent ukentlig foretas henrettelser, stort sett ved henging.

Mulla-regimet har nylig utmerket seg til de grader innen menneskerettsspørsmål at FN for bare en uke siden utnevnte en egen menneskerettsutsending til Iran – til selvsagte protester fra landet selv, de mener jo at alt er som det skal være. Overgrepene der er ikke av ny dato, og henrettelser har foregått i stor og økende grad i mange år.

Men tilbake til utlendingsforvaltningen – som vurderte det som risikofritt å sende 19-åringen tilbake til mulla-landet. Hva med de? Dette ser ut for å være feilen Skjeggestad sier ikke skulle kunne skje. Feilenes feil. Tabbenes tabbe. Dette skulle ganske enkelt ikke skje!

Det er med andre ord enkelt å konstatere at vi her har et betydelig avvik fra prosedyrer og retningslinjer. Et avvik som gir en betydelig risiko for tap av liv. En feil som er så alvorlig at det ikke skulle kunne skje, ifølge UNEs leder.

Hvordan reagerer da tilsynsmyndigheten, som i dette tilfellet er Justisdepartementet? Jo, ved å be sjefen om en redegjørelse (ordet som er gjengitt i media). Ikke en granskning. Ikke en gang en utredning. De ba om en redegjørelse.

Hva som har skjedd i tidligere lignende tilfeller er historiske fakta som lett kan dokumenteres. Journalist Ingeborg Eliassen i Aftenbladet ble nominert til SKUP-prisen for 2007 for historien om den kurdisk-syriske aktivisten Yassin Suleiman. Han ble avvist som asylsøker i Norge, sendt tilbake til Syria, fengslet og torturert der, løslatt etter Amnesty-kampanje, flyktet til Libanon, ble anerkjent som flyktning av FNs høykommissær for flyktninger – og tilslutt hentet tilbake til Norge som kvoteflyktning. Noe tilsvarende har knapt skjedd i norsk asylhistorie. Les den rystende historien her.

Men norske myndigheter innrømmet aldri å ha gjort noe feil i den saken, selv om Suleiman selv i forkant forutså akkurat hva som ville skje.

Og siden man ikke kan forbedre noe om man ikke innrømmer at noe er galt, så er ingen vesentlig forbedring gjort. Enhver kritikk bombarderes ned. Alt er på stell, alt er såre vel, der er ingen problemer noe sted, og alvorlige avvik skal ganske enkelt ikke skje. Det som har skjedd tidligere er definert bort, arkivert som noe annet.

Det er på høy tid at de ansvarlige våkner fra tornerosesøvnen og innser at utlendingsmyndighetenes arbeidsmetoder rett og slett ikke er tilfredsstillende kvalitetssikret. At fung. Justisminister Faremo nylig avviste behovet for å forske på hvordan det har gått med de mange som er tvangsutsendt er kanskje en rett avgjørelse FORUTSATT at vi er så sikre som overhode mulig på at deportasjonsbeslutningene er så riktige som de overhode kan være, og at ethvert potensielt viktig avvik som fremkommer blir gjenstand for en grundig granskning med tanke på å kvalitetssikre fremtidige beslutninger.

Derfor:

- Det trengs nå en grundig, uavhengig audit (”granskning”) av hele utlendingsforvaltningen, inkludert UDI, UNE, Landinfo samt det utførende ledd Politiets Utlendingsenhet og rapporteringen opp til Justisdepartementet.

- I og med at et potensielt betydelig avvik nylig er avdekket må all utsending til mulig forfølging og tortur stanse – forvaltningens myndighet til å drive skjønn på dette området må trekkes tilbake inntil auditen er gjennomført og regelverk eller rutiner oppdatert. Risikoen for nye alvorlige feil er ganske enkelt for stor til å drive videre.

For de som mener at det vel ikke kan være så ille, at disse enhetene nok har ansvarlige ledere som er istand til å ta kritikk på en konstruktiv måte henviser jeg til eksempler på hva som tidligere har skjedd når utlendingsforvaltningen er blitt kritisert, og hvordan de svarte for seg:

UNE:

Olaf Thommesen i Dagbladet i 2005: ”Veien til helvete” http://www.dagbladet.no/kultur/2005/02/05/422509.html

UNE-direktør Skjeggestad fyrer tilbake: ”Ærekrenkende populisme”
http://www.dagbladet.no/kultur/2005/02/11/423068.html

Landinfo:

Aage Borchgrevink , rådgiver i Den norske Helsingforskomité skrev i 2006 et skarpt kritisk innlegg i Aftenposten.

Han brukte ord som “Oppsiktsvekkende”, “FN-organ disavuert”, “Faktafeil og utelatelser”, “Snur vurderinger på hodet” og “Frikjenner seg selv”. Og skrev blant annet:

Når en del av utlendingsforvaltningen blir saksøkt, stepper en annen del av forvaltningen inn med en fordelaktig forklaring som aksepteres ukritisk av domstolene.

Asylsøkere har sjelden råd til å saksøke staten, og enda sjeldnere til å anke sakene, eller ta dem til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. I praksis har asylsøkere med avslag ofte ikke tilgang til et effektivt rettsmiddel, selv om dette er deres rett ifølge Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

I en dom fra april i år blir også UNHCR betegnet som en "interesseorganisasjon”.

Svaret fra Landinfo kom i form av et motinnlegg fra Hans Arne Kjelsaas, landrådgiver i Landinfo.

Han presterer faktisk å kalle Den norske Helsingforskomité en useriøs organisasjon (rett nok med et retorisk spørsmålstegn etter), og skriver blant annet:

Det kan ikke være slik at fordi om man arbeider i Helsingforskomiteen, kan man tillate seg grove usannheter. De metoder Borchgrevink bruker for å sverte andre, setter alvorlige spørsmålstegn ved Helsingfors-komiteens troverdighet.

I det minste bør man kunne forvente en slags redelighet av en organisasjon som ønsker å bli tatt på alvor.


Det betenkelige mønsteret er at Utlendingsforvaltningens representanter i ansvarsfulle stillinger fremstår som unger som tas for å gjøre en dumhet: ”NEI jeg har ikke gjort noe galt, og dessuten er du DUM OG TEIT!”

Jeg konkluderer med at dette ikke fungerer tilfredsstillende, og slutter meg derfor til Thommessens insistering fra 2005. For nå er det på høy tid. På overtid.

En grundig, uavhengig granskning. Det haster!

Cathrine Havgar
Innlegg:
Kommentarer: 5

Kan vi presse frem en granskning!

Kommentar #1

Kan det settes igang en underskriftskampanje som kan presse de ansvarlige myndigheter til å ta dette på alvor, stoppe alle utsendelser og sette i gang en uavhengig, omfattende og grundig granskning av alle ledd i disse prosessene?

Evy Ellingvåg
Innlegg: 10
Kommentarer: 115

Politiske underligheter..

Kommentar #2

Det slår meg når jeg leser innlegget til Egil Olsen at våre politikere har vært varslet om tilstanden i en årrekke.

Lokalpolitikere har fremmet saker på vegne av mennesker i sin kommune - og svaret fra stortings- og regjeringshold har vært å fjerne sin egen påvirkningsmulighet og styringsrett.

Det kan virke som at dette er for vondt og vanskelig - og derfor er det om å gjøre å skape avstand til det for våre rikspolitikere. En meget merkelig, og meget gjennomgripende tradisjon.

Når motstanden mot kvalitetssikring, rettsikkerhetsprøving eller forsking på effekt er total, og systemet velter videre i uberørt praksis, må våre politikere ansvarliggjøres i forhold til sin taushet om dette.

Jeg ville sette pris på om en kunnskapsrik politiker kunne forklare meg hvorfor det er gratis å føre en sak for trygderetten, men koster penger å føre en sak for tingretten?

Hvorfor det ikke koster penger i en barnefordelingssak, men 50 000.- for en papirløs-sak? Og hvorfor den papirløse, dersom vedkommende taper saken, kan idømmes saksomkostninger versus staten? Har vi ikke engang nok oljepenger til at saker som omhandler vedkommendes rett til å beskyttes fra forfølgelse og tortur skal kunne prøves for retten uten at vedkommende settes i livsvarig gjeld til Norge?

Det er et stort stykke ryddearbeid våre politikere er nødt til å se på. Dette handler ikke om hverken hvor mange vi skal slippe inn, eller at noen ikke skal ha beskyttelse.

Dette handler om at det systemet som skal gjøre disse vurderingene på våre vegne ikke er kvalitetssikret, og dermed vet vi ikke om det fungerer i tråd med hva Stortinget og vi har vedtatt.

Jon-Øivind Storaker
Innlegg: 9
Kommentarer: 219

Hvor er det kritiske blikket?

Kommentar #3

Sjeggestad har ved flere anledninger uttalt at UNEs hovedanliggende er å "gjennomføre stortingets vilje". Da bør det være et krav om at deres beslutninger har sammenheng med denne "viljen" og at sammenhengen dokumenteres.

Jeg lurer på:

Er det Stortingets vilje at en dokumentert dødsdom skal avfeies, mens generell og utdatert landinfo skal vektlegges?

Er det Stortingets vilje at asylsøkere som på vegne av mange målbærer berettiget kritikk av forhold ved asylmottak skal tvangsflyttes til andre mottak for å skape "ro"?

Er det Stortingets vilje at barn som er oppvokst i Norge og blitt voksne her (f.eks. Fozia og Abbas Butt) skal sendes ut av Norge til et fremmed land på grunn av feil deres mor (ikke de selv) har begått?

Er det Stortingets vilje at en arbeidsfør kvinne, mor til et lite barn, skal sendes i eksil fordi ektemannen tjente for lite for tre år siden?

Hvem i Stortinget går UDI/UNE etter i sømmene og stiller spørsmål ved deres forvaltningspraksis?
Hvem stiller de kritiske spørsmålene når åpenbare feil begås, som i Rahim Rostamis tilfelle eller Yassin Suleimans tilfelle?

Her snakker jeg ikke om UDIs/UNEs forhåpentlige interne undersøkelser eller interne revisjoner, utført med egne eller innleide ressurser. De er så selvsagte at de kommer i kategorien "skulle bare mangle". Det jeg etterspør er den kritiske oppdragsgiverens granskende blikk. Regjeringspolitikere uttrykker rutinemessig, nærmest rituelt, stor tillit til utlendingsforvaltningen. Er Stortinget like tilfreds?

Hvilken stortingspolitiker er den første som, uten å skjele engstelig til Frp, våger å reise kritikk mot UDI og UNE? Vedkommende kan begynne med å spørre om hvordan den mulig grove uaktsomheten vedrørende Rahim Rostami kunne skje.

Jarle V. Traavik
Innlegg: 6
Kommentarer: 123

"Beleilig nok ikke mitt bord."

Kommentar #4
Evy Ellingvåg – gå til den siterte teksten.

Det slår meg når jeg leser innlegget til Egil Olsen at våre politikere har vært varslet om tilstanden i en årrekke.

Lokalpolitikere har fremmet saker på vegne av mennesker i sin kommune - og svaret fra stortings- og regjeringshold har vært å fjerne sin egen påvirkningsmulighet og styringsrett.

Det kan virke som at dette er for vondt og vanskelig - og derfor er det om å gjøre å skape avstand til det for våre rikspolitikere. En meget merkelig, og meget gjennomgripende tradisjon.

Får mange tanker jeg også - bra innlegg, Egil! Den første assosiasjonen jeg får er til en bok skrevet for 10 år siden av Dr. Frank H. Wu der han etablerte et begrep for fremmedgjøring som han kalte "Perpetual Foreigner Syndrome". Han viste bla. til at uansett hvor lenge han eller hans familie kunne spore tilbake sine (asiatiske) aner i USA så ble han møtt med "Hvor er du fra?". Etter mitt syn tårner bevisene etterhvert for at vi lider under en variant av det samme: "Hvem er disse skumle menneskene som vil inn i landet mitt?"

Evy peker på noe veldig vesentlig relatert til dette tror jeg: det faktum at vi kollektivt har snudd ryggen til dette sakskomplekset i mange år fordi alternativet er å innse at vi har opptrådt med dårlig tilslørt avsky overfor de som har kommet hit med bønn om hjelp. Fenomenet har klare paralleller også til "secondary victimisation" - det at noen kan behandle ofre med avsky eller aggresjon.

Hva er vel enklere da enn å toe sine hender og si at dette har jeg ikke myndighet over? Eller kanskje enda bedre - "Jeg har full tillit til saksbehandlingen i UDI."

Heldigvis finnes det nordmenn som har sett systemet på nært hold, og møtt noen av skjebnene som blir kasteball i det. De er gjerne skrekkslagne vitner en stund før de rister det av seg og blir lokalpolitiske aktivister - bare synd vi ikke har flere på Stortinget som har medmenneskelighet nok til å kjøre dette på rikspolitisk plan.

Liv Hannestad
Innlegg:
Kommentarer: 54

Sjokkerende!

Kommentar #5

Er det Stortingets vilje at en dokumentert dødsdom skal avfeies, mens generell og utdatert landinfo skal vektlegges?

I Irans mest beryktede torturfengsel sitter 19 år gamle Rahim Rostami. 19-åringen ble sendt ut til tross for at han ifølge iranske rettspapirer, oversatt av norsk politi, er dømt til døden i hjembyen i det vestlige Iran. Utlendingsnemnda (UNE) mente nemlig at dommen ikke var ekte.

Nemndlederen i UNE alene forfattet utsendelsesbrevet til Rahim Rostami. Det er helt sjokkerende å lese UNEs manglende kunnskaper og manglende vilje til å kvalitetssikre sine avgjørelser når de i utvisningsvedtaket fra 5. juli 2010 uttaler: ”UNE bemerker videre at jf. tilgjengelig landkunnskap utsteder ikke iranske domstoler dødsdom in absentia.”

Les mer om FN-dokument som tilbakeviser denne påstanden her.

Det er viktig å påpeke hva UNE har gjort feil i denne saken. Det er viktig å ha fokus rettet mot våre myndigheter slik at de gjør hva de kan for å hjelpe Rahim Rostami nå, og at de for framtiden ikke begår den samme feilen.

Ingen har hørt fra Rahim Rostami siden 19. mars. Det haster for denne gutten.

Hva gjør UNE i denne saken nå?

Karl Eldar Evang
Innlegg: 35
Kommentarer: 212

Norway on Asylum seekers: Go home

Kommentar #6

Norway on Asylum seekers: Go home. Dette er tittelen på en lang og kritisk artikkel i Radio free Europe 3.4.11 om norsk asylpolitikk. Den kan søkes på nettet på tittelen. Artikkelen tar for seg at asylsøkere også blir returnert til farefulle situasjoner, og nevner blant en rekke saker også den svært alvorlige og aktuelle saken om Rahim Rostami som i dag sitter i torturfengselet Evin i Iran, i en mulig livstruende situasjon. ( Se også Ny tid.no)

Fra artikkelen:

"Dangers At Home

There is evidence that other returnees also face danger after being sent home.

According to the NGO Iran Human Rights, a 19-year-old Iranian Kurd named Rahim Rostami, who was denied asylum by Norwegian authorities and deported in February, now finds himself in prison in Iran. The group reports that he is in danger of torture, ill treatment, or death at Tehran's notorious Evin prison.

Data from the Norwegian Directorate of Immigration shows that between January 2009 and February 28 of this year, 8,289 people from Afghanistan, Iraq, and Russia applied for asylum in Norway.

During the same period of time, 6,111 asylum seekers from these countries had their applications rejected and were left with either appealing the decision or returning to their country of origin within three weeks.

Many more were found to be applying for asylum after having their applications rejected in another country in the Schengen area and were returned to be dealt with by the country originally responsible for their application."

Tereza Nagy Nordmark
Innlegg: 1
Kommentarer: 9

Det handler om mennesker

Kommentar #7

"Per idag kvalitetssikres spikerproduksjon bedre enn landets deportasjoner."

Bedrifter har kontroll og kvalitetssikring på sin produksjon og sine produkter, men utlendingsforvaltningen har ingen kontroll og den er ikke kvalitetssikret. Dette er et tankekors...

Utlendingsforvaltning handler om menneskers liv, menneskers skjebner - om mennesker. Jeg trodde at først kommer mennesker, at de er det viktigste, og bare etterpå kommer alt det andre. Men i dagens velferdssamfunn er tilsynelatende mange ting viktigere og mennesker kommer bare etterpå. Først er det alt vi må ha for å føle oss tilfredse. Og det er ikke så viktig å bry seg om den andre så lenge vi har det bra. Vi begynner å være "immune" mot andre menneskers lidelser. Farlig utvikling...

Vi må finne veien tilbake, vi må igjen begynne å bry oss om den andre og vi må protestere oppreist når uretten skjer med våre medmennesker.

Uretten skjer nå! Med Rahim Rostami og flere andre. Vi kan ikke være likegyldige. Vi må reise oss og si fra til de folkevalgte at vi "ikke skal tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer oss selv" (A.Øverland)

Olaf Thommessen skriver i 2005 (!):"UNE blir altså en forlenget arm av UDI, og ikke en uavhengig ankeinstans." Hvor er rettsikkerheten til asylsøkeren her? Dette var ikke intensjonen da UNE ble opprettet. Men det utviklet seg i den byrokratiske verden til "en forlenget arm av UDI". Vi kan ikke godta dette videre! Asylsøkere må få rettsikkerheten sin tilbake og ankeinstansen til UDI må være uavhengig.

Hvis systemene i utlendingsforvaltningen ikke fungerer, må de endres. Men vi kan ikke vente.

Rahim Rostami må reddes ut av det iranske torturfengselet! Norsk utlendingsforvaltning må innrømme feilen som de har gjort og rette den opp umiddelbart. For det er for sent for Rahim Rostami...

Marit G
Innlegg: 9
Kommentarer: 96

Kommentar #8

De fleste av oss har en eller annen kjennskap til kvalitetssikringssystemer.

For å ta et helt enkelt eksempel så kan vi tenke på hva som skjer om det oppdages pilende rotter eller råttent kjøtt og dårlige hygieneforhold på et gatekjøkken. Da kommer mattilsynet på banen, kjøkkenet endevendes, innkjøpsrutiner, ansatte, ledelse, rutiner, systemer - alt gjennomgås. Og ikke minst - restauranten stenges ned mens dette pågår til utbedringer gjennomføres og konkrete forbedringstiltak kan dokumenteres. Dette følges opp med stikkontroller.

Det fremstår helt opplagt at norske myndigheter iverksetter noen hastetiltak nå, stanser retur og varsler en umiddelbar ekstern granskning av hvilken “chain of events” som førte til den tragiske utsendelsen av Rahim Rostami. Time-out. Det er mennesker dette handler om.

Hvor er logikken i at et gatekjøkken skal være under sterkere tilsyn enn mennesker med krav på beskyttelse?

Marit G
Innlegg: 9
Kommentarer: 96

Kommentar #9

Fra dagens utgave av Dagsavisen (gjengitt via en blogg) refereres innlegg fra Advokatfirma Andersen & Bache Wiik AS :

-Nemndas direktør Terje Sjeggestad har sagt til Stavanger Aftenblad at de ikke har fått dokumentert at noen etter UNEs beslut­ning er returnert til tortur. Om han stiller samme krav til dokumentasjon der som UNE gjør i klagesaker, er det ikke forbausende. Fra egen praksis kjenner vi imidlertid til flere troverdige tilfeller, bare når det gjelder Tsjetsjenia. Ifølge utlendingsforvaltningens landinfo er det betydelig underrapportering av overgrep i Tsjetsjenia. Da blir det umulig å framlegge slik dokumentasjon som UNE krever, og Sjeggestad kan skjule seg bak uplettet statistikk.

Dette er enda et innspill fra tungt hold hvor det klart og tydelig kommer fram at kjørereglene som praktiseres i utlendningsforvaltningen – i dette tilfellet hos UNE – har sin helt særegne standard.

Advokatene fastslår det samme som mange andre gjør og har gjort over flere år og setter et stort spørsmålstegn bak sammenhengen mellom makt og manglende ansvarlighet for egne avgjørelser. De konstaterer at kontrollen med UNE er svært begrenset.


Marit G
Innlegg: 9
Kommentarer: 96

Kommentar #10

Her er forøvrig lenken til innlegget "Kan vi ha tillit til utlendningsnemnda" publisert på nettutgaven.

Karl Eldar Evang
Innlegg: 35
Kommentarer: 212

Twitter

Kommentar #11

For de som er interesserte i saken, kan det være fint å vite at det er stor aktivitet på Twitter om saken. Som f.eks. meldingen:

@Utlendingsdir @Justisdep Stop forced returns to Iran until human rights situation has improved #rahimrostami

Det er også sterke krav , sendt til politikere og utlendingsmyndigheter på Twitter, om gransking av hva som har skjedd i behandlingen av saken hos utlendingsmyndighetene, og krav om stopp i alle deportasjoner til Iran, før menneskerettighetssituasjonen er bedret.

Del dette innlegget: