Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Evy Ellingvåg
Innlegg: 10
Kommentarer: 115

Regimekritikk i Norge

- 12672 visninger Innlegg

Dobbelt dømt og trippelt straffet.....

En historie om en 17-åring;

I mitt hus bor en 16-åring . Han er barn, og han er av og til voksen. Han leker enda, og han har begynt å se livets alvor. Jeg kan glede meg over å se han vokse, erfare, tabbe seg ut og rette seg opp igjen.

I Evin-fengslet i Iran sitter en 19-åring. Hans familie står utenfor, og spør alle som går inn eller ut av fengslet om de kan hjelpe dem å finne ut om han lever, om han blir torturert. Han blir torturert, med slag og psykisk vold. Dette får familien bekreftet av nylig løslatte og andre fangers familier som kommer ut og forteller.

Han rømte fra Iran da han var 17 år… litt eldre enn min 16-åring. Hans bekymringer var annerledes enn min 16-årings: min 16-åring bekymrer seg over hvilken moped han skal kjøpe, og om båten er tøff nok til en sommer til. Rahim bekymret seg over at regimet i Iran ville ha ham drept. At han måtte forlate familien sin.

Rahim kom til Norge som asylsøker. Som 17-åring ble han tatt imot av Norge og sendt til mottaket Senjehesten – en gammel militærforlegning i ytterste Skrolsvik. Senjehesten Asylmottak var senter for to Brennpunkt-programmer i fjor høst, der vi fikk se forholdene Rahim og de andre levde i under “vår beskyttelse”. Rahim er intelligent. Han lærte seg norsk raskt, og kunne, som en av få på mottaket, formulere seg på folkemøtet i kjølvannet av Brennpunkt-saken. Rahim snakker fra 9:59 her

Rahim likte seg i Skrolsvik. Han likte seg så godt, at da UDI ville flytte ham og tre andre som også hadde uttalt seg kritisk til mottaket, fikk han flytte inn hos sin hjelpeverge Frode Olsen i Skrolsvik og hans familie. Rahim fikk da ingen penger fra UDI lenger – fordi han ikke godtok tvangsflyttingen vekk fra Skrolsvik. Frode Olsen og hans familie var blitt glad i gutten, og bygda var blitt glad i ham.

En måned etter folkemøtet i Skrolsvik fikk Rahim brev fra UDI, i stedet for svar på brevet han hadde sendt hvor han etterspør hjelp fra UDI til å få en forsvarlig standard på kjøkken- og vaskemulighete, r fikk han dette svaret fra UDIs seksjonsleder Bjørn Fridfeldt;

“UDI har fattet vedtak om at du skal flytte fra Senjehesten mottak til Oscarsgata mottak (i Vadsø…) Flyttingen skal skje innen 7 dager etter at du har mottatt dette brevet. […]Vi gjør oppmerksom på at vedtak om plassering i statlig mottak ikke kan påklages, jf utlendingloven §41a tredje ledd.”

Underforstått; Du liker ikke forholdene på Senjehesten - istedet for å gjøre noe med forholdene, gjør vi noe med deg.

Jeg lurer på hvordan min 16-åring ville tålt å få en slik beskjed? 7 dager? Og ikke svar på spørsmål om defekte vaskemaskiner eller ødelagte komfyrer, manglende strøm eller låste nødutganger? Min 16-åring hadde blitt sjokkert over at noen ville komme på å behandle ham slik – han hadde blitt rasende! Og redd!

Min 16- åring stoler på Norge. Han stoler på at han vil få all mulig hjelp til å bevise sin uskyld, og at han er uskyldige til det motsatte er bevist i Norge, dersom noen skulle finne på å arrestere ham.

Rahim kommer fra Iran. Han er Kurder. Han er intelligent. Han er modig og talefør. Kan det være at Den Islamske republikken Iran har funnet det opportunt å sverte Rahim med en dom for voldtekt? Kan det være at myndighetene har fabrikkert en ugjerning, og fabrikkert en tilståelse, for så å dømme en ung gutt som har reist fra landet? For om de iranske myndighetene hadde pågrepet Rahim for en slik ugjerning, og fått en tilståelse av ham – hvordan kunne det da ha seg at Rahim ikke satt i fengsel allerede i påvente av sin dom? Hvordan kan det ha seg at han var istand til å flykte til Norge?

Vi har fulgt med på den Islamske Republikken Irans gjerninger i noen år nå – og ingen av oss bør bli overrasket om det viser seg at Rahim var en ung mann som våget å ytre seg mot regimet, og som ble straffet for dette.

Han fikk samme straff i Norge for å være regimekritisk. Han fikk brev om tvangsflytting, avslag og utsendelse. Avslaget fattet av nemndsleder alene, altså var det ikke vesentlige tvilsspørsmål i saken, vurderte nemndsleder. Vesentlige tvilsspørsmål. Vedtaket fattet - og utsendt dagen etter.

Nå sitter han i Evin-fengselet. Norske myndigheter har ikke beskyttet ham. Han er 19 år og tortureres, familien står utenfor. Hans venner i Skrolsvik er hjelpeløse.

Hvem skal ta ansvar? Hvem kan reise og få en Iransk statsborger ut av et Iransk fengsel og ut av Iran? Hvor lenge skal vi tåle at Rahim må vente? Hvor lenge tåler Rahim?

Og hvor lenge tåler norske myndigheter å ha full tillit til vår utlendingsforvaltning?

Jeg avslutter innlegget her. Jeg trenger å gå og kikke på min 16-åring som sover.

Så trygg han er….

Jon-Øivind Storaker
Innlegg: 9
Kommentarer: 219

Kommentar #1
Evy Ellingvåg – gå til den siterte teksten.

Jeg trenger å gå og kikke på min 16-åring som sover.

Så trygg han er….

Jeg har også en 16-åring i hjemmet. Av og til gløtter også jeg såvidt på døra hennes for å se at hun er trygg. Og er hun ute en kveld, ingen lyd er deiligere enn døra som plutselig slår opp: Hun er hjemme!

Og vi andre trenger dessuten å kikke litt nærmere på våre myndigheter som kanskje også sover, trolig en anelse for trygt.

UNE/UDI bedyrer at innvandringsregulerende hensyn kun anvendes ved vurdering av §38, men av og til lurer jeg på om dette prinsippet også umerkelig preger tankegangen når beskyttelsesbehovet vurderes. De er landets dørvoktere, og de har fått politiske signaler fra Stortinget. Og på Stortinget lurer Frp i enhver krok. På vegne av "folk flest" er de alltid beredt til å kaste seg over liberale utskeielser, skape stygge tall på galluper, holde våre politikere i sjakk.

Drømmen er selvsagt at de politikerne vi setter våre håp til en gang skal si høyt og tydelig: Nå får det fanden sylte meg være NOK! Slik behandler vi ikke mennesker i vårt land!

Så får heller de "innvandringsregulerende hensyn" komme i annen eller femte rekke!

Heidi Stakset
Innlegg: 49
Kommentarer: 3637

Et totalitært system er uten hjemland

Kommentar #2

Dette innlegget gir begrepet "nasjon" en ny dimensjon. Hvem kan , med hånden på hjertet, skrive at vår stat er betryggende? De norske myndigheter opptrer arrogant og straffende overfor den unge Rahim som har våget å stille spørsmål ved forholdene ved mottaket. De sender han til den kalde ødemark i likhet med det tidligere Sovjet.

Brevet fra UDI vitner om et byråkrati som er døvt, og som gjemmer seg bak paragrafen. Der slipper myndighetene å handle og stå til ansvar for sine handlinger, men kan lett både avvise og utvise asylsøkere. Å bruke makt og fatte vedtak der Rahim verken får svare eller forsvare seg, tilhører et totalitært system. Det totalitære systemet har ikke noe hjemland. Det har Rahim derimot, og der er vi sammen med han, alltid.

Karl Eldar Evang
Innlegg: 35
Kommentarer: 212

Sorg

Kommentar #3

Evy Ellingsvåg. Jeg kjenner stor sorg når jeg leser innlegget ditt. Og jeg blir rasende, og stiller spørsmålet om hva som egentlig skjer med dette landet vårt, når vi for det første kan sende noen ut til tortur og mulig dødsdom, og siden, når- som Jon-Øivind Storaker skriver i sitt innlegg på nye meninger- Det blir helt stille. Stille.

Jarle V. Traavik
Innlegg: 6
Kommentarer: 123

Systemfallitt

Kommentar #4
Evy Ellingvåg – gå til den siterte teksten.

Han fikk samme straff i Norge for å være regimekritisk. Han fikk brev om tvangsflytting, avslag og utsendelse.

Nok et bevis på en fullstendig systemfallitt. Rahim har blitt et tall i registrene til UDI og UNE, men han er ikke glemt av oss som er vitner til denne iskalde brutaliteten.

Liv Hannestad
Innlegg:
Kommentarer: 54

Hjertet mitt gråter.

Kommentar #5
Evy Ellingvåg – gå til den siterte teksten.

I Evin-fengslet i Iran sitter en 19-åring. Hans familie står utenfor, og spør alle som går inn eller ut av fengslet om de kan hjelpe dem å finne ut om han lever, om han blir torturert. Han blir torturert, med slag og psykisk vold. Dette får familien bekreftet av nylig løslatte og andre fangers familier som kommer ut og forteller.

Jeg sitter og ser på bilder av min den gang 19-åring. Han sitter smilende og glad sammen med glade kamerater i sin flotte, røde russebil. Jeg blar videre. De er rødkledde og muntre. Litt trøtte og slitne og utrolig lykkelige.

De har levd med en stor bekymring og frykt i noen tid, denne kameratgjengen. De hadde en frykt og redsel for at de ikke skulle komme gjennom nåløyet. Det store viktige nåløyet; Bilsakkyndige. De klarte det! Russebilen ble godkjent! Gleden som bildene i mitt fotoalbum forteller, varmer et morshjerte hver gang jeg tar dem frem.

Det samme hjertet gråter nå sine sinte tårer. Ved siden av meg ligger bildet av Rahmin. Jeg ser på opptaket fra Brennpunkt. Han ligner min 19-åring da han var russ og strålte i sin nylig godkjente russebil.

Jeg tenker på det nåløyet vi i Norge har nå. Det nåløyet som unge mennesker på flukt fra tortur og redsel skal prøve å komme igjennom - ofte helt alene. Uten en trygg mor eller far ved sin side. Uten en kameratgjeng som er der når du trenger dem. Du er helt alene. Du er redd. Nåløyet for å bli godkjent som menneske i Norge er så trangt at ikke engang gutter som Rahmin klarer å komme gjennom.

Hva nå? Det haster!

Jon-Øivind Storaker
Innlegg: 9
Kommentarer: 219

Kommentar #6
Liv Hannestad – gå til den siterte teksten.

Det samme hjertet gråter nå sine sinte tårer.

Kanskje er det derfor UNE vegrer seg mot å la disse unge menneskene møte opp i stornemnd og legge fram sin sak? De er redde for å oppfatte mennesket bak sakspapirene. Alle med en smule livserfaring vet hvilke forskjell det er på mennesker en har møtt og mennesker en ikke har møtt.

Når en møter et menneske blir en oppmerksom på øynene, en ser varhet, vaktsom oppmerksomhet, vennlighet. En oppdager at dette mennesket likner en selv! Det har sorger og gleder, er sårbart, gjør så godt det kan her i livet.

Intet menneske er bare et papir, intet menneske er ulovlig. Nå står det om Rahims liv! En ung flott gutt som absolutt skulle vært her står nå i ytterste fare for å bli henrettet.

Vi må rette henvendelser mot regjeringen, særlig statsminister og utenriksminister. De må bruke de kontaktmuligheter de har med Iranske myndigheter til å få fram en avtale om å få Rahim til Norge. Men også justisminister må også på banen for å redegjøre for hvordan dette kan ha skjedd.

Dette må nemlig ikke skje flere ganger!

Tereza Nagy Nordmark
Innlegg: 1
Kommentarer: 9

Hvordan kan vi tie når uretten skjer?

Kommentar #7

3 ting som gjør meg dypt urolig, skuffet, trist og som er urovekkende, skremmende:

1/ Myndigheter i Norge (staten Norge)

som fraskriver seg ansvaret og vasker hendene sine som Pilatus. De utdeler Nobels Fredspris til en fengslet kineser og samtidig sender ut en kurdisk iraner til fengsel og tortur. Den ene hånden vet ikke hva den andre gjør? Eller, kanskje vet det men bryr seg ikke lenger?

2/ Media og nyhetsdekningen

Total taushet... Jeg blar i avisene, surfer på nettet, slår på TV og sjekker nyheter på flere kanaler - og finner INGENTING!!! Hva slags media har vi? Nyheten om denne kurdiske iraneren sendt i fengsel av norske myndigheter skulle være på første sider i avisene, jurnalister skulle stå i kø med spørsmålene (om hvordan og hvorfor kan dette skje i rettsstat Norge) hos UDI, UNE, statsministeren, justisministeren, utenriksministeren. INGENTING av dette skjer... Hva slags samfunn ble vi?

3/ Vi - borgere, mennesker, medmennesker

Hvorfor gjør vi INGENTING når uretten skjer? Hvorfor er vi så likegyldige? Hvorfor bryr vi oss ikke om de andre? Hva skjer med oss? Dette er farlig og skremmende utvikling... For oss, for samfunnet vårt, for de andre. Hvordan kan vi tie når uretten skjer?

Hanna Danbolt Ajer
Innlegg: 1
Kommentarer: 28

Kommentar #8

Dette er virkelig et sterkt innlegg som setter ting i perspektiv. Hvordan kan det ha seg at det er så stor forskjell på hva vi mener er akseptable forhold for våre barn og andres barn?

Øyvind Sørensen
Innlegg:
Kommentarer: 54

Kommentar #9

@Tereza Nagy Nordmark: "

1/ Myndigheter i Norge (staten Norge)

som fraskriver seg ansvaret og vasker hendene sine som Pilatus. De utdeler Nobels Fredspris til en fengslet kineser og samtidig sender ut en kurdisk iraner til fengsel og tortur. Den ene hånden vet ikke hva den andre gjør? Eller, kanskje vet det men bryr seg ikke lenger?"

Her gjør du som kinesiske myndigheter. Du evner ikke å skille mellom Nobelkomiteen og norske myndigheter...

Tereza Nagy Nordmark
Innlegg: 1
Kommentarer: 9

Kommentar #10

@ Øivind Sørensen:

En riktig rettet versjon:

Nobelkomiteen i Norge utdeler Nobels Fredspris til en fengslet kineser og samtidig UDI og UNE i Norge sender ut en kurdisk iraner til fengsel og tortur.

Inge Kristiansen
Innlegg: 31
Kommentarer: 4258

Uff!

Kommentar #11

Til Tereza Nagy Nordmark: Din kommentar nr. 10 ville vært helt unødvendig om du hadde vært mer nøyaktig i din kommentar nr. 7. Hva med å "tanke opp" litt mer kunnskap før følelsene løper løpsk. Slik jeg ser det, var din kommentar nr. 7 et skudd for baugen vedrørende din troverdighet som samfunnsdebattant. Eller mener du at følelser har forrang framfor fakta om samfunnet, og at fakta er noe som man kan la "nerdene" beskjeftige seg med?

Heidi Stakset
Innlegg: 49
Kommentarer: 3637

Kommentar #12

Til Øyvind Sørensen og Inge Kristiansen: har dere ingen refleksjon vedrørende saken?

Terezas innlegg er klar og dyp. Hun viser til myndighetens motstridende interesser mellom det det den ønsker å framstå som overfor omverdenen, og den reelle praksisen i asylpolitikken.

Øyvind Sørensen
Innlegg:
Kommentarer: 54

Kommentar #13

Vel, fakta er at norske myndigheter ikke har noen form for kontroll over Nobelkomiteen. Og det syns jeg er viktig å få frem. Hva er problemet med at jeg påpekte det?

Tereza Nagy Nordmark
Innlegg: 1
Kommentarer: 9

Nye opplysninger

Kommentar #14

Her er nye opplysninger i Rahim Rostami-saken:

http://www.nytid.no/nyheter/artikler/20110326/regjeringen-ber-une-granske-rahim-saken/

At det er fortsatt helt STILLE i media er foruroligende og skremmende...

Kan noen forklare denne STILLHETEN?

Tross alt gjelder dette menneskeliv... og ansvaret ligger på Norge som ikke beskyttet ham...

Det finnes internasjonale avtaler om forfølgelse og beskyttelse som Norge skrev under. Og det gjelder menneskerettigheter.

Evy Ellingvåg
Innlegg: 10
Kommentarer: 115

Kommentar #15

Ingen ting i veien med å kommentere at Nobelkomiteen ikke er det samme som norske myndigheter. Tereza Nagy Nordmark skrev da også i samme pkt "Den ene hånden vet ikke hva den andre gjør?" Dette er nok norsk eksportindustri til Kina enig i.

Nobelkomiteen besittes av gamle politikere (med unntak av Sejerstedt). De har i allefall vært en del av "den ene hånden". Norge er (med rette) stolt av sitt oppdrag i Nobels ånd. Som nasjon krediteres det oss, og det følger en viss troverdighet i menneskerettighetsspørsmål i andre sammenhenger i kraft av at nasjonen har denne oppgaven.

Ekstra leit blir det da, når det viser seg at vi ikke har maktet å følge UNCHRs anbefalinger, når menneskerettighetsrådets kritikk ikke tas til følge for praksis. Å inneha den posisjonen Norge har når det kommer til menneskerettighetsspørsmål, gir ikke bare kredibilitet eller legitimitet. Det gir også en sterk forpliktelse. Uten denne forpliktelsen, svekkes legitimiteten på andre områder, og tilsist kredibiliteten.

Norge vil, om kredibiliteten i forhold til våre menneskerettslige forpliktelser svekkes ytterligere, være med på at Nobelkomiteens utnevnelser mister legitimitet og posisjon. Da hjelper det lite om Nobelkomiteen og Nasjonen er to forskjellige enheter uten gjensidig påvirkningskraft.

Jeg går ut fra at det er rimelig åpenbart at dersom Nobelkomiteen og deres arbeid sprang ut fra gamle politikere i tidligere Ahmadinejad-regjeringer, ville utnevnelsenes legitimitet og posisjon være en helt annen enn i dag.

Så, om Nobelkomiteens avgjørelser er uavhengige av den Norske regjerings interesser, er Nobelkomiteens legitimitet og troverdighet helt avhengig av Norges evne og vilje til å ivareta menneskerettigheter. I Rahims sak er det her norske myndigheter har sviktet.

Øyvind Sørensen
Innlegg:
Kommentarer: 54

Kommentar #16

Ingen ting i veien med å kommentere at Nobelkomiteen ikke er det samme som norske myndigheter. Tereza Nagy Nordmark skrev da også i samme pkt "Den ene hånden vet ikke hva den andre gjør?" Dette er nok norsk eksportindustri til Kina enig i.

Saken er faktisk den at disse to hendene ikke sitter på den samme kroppen...

Heidi Stakset
Innlegg: 49
Kommentarer: 3637

Politisk distanse/uvitenhet

Kommentar #17

Vel, fakta er at norske myndigheter ikke har noen form for kontroll over Nobelkomiteen. Og det syns jeg er viktig å få frem. Hva er problemet med at jeg påpekte det?

Om det er nobelpris eller andre former for "diplomatisk arbeid", kommer ut på ett når det gjelder myndighetenes ønske om å vise seg fram for omverdenen. At regjeringen påpekte nobelkomiteens uavhengige rolle ved siste fredspristildeling, er resultat av myndighetenes frykt for å miste anseelse overfor det kinesiske imperium. De prøver dermed å skille det økonomiske markedet fra det politiske menneskerettighetsarbeidet som blir mer og mer utelukket fra regjeringens praksis, ikke minst i asylspørsmålet. Vi ser en markedsdominert distanse til den politiske gjerning/tenkning som fører til en alvorlig ansvarsfraskrivelse på svært mange områder.

Inge Kristiansen
Innlegg: 31
Kommentarer: 4258

Kommentar #18

Heidi Stakset, klart jeg har tanker rundt denne saken, og den kan oppsummeres meget enkelt; det er uomtvistelig galt at mennesker skal risikere dødstraff , tortur og nedverdigene behandling - også i denne saken!

Men det var ikke derfor jeg skrev min kommentar nr. 11. Grunnen er at jeg mener at uansett hva man kjemper for, så må man tilstrebe seg å være mest mulig etterettelig. Slik jeg ser det, vil selv verdens mest kjempbare sak bli skadelidene av feil opplysninger - spesielt når de ved enkelt oppslag i Wikipedia kan unngås.

Liv Hannestad
Innlegg:
Kommentarer: 54

Hva er problemet?

Kommentar #19

Vel, fakta er at norske myndigheter ikke har noen form for kontroll over Nobelkomiteen. Og det syns jeg er viktig å få frem. Hva er problemet med at jeg påpekte det?

Øyvind Sørensen og Inge Kristiansen. Et problemet her, er dere to herrer som kommer og er mer opptatt av kverulering og ordkløyveri, enn å evne å se at her er det en viktig sak å kjempe for. I Irans mest beryktede fengsel sitter en 19 år gammel gutt. Han kom til oss her i velferdsstaten og demokratiet Norge og søkte om asyl. Han var knapt 17 år da han kom hit. Helt alene.

Hvordan gikk det med han i Norge? Han fikk avslag på sin søknad om asyl etter behandling innen norsk utlendingsforvaltning, UDI og UNE. Han ble arrestert den ene dagen og sendt tilbake til Iran den andre dagen. Det som ventet han i Iran var fengsel, tortur og mulig dødsdom. Det han søkte asyl for.

Det kan godt være at norske myndigheter ikke har noen form for kontroll over Nobelkomiteen, som du sier Øyvind Sørensen . Men det er ikke saken her. Det er ikke problemet her.

Det som er problemet her, Øvind Sørensen og Inge Kristiansen. Det er mer alvorlig enn som så. Problemet er at norske myndigheter ikke har noen form for kontroll over norsk utlendingsforvaltning heller. Det er alvorlig.

Så får det heller være at vår statsminister mer enn gjerne vandrer stolt rundt med Barack Obama og andre "viktige" nobelsfredsprisvinnere og viser dem utsikten fra sitt kontor. Det får så være at hele det politiske Norge tar imot "viktige" fredsprisvinnere som om de er på offisielt statsbesøk - bortsett da fra fjorårets som kom fra Kina. Han var litt brysom for norsk handel med Kina. Da var de kjappe med å presiere det dere to herrer sier; Norske myndigheter har ingenting med Nobelkomiteen å gjøre. De er helt uavhengig.

Men at norske myndigheter oppfører seg likedan i norsk utlendingsforvaltning, det er en skam. At norske myndigheter oppfører seg som om de ikke har noe med norsk utlendingsforvaltning å gjøre, det er et problem!

At dere to herrer er mer opptatt av ordkkløyveri enn å se alvoret i denne saken her. Det er deres problem.

Del dette innlegget: