Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Paul Beaumont
Innlegg: 2
Kommentarer: 2

Egoismens nye tidsalder

- 5984 visninger Innlegg

Det norske valgresultatet er slutten på sosialdemokratiske prinsipper, og begynnelsen på en ny «egoismens tidsalder».

Det er over to uker siden Norge stemte ut Jens og hans rødgrønne, sosialdemokratiske regjering, og stemte fram de konservative, blå partiene. For den som har vært i koma, kan jeg fortelle at den uhellige blå alliansen mellom «Den snille bjørnen» Erna og «Den slemme bjørnen» Siv, forårsaket ganske stor ståhei i mediene.

Til Norges kollektive ergrelse, gikk den internasjonale pressen berserk. Nasjonale katastrofer og nasjonale valgkatastrofer er stort sett det eneste som fører til at Norge dukker opp på den internasjonale radaren. Da den internasjonale pressen denne gangen tok en titt i det kollektive tomrommet i bevisstheten kalt «Norge», googlet de raskt Frp og Breivik, og endte opp med å servere nonsens. Guardian skrev blant annet at «anti-innvandringspartiets suksess viser at landet ikke har tatt tak i årsakene bak Anders Breiviks kriminelle handlinger.»

I Norge, hvor valgresultatet ikke var særlig overraskende, har vise, gamle kommentatorer, når de først har blitt presset, mumlet om historisk presedens og om velgere som har gått lei. Samtidig har flere av venstresidens framstående talsmenn skyldt på de språklige ferdighetene på «Den gode bjørnens» lag. Man får imidlertid inntrykk av at mange tror dette bare er et naturlig, midlertidig regjeringsskifte, og man vil komme tilbake igjen i vanlig sosialdemokratisk spor ved første korsvei.

The Guardians synsing er åpenbart pjatt, men det ser også ut til at norske forklaringer, kanskje med vilje, bommer på det bredere og mer alarmerende mønsteret.

Premisset bak Guardians synspunkt holder ikke mål. Frp er mye mer enn et anti-innvandringsparti. De har en bred populistisk plattform, og lover lavere skatter og avgifter, billigere drikkevarer, mer veier, mer penger til politiet, «valgfrihet» (les privatisering), i tillegg til anti-innvandringspolitikk. Det eneste vi kan si er at deres anti-innvandringspolitikk ikke hindret 16 prosent av Norges befolkning i å stemme på dem.

Når man legger «Den snille bjørnen» inn i ligningen, blir bildet langt klarere. Erna og Siv er bare to bjørner med den samme intensjonen. De ønsker å få hendene sine inn i honningkrukka: Norges skatteinntekter, Norges offentlige tjenester, Norges oljefond - alt som vil gjøre enkeltindivider rikere på kort sikt og samfunnet fattigere på lang sikt. «Den slemme bjørnen» Siv strør ikke om seg med godord. Hun forteller alle nøyaktig hva hun vil ha - honningen - og at hun ikke ønsker å dele den med andre, og aller minst med utlendinger. «Den gode bjørnen» Erna er mer diplomatisk, men hun har ikke mindre lyst på honningen. Hun foretrekker imidlertid å si at det er til samfunnets beste at honningen beslaglegges.

På dette området appellerer venstresidens kritikk om at «Den snille bjørnen» har lurt Norge med sine vennlige høyrevridde eufemismer og sitt vage språk. Men problemet med denne argumentasjonen er at det er fornærmende mot nordmenns intelligens. Alle vet at dersom du reduserer arveavgiften og formuesskatten, og privatiserer skolene, vil det føre til ulikhet, redusert sosial mobilitet, og sette en stopper for mange av privilegiene man har i samfunnet. Resultatene av «Den svenske modellen» ble for eksempel vist på NRK før TV-debatten om utdanning. Innslaget viste at introduksjonen av friskoler har resultert i en rask utvidelse av gapet mellom de beste og de dårligste skolene, og har gjort det mulig for de rikeste å segregere sine barn fra de fattige. I Storbritannia er det en lignende katastrofe med offentlige anbudskontrakter overalt. Det dreier seg om en kvasi-konkurranse, hvor man ender opp i et «kappløp mot bunnen» for tjenester som betales av staten, slik at både tjenestene og de ansatte får svi som følge av kuttene. Nordmenn flest vet dette; problemet er ikke at Høyre og Frps velgere har blitt forledet, det er at de tilsynelatende ikke bryr seg.

Når vi da ser nærmere på valgresultatet, er det ikke snakk om «en bråsving mot høyre», eller «velgertretthet», og det baserer seg ikke på «Den gode bjørnens» beroligende retoriske triks. Det er kulminasjonen av en langvarig trend i retning mer individualisme. Svingningene mellom Høyre og Frp kan skjule det, men dersom du regner ut hvor stor del av de stemmeberettigede som stemte på partier på den økonomiske høyresiden, vil du se en stødig, langsiktig økning i oppslutningen. Den største taperen i dette skiftet, er ikke Ap, men SV. Hvis det hele var et spørsmål om regjeringsslitasje, burde velgerne beveget seg bort fra Ap, som er det ledende partiet i koalisjonen. Isteden har Ap klart å holde på velgerne sine, men bare ved å bevege seg til høyre selv: ved å adoptere deler av høyresidens politikk når det gjelder innvandring og privatisering.

Når man ser på det større bildet, viser valgresultatet at det som nærmer seg et flertall av den norske befolkningen har blitt bytte for den, kanskje uunngåelige, etsende påvirkningen av sin egen voksende rikdom, og den følelsen av berettigelse den medfører. Ettersom medianinntekten i Norge er om lag 39.000 kroner i måneden, antar trolig stadig flere nordmenn at de kan betale de individuelle kostnadene i et samfunn med større ulikheter, og fremdeles sitte igjen med mer. Resultatet er en moderne, substansløs nihilisme, hvor man prøver å bevare sine privileger gjennom å ta bort selve fundamentet for disse privilegiene. «Den snille bjørnen» og «den slemme bjørnen» formulerer politikken sin forskjellig, men noe har de felles: de tillater enkeltindividet å dele mindre med samfunnet. Skattelettelser, veier, friskoler, tøff innvandringspolitikk, kutt i sosial velferd, og privatisering er alle sider av samme sak: politikk som appellerer til egoismen. Denne utviklingen er trist, og trolig skadelig for samfunnet, men ikke spesielt merkelig.

Det bemerkelsesverdige er at denne prosessen har tatt så lang tid. Jo rikere folk blir, desto mer misliker de både skatt og regjering. Norge fortjener skryt for at ikke høyredreiningen skjedde tidligere. Resten av Europa har lenge vært langt til høyre for Norge. I en internasjonal kontekst, kan man derfor ikke si at det å stemme inn de blå bjørnene er en «bråsving mot høyre», men snarere en justering til mot egoismen som råder i resten av Europa. Men mens resten av Europa flyttet seg mot høyre i tider med lavkonjunktur, er Norges sosialdemokrati et offer for sin egen suksess. I løpet av de siste 30 årene har Norge steget opp til toppen av FNs utviklingsindeks, og BNP per innbygger - som er den nest høyeste i verden - er jevnere fordelt enn i nesten alle andre land. Dermed har de 43 prosentene som stemte Høyre og Frp i realiteten sagt «Takk for den gode jobben, regjering. Jeg har nok penger til å ta det videre selv herfra.»

Framtida ser, om mulig, enda dystrere ut. Det skumleste øyeblikket i valget var ikke 9. september, men skolevalget uka før. Bildet som fulgte resultatet av valget var opprivende: Høyres jublende tilhengere så ut som en gjeng med Goldman Sachs-praktikanter. De unge skal egentlig bry seg om å redde verden, men ungdommen i det 21. århundrets Norge bryr seg mer om å senke skattene. Man må spørre seg, hvis du er opptatt av konservativ økonomi når du er 17, hvor er du da når midtlivskrisen kommer?

For å oppsummere, det norske valgresultatet ser for meg ikke ut som et blaff eller en brå høyresving, men snarere en sakte, men sikker endring: slutten på sosialdemokratiske prinsipper, og begynnelsen på en ny «egoismens tidsalder». Jeg håper jeg tar feil.

Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.

Harald Fleischer
Innlegg: 108
Kommentarer: 80

Ekstremliberalismens tidsalder

Kommentar #1

I hovedsak fremstår Paul Beaumonts artikkel som kurant, men jeg vil likevel knytte noen kommentarer til enkelte punkt i artikkelen.

Først en faktafeil. Det er ikke riktig at «16 prosent av Norges befolkning stemte på» Fremskrittspartiet. 16,3 prosent av dem som avla stemme, stemte på partiet. Med en valgoppslutning på 77,7 prosent, betyr det at det var 12,5 prosent av de stemmeberettigede som stemte på partiet. Å ikke stemme er også et valg. Man kan ikke fordele de ikke-avgitte stemmene på partiene. I tillegg har som kjent ikke alle av Norges befolkning stemmerett. 12, 5 prosent av den stemmeberettigede befolkningen ga sin stemme til et ytterliggående ekstremliberalistisk parti, det er ille nok. Ingen grunn til å svartmale situasjonen ytterligere.

Så til en tidsriktig besvergelse. Beaumont skriver at Guardian skrev at «anti-innvandringspartiets suksess viser at landet ikke har tatt tak i årsakene bak» 22. juli-terroristens handlinger, og at avisens «synsing er åpenbart pjatt». Ja? Kan den monomane avvisningen av det faktum at terroristen var medlem i Fremskrittspartiet i det som kan kalles hans formative år, anslagsvis fra han var 18 år til han ble 28 år, være et uttrykk for at den norske offentligheten er mer opptatt av å verne og forsøke å normalisere Fremskrittspartiet, enn å ta et oppgjør med de ekstreme og potensielt farlige sidene ved partiets ideologi? Terroristen fikk mye av sin virkelighetsoppfatning formet i det politiske miljøet i og rundt Fremskrittspartiet, at han etter hvert utviklet seg i enda mer ekstrem retning, i likhet med mange andre (tidligere) medlemmer av partiet, er ikke egnet til å underkjenne partimiljøets formative kraft på unge sinn.

Man kan ikke helt utelukke at det er mulig å frikjenne Fremskrittspartiet, selv om jeg ikke tror noe på den muligheten, men man bør heller ty til systematisk argumentasjon enn til tomme besvergelser, om det å renvaske partiet er ens anliggende.

Camilla Fadum
Innlegg: 16
Kommentarer: 213

Lykke- og motivasjonsindustrien

Kommentar #2

Det er godt å lese tekster der forfatteren utviser vidsyn (og i tillegg levendegjør ved å male bilder med ord som får leseren regelrett til å se for seg bjørnen med bjørnelabben ned i honningkrukken, veldig bra! :-)) Og ikke mindre lykkelig og håpefull blir jeg når kommentarer som følger er betimelige tilføyelser. Særlig viktig er det, slik jeg ser det, å påpeke det reelle valgresultatet. Snaue EN AV FIRE stemmeberettigede nordmenn valgte å ikke stemme ved valget. Et tema som burde engasjere mediene adskillig mer enn det gjør. Er det overhode tema?

Angående egoismens og individualismens tid. Mye penger blir forklaringen i innlegget. Sikkert en god og viktig forklaring. Jeg tror også det er viktig å påpeke at det godt kan tenkes at andre krefter virker inn her. Sterke krefter som fremmer egoismen og ideen om at en hver er sin egen lykkes smed. Jeg sikter til den store innflytelsen som tradisjonell psykologi og dens forlengede arm; multimilliard businessen; Lykke- og motivasjonsindustrien, har.

For utdypning, vennligst se; http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1010/thread280701/

Paul Beaumont
Innlegg: 2
Kommentarer: 2

Farene ved generaliseringer

Kommentar #3

Hei Harold,

First thanks for your comments. (I am going to take them in English because it would take me at least 4 times as long to reply in Norwegian :)The first one in particular is obviously correct, that was as silly error on my part.

The second point is more interesting and to a large extent I accept your points. Indeed, you are certainly correct that the above dismissal of the links between Breivik and FrP is all too brief. However, this was a function the need to streamline the article for Dagsavisen. I explained in more depth in the full length English version published in Hja (http://www.hja.no/hja-politics-norways-new-age-mean/) last week. This is the relevant paragraph that may be of interest to you:

"First of all though, the Guardian’s argument deserves to be mocked. To start, Breivik left Frp ages ago complaining it was not radical enough. Moreover, if we judged collectives by their most extreme individual members, then the Republican party in the U.S. has thousands of “links” to extremists of every stripe. But even if you accept the dim-witted simplistic premise that the FrP are a one policy “anti-immigration” party, their percentage of the vote has almost halved since the last election (as many have pointed out). Therefore, if one assumes that FrP’s voters are a homogenous gang of extremist racist right wingers, as the Guardian implies when it links FrP to Breivik, then such a vast drop in 4 years suggests that Norway is doing a pretty good job of dealing with “the root causes of Brevik”.


Also, perhaps indirectly relevant is this paragraph that got cut from the Hja copy on the hypocrasy of British criticisms of Norway's "lurch to the right":


"First of all, the Guardian’s haughty, patronising tone towards Norway glosses over depressing reality that the policies and rhetoric of “anti-immigration party” in Norway, are the staple of mainstream parties in the UK. The UK loves look down on continental Europe whenever a far right party gets into office, but in fact the UK’s “lurch to the right” happened a long time ago, and is hidden about as well as an elephant under a rug. The UK has no “anti-immigration” party in power because it has an undemocratic election system that very deliberately marginalises the small parties (right, left and green). It is certainly not the result of any general moderate consensus amongst the general population. That the UK`s two main parties can chase the anti-foreigner vote with near impunity demonstrates this clearly. Indeed, FrP’s plan to intern asylum seekers while their application is processed was introduced 10 years ago in the UK by New “Labour”. Rather than contesting a policy so inhumane it has inspired booker prize winning fiction, the two main parties wrestle to come up with more extreme asylum policies. The most recent example is the ruling governments re-patriation scheme in which giant billboards with “GO HOME” written on them are driven around ethnically diverse areas. If Norway has lurched to the right as the Guardian headline suggested, then the UK built and fortified the sight leading the way."

This does not so much excuse FrP as much as just suggest that the UK is no better.

Bjørn Ditlef Nistad
Innlegg: 65
Kommentarer: 2293

Kommentar #4

Takk for en interessant analyse!

Erik Pedersen
Innlegg:
Kommentarer: 249

Interessant analyse men...

Kommentar #5

..."egoismens tidsalder" har ikke nødvendigvis noe med partier og politikk å gjøre, det er pr definisjon en personlig holdning dette som kalles egoisme. At sosialdemokratier og politisk venstreside er på retur kan vi se over store deler av Europa. Det er sikkert noe som har gått ut på dato her, kanskje det er venstresidens retorikk kombinert med en mer kunnskapsrik og utdannet befolkning....?

Helge Vladimir Tiller
Innlegg: 303
Kommentarer: 1201

Honnør !

Kommentar #6

Honnør til P. B. Ikke kun for en interessant innledning- men for en glimrende skriftlig ferdighet !

Paul Beaumont
Innlegg: 2
Kommentarer: 2

Erik - read again

Kommentar #7

First, you seem to have fundamentally misunderstood the point of the article. I do not say that the parties cause the egoism, rather the popularity of parties with policies appealing to egoism is a symptom of the populations growing egoism. Caused, I hypothesise by the population's growing wealth.

Second, I understand that you see moving away from the left as a mark of development and education that allows more of the population to see through the "rhetoric" of the left. However, just merely looking at the evidence (virtually any measure of living standard you care to choose) in Norway, it seems like that "rhetoric" of the left has served Norway's society rather well to date, while the neo-liberalism practiced by the rest of the world (and expounded in economics classes) has not achieved anything comparable anywhere else.

Now if you want to see Norway ridding itself of the principles that got it so far, to adopt those of countries far less developed, as a mark of "education" or increasing "knowledge" then that is up to you. I meanwhile while will marvel (sadly) at the amazing propaganda power of neo-liberal economic discourse that allows it to overcome even the most overwhelming evidence with such impressive ideolgical dogma. Indeed, you yourself are a perfect case in point: the left has "rhetoric" the right has "knowledge". Before you get to grumpy, please have a read of say the Spirit Level and try to claim that the left only has "rhetoric" while the right has "knowledge" :)

Finally, I if I may adopt my thesis. I still hold that increasing wealth causes people to prefer lower taxes and policies appealing to egoism. Possibly, though when becoming wealthy one prefers to believe that low taxes and individualism are good for everyone. Thus perhaps wealth causes people to switches off their critical faculties in order to allow them to vote with both wallet and conscience.



Rolf Kenneth Myhre
Innlegg:
Kommentarer: 3

Egoismens eller kunnskapsløshetens tidsalder?

Kommentar #8
  • "Dermed har de 43 prosentene som stemte Høyre og Frp i realiteten sagt «Takk for den gode jobben, regjering. Jeg har nok penger til å ta det videre selv herfra."

Glimrende kronikk, Mr. Paul Beaumont! ”Egoismens nye tidsalder” må også bety ”Kunnskapsløsheten nye tidsalder”, i hvert fall når det gjelder samfunnskonsekvensene av de forskjellige typer økonomisk politikk. Som kjent innebærer nyliberal politikk at bare de rikeste 10-20 % av befolkningen får det bedre økonomisk, mens resten av befolkningen blir fattigere. Staten gjøres svakere, både politisk og økonomisk.

De fleste av dem som stemte på Høyre eller FrP, samt de 22,3 % som satt hjemme fremfor å stemme, kommer derfor til å oppleve en forverring av deres økonomi gitt at høyresiden får gjennomslag for deres politikk.

Det er denne kunnskapsløsheten som opptar meg, mer enn egoismen. Jeg spør derfor om venstresiden har sviktet når det gjelder den generelle utdanningen av befolkningen? Hva har venstresiden gjort for å fremme kunnskap om Den nordiske modellen (se min artikkel Den nordiske modellen: Vellykket demokratisk blandingsøkonomi)?

Hvorfor har ikke den norske venstresiden i større grad omfavnet og frontet bøker som f.eks. John Perkins’ Confessions of an Economic Hit Man (2004) (min bokanmeldelse) og Naomi Kleins Sjokkdoktrinen (2007) (min bokanmeldelse)? Er de to bøkene for radikale eller for konspirativt vinklet for venstresiden?

Hvis venstresiden skal vinne oppslutning, må de jo også sørge for en viss oppdatert utdanning av befolkningen. Samfunnsklasse-analyser er like aktuelt i dag som på Marx’ tid, men venstresiden må jo greie å referere til oppdaterte samfunnsklasse-analyser. En slik oppdatering finne man bl.a. i David Rothkopfs bok Super­class - The Global Power Elite and the World They Are Making.

Min spekulasjon er at venstresiden har valgt å gjøre seg selv så ekstremt antikonspirativ (da dette er politisk korrekt) at de samtidig har gjort seg selv anti-intellektuelle og umoderne. Og da fremstår de bare som et ”moralsk korrektiv”.

- -
Innlegg:
Kommentarer: 2353

Det amerikanske imperiets tidsalder

Kommentar #9
Min spekulasjon er at venstresiden har valgt å gjøre seg selv så ekstremt antikonspirativ (da dette er politisk korrekt) at de samtidig har gjort seg selv anti-intellektuelle og umoderne. Og da fremstår de bare som et "moralsk korrektiv".

Du snakker her om norske forhold skjønner jeg. Andre steder (Frankrike, Hellas, Spania, ...) skjer det nemlig ting.

Det trengs mer konfrontasjon i Norge. Moxnes er for veik enn så lenge.

USA er modellen, overalt skal demokratiet kveles som der.

Overalt skal valgoppslutninga gå ned som der, overalt skal apati oppmuntres, overalt skal det være pseudovalg.

Kapitalen og penga skal rå - og mest mulig uforstyrra. Alliansen går fra Frp til MDG/SV.

Camilla Fadum
Innlegg: 16
Kommentarer: 213

Kommentar #10
Det er denne kunnskapsløsheten som opptar meg

Ja, jeg mener også at den dypereliggende årsaken til egoisme og selvopptatthet har med kunnskap å gjøre. Vi har mye faktakunnskap, men vi mangler evne til refleksjon – til å se sammenhenger og helhet. Det krever en annen form for kunnskapsinnlæring enn den vi blir gitt i dag.

“The ideas and structures we use are far short of what can be done with available knowledge.” (Edward de Bono).

Del dette innlegget: