Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Arne Hjeltnes
Innlegg: 11
Kommentarer:

Ny fargefjernsynsdebatt?

- 2992 visninger Innlegg

Då fargefjernsynet kom, var det heftig debatt i Stortinget.

Mange var imot. Saksordførar Einar Førde summerte motstandarane sin argumentasjon slik: «Me veit at synda er komen til jorda, men me vil ikkje ha ho i fargar». Fargefjernsyn vart innført, rett nok som prøveordning i mange år, men ingen vil vel attende til svart/kvitt-sendingane?

Slik var det og då Willoch gjekk til val på eit ope Noreg der NRK-monopolet skulle avskaffast og butikkane skulle få ha ope etter klokka fem. Då Gro Harlem Brundtland tok over etter Willoch var det ingen som ville attende til dei gamle ordningane.

I våre dagar har me ein ny slik «fargefjernsynsdebatt», nemleg diskusjonen om at det skal vera høve til å gje arbeidstakarane større råderett over korleis dei vil jobba. Arbeidsmiljøloven og dei rigide godkjenningsreglane som gir fagforeiningane vetorett er gamaldags. Kvardagen er ikkje berre den klassiske industriarbeidaren. Nokre arbeidsplassar må få ordna dette fleksibelt viss dei skal få tak i kvalifisert arbeidskraft, som til dømes helsesektoren i Måsøy kommune i Finnmark. Der har dei fått orden på vaktene med turnus. Dei sparar pengar, treng færre vikarar og har for fyrste gong på lenge fått kvalifiserte søkarar til jobbane.

Det er lett å sitta i Oslo eller i dei store organisasjonane å vera prinsipiell. Nokre vil heller jobba intensivt over ein periode og så ha fri med familien. Kanskje til og med reisa opp til Finnmark, jobba to veker og så reisa heim att til ein heilt annan kant av landet. Oljearbeidarane gjer dette. Men sjukepleiarar får ikkje. Det er svært vanskeleg for folk å skjøna. Men det er klart at den som forvaltar reglar og sit med vetoknappen, misser mykje makt, viss arbeidsfolket ordnar slike ting sjølv.

Arbeidsmiljøloven har nokre viktige prinsipp. Eitt av dei er at arbeidet skal tilpassast arbeidstakaren sin livssituasjon. Det kan sjølvsagt bety å passa på at nokre ikkje jobbar for mykje. Men snur du på det, så betyr det og at det skal opna for at nokre i periodar gjerne vil jobba litt meir, fordi dei er i ein livssituasjon der det passar. Det hadde vore fint om verda var så enkel at eitt regelsett passa for alle oss, men når det ikkje gjer det, så vert motstanden mot fleksibilitet som å vera mot fargefjernsyn eller internett.

Kanskje er det smartare å vera med å skapa nye reglar som passar for vår tid, enn å tvinga dei gamle på folk som ikkje vil ha dei. Eg tviler på at ein kan stoppa utviklinga av eit fleksibelt, moderne arbeidsliv med vetorett særleg lenge. Det vert som bedehuspredikanten som vart konfrontert med at Jesus hadde skapt vin av vatn. Han svarde: «Me veit det, men me likar det ikkje».

Blåmandag [...] Innlegget er også merket med:
Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.

Marius Møllersen
Innlegg: 16
Kommentarer: 2149

Hadde det enda vært så godt.

Kommentar #1
Arne Hjeltnes – gå til den siterte teksten.

diskusjonen om at det skal vera høve til å gje arbeidstakarane større råderett over korleis dei vil jobba

Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at Arne her skriver mot bedre vitende. I det minste trekker han en del paralleller som er mildt sagt misvisende: Fargefjernsyn og internett er ny teknologi, og TV2 var avvikling av et statsmonopol. Oljearbeiderne pendler fordi de ! Etterhvert som stadig flere installasjoner blir fjernstyrte fra land vil vi sikkert se hvor mange som savner pendlinga.

Diskusjonen handler nemlig ikke om arbeidstakernes råderett, men derimot arbeidsgivernes sådanne.

Eller har jeg kanskje misforstått? Skal alle som tilbys "fleksibel arbeidstid" også tilbys vanlig heltidstilling?

Sammenlikninga med butikkenes utvida åpningstid henger faktisk på greip, men selv om folket som helhet neppe ønsker seg tilbake, kan du sikkert forestille deg hvilken andel av de butikkansatte som trives med å gå av vakt langt utpå kvelden.

Forøvrig er det reint vås å fremstille dette som et moderne fenomen. Forskjellige turnuser, skift-, vakt- og pendlerordninger eksisterte lenge før noen av oss var født. Og deler av industrien har til alle tider produsert døgnet rundt, så den "klassiske industriarbeideren" vet nok meget godt hva dette er snakk om.

Hva som er så himla galt med å la fagforeninger ha vetorett i disse spørsmålene, det er nok "svært vanskelig for folk å skjønne". Nettopp her ligger jo garantien for at ordninga er i arbeidstakernes interesse.

Solskinnshistoria fra Måsøy fant jeg her:

http://www.nrk.no/nyheter/1.7357501

Ingen nevner at kommunen har spart penger. Hvor tar du dette fra, Arne?

Del dette innlegget: