Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Andrew Kroglund
Innlegg: 143
Kommentarer: 25

Norge i rødt, blått og grønt

- 38556 visninger Innlegg

Norge trenger nye stemmer inn i det etablerte, som utfordrer virkelighetsoppfatningen vår.

Innlegget er skrevet sammen med Thomas Hylland Eriksen, sosialantropolog og Dag O. Hessen, biolog.

Vi har lagt bak oss de sedvanlige førsommerdagene, med kollektiv feiring av oss selv og våre beste nasjonale verdier. Mai ble imidlertid innledet med en ubehagelig milepæl: For første gang registreres verdier på over 400 ppm CO2 i atmosfæren. Trolig er dette det høyeste CO2-nivå vår atmosfære har hatt på over en million år, og det fortsetter å stige med «stø kurs».

Nå står valgkampen for døren. Med dypt alvor forteller den ene etter den andre politikeren oss hvor dårlig det står til på grunn av den sittende regjering, eller hvor dårlig det kommer til å bli med skifte av regjering. Samtidig varsler de stø kurs. Vi sier heller: Norge trenger en real grønn vårrengjøring. Norge trenger en snuoperasjon. Norge trenger nye stemmer inn i det etablerte, som utfordrer virkelighetsoppfatningen vår. Snuoperasjonen må starte ved dette valget.

Er det grunn til å tro at det vil bli mer enn symbolske forskjeller med Jens eller Erna ved roret? Det er på flere områder utvilsomt både ideologiske og reelle forskjeller mellom de to blokkene, men i praktisk politikk, og spesielt miljøpolitikk, forsvinner mye av dette på grunn av segmenterte økonomiske og sosiale interesser. Det er en av hovedgrunnene til at norsk miljøpolitikk feiler på hjemmebane og overlater kostnadene til fremtidige generasjoner.

Vi holder høy fossil utvinningstakt på autopilot, også i områder som har stor sårbarhet og verneverdi. Hvordan skal vi da kunne kreve moderasjon av andre? Kanskje sentralbanksjef Øystein Olsen er den som tydeligst har uttrykt en utbredt, underliggende bekymring, nemlig at miljøhensyn rett og slett vil gjøre norsk olje mindre verdt. At vi med andre ord må være forberedt på å trekke de reelle miljøkostnadene fra salgsprisen. Dermed gjelder det å få opp mest mulig av oljen raskest mulig, mens prisen er høy.

Det er nytt at en olje- og energiminister oppfører seg som mikrofonstativ for oljebransjen. Vi har en sosialdemokratisk statsminister som har et svært synlig engasjement for internasjonal klimapolitikk, men som på hjemmebane synes mest opptatt av at firmaet Norge skal gå i pluss. Vi har absolutt ingen tro på at en blå statsminister har nevneverdig alternative visjoner. At Statoils direktør trekker på skuldrene mens han ler hele veien til banken, er derimot ikke overraskende. Hans jobb er å tjene penger for Staten; Statens oppgave er å legge moralske føringer for Statoil. De kan alle mene at norske utslipp er bedre enn andres utslipp og «toe sine hender», den kjente Pilatus-reaksjonen, men det endrer ikke de faktiske forhold.

Et ny visjon om en ny type måtehold, både individuelt og nasjonalt, nye satsingsområder for energigenerering og en ny grønn kurs må derfor frem i debatten. Dette er også konklusjonen i en forskningsrapport som nettopp ble lagt frem på Universitetet i Oslo. Forskerne bak rapporten «Maintaining Humanity’s Life Support Systems in the 21st Century» oppfordrer oss alle, politikere, næringsliv, religiøse ledere, forskere og andre, til å arbeide hardt for å løse hovedutfordringene i vår tid: klimaendringer, utrydding av dyr og planter, tap av økosystem, forurensning, befolkningsøkning og ressursforbruket på jorda.

Vi kan selvsagt diskutere vektleggingen av disse temaene, og legge til noen andre, slik som mer rettferdig fordeling av goder. Men til syvende og sist må vi ta innover oss at miljø ikke er noe som er utenfor oss. Naturen er kulturens hjem, som dypøkolog Nils Faarlund ynder å si det. Naturen omfatter alle økosystem, og alle økosystemer er forbundet med hverandre.

Ved polene smelter isen, mens verdenshavene forsures av økt CO2-nivå. Vi har kunnskapen, men synes likevel fastlåst på stø kurs.

Dagens økonomiske system skaper de store økologiske utfordringene vi står overfor. Overgangen til en ny, grønn økonomi kan være en mulighet til å adressere slike utfordringer. Vi ser nå nye forslag til konkrete handlinger, nasjonalt og internasjonalt, både når det gjelder satsing på kollektivtrafikk og mer bærekraftig landbruksproduksjon, mer aktiv etisk styring av investeringer og økte krav om moratorium i utedling av nye oljelisenser. Det er gode eksempler på bærekraftige byer, såkalte transition-towns og egne bioregioner med helhetlige økologiske visjoner.

Utfordringen er å sy dette sammen i enda større enheter, og å utvikle et internasjonalt lovverk som beskytter mennesker og natur mot utbytting. Den fremste eksponenten for overgangen til en mer økologisk økonomi er den amerikanske økonomen Herman Daly. Han snakker for øvrig mye om behovet for sterkere samarbeid mellom arbeid og kapital. Her ligger mye godt til rette i Norge, hvor vi gjennom «den norske modellen» har tradisjon for en god dialog mellom fagforeninger og arbeidsgivere.

I religionenes tidsalder, forklarte mytologien oss hvordan gudene advarte menneskeheten mot deres hybris og livsstil, og reddet oss da det så svartest ut. Som da Noah ble utpekt til å redde faunaen. Nå må vi vende oss til vitenskapen og deres varsleransvar. Det ubønnhørlige presset vårt på planeten innvarsler en destabilisering vår art ikke tidligere har vært vitne til. Vårt menneskelige fotavtrykk er derfor for stort til ikke å bli satt i sentrum for politikken.

En grønn ideologi som bygger på solidaritet med både natur og fremtidige generasjoner, har en sjanse til å nå nye, unge velgere. Mot en slik bakgrunn, trenger vi noen som setter tidens sosiale og miljømessige spørsmål inn i en større økologisk ramme. Dette revolusjonerer ikke Norge og verden, men det er et skritt på veien til et nytt, mer økologisk fundert paradigme. Oppskriften er ikke tilbake til fortiden, men en ny visjon for fremtiden. På bakgrunn av den realiteten vi har beskrevet overfor vil vi derfor oppfordre alle som setter klodens fremtid foran kortsiktig materiell gevinst til å stemme på Miljøpartiet de Grønne ved valget. Dette løser ikke alt, men det er en begynnelse.

Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.

- -
Innlegg:
Kommentarer: 2353

Miljøpartiet de Blåe

Kommentar #1
Andrew Kroglund – gå til den siterte teksten.
oppfordre alle som setter klodens fremtid foran kortsiktig materiell gevinst til å stemme på Miljøpartiet de Grønne

MDG er blått, akkurat som regjeringen og stortingsopposisjonen er blå.

MDB sier jo at kapitalisme og elitestyre er en del av løsningen på miljøproblemene.

MDG er ja til kapitalisme og NATO. Det er vanskelig å se hva slags begynnelse MDG skal være.

Selv om http://en.wikipedia.org/wiki/Transatlantic_Free_Trade_Area ikke er et skritt i riktig retning i forhold til miljøproblemer heller, er det godt mulig at for eksempel Obama innbiller seg at det er greit fordi kapitalismen automatisk kommer til å utvikle seg i grønn retning, akkurat som det er mulig at Obama bare later som at en grønn utvikling er overordnet for ham.

Uansett er det en del som tyder på at måten media løsriver miljøproblemer fra klassesamfunnet på ikke oppmunterer den store (klasse)bevisstheten.

Jeg stemmer isteden Rødt og tror venstresidens gjenkomst vil være bra for og revitalisere demokratiet.

Jeg tror de "grønnblåe" kommer til å vise seg korrupte, akkurat som de allerede har gjort i for eksempel Sverige og "rødblåe" har gjort.

Anders Skyrud Danielsen
Innlegg: 1
Kommentarer: 21

Hakk i plata

Kommentar #2

Det er ikke spesielt flatterende for Rødt at deres fremste soldat på Nye Meninger har hengt seg opp i den samma setningen og gjentar den som en understimulert papegøye i kommentarfeltet på hver eneste artikkel som nevner MDG.

"MDG er ja til kapitalisme MDG er ja til kapitalisme MDG er ja til kapitalisme MDG er ja til kapitalisme MDG er ja til kapitalisme MDG er ja til kapitalisme MDG er ja til kapitalisme MDG er ja til kapitalisme MDG er ja til kapitalisme MDG er ja til kapitalisme MDG er ja til kapitalisme MDG er ja til kapitalisme MDG er ja til kapitalisme MDG er ja til kapitalisme MDG er ja til kapitalisme MDG er ja til kapitalisme MDG er ja til kapitalisme MDG er ja til kapitalisme MDG er ja til kapitalisme MDG er ja til kapitalisme MDG er ja til kapitalisme MDG er ja til kapitalisme MDG er ja til kapitalisme MDG er ja til kapitalisme MDG er ja til kapitalisme "

Kan du ikke heller argumentere for hvorfor? Jeg er selv med i den grønne bevegelsen, og oppfatter at alle menneskene jeg møter er veldig systemkritiske. Jeg nekter å godta virkeligheten der kommunisme er det eneste plausible alternativet.

- -
Innlegg:
Kommentarer: 2353

Hvilken plate?

Kommentar #3
"MDG er ja til kapitalisme MDG er ja til kapitalisme MDG er ja til kapitalisme MDG er ja til kapitalisme MDG er ja til kapitalisme MDG er ja til kapitalisme MDG er ja til kapitalisme MDG er ja til kapitalisme MDG er ja til kapitalisme MDG er ja til kapitalisme MDG er ja til kapitalisme MDG er ja til kapitalisme MDG er ja til kapitalisme MDG er ja til kapitalisme MDG er ja til kapitalisme MDG er ja til kapitalisme MDG er ja til kapitalisme MDG er ja til kapitalisme MDG er ja til kapitalisme MDG er ja til kapitalisme MDG er ja til kapitalisme MDG er ja til kapitalisme MDG er ja til kapitalisme MDG er ja til kapitalisme MDG er ja til kapitalisme "

Hvor har Danielsen sitert dette fra?

Jeg er forøvrig ikke Rs "fremste soldat på Nye Meninger", at MDG-medlem Danielsen oppfatter partimedlemmer som soldater taler vel forøvrig sitt tydelige språk.

Som jeg har sagt før: Jeg stemte R forrige stortingsvalg, og har planer om å stemme R i år.

Men jeg har også stemt Ap i mitt liv.

Eneste partiet jeg har vært medlem av er Vänsterpartiet i Sverige.

"Jeg er selv med i den grønne bevegelsen, og oppfatter at alle menneskene jeg møter er veldig systemkritiske."

Enkelte er vel mer systemkritiske enn andre. De som stemmer R har mindre tro på kapitalismen enn de som stemmer MDG.

"Jeg nekter å godta virkeligheten der kommunisme er det eneste plausible alternativet."

Kall det kommunisme, kall det sosialisme, kall det venstreorientert politikk, kall det politikk for livet, det antikapitalisme handler om er en demokratisering og humanisering av økonomien.

MDG går inn for kapitalisme og de strukturer som hører til. Derfor er det også logisk at Rasmus Johan Michael Hansson "har [...] Master of Business Administration (MBA) og Graduate Diploma i internasjonal politikk fra La Trobe University i Melbourne i Australia".

Anders Skyrud Danielsen
Innlegg: 1
Kommentarer: 21

Påstanden

Kommentar #4

Men du må backe opp påstanden. Utdannelsen til Rasmus er da vel ikke bevis på at vi vil beholde status quo i verden?

- -
Innlegg:
Kommentarer: 2353

Troen

Kommentar #5


Påstanden Publisert 24 minutter siden Kommentar #4 Men du må backe opp påstanden. Utdannelsen til Rasmus er da vel ikke bevis på at vi vil beholde status quo i verden?



Skjønner ikke hva politikk har med bevis å gjøre. Politikk har vel å gjøre med hva en tror på.

Finnes ingen som sitter inne med sannheten, det er derfor vi har demokrati.

For egen del tror jeg i og for seg at det finnes en slags sannhet å finne i livets natur, men det er ikke en sannhet en kan bevise, bare føle og prøve å formelere ting utfra (slik jeg ser det).

Jeg og andre tror ikke på grønn kapitalisme.

MDG tror på grønn kapitalisme.

Når det gjelder Rasmus Johan Michael Hanssons utdannelse synes jeg den er symptomatisk.

Torgeir Salih Holgersen
Innlegg: 24
Kommentarer: 1965

Kommentar #6
Kan du ikke heller argumentere for hvorfor? Jeg er selv med i den grønne bevegelsen, og oppfatter at alle menneskene jeg møter er veldig systemkritiske.

Jeg tror deg på at MDG-folk i stor grad er systemkritiske. Men når partiet etter eget utsagn vil plassere seg mellom de dominerende (prokapitalistiske) blokkene, blir det svært lite rom for systemkritisk politisk praksis.

De viktigste problemene med MDG ut fra et bærekraftsperspektiv er følgende:

1. MDG er ikke lenger et fredsparti. Dere støtta bombekrigen mot Libya og, i motsetning til Rødt, er det høyst uklart hva dere mener om den vestlige aggresjonen mot Syria som nå pågår. At MDG også har gått bort fra sin tidligere motstand mot norsk NATO-medlemskap, bekrefter dette. Men det å gå imot krig og krigsallianser som NATO, er en forutsetning også for å være et miljøparti, både fordi krigen medfører et enormt ressursforbruk på grunn av alt som ødelegges, og fordi krigsindustrien er blant de største utslippskildene til CO2.

2. MDG går bare inn for små og svært forsiktige tiltak for å utjevne klasseforskjellene. Det innebærer at overklassen i stor grad vil kunne fortsette sitt skamløse overforbruk, og viktigere i en total utslippssammenheng, overklassens overforbruk genererer økt konsum også i lavere samfunnslag ved å sette en standard for sosialt forventa forbruk som andre presses av sosiale normer til å nå opp mot, og jo mindre man tjener i utgangspunktet, jo mer vil man da bli pressa til å arbeide. Det er derfor ikke mulig å være grønn uten også å være rød i fordelingspolitikken.

3. MDG har ingen strategi for å minimere reklameskapt konsum og dreie produksjonen inn mot dekking av produksjon av essensielle varer, verken nasjonalt eller globalt. Det betyr enten at noen mennesker ikke kan få dekka sine grunnleggende behov, eller at det samla ressursforbruket vil måtte overstige naturens bæreevne. Det er altså ikke mulig å få en dramatisk omlegging av produksjonssystemet uten å underlegge produksjons- og investeringsbeslutningene demokratisk politisk styring. Og global utjevning er ikke mulig uten å forlate frihandelskapitalismen og gå over mot en form for solidarisk handelssamarbeid som ALBA-landene i Latin-Amerika viser veien mot. Men talspersoner for MDG har i tidligere debatter med Edgren og meg vært veldig tydelige på at partiet er for å bevare markedskapitalismen, og ønsker, i motsetning til Rødt, ikke å bli assosiert med systemkritiske regjeringer som de i Venezuela og andre ALBA-land, og opponerer ikke mot å bli karakterisert som et sosialliberalt sentrumsparti.

Tor Øyvind Westbye
Innlegg: 2
Kommentarer: 7

MDGs misjon.

Kommentar #7

Jeg ser at flere tråder på Nye Meninger som omtaler MDG preges av Rødt-folk som angriper partiets program. Helt forventet, og hva så?

Som medlem i programkomiteen var jeg med i prosessen som ledet frem mot den nye utenrikspolitikken til MDG. Forøvrig må det nevnes at formuleringene i prinsipprogrammet er enda mer avvisende til NATO-medlemsskap enn de noe mer pragmatiske formuleringene i arbeidsprogrammet. At vi har kritikere fra Rødt er helt ok, og vi skal forsøke å svare dem så godt vi kan ettersom vi henter mange velgere fra både Rødt og SV særlig i Oslo.

Utenrikspolitikken til MDG har etter landsmøtet i 2013 blitt flyttet et lite hakk vekk fra den rødeste fløy. Den er fortsatt radikal, og langt fra sentrum i norsk politikk. At Rødt finner ting å sette fingeren på er ikke overraskende, men det betyr ikke at MDG ikke fortsatt er et tydelig fredsparti. Om noe er den nye utenrikspolitikken mer realitetsorientert, og mindre dogmatisk. Det er udelt positivt spør du meg. Skal man ha innflytelse må man være pragmatisk, men partier som Rødt foretrekker å sitte i sin egen boble og utvikle de perfekte sosialistiske dogmer heller enn å søke makt.

Det som forener de aller fleste i Miljøpartiet De Grønne er erkjennelsen av at klimasaken er for viktig til å la motstridene ideologiske dogmer få komme i veien for et felles løft for en gjennomgripende omstilling av samfunn og næringsliv i retning av fornybarsamfunnet, altså et samfunn der fossil energi er byttet ut med bærekraftig fornybar energi. I lyset at de enorme klimautfordringene vi vil stå overfor viskes de partipolitiske fargene ut. Det gjenstår virkelig bare to farger: grønt og grått. Det er forståelsen av dette som gjør at tidligere Høyre folk kan finne sammen med tidligere Rødt og SV-folk i et felles krafttak for å få et grønt parti på tinget.

Derfor må også alle MDG-medlemmer være innstilt på å tåle kompromisser i saker som i mindre grad ligger i kjernefeltet for klima- og miljøpolitikken. Noen vil takle disse kompromissene dårligere enn andre, og vi vil kunne få avskallinger. Det er helt naturlig og en del av prosessen med å utvikle et nytt parti. Jeg har stor tro på at vi skal klare å gjennomføre dette i mindre dramatiske vendinger enn for eksempel FrPs med sitt "Dolkesjø"-landsmøte i 1994.

Med Rasmus Hanssen på stortinget vil vi få et helt nødvendig korrektiv til fossil-politikken og vekstjaget og vil kunne klare å flytte hele den norske klimadebatten i riktig retning. Det vil i seg selv være et enorm løft for klimaspørsmålet i Norge.

- -
Innlegg:
Kommentarer: 2353

Avskallinger i vente

Kommentar #8
vi vil kunne få avskallinger. Det er helt naturlig og en del av prosessen med å utvikle et nytt parti.

Utfra det Westbye sier, kan en nok vente seg avskallinger. Her skjønner vi nok en del om hva slags folk som har overtaket i MDG for tiden. Tydeligere enn dette kan det nok vanskelig sies direkte fra MDG-toppen at en vil gjøre som søsterpartier i Europa, det vil si å bevege seg mot høyre og fungere som nyttige idioter for høyresiden i kampen mot venstresiden.

Skjønt det som skjer nå i Frankrike tyder på at dette ikke nødvendigvis er en vellykket strategi, selv ikke rent velgermessig. Før eller siden blir nemlig MDG gjennomskuet, den politiske bevisstheten øker og MDG marginaliseres. Det er det vi ser i Tyskland òg, der tyske AP og MDG er langt unna det flertall de en gang hadde: Schröder-regjeringens upopulære politikk har gjort at tyske velgere sørger for å holde tyske AP og MDG unna regjeringsmakt.

Samtidig tyder Westbyes behov for å rettferdiggjøre MDG-toppens planer på et ønske om å være ærlig mot velgerne og egne medlemmer i forhold til hva som er på gang. Jeg kan skjønne dette behovet for å lette på samvittigheten, og det er også en lettelse at det endelig er noen i MDG-toppen som snakker mer fra levra enn det MDG-toppen vanligvis gjør.

Torgeir Salih Holgersen
Innlegg: 24
Kommentarer: 1965

Kommentar #9
Utenrikspolitikken til MDG har etter landsmøtet i 2013 blitt flyttet et lite hakk vekk fra den rødeste fløy. Den er fortsatt radikal, og langt fra sentrum i norsk politikk. At Rødt finner ting å sette fingeren på er ikke overraskende, men det betyr ikke at MDG ikke fortsatt er et tydelig fredsparti.

Hva legger Tor Øyvind Westbye i det å være et fredsparti? Kan man være et "fredsparti" og likevel støtte opp om folkerettsstridige angrepskriger for regimeskifte, slik Norge deltok i i Libya? Ja, mener de sju partiene som sitter på Stortinget i dag, OG MDG. Er det å være "realitetsorientert" å bidra til krigsforbrytelser underminering av Folkeretten på denne måten? Nei, mener Rødt (og for øvrig også mange medlemmer av MDG, blant annet deres listetopp i Oppland:) som var med på å levere Rødts anmeldelse av regjeringa for krigsforbrytelser i forbindelse med Libyakrigen, men altså ikke i Oslo, hvor det virkelig gjelder, hvor Rasmus Hansson vil bli en av mange konsensuspolitikere i utenrikspolitiske spørsmål, om han lykkes med å ta den plassen som Rødt ellers ville kunne erobra).

Kan man være et fredsparti og samtidig være for at Norge fortsatt skal være med i NATO, en militærallianse som aleine står for 2/3 av verdens samla militærforbruk, som forbeholder seg retten til å angripe land, uten FN-mandat, og som forbeholder seg retten til å bruke atomvåpen i en krigssituasjon, og til og med være den første til å bruke atomvåpen? Ja, sier seks av de sju partiene som sitter på Stortinget i dag (fortsatt ikke SV sjøl om SV altså, paradoksalt nok, støtter NATOs folkerettsstridige angrepskriger i praksis) OG MDG, nei sier Rødt.

Er det mer "realistisk" å snu NATO bort fra alt NATO er og utvikler seg mot å bli, og bli noe helt annet, eller er det mer realistisk å si at Norge må gå foran og melde seg ut av NATO, slik Rødt mener og slik MDG mente fram til for to måneder sida?

Fredsengasjerte velgere får vurdere om det Stortinget trenger er enda mer av konsensusoppfatningene i norsk utenrikspolitikk, som imidlertid oppfattes som ganske ekstremistiske og militaristiske i resten av verden, eller om det Stortinget trenger er en opposisjonell fredsrøst som vil forsvare FN-pakten og synspunkter som i stor grad er konsensus i verden utafor det militaristiske Vesten med allierte i Japan, Israel og arabiske kongediktaturer.

Miljøengasjerte bør også reflektere om det er mulig å skape en grønn politikk internasjonalt, uten et generaloppgjør med den imperialistiske krigspolitikken og militarismen som NATO representerer.

Torgeir Salih Holgersen
Innlegg: 24
Kommentarer: 1965

Kommentar #10
I lyset at de enorme klimautfordringene vi vil stå overfor viskes de partipolitiske fargene ut. Det gjenstår virkelig bare to farger: grønt og grått.

Det jeg ikke kan få noe fornuftig svar på fra noen av MDGs politikere, er hvordan det er mulig å forsvare opprettholdelsen av store klasseskiller, som er essensielle for opprettholdelsen av en kapitalistisk økonomi, innafor rammen av en nullvekstøkonomi.

For tilhengere av det vektsøkonomiske paradigmet, er det ikke vanskelig å forstå forsvaret av klassesamfunnet. Teorien her er at noen blir rike først, nettopp fordi de dermed både vil ha kapital til å stå for investeringer og å skape arbeidsplasser, OG å generere et økt forbruk som også skaper etterspørsel, økt produksjon og dermed flere arbeidsplasser og inntekter for alle. Dette er den berømte "tricle down"-teorien. At denne bare i veldig begrensa grad viser seg å stemme, er en annen diskusjon, men teorien har i hvert fall en indre konsistens.

Det viktige som jeg oppfatter at MDG, SV og Rødt er helt enige om, og er aleine om å være enige om i norsk politikk, er at vekstparadigmet er uforenlig med en bærekraftig utvikling fordi den forutsetter et ressursuttak som uttømmer lagerressurser og utarmer betinga fornybare ressurser, OG, viktigst, fordi det genererer et energiforbruk som langt overgår hva som realistisk kan produseres ved hjelp av energikilder som ikke genererer farlige CO2-utslipp. Vi må over i en annen økonomisk modell, hvor målet ikke lenger kan være økt materielt forbruk samla sett.

Og DA kommer vi til kjernen: Hvis vi er enige om at det samla forbruket må ned, hvordan kan vi i det perspektivet forsvare eksistensen av styrtrike mennesker som får anledning til å fortsette å overforbruke? Det blir jo bare mulig ved enten å tvinge de fattigste ned til et forbruksnivå hvor de fortsetter å være fattige, eller ved at det samla ressursforbruket vil måtte ligge over naturens bæreevne. Det er DERFOR det er og blir umulig å være grønn uten SAMTIDIG å være rød i fordelingspolitikken. Og går man inn for radikal økonomisk utjevning både mellom og INNAD i land, kommer man ingen vei utenom å erstatte de private kapitalinvesteringene med offentlige investeringer, om man ikke vil at den teknologiske utviklinga skal stoppe opp. Og det vil vi jo ikke, for et bærekraftig samfunn erogså er avhengig av videre teknologisk utvikling, men da teknologisk utvikling i ressursbesparende retning.

Ja, jeg har skrevet dette i flere tråder hvor MDG er involvert. Jeg skriver ikke dette fordi jeg ønsker å angripe MDG spesielt, men tvert imot fordi jeg genuint ønsker en dialog med MDG, som jeg nettopp oppfatter som å bestå av mennesker som i utgangspunktet ønsker en samfunnsforandring i riktig retning, og som tar vår tids største utfordringer på alvor, om HVORDAN et bærekraftig samfunn konkret kan oppnås. At dette av MDGere oppleves som angrep, klarer jeg ikke å tolke på annet vis enn at dere mangler konkrete svar på spørsmålene jeg reiser.

Torgeir Salih Holgersen
Innlegg: 24
Kommentarer: 1965

Kommentar #11
men partier som Rødt foretrekker å sitte i sin egen boble og utvikle de perfekte sosialistiske dogmer heller enn å søke makt.

Hva er makt? Som samfunnsfagslærer har jeg lært og lærer bort at det handler om å få sin vilje gjennom, også der man møter motstand.

Hvordan kan så miljø- og fredsorienterte oppnå makt i det norske samfunnet i dag? Oppnås makt gjennom forhandlinger og kompromisser i et Storting hvor de NATO-lojalistiske og oljeavhengige partiene fortsatt vil ha knusende flertall? I så fall, hvordan skal vi kunne presse vår vilje gjennom, mot motstand?

Har vi noen eksempler på at miljø- og fredsbevegelse har klart å utøve reell makt i Norge i seinere tid? Ja, fredsbevegelsen klarte, ved en voldsom mobilisering, å presse en regjering med sterkt USA-lojale utenriks- og forsvarsministre til å si nei til norsk deltakelse i USAs angrepskrig mot Irak i 2003. På hvilken måte var Stortinget viktig i denne sammenhengen? SV var i forbindelse med denne krigen, en drivkraft som tidlig tok standpunkt, stilte kritiske spørsmål fra Stortingssalen og som samtidig tok grep om mobilisering på grasrota.

Dessverre har SV etter dette abdisert fra denne rollen. For å oppnå makt, er det forsatt bare folkelig massemobilisering som er de direkte virkemidlene for miljø- og fredsbevegelsene. Men en opposisjonell røst på Stortinget som vil føre an i en slik mobilisering, vil være et veldig viktig bidrag. Dessverre tegner ikke MDGs strategi til at Rasmus Hansson vil fungere slik. Han vil dermed ha langt mindre muligheter til å uttøve reell makt fra Stortinget enn det Bjørnar Moxnes fra Rødt vil kunne gjøre i en kritisk situasjon.

Tor Øyvind Westbye
Innlegg: 2
Kommentarer: 7

Om avskallinger.

Kommentar #12

For å svare alle kommentarene må jeg dele opp svarene.

Om avskallinger:

Selvsagt vil vi få avskallinger. Det er en del av den demokratiske prosessen. Det betyr ikke at noen i MDG ønsker å kvitte seg med medlemmer med andre meninger, men heller at de demokratiske prosessene som har pågått omkring utviklingen av nytt prinsipprogram og arbeidsprogram gir et resultat ikke alle er like fornøyd med. De som er minst fornøyd vil vi risikere forsvinner ut. Men det betyr ikke at prosessen har vært udemokratisk, heller tvert imot. Vi kan ikke godta å holde på et mindretalls syn selv om de holder sitt medlemskap og engasjement som gissel. Så har det heller ikke kommet utmeldinger som følge av det nye arbeidsprogrammet så langt jeg har oppfattet. Det tyder vel på at alle ønsker å slutte opp om det felles prosjektet, selv om de har gått på sviende nederlag på landsmøtet. Jeg håper virkelig ikke at Ola Tellesbø eller andre som er kritiske til utviklingen av fredspolitikken forsvinner fra partiet, for de representerer sentrale grønne verdier, og ikke minst en kompetanse og et engasjement som vi vil ha bruk for i årene som kommer.

Torgeir Salih Holgersen
Innlegg: 24
Kommentarer: 1965

Kommentar #13
Jeg håper virkelig ikke at Ola Tellesbø eller andre som er kritiske til utviklingen av fredspolitikken forsvinner fra partiet, for de representerer sentrale grønne verdier

Det er virkelig synd at MDG har forlatt den konsekvente fredslinja som Ola Tellesbø og andre fredsaktivister i partiet står for og som hele partiet tidligere sto for. Og det er tragisk at SV, som historisk er det partiet som i størst grad har vært fredspartiet i norsk politikk, har forlatt fredslinja. Norsk fredsbevegelse hadde definitivt vært tjent med at det hadde vært flere enn ett parti i norsk politikk som står fjellstøtt på Folkeretten, og som vil mobilisere mot folkerettsstridige bombekriger av den typen Norge deltok svært aktivt og dødelig i, i Libya. Jeg var sjøl medlem i SV fram til partiet aktivt stemte for bombekrigen i Libya på landsmøtet i 2011, men måtte ta konsekvensen av at SV da ettertrykkelig forlot fredslinja. MDG kunne i utgangspunktet vært et alternativ, om det ikke da var for at MDG inntok akkurat det samme ja til NATO-bombing-standpunktet som SV. Dermed fantes det ingen andre alternativer enn Rødt for meg.

Jeg håper nå fram mot valget at også flere av de gjenværende fredsvennene i SV og MDG vil komme til erkjennelsen av at disse partiene dessverre ikke lenger er fredspartier, og ikke har utsikt til å bli det igjen i nærmeste framtid, og ut fra det i stedet vil bidra til å bygge det eneste gjenværende fredspartiet, Rødt, til en så sterk posisjon i norsk politikk som mulig. Paradoksalt nok er det trolig først om Rødt får betydelig framgang at opportunistiske partier, som MDG og SV har utvikla seg til å bli, vil se det i sin interesse å komme tilbake til miljø- og fredspolen i norsk politikk.

- -
Innlegg:
Kommentarer: 2353

Alibi

Kommentar #14
Jeg håper virkelig ikke at Ola Tellesbø eller andre som er kritiske til utviklingen av fredspolitikken forsvinner fra partiet, for de representerer sentrale grønne verdier, og ikke minst en kompetanse og et engasjement som vi vil ha bruk for i årene som kommer.

Oversatt:

Ola Tellesbø, Aslak Storaker, Johan Galtung, Fabrice Caline, Anders S. Danielsen og "andre som er kritiske til utviklingen av fredspolitikken" i MDG er fine å ha som alibi, omtrent som at SV trenger noen som kan fungere som sosialistisk alibi.

Tor Øyvind Westbye
Innlegg: 2
Kommentarer: 7

MDG som fredsparti.

Kommentar #15

Leser du prinsipprogrammet til MDG, vil du oppdage at vi fortsatt har en tydelig fredsprofil. Ja, Rasmus Hansson er ikke på linje med Ola Tellesbø når det gjelder noe av utenrikspolitikken, men så er også Tellesbø tilsynelatende mer radikal og kategorisk når det gjelder kritikk av for eksempel humanitære intervensjoner enn det som er normen blant de ellers USA-kritiske partiene på sosialistisk side. Jeg er trygg på at selv om Hansson blir eneste MDG-er på tinget, vil ikke MDG slutte opp om nye norske bidrag til militære intervensjoner uten klart FN-mandat. Alle stortingskandidater er forpliktet på de eksisterende programmer som klart avviser alle andre former for militære intervensjoner.


I motsetning til MDG som bygger fredspolitikken på det Ghandiske ikke-volds prinsippet som ble videre utlagt av Arne Næss, er Rødts grunnlag som fredspolitikk av skjørere kaliber. Faktisk er det vel riktigere å si at Rødt er et anti-Amerikansk, anti-imperialistisk parti enn et rent ikke-volds parti som MDG. Opp igjennom historien har vi sett norske røde gi sin støtte til regimer med folkemord på samvittigheten, og helt opp til nyere tid har de direkte eller indirekte sluttet opp om væpnet motstand i for eksempel Palestina. MDG er og skal fortsette å være et fredsparti, og med vår bakgrunn i ikke-volds tenkningen til Ghandi og Næss skal vi kunne hevde det med større troverdighet enn Rødt.

- -
Innlegg:
Kommentarer: 2353

Når vold blir ikke-vold

Kommentar #16
et rent ikke-volds parti som MDG

"Anders Skyrud Danielsen 22. sept, 2011 at 11:48":

"Jeg håper inderlig at De Grønne i fremtiden holder seg til sine ideologiske foregangstenkere, og tar avstand for all bruk av vold som middel til konfliktløsning."

Det skulle vise seg at MDG isteden valgte å bli ja til NATO...

Tor Øyvind Westbye
Innlegg: 2
Kommentarer: 7

Om radikal omfordeling.

Kommentar #17

Det jeg opplever som problematisk ved Rødt er at det synes å eksistere en manglende respekt for demokratiet og dets styrker og svakheter. Vi i MDG ønsker å oppnå radikale grønne målsetninger innenfor demokratiets rammer og begrensninger. Da må vi også godta å være pragmatiske og velge våre kamper. Rødt derimot ønsker å gjennomføre en radikal omfordelingspolitikk som vil være i strid med flertallets (riktignok egoistiske) interesser, og behøver derfor en revolusjon for å nå sine mål. Klimaaktivister fra Rødt fremstår for meg som klassiske vannmeloner. Altså en som har et grønt ferniss, men egentlig er tvers igjennom rød. Klimatrusselen synes å bli brukt som brekkstang for å kjempe igjennom det som hele tiden har vært den marxistiske agenda: radikal omfordeling, opphevelse av privat eiendomsrett, ettpartisystem og proletariatets diktatur.

For det er ikke sant at man må være rød i fordelingspolitikken for å kunne være reelt vekstkritisk grønn. Vi kan nå klimamålene uten å avvikle flerpartisystemet, markedsøkonomien og privat eiendomsrett. Ved å benytte oss av det samme verktøyskrinet som dagens regjering har til disposisjon av statlig pisk og gulrot kunne vi kommet mye lenger i retning av fornybarsamfunnet enn det Stoltenberg har ambisjoner om. Så skal vi være ærlige på at den omleggingen ville måtte fått konsekvenser for den enkeltes kjøpekraft og utsikter til lønnsvekst, men det tror vi mange nok nordmenn etterhvert vil kunne være med på i lys av klimautfordringene.

Men hva om velgerne ikke i tide vil få øynene opp for klimautfordringene og begynne å stemme på partier (partiet?) som ønsker en stans i fossil utvinning og forbruksvekst? Det er en reell fare, men betyr bare at vi må jobbe hardere med å spre informasjon om klimaendringer og konsekvensene av disse. Å bevisstgjøre befolkningen er en av de politiske partienes hovedoppgaver. Klarer vi fortsatt ikke å få folket med på forsakelser i miljøets navn må vi legge vår lit til at teknologisk utvikling raskt vil kunne gjøre fornybar energi billigere og mer attraktiv enn fossil. Håpet er lysegrønt.

- -
Innlegg:
Kommentarer: 2353

Om demokratisk revolusjon

Kommentar #18
Rødt derimot ønsker å gjennomføre en radikal omfordelingspolitikk som vil være i strid med flertallets (riktignok egoistiske) interesser, og behøver derfor en revolusjon for å nå sine mål.

Virker her som Westbye forveksler revolusjon med mindretallsstyre.

Sannheten er at Rødt går inn for revolusjon via stemmeurnen.

I Hellas er ikke Syriza langt unna avgjørende innflytelse på politikken via stemmeurnen, og i Latin-Amerika skjer revolusjonerende ting via stemmeurnen;

"Venezuela holdt tidligere valg bare hvert fjerde år, Chávez har organisert mer enn ett pr. år (14 på 13 år). Under demokratiske forhold anerkjent av FN, EU, Organisasjonen av amerikanske stater, The Carter Center, etc. viser Chávez at vi kan bygge sosialismen i frihet og demokrati. Det er tilmed for ham en forutsetning. Han oppga grunnlovsreformen som ble avvist av velgerne i en folkeavstemning i 2007. Det er ikke en tilfeldighet at Venezuela topper listen over land som respekterer valgprosessen i en studie av kanadiske The Foundation for Democratic Advancement (FDA) publisert i 2011. Regjeringen til Hugo Chávez bruker 43,2% av budsjettet til sosialpolitikk. Resultat: barnedødeligheten er blitt halvert. Analfabetismen er en saga blott. Antall lærere i skolen multiplisert med fem (fra 65 000 til 350 000). Landet har Latin-Amerikas mest ytende Gini-koeffisient (et mål på ulikhet). I en rapport fra januar 2012, sier FNs økonomiske kommisjon for Latin-Amerika og Karibia (ECLAC) at Venezuela - sammen med Ecuador - er det søramerikanske landet som mellom 1996 og 2010 minsket fattigdommen mest. Venezuela havner på sjette plass i en liste over verdens lykkeligste land av det amerikanske meningsmålingsselskapet Gallup." ( http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/post265064.zrm )

Tor Øyvind Westbye
Innlegg: 2
Kommentarer: 7

Om å søke makt.

Kommentar #19
Hva er makt? Som samfunnsfagslærer har jeg lært og lærer bort at det handler om å få sin vilje gjennom, også der man møter motstand.

Jeg er også samfunnsfagslærer, men jeg pleier å legge ut om demokratiets spilleregler der en må gi og ta og velge sine kamper. Å få sin vilje igjennom i alle saker, også der man møter motstand er lite demokratisk og kan i ytterste konsekvens føre til vold, aka. væpna revolusjon.

For MDG må strategien heller være å rette fokuset på den viktigste saken, og heller være villig til å akseptere en bredere profil på andre områder for å favne flere velgerne. For oss er det velgerne som er veien til makt, og vil man ha velgernes stemme må en også lytte til hva velgerne vil ha, uten å bli populistiske.

Stoltenbergs nye motto er: "Jeg vil føre en uspennende politikk, for at dere skal kunne leve spennende liv!" Visjonsløst vil mange med rette si, men det er valgspråket til mannen som har sittet ved makten i åtte år. Desverre kan vi ikke tillate oss å føre en uspennende politikk. I solidaritet med kommende generasjoner må vi ta upopulære grep nå, for å sikre livsgrunnlaget i fremtiden. Utfordringen er å få tillit fra velgerne til å få lov til å gjøre det. Da kan man ikke ta alle kampene på en gang.

Del dette innlegget: