Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Hanna E. Marcussen
Innlegg: 13
Kommentarer: 6

Fortidens politikk med fremtidens prislapp

- 2277 visninger Innlegg

Oslopakke 3 vil verken bedre fremkommeligheten, miljøet eller byutviklingen i Stor-Oslo. Miljøpartiet De Grønne vil derfor stemme nei, og oppfordrer stortinget til å gjøre det samme.

Den 13. juni skal den reviderte Oslopakke 3 behandles i Oslo bystyre. Miljøpartiet De Grønne har sittet i pakkens referansegruppe, og vært innstilt på å være med på denne finansieringspakken dersom den innebar en positiv endring i samferdselspolitikken. Men selv om den reviderte pakken representerer et lite skritt i riktig retning, fordi den legger noe større vekt på investeringer i kollektivtrafikk og sykkel enn tidligere revisjoner, kan ikke Miljøpartiet De Grønne slutte seg til den. Det er flere grunner til det:


Mer biltrafikk

Miljøpartiet De Grønne mener flere av veiprosjektene i den fremlagte revisjonen er i strid med målsetningene i Oslopakke 3. Når målene er større andel kollektivtransport, gåing og sykling, å redusere miljøproblemene og å bidra til god byutvikling, kan man ikke øke kapasiteten på bilveinettet. Imidlertid er det er dét man gjør når man vil bygge ny E18-Vestkorridoren, E16 Sandvika – Vøyen og Riksvei 22 Lillestrøm – Fetsund. Alle disse veiprosjektene vil bidra til å generere mer biltrafikk inn mot Oslo sentrum. Alle prioriteres i perioden 2013 – 2016, foran prosjekter som Fornebubanen og forlengelse av t-banen til Ahus. Det er ikke foretatt virkningsberegninger på klimagassutslipp som konsekvens av Oslopakke 3, bystyrets flertall vedtar her en pakke vi ikke aner klimakonsekvensene av.


Syklister er dessverre fortsatt ikke trafikanter i Oslopakke 3

Vi mener den fremlagte revisjon av Oslopakke 3 ikke tar målet om økt sykkeltrafikk på alvor. Riktignok vil byråd Ola Elvestuen se på mulighetene for etablering av nye prosjekter, som sykkelekspressveier, men det avsettes ikke definerte midler til dette. Å si at det gis «rom for en betydelig økning av midler til sykkeltiltak» er en lite dekkende beskrivelse av sykkelinvesteringene når mesteparten av disse midlene vil bli brukt på å ferdigstille hovedsykkelveinettet, som skulle vært ferdig for mange år siden.

Dette er beklagelig, for Stor-Oslo trenger sårt en ny sykkelpolitikk som både kan bedre forholdene for dagens syklister og få flere til å begynne å sykle. For at dette skal skje, trengs det penger som ved all annen samferdsel. Miljøpartiet De Grønne foreslo derfor tidligere i år å utrede et sykkelekspressveinett: Høykvalitets sykkelveier fra Oslo sentrum til Asker, Lillestrøm og Kolbotn, samt langs Ring 3, og ønsket at dette ble vurdert som et eget prosjekt. Dette ville kunne øke sykkelandelen, og redusere bilkøene og trengselen på busser, trikker, t-baner og tog. Vi kunne fått tusener flere i fysisk aktivitet, og dermed bedret folkehelsen, til en brøkdelen av prisen på de nye bilveiene – sykkelveier er den eneste investering i samferdselssektoren som vanligvis er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Utsetter viktige kollektivtiltak

Vi mener kollektivsatsingen i Oslopakke 3 ikke er tilstrekkelig, befolkningsveksten og behovet for å redusere biltrafikken tatt i betraktning. Vi er svært positive til bevilgningene til både Lørenbanen, oppgraderingen av T-banenettet og trikkenettet, innkjøp av nye trikker og driftsstøtten. Men vi stiller oss skeptiske til at både Fornebubanen og forlengelsen av T-banen til Ahus blir satt på vent til perioden etter 2016, når Oslopakke 3 uansett igjen skal revideres. Dette innebærer at disse prosjektene fremdeles er usikre.

Kollektivprofilen til Oslopakke 3 er dessuten sterkt overdrevet. Det hevdes at andelen av bompengene som går til kollektivtiltak øker til 60%, men da regner man en betydelig andel av midlene til veibygging som kollektivtiltak. For eksempel går man ut fra at 30% av E18-Vestkorridoren egentlig er en kollektivutbygging. Dette er en urimelig måte å regne på, da prosjektet slett ikke er nødvendig for å bedre kollektivtrafikken. Om man i stede hadde etablert et kollektivfelt også i utgående retning på dagens vei, ville effekten vært nesten like stor som et veiprosjekt fra Oslo sentrum til Asker som tilsammen er beregnet til å koste 22,5 milliarder kroner. En utbygging av Fornebubanen ville også ha redusert behovet for større busskapasitet på denne strekningen.


T-banen vil fremdeles slite

Man får ingen avklaring av kapasitetsproblemet for T-banen gjennom Oslo sentrum. Riktignok setter man av 500 millioner av Oslo kommunes udisponerte Oslopakke 3-midler til en ny sentrumstunnel for T-banen, men Ruter mener en slik tunnel vil koste rundt 13 milliarder, hvilket neppe er noe overdrivelse. Miljøpartiet De Grønne har tidligere foreslått et alternativ til en slik tunnel, nemlig en bane over bakken gjennom sentrum, som kan bygges billigere, raskere og med færre konflikter i form av graving og bygningsskader. Vi mener derfor at man enten burde avsatt betydelig flere midler til ny sentrumstunnel, slik at stortinget kan bidra med resten gjennom nasjonal transportplan, eller så burde man avsatt midler til å utrede alternativer som eksempelvis vårt forslag.


Bør sendes tilbake

Byrådspartiene og Arbeiderpartiet kan trumfe Oslopakke 3 igjennom i bystyret. Men det er opp til stortinget, som også er en betydelig del av spleiselaget, å ta den endelige avgjørelsen. Det er derfor ennå et håp om en bedre samferdselspolitikk, for om stortingsrepresentantene innser at denne pakken ikke vil bedre verken fremkommeligheten, miljøet eller byutviklingen i Stor-Oslo, stemmer de nei og sender hele pakken tilbake til Oslo og Akershus. Dermed har vi igjen muligheten til å fornye samferdselspolitikken.

I sum er Oslopakke 3 en finansieringspakke for enkeltprosjekter, ikke en helhetlig samferdselsplan hvor tiltak og prosjekter sees i sammenheng. Den bidrar ikke til en klimasmart kursendring i samferdselspolitikken. Miljøpartiet De Grønne oppfordrer derfor stortingsrepresentantene til å gå imot den reviderte Oslopakke 3.


Del dette innlegget: