Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Hans Petter Jacobsen
Innlegg: 10
Kommentarer: 217

Havets evne til å ta opp CO2

- 4077 visninger Innlegg

Havet inneholder ca 50 ganger mere uorganisk karbon enn det som er i atmosfærens CO2. Klimarealistene bruker dette feilaktig som argument for at havet vil oppta 50 ganger mere enn atmosfæren av de menneskeskapte CO2-utslippene.

Jeg vil i dette innlegget gå gjennom litt av historien om hvordan vitenskapen kom frem til at havets evne til å ta opp CO2 er vesentlig mindre.

Vitenskapen har visst siden 1890-tallet at CO2 i atmosfæren er en drivhusgass. I 1896 publiserte Svante Arrhenius en artikkel der han regnet ut at jordas middeltemperatur vil øke med 5 til 6 °C hvis CO2 konsentrasjonen i atmosfæren fordobles. Senere justerte han tallet ned til 4°C. Arrhenius var forut for sin tid. FNs klimapanel anslo i sine rapporter fra 2007 at temperaturstigningen ved en dobling av CO2 blir mellom 2 og 4,5 °C.

Arrhenius og hans samtidige visste at det er ca 50 ganger mere karbon i verdenshavene enn det er i atmosfæren, men de var uenige om hvor mye at de menneskeskapte CO2 utslippene som vil bli tatt opp i verdenshavene. Hvis forholdstallet 1:50 også styrer opptaket i verdenshavene, vil ca 98% bli tatt opp i havet. Arrhenius derimot antok at 5/6, dvs 83%, vil bli tatt opp i havet.

Teoriene til Arrhenius møtte motbør helt frem til slutten av 1950 tallet. Datidens laboratorieforsøk viste at atmosfæren allerede fullt ut absorberte varmestrålingen i CO2 båndene. Disse tidlige laboratorieforsøken ble gjort med utstyr som ikke var nøyaktigt nok til å se at CO2's absorpsjonsbånd vider seg ut når CO2 mengden øker. De som tolket forsøkene tok heller ikke hensyn til lagdelingen i atmosfæren. Når CO2 mengden øker, vil varmeutstrålingen i CO2's absorpsjonsbånd til verdensrommet skje fra høyere og kaldere luftlag, og energimengden i denne utstrålingen vil derfor reduseres. Når utvidelsen av absorpsjonsbånd og lagdelingen i atmosfæren ble tatt hensyn til, ble det klart at økende CO2 konsentrasjoner i atmosfæren øker drivhuseffekten omtrent som Arrhenius forutsa.

De fleste mente frem til 1950-tallet at havet vil oppta 50 ganger mere enn atmosfæren av det ekstra karbonet som kommer fra brenning av fossilt brennstoff. Men Roger Revelle skjønte at havets evne til å ta opp CO2 er mye mindre enn det. På 1950-tallet fantes ikke pålitelige målinger av CO2 mengden i atmosfæren, og Revelle fikk Charles Keeling til å starte slike målinger. Han utarbeidet den nå velkjente Keelingkurven, som viser hvordan CO2 mengden i atmosfæren øker. Økningen tilsvarerer ca halvparten av de menneskeskapte utslippene. Den andre halparten er tatt opp av havet og av vegetasjonen på land. Det at CO2 mengden i atmosfæren øker så mye, bekrefter at havet ikke tar opp så mye CO2 som tidligere antatt.

Uorganisk karbon i havet er oppløst CO2, bikarbonat og karbonat i forhold 1:100:10 til hverandre. Karbonet i oppløst CO2 er derved mindre enn 1% av den totale karbonmengden i havet. Henrys lov sier at i en likevektssituasjon med konstant temperatur er det et konstant forhold mellom CO2's partialtrykk i atmosfæren og i havet. Dvs. at hvis CO2 i atmosfæren øker med eksempelvis 5 %, så vil oppløst CO2 i havet øke med 5 % når det har oppstått en ny likevektsituasjon, gitt at temperaturen er den samme. Revelle oppdaget at den totale karbonmengden i havet øker mye mindre enn mengden av oppløst CO2 øker. Forholdstallet kalles Revelle faktoren, og er nå omkring 10. Dvs. at når oppløst CO2 i havet øker med 5%, så øker den totale karbonmengden i havet bare med 0,5%. Revelle faktoren i verdenshavene varierer mellom 8 og 13, avhengig av lokasjon.

En Revelle faktor omkring 10 er ikke den eneste dårlige "nyheten", her er to andre.

1. Løseligheten av CO2 i vann reduseres når temperaturen øker. Dette er en positiv tilbakekobling som gjør at verdenshavene vil ta opp mindre karbon som oppløst CO2 ved en global oppvarming.

2. Revelle faktoren er med dagens CO2 konsentrasjon omkring 10. Når mengden av oppløst CO2 i havet øker, øker også Revelle faktoren. Økningen av den totale karbonmengden i havet pga. en økning av oppløst CO2 vil derfor i fremtiden bli mindre enn den er i dag.

Klimarealistene har ved flere anledninger feilinformert om karbonopptak i havet, bl.a. ved å hevde at det er 50 ganger mere CO2 i havet enn i atmosfæren. Det er galt. Oppløst CO2 i havet er ca halvparten av CO2 mengden i atmosfæren. Resten av karbonet i havet er bundet i bikarbonat og karbonat, og den mengden styres ikke av Henrys lov. Klimarealistene skriver om havets evne til å ta opp CO2 uten hverken å nevne eller å ta hensyn til Revelle faktoren.

Karbon avsettes som kalksteinsedimenter på havbunnen gjennom diverse kjemiske reaksjoner. Prosessene foregår vha. forvitring av bergarter på land og ved kjemiske reaksjoner i havet. Det er riktig som Klimarealistene sier at dette fjerner CO2 fra biosfæren. Men dette er langsomme prosesser som tar noen hundre tusen år, og de vil derfor ikke hjelpe oss i de tidsperspektivene som våre sivilisasjoner opererer med.

Avsetting av karbon i kalksteinsedimenter er en del av karbonsyklusen. Jeg har prøvd å gi en lettfattelig beskrivelse av karbonsyklusen på klimabloggen min, med hovedvekt på hvorfor brenning av fossilt brennstoff forstyrrer balansen som de naturlige prosessene ellers skaper.

Revelle faktoren er godt forklart i kapitell 7.3.4.2 i rapporten "The Physical Science Basis", som er skrevet av IPCC Working Group I. I mine øyne er det en god rapport, og det er overhodet ikke noe som tyder på at rapporten er skrevet av "Politikere ved IPCC som ikke har forstått fysikken", slik enkelte påstår.

André Rohde Garder
Innlegg: 92
Kommentarer: 2378

Slik økes CO2-opptaket i havet.

Kommentar #1

Increasing the Oceanic Absorption of CO2: The Iron Hypothesis

If the carbon cycle in the ocean processes so much more carbon than does the atmospheric part, can the oceanic part be increased to cause the ocean to store more carbon? After all, a small change in the storage rate could absorb all the carbon dioxide released by the burning of fossil fuels. John Martin proposed a way to do this.

“Give me a half tanker of iron, and I will give you an ice age.”–John Martin.

Martin noticed that large areas of the ocean (30% to 40%) have sufficient nutrients to support the growth of large populations of phytoplankton, yet these areas have small populations of phytoplankton. He called these areas high-nutrient, low-chlorophyll zones (HNLCs). On further investigation, Martin determined the HNLC zones were deficient in iron, a micro-nutrient essential for life. Johnson then proposed that adding small amounts of iron to these regions would greatly increase productivity. This is the iron hypothesis.

http://oceanworld.tamu.edu/resources/oceanography-book/carboncycle.htm

Christian Moe
Innlegg:
Kommentarer: 651

Kommentar #2

Andre,

Innlegget til Hans Petter Jacobsen handler om havets evne til å ta opp CO2 kjemisk i form av oppløst uorganisk karbon. Det går i rette med flere villedende påstander fra de såkalte Klimarealistene om at Henrys lov sikrer at havet vil ta hånd om utslippene våre – senest i et innlegg av Per Engene her på Nye Meninger. De ser helt bort fra Revelle-effekten (som har vært velkjent siden de svenske forskerne Bert Bolin og Erik Eriksson forklarte den i 1958, om ikke siden Revelle nevnte den så å si i forbifarten i en artikkel året før).

Det du klipper og limer, handler om en annen mekanisme, den «biologiske pumpen»: om hvordan livet i havet tar opp CO2 i form av organisk karbon (mykt vev) eller kalkskall, og hvordan deler av dette fjernes fra atmosfæren fordi det regner ned på havbunnen som døde organismer eller avføring. Å gjødsle havet med jernfilspon kan teoretisk sette fart i den biologiske pumpen, men det er reist tvil om hvor effektivt det er, og det er fare for alvorlige uønskede bivirkninger som oppblomstring av giftige alger, forstyrrelser av næringskjeden og oksygensvinn i dyphavet. I alle tilfelle er det et separat spørsmål fra det Jacobsen tar opp.

Hans Petter Jacobsen
Innlegg: 10
Kommentarer: 217

Om å gjødsle havet med jern

Kommentar #3

Hypotesen om å fjerne CO2 fra atmosfæren ved å gjødsle havet med jernpartikler er gammel; opphavsmannen John Martin døde i 1993. Jeg har hørt og lest om hypotesen tidligere. Den er omtalt i forbindelse med karbonsyklusen i linken som Andrè Rohde Garder gir i kommentar #1, men hypotesen er ikke engang nevnt i alle de andre artiklene som jeg tidligere har lest om karbonsyklusen.

Mitt inntrykk er at hypotesen ikke er akseptert i det vitenskapelige miljøet. Jeg ser bl.a. at forskere fra Berkeley Lab har gjort omfattende forsøk med hypotesen, og at de i en artikke l fra 2009 konkluderer med at jerngjødsling ikke øker karbonavsettingene på havbunnen. En artikkel i Science Daily fra 2007 referer til andre forskere som konkluderer tilsvarende.

Det er dukker stadig opp forslag om hvordan vi mennesker kan gripe aktivt inn for å forhindre skadene som klimagassutslippene våre forventes å skape. Jeg er skeptisk til de fleste slike geo-engineering forslag. For selv om forslagene skulle virke, har vi ikke har oversikt over uønskete effekter.

André Rohde Garder
Innlegg: 92
Kommentarer: 2378

Det er fali det...

Kommentar #4

Det er dukker stadig opp forslag om hvordan vi mennesker kan gripe aktivt inn for å forhindre skadene som klimagassutslippene våre forventes å skape. Jeg er skeptisk til de fleste slike

Mate noen planter i havet er eller kan være farlig? Og kan gi uønskede effekter en ikke har oversikt over? hmm..

Jo jeg kan være enig i at det kan gi noen uønskede effekter, kanskje først og fremst i form av å løse hele klimaproblematikken med et eneste båtlass jernspon.

Men det dumme med det er jo da at all den "gode" politikken også kastes overbord i samme håndvending. Det er vel heller denne uønskede effekten en er redd for når en lager skremselspropaganda ut av det å mate alger og denslags.

Akkja. Trodde dere var redd for CO2 jeg.

Christian Moe
Innlegg:
Kommentarer: 651

Rettelse

Kommentar #5
Christian Moe – gå til den siterte teksten.

gjødsle havet med jernfilspon

Må visst rette på meg selv: nei, ikke med «jernfilspon». Med jern i former som oppløses i vann, f.eks. jernsulfat. Beklager.

Marius Møllersen
Innlegg: 16
Kommentarer: 2149

Hva med et spleiselag av klimarealister?

Kommentar #6

Jo jeg kan være enig i at det kan gi noen uønskede effekter, kanskje først og fremst i form av å løse hele klimaproblematikken med et eneste båtlass jernspon.

John Martin har altså vært død i snart 20 år. Muligens er det derfor han ide ikke har blitt satt ut i livet?

Hvis det virkelig er så enkelt som å strø med vannløselig jern (på tross av innsigelser fra Berkeley Lab og nevnt i Science Daily, se #3) er det da mer enn merkelig at ikke noen ærlige og skikkelige vitenskapsmenn (i motsetning til alle verdens klimaforskere, som jo er korrupte) har foretatt vellykkede forsøk.

I verste fall kunne vel Andre organisere et spleiselag på litt jernstøv og selv mate et jernfattig havområde, for så å vise FN, Solheim og undertegnede hvor feil vi har tatt.

André Rohde Garder
Innlegg: 92
Kommentarer: 2378

The hypothesis is correct

Kommentar #7

Several recent experiments, including the Southern Ocean Iron Release Experiment, show the hypothesis is correct. Small amounts of iron in the right regions lead to larges increases in phytoplankton. One kilogram of iron leads to the production of 5,000 to 20,000 kilograms of phytoplankton.

Read about John Martin and his iron hypothesis, including all the information in links to his work shown on the right side of the web page. For a more controversial look at this solution to the CO2 problem, read the Wired Magazine article on Dumping Iron.

http://oceanworld.tamu.edu/resources/oceanography-book/carboncycle.htm

Christian Moe
Innlegg:
Kommentarer: 651

Kommentar #8

André #4: At forskermiljøene de siste årene vurderer slike ville ideer som en nødløsning, vitner vel om hvor alvorlig de tar CO2-problemet. Noen lettvint vidunderkur er ikke på trappene. Rapporten Geoengineering the Climate fra Royal Society i 2009 (PDF, 5 MB) gir et lesbart overblikk.

André #7: Greit nok at jernutslippene stimulerte oppblomstring av planteplankton i forsøksområdet, men det trenger ikke bety at mer karbon ble låst forsvarlig bort i havdypet. Sjekk referansen over og referansene i #3.

André Rohde Garder
Innlegg: 92
Kommentarer: 2378

Ville idéer???

Kommentar #9

Hvor har du det fra Christian at dette er ville idéer?

Har du det fra et propagandaskriv eller fra en vitenskaplig kilde? Og er dette villere idéer enn å plante regnskog og buskas for milliarder på milliarder av kroner?

Ellers sier artikkelen fra 2009 (link kommentar 3) kort og konsist følgende;

..."The Iron Hypothesis isn’t wrong"...

Så kanskje denne "ville idéen" er et fornuftig spor å følge og videreutvikle? For om den virker er jo problemet for deg og alle andre klimahysterikere løst på enkleste vis? Og vi andre kan forbrenne olje som før.

Mitt siste spørsmål til deg - som du slett ikke behøver besvare - er som følger; binder regnskoger mer CO2 på havbunnen enn alger gjør?

Hans Petter Jacobsen
Innlegg: 10
Kommentarer: 217

Jerngjødsling øker ikke karbonavsettingene i dyphavet

Kommentar #10

Den første linken i Andrè Rohde Garders kommentar # 7 viser til forsøk gjort i 1999 og 2000 i Sydishavet. De påviste at gjødsling med jern øker produksjonen av planteplankton, som skjer i det øverste sjiktet av vannmassene. I abstraktet står det ikke noe om målinger av karbonavsettinger i dyphavet, som er avgjørende for å fjerne CO2 fra atmosfæren.

I kommentar #3 henviste jeg til forsøk som forskere fra Berkely Lab gjorde, se denne artikkelen. De gjødslet et område i Sydishavet med jern i januar 2002. De målte at gjødslingen skapte oppblomstring av planteplankton i det øverste sjiktet av vannmassene, der sollyset rekker ned. Med autonome bøyer fortsatte de målingene i over et år. Bøyene sank ned til 800m dyp, var der en stund før de steg til overflaten, sendte måledata hjem over satellitlink, og gjentok syklusen. Disse målinge viste at karbonet som ble bundet i planteplanktonet, ikke sank særlig dypt. Dvs. at oppblomstringen av planteplankton i overflaten ikke medfører økte karbonavsettinger i dyphavet. Christian Moe sier det samme i kommentar #8; oppblomstring av planteplankton betyr ikke nødvendigvis at mere karbon låses forsvarlig i havdypet.

Takk til Christian Moe for link til rapporten Geoengineering the Climate. Her omtales jerngjødsling på side 18. Mere enn et dusin forsøk er gjort i de siste 15 årene. De har demonstrert kortvarig oppblomstring av planteplankton, men at langvarig effekt uteblir. Dvs. mye av det samme som jeg har referert fra forsøkene til Berkeley Lab. Rapporten klassifiserer dessuten metoden som høy-risiko mht. muligheten for uønskete miljøeffekter som vi ikke kjenner i dag.

I forordet til rapporten Geoengineering the Climate står det at geoengineering ikke må fjerne fokuset fra å redusere utslippene av klimagasser. Jeg frykter at urealistiske forhåpninger til fremtidig geoengineering kan gjøre akkurat det.

Christian Moe
Innlegg:
Kommentarer: 651

Kommentar #11

Hans Petter #10, bare hyggelig, og takk forøvrig for et innlegg jeg har savnet i debatten! Interessant blogg du har.

André #9, jeg forsto ikke helt regnskogsspørsmålet ditt. Når det gjelder karakteristikken av ymse geoengineering-ideer som «ville», kan du gjerne sette den på min regning. Her er en høfligere vurdering, fra formannen i Royal Society: «Noen opplegg er åpenbart søkte; andre er mer troverdige, og blir utforsket av velrenommerte vitenskapsmenn; noen blir fremmet på en over-optimistisk måte.» (Forordet til rapporten jeg viste til, min overs.)

Havgjødsling hører vel kanskje mest til i den siste kategorien: Ikke spesielt søkt i teorien, men foreløpig lite som tyder på at det vil være særlig virkningsfullt eller kostnadseffektivt, og potensielt alvorlige bivirkninger.

Og så er det jo noe visst perverst, da, ved ideen om å forurense havet så vi kan forurense atmosfæren mer.

André, jeg lurer på noe. På andre klimatråder her ytrer du deg svært kritisk til den etablerte vitenskapelige kunnskapen om jordens klima. Du virker ikke akkurat fremmed for ideen om at enkelte tiltak mot global oppvarming kan gjøre mer skade enn nytte. Og du synes å mene det bare er hovmodig av menneskene å tro at de kan virke inn på klimaet i det hele tatt.

Så hva får deg til å mene akkurat i dette tilfellet at menneskene har den nødvendige vitenskapelige kunnskapen til å gjøre store inngrep i det marine karbonkretsløpet ved å gjødsle havet i stor skala, uten at vi trenger bekymre oss for bivirkningene?

André Rohde Garder
Innlegg: 92
Kommentarer: 2378

Godt spørsmål

Kommentar #12
Christian Moe – gå til den siterte teksten.

André, jeg lurer på noe. På andre klimatråder her ytrer du deg svært kritisk til den etablerte vitenskapelige kunnskapen om jordens klima. Du virker ikke akkurat fremmed for ideen om at enkelte tiltak mot global oppvarming kan gjøre mer skade enn nytte. Og du

Saken er at jeg tenkte dere ville være åpne for i det minste å se på en enkel og grei løsning på denne imaginære klimakatastrofen deres.

Så det er en løsning jeg kunne latt dere hysterikere "surre med" i ro og fred uten at dere gjorde mer skade enn å øke mattilgangen for næringskjeden i havet. I siste instans tror jeg en effekt av dette ville betydd mer fisk i havet og dermed også for oss. Og på sett og vis er det nok ikke så mye farligere enn å mate akvariefisk tror jeg.

For du ser det Christian, denne jern-hypotesen er ikke forurensing som du kaller det. Det er bare snakk om å tilføre en manglende ingrediens i maten plankton spiser. Et vitamin. Ikke forurensing altså.

Men den aller største fordelen er at jern-hypotesen ville begrenset de enorme skadevirkningene klimapolitikken faktisk har. For disse skadevirkningene vil snart blir tydelige for enhver, også for deg, som de allerede har vært det lenge for de som allerede kan legge sammen to og to.

Marius Møllersen
Innlegg: 16
Kommentarer: 2149

Hvilke skadevirkninger?

Kommentar #13

de enorme skadevirkningene

Bortsett fra en viss (ikke tallfestet! muligens ubetydelig?) bruk av dyrkbar jord som ellers kunne ha produsert mat til formål som visstnok er mer "klimavennlige", som skogplanting og biodiesel, kan jeg ikke huske å ha sett andre skadevirkninger få fokus.

Kan Andre hjelpe?

André Rohde Garder
Innlegg: 92
Kommentarer: 2378

Ubetydelig?

Kommentar #14

Ubetydelig for deg og meg, men ikke de det gjelder.

Nedenstående tall er dagens tall. Tallene vokser i et voldsomt tempo fra år til år. I tillegg kommer jord som tidligere ble benyttet til matproduksjon men som nå beplantes med skog. Også der er utviklingen rivende.

“This is not a trivial scientific error because over 6.5% of the world’s grain has been removed from the global food supply to serve as feedstock for the 85 billion litres of ethanol produced annually as fuel in accordance with the dictates of this fraudulent UN Kyoto Protocol on Climate Change.”

http://co2insanity.com/2011/05/12/global-warming-fraud-creates-third-world-food-crisis/

Marius Møllersen
Innlegg: 16
Kommentarer: 2149

Tunga rett i munnen

Kommentar #15

Nedenstående tall er dagens tall. Tallene vokser i et voldsomt tempo fra år til år.

"Nedenstående tall" kommer altså fra en artikkel som blant annet kan fortelle at "(...)turned the Kyoto Accord into a perverse death sentence to millions. Now we must put an end to this genocide."

Det var vel en litt kjapp konklusjon.

Det er mange tall å holde styr på i dette regnestykket (en slags oppsummering av Worldwatch Institute).

Generelt gjelder at prisen på en vare (f.eks. korn) stiger når tilbudet synker, eventuelt etterspørselen stiger. I den siste tids globale prisøkning på korn ser biodiesel-/etanolproduksjon ut til å ha spilt en rolle. Det mest konkrete og "verste" eksempelet ser ut til å være "According to the U.S. Congressional Budget Office (CBO), about 20 percent of the increase in maize prices between 2007 and 2008 was due to domestic ethanol demand."

Andre faktorer spiller også inn: " In Russia, where severe drought has plagued large farming regions, overall wheat yields plunged 40 percent in 2010,"

Uansett finner jeg ingen informasjon som tyder på at en slik prisøkning på matvarer har en direkte sammenheng med en eventuell økning i sultedødsfall i verden de senere år, selv om en sammenheng med en viss reduksjon i global levestandard -alt annet like- virker innlysende. Har Andre noe på lager?

Fortsatt produseres det mer enn nok mat i verden.

- - -

Andre skadevirkninger enn prisøkning på mat?

André Rohde Garder
Innlegg: 92
Kommentarer: 2378

Hodet på rett plass

Kommentar #16

Tunga bent i munnen er ikke nok, en må også ha hodet på rett plass. Og det Møllersen ikke forstår her er at en 10% økning i matvarepriser ikke har så stor betydning for oss. Det betyr bare at Møllersen avstår fra sine chipsposer og bamsemums i helgene, mens for de som allerede sliter med å finne penger til mat betyr det s-u-l-t. For noen må det staves.

Under et klipp fra en over 4 år gammel artikkel. Biofuels var allerede den gang et stort problem for matvareprisene, og har siden bare blitt et enda mer omfattende problem. Og som Møllersen allerede er blitt grundig informert om i en annen debatt-tråd spises det sølekaker på Haiti som vi spiser "Kvikk-Lunsj". Nettopp grunnet høye matvarepriser.

..."A United Nations expert has condemned the growing use of crops to produce biofuels as a replacement for petrol as a crime against humanity."...

http://news.bbc.co.uk/2/hi/7065061.stm

Christian Moe
Innlegg:
Kommentarer: 651

Kommentar #17

Jeg synes ikke denne tråden er noe passende sted å ta opp mat/drivstoff-problemet. Det har ingen relevans for poenget i Jacobsens innlegg: Karbonkjemien i havet bremser CO2-opptaket, derfor er det feil når noen norske klimaskeptikere påstår at havet vil løse problemet for oss ut fra et fysisk resonnement som overser denne kjemien.

Og kommentaren til André Rohde Garder (#13), som refererer til et stykke ulogisk, uhistorisk og ufysisk vås av den notorisk uetterrettelige John O'Sullivan, er ikke noe godt utgangspunkt for en skikkelig debatt. Den spesifikke påstanden André trekker frem kan vel parkeres nokså raskt: Det meste av etanolproduksjonen fra matkorn/dyrefôr står jo USA for, og det kan knapt skyldes Kyoto-protokollen, som USA jo aldri har sluttet seg til.

Men det betyr ikke at ikke dårlig klimapolitikk sammen med mange andre faktorer kan medvirke til uvettig satsing på drivstoffproduksjon fra matkorn, som sammen med mange andre faktorer kan medvirke til å drive opp matprisene og ramme verdens fattige. Mat/drivstoff er en viktig men kompleks problemstilling, som eventuelt fortjener sin egen tråd.

Marius Møllersen
Innlegg: 16
Kommentarer: 2149

Hva med litt konkret dokumentasjon?

Kommentar #18

mens for de som allerede sliter med å finne penger til mat betyr det s-u-l-t.

Har Andre et anslag over hvor mange mennesker som sulter i verden i dag på grunn av den delen av matvareprisøkningen som måtte være en konsekvens av klimapolitikk.

Eller er dette bare skudd fra hofta?

Jeg er forøvrig enig med Christian i at denne problematikken hadde fortjent en egen trådstart, og jeg har tidligere oppfordret Andre til å ta initiativ, siden det er han som stadig bringer dette på banen i andre tråder.

André Rohde Garder
Innlegg: 92
Kommentarer: 2378

Nei takk Marius, jeg tar ikke dine hjemmelekser.

Kommentar #19

Biofuels og sultkatastrofer ble et tema som svar på et spørsmål fra deg i kommentar 13 Marius.

Men mener du virkelig i fullt alvor at jeg må dokumentere for deg at folk i denne verden sulter? Hva blir da det neste, må jeg også dokumentere hver eneste bokstav jeg benytter med henvisning til alfabetet?

Du har internett selv. Der kan du taste inn noen søkeord og finne ut cirka hvor mange millioner eventuelt milliarder mennesker som lever på sultegrensen i dag. Deretter kan du spørre deg selv om du tror høyere priser på matvarer er en fordel eller en ulempe for disse.

Verre er det ikke.

Del dette innlegget: