Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Jon Wessel-Aas
Innlegg: 11
Kommentarer: 59

Fra rettsstat til menneskerettsstat – menneskerettighetene inn i Grunnloven

- 5600 visninger Innlegg

Menneskerettsutvalget foreslår å innta de sentrale menneskerettighetene i Grunnloven (Dokument 16 (2011-2012). Stortingets videre behandling av forslaget vil vise om det ligger politisk vilje bak festtaler om demokrati og rettsstat

I Grunnloven i dag er kun noen få av de sivile og politiske rettighetene som forutsettes i en demokratisk rettsstat, å finne. Ytringsfriheten er sikret der. Krav om lovhjemmel og dom for å straffedømme noen og forbud mot tilbakevirkende lover likeså. Samt enkelte andre rettigheter som er utslag av det som kalles grunnleggende menneskerettigheter. Den mer komplette “katalog” med grunnleggende menneskerettigheter som vi blant annet finner i Den europeiske menneskerettskonvensjon(EMK), er imidlertid ikke inntatt i Grunnloven.

Som den norske stats konstitusjon, står Grunnloven over andre lover og bestemmelser som er gitt av Stortinget og/eller andre statsmyndigheter. På juristspråk kalles derfor Grunnloven “lex superior” (overordnet lov). Stortinget skal ikke vedta lover, og statsmyndigheter for øvrig skal heller ikke foreta handlinger, som er i strid med Grunnloven. Domstolene, med Høyesterett som øverste instans har rett til å sette til side lover og underkjenne andre myndighetshandlinger som griper inn i borgernes rettigheter i strid med Grunnloven. Men det gjelder da også bare for det tilfellet at vedkommende rettighet er beskyttet i Grunnloven.

Når mange av de rettighetene som er nedfelt i for eksempel EMK, ikke finnes i Grunnloven, betyr det i utgangspunktet at Grunnloven heller ikke hindrer et tilfeldig stortingsflertall fra å sette disse rettighetene til side. I så fall har mindretallet heller ingen beskyttelse mot at flertallet innskrenker deres grunnleggende menneskerettigheter.

Norge har imidlertid i ca 60 år vært part til blant annet EMK, og har således forpliktet seg folkerettslig til å respektere og sikre de rettigheter og friheter som borgerne der er gitt. Etter EMK har borgerne dessuten rett til å klage Norge inn for Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), dersom de mener at den norske staten har krenket deres rettigheter etter EMK. EMD har da full myndighet til å prøve om EMK er krenket i den enkelte sak, og slå det fast i dom, eventuelt også slik at staten kan dømmes til å betale vedkommende borger erstatning for krenkelsen.

Siden 1999 har EMK i tillegg vært inkorporert i norsk rett, som norsk lov, gjennom menneskerettsloven, med en uttrykkelig bestemmelse om at EMK har forrang foran annen norsk lov, dersom det skulle oppstå motstrid i den enkelte sak. Med andre ord har Stortinget gjennom menneskerettsloven gitt EMK status som “lex superior” overfor øvrig, alminnelig lovgivning – og slik sett fungerer det i praksis nesten som om menneskerettighetene var inntatt i Grunnloven.

Men bare nesten, fordi Stortinget i teorien kan oppheve både menneskerettsloven ogNorges tilslutning til EMK, gjennom et alminnelig flertallsvedtak. Det står med andre ord i et tilfeldig stortingsflertalls makt å “oppheve” de rettighetene som følger av EMK. Endringer av Grunnloven derimot, krever en helt annen prosedyre, jf Grunnloven § 112. For det første må forslag om å endre Grunnloven fremsettes i én stortingsperiode, og kan først stemmes over i neste stortingsperiode. Dette sikrer at det kommer et stortingsvalg i mellom, slik at borgerne kan ta hensyn til dette, når de stemmer inn sine representanter. Dernest kreves det to tredjedels flertall for å vedta endringen.

Det er slik sett ikke uten betydning om menneskerettighetene er inntatt i Grunnloven eller bare inntatt gjennom alminnelig lov.

Derfor er det gledelig, for den som – i likhet med hva stortingsflertallet allerede gjennom menneskerettsloven har uttrykt – mener at de grunnleggende menneskerettighetene skal innebære reelle, rettslige skranker for flertallsmakten i en demokratisk rettsstat, at det stortingsoppnevnte Menneskerettsutvalget i går la frem sin innstilling om å innta alle disse grunnleggende rettighetene i Grunnloven.

I tillegg til at forslaget innlemmer alle de grunnleggende sivile og politiske rettighetene som kjennetegner en demokratisk rettsstat, inneholder forslaget også viktige bestemmelser om blant annet domstolenes rett og plikt til å sette til side lover og andre myndighetstiltak som strider mot disse rettighetene, om vilkårene for å gjøre lovlige innskrenkinger i rettighetene og om vilkårene for unntakstilstand som kan berettige midlertidig tilsidesettelse av visse rettigheter.

Utvalget tar også et uttrykkelig oppgjør med de som har hevdet at det fører til forvitring av demokratiet at domstolene faktisk kan håndheve de grunnleggende menneskerettighetene, fordi man derved “rettsliggjør” politikken:

“Etter utvalgets oppfatning vil grunnlovsfesting av de sentrale menneskerettighetene ikke lede til det som ofte omtales som rettsliggjøring av samfunnet. Menneskerettighetenes funksjon er først og fremst ivaretakelse av den enkeltes frihet, likhet og menneskeverd, jf. fortalen til Verdenserklæringen om menneskerettigheter fra 1948. I historien finnes utallige eksempler på at frihet, likhet og menneskeverd har blitt neglisjert og krenket på det groveste. De sentrale menneskerettighetene er skranker for den lovgivende og den utøvende makt, og domstolene har bl.a. til oppgave å sikre disse rettighetene slik at individene ikke lider overlast. Denne balansen mellom statsmaktene er nødvendig i enhver rettsstat. Det er derfor vanskelig å se for seg en troverdig rettsstat og et godt demokrati uten at de mest fundamentale rettighetene blir ivaretatt.”

Det er umulig å være uenig i dette. Man kan ikke snakke om menneskerettigheter, hvis de ikke nettopp kan håndheves rettslig. Og man kan heller ikke snakke om en demokratisk rettsstat, dersom et tilfeldig stortingsflertall kan innskrenke – eller i verste fall fjerne – mindretallets demokratiske rettigheter. De grunnleggende menneskerettighetenes funksjon er blant annet å beskytte selve demokratiet mot flertallsdiktatur som fjerner opposisjonens mulighet til å utfordre. Faren for forvitring av demokratiet oppstår derfor ved fravær av menneskerettigheter som rettslige skranker for flertallsmakten – og ikke ved å ha slike skranker.

Stortingets behandling av forslaget vil avsløre hvilke av våre politikere som virkelig mener noe med det, når de i festtaler hyller den demokratiske rettsstaten som samfunnsform.

John O Hjelset
Innlegg: 1
Kommentarer: 27

Norges selvstendighet

Kommentar #1

"Etter EMK har borgerne dessuten rett til å klage Norge inn for Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), dersom de mener at den norske staten har krenket deres rettigheter etter EMK. EMD har da full myndighet til å prøve om EMK er krenket i den enkelte sak, og slå det fast i dom, eventuelt også slik at staten kan dømmes til å betale vedkommende borger erstatning for krenkelsen." ------------------------------------------------------------------------------------ ----

Det maa vaere mulig for Norge aa inkludere alle de spesifikke menneskerettighetene som inntatt i den EMK i vaare egne lover/Grunnloven, dog uten aa akseptere at EMD er den øverste rettsinstans & domsstol for tolkninger & tvistemaal av slike menneskerettigheter. Det motsatte vil vaere aa avgi nasjonal selvraaderett over lovtolkning & domavsigelser under vaart lands egne lover og aa sette EMD over Høyesterett.

Bjørn Ditlef Nistad
Innlegg: 65
Kommentarer: 2293

Kommentar #2

Jeg trodde embetsmanns- og juriststaten avgikk med døden i 1884.

Ole Å. Langeland
Innlegg: 53
Kommentarer: 905

Rettighetsparadiset?

Kommentar #3

Jon Wessel-Aas sine holdninger har en manglende balanse mellom plikt og rettighet. Han mentalitet er en overdreven vektlegging av individet på bekostning av fellesskapet. Han konstruerer en illusorisk virkelighet hvor en skal gi en slags garanti for at individet aldri under noen omstendighet skal få sine rettigheter utilbørlig beskåret.

Det er beklagelig at hans holdninger i aller høyeste grad er mainstream.

Og i voksen alder er jeg blitt mer opptatt med å ta vare på vår egen norske protestantisk-kristelige kulturarv som jeg gjerne vil ha som et levende element i en framtidig sosialisme. Kirkens innflytelse kan bidra til å begrense individualismen å få mennesket til å se seg selv i en større sammenheng.

Rettighetsparadiset til Wessel.-Aas - tror noen på det? Tror han selv på det? Jeg gjør ikke!

Jon Wessel-Aas
Innlegg: 11
Kommentarer: 59

Bør individer få sine demokratiske friheter "utilbørig beskåret"?

Kommentar #4

Han konstruerer en illusorisk virkelighet hvor en skal gi en slags garanti for at individet aldri under noen omstendighet skal få sine rettigheter utilbørlig beskåret.

Jeg stusser for det første litt over at du, Langeland, oppstiller som et samfunnsproblem at enkeltindivider skal sikres mot at staten på utilbørlig vis innskrenker deres demokratiske friheter. Det er mulig at formuleringen din var utilsiktet, men en stat hvor myndightene kan foreta utilbørlige inngrep i enkeltindividenes demokratiske friheter, lyder virkelig ikke som et samfunn med forutsetninger for et sunt fellesskap.

Ellers lurer jeg på om vi snakker om de samme rettighetene? Finnes det ikke fellesskap utenfor staten? Er ikke en demokratiske rettigheter som for eksempel rett til famlieliv og organisasjonsfrihet, herunder gjennom ideologisk, politisk eller religiøse forbund, nettopp beskyttelse av retten til å etablere og dyrke fellesskap mellom mennesker, uten uhjemlet inngripen fra staten (flertallet)?

Hvis man kjenner til hvordan disse rettighetene er nærmere utpenslet gjennom hundretusenvis av avgjørelser gjennom EMDs mer enn 50 års virke, vil man se at det nettopp dreier seg om å balansere fellesskapets interesser mot individets interesser på en måte som sikrer at ikke flertallet over tid utviser mindretallets rettigheter. Jeg har til gode å se noen som en gang har forsøkt å dokumentere at håndhevelsen av EMK har medført skade på demokratiet.

Jon Wessel-Aas
Innlegg: 11
Kommentarer: 59

Embetsmannsstaten og rettsstaten

Kommentar #5

Jeg trodde embetsmanns- og juriststaten avgikk med døden i 1884.

Ja, heldigvis er embetsmannsstaten, slik vi kjenner den fra tidlig 1800-tall avgått ved døden.

Og at vi særlig gjennom institusjoner som EMK, samt EMDs og Høyesteretts håndheving av den i det seneste halve århundre, har forsterket den demokratiske rettsstaten, innebærer vel på ingen måte at embetsmannsstaten har gjenoppstått? Det er jo gjennom denne påvirkningen vi etterhvert har fått ordninger som forvaltningsloven og offentlighetsloven, som nettopp sikrer åpenhet om, innsyn i og demokratisk kontroll med embetsverkets maktutøvelse.

I et land som Norge, hvor de grunnleggende demokratiske frihetene i all hovedsak respekteres av det politiske flertall i dets virksomhet, innebærer de rettslige skrankene som EMK utgjør for politikken, ikke større utslag enn at 99% av offentlige beslutninger fremdeles treffes av de folkevalgte, politiske organer.

frode hansen
Innlegg:
Kommentarer: 356

Kommentar #6

Når staten/det offentlige er overgriperen er det utelukkende positivt med en overnasjonal domstol. Kanskje kan det bli færre justismord også.

André Rohde Garder
Innlegg: 92
Kommentarer: 2378

Genuine demokratier er løsningen

Kommentar #7

Når noen vil endre på grunnloven bør vi passe ekstra godt på. For grunnlovsendringer er i seg selv en invasjon i våre demokratiske rettigheter. Og det er folkets rett som er det grunnleggende prinsipp i et demokrati, ikke finurlige advokaters kjennskap til loven. Og har en først fått innpass for en grunnlovsendring, så baner det også veien for flere.

Endringen er nettopp det den selv påstår å hindre. En rasering av demokrati og rettstat.

Jon Wessel-Aas
Innlegg: 11
Kommentarer: 59

Kuriøst

Kommentar #8

Endringen er nettopp det den selv påstår å hindre. En rasering av demokrati og rettstat.

Kan du forklare på hvilken måte demokratiet og rettsstaten vil raseres, ved at grunnleggende demokratiske rettigheter som følger av EMK, og som Norge har respektert som gjeldende rett i et halvt århundre, og inkorporert gjennom menneskerettsloven og rettspraksis, nå inntas i Grunnloven?

André Rohde Garder
Innlegg: 92
Kommentarer: 2378

Kuriøst?

Kommentar #9
Jon Wessel-Aas – gå til den siterte teksten.

Kan du forklare på hvilken måte demokratiet og rettsstaten vil raseres, ved at grunnleggende demokratiske rettigheter som følger av EMK, og som Norge har respektert som gjeldende rett i et halvt århundre, og inkorporert gjennom menneskerettsloven og rettspraksis, nå inntas i Grunnloven?

Det må en finurlig advokat til for å kalle et forsvar av grunnloven kuriøst. Men det blir ikke kuriøst av den grunn. Det viser derimot bare hvor absolutt nødvendig det er å forsvare nettopp grunnloven når advokater selv ikke forstår dens betydning, og ei heller har nødvendig respekt for den.

Som du sier har vi - folket i demokratiet Norge - respektert dette som gjeldende rett i et halvt århundre. Og det valget er vårt å ta, ikke fremmede lands advokaters. Slik er det og slik skal det være i et demokrati. På godt og vondt så er det folket som styrer.

Og jeg er ikke så naiv at jeg tror det stopper med denne endringen, den er vel mer å se på som en forpostfektning - og en slags normalisering - for det som kommer senere.

Jon Wessel-Aas
Innlegg: 11
Kommentarer: 59

Kommentar #10

Det må en finurlig advokat til for å kalle et forsvar av grunnloven kuriøst. Men det blir ikke kuriøst av den grunn. Det viser derimot bare hvor absolutt nødvendig det er å forsvare nettopp grunnloven når advokater selv ikke forstår dens betydning, og ei heller har nødvendig respekt for den.

Hva mener du at du forsvarer, ved å insistere på å ikke utfylle en Grunnlov fra 1814, med de grunnleggende demokratiske rettigheter som ikke står der, men som har måttet "importeres" fra Europarådet via menneskerettsloven (som for øvrig også er demokratisk vedtatt)?

Det henger virkelig ikke på greip, med mindre du er motstander av de rettighetene som allerede er gjeldende rett, men som mangler grunnlovsbeskyttelse. Det er kanskje dét som er utgangspunket ditt? I så fall er standpunktet ditt for så vidt logisk. Men noe forsvar av demokratiet blir det likevel ikke.

André Rohde Garder
Innlegg: 92
Kommentarer: 2378

Advokat på jobb

Kommentar #11
Jon Wessel-Aas – gå til den siterte teksten.

Det henger virkelig ikke på greip

Det henger ikke på greip med mindre du kan tillegge meg et helt avsnitt med meninger jeg ikke har altså? Da vil jeg si at dersom argumentasjonen din for å fikle med grunnloven er like tynn som dette tror jeg du kan ta kvelden.

Eivind Bade
Innlegg: 3
Kommentarer: 163

Bra orientering!

Kommentar #12

Takk til Stein Wessel-Aas for en utmerket gjennomgang av forholdet Grunnloven av 1814 og 140 års rettsutvikling i etterkant oppsummert i EMK og FNs menneskerettserklæringer rundt 1950. Kommentarene over her virker på meg heller besynderlige med et sterkt preg av ekstrem nasjonalisme. Takk like fullt til Wessel-Aas for omfattende kommentarer.

Etter hva jeg har forstått har Norges Grunnlov betydelige svakheter både i en utdatert språkdrakt og enda mer i mangelfullt bekrevede borgerrettigheter. Grunnloven og Norges frigjøring i 1814 var sterkt preget av borgerevolusjonene i andre land særlig etableringen av den amerikanske konstitusjonen 1776 og den franske revolusjon 1789 der rettighetsperspektivet begrenset seg i stor grad til frasen "frihet, likhet, brorskap"

Jeg kan ikke se annet enn at menneskerettighetenes frihetsideal på individnivå innebærer mange vesentlige presiseringer av borgernes rettigheter. Det gir også føringer i strafferettslig henseende fordi staten skal beskytte borgernes frihet ved kun å straffe dem som frarøver andre sin frihet. Systemet med EMD som innebærer at alle borgere innenfor EMK samarbeidet har anledning til å anke en avgjørelse i høyeste nasjonale rettsinstans inn for den overnasjonale EMD, er også en veldig interessant og betryggende institusjon. EMD har etablert rettspraksis med en enorm saksmasse hentet fra alle EMK landene og bidrar helt klart til aktiv veiledning av hver nasjon omkring deres praksis i forhold til EMK.

Etter hva jeg forstår kan betydelige deler av norske lover, forskrifter og forvaltningsvedtak gåes gjennom med et kritisk blikk i forhold til EMK. Jeg har f. eks. forsøkt meg på tolkninger i innlegget Sexkjøp og menneskerettigheter I korte trekk hevder jeg der at sexkjøpsforbudet strider mot menneskerettighetenes frihetsideal når mann og kvinne avtaler å ha sex med betaling. Dette er en borgerrettighet sålenge avtalen inngås på fritt grunnlag av begge parter. Wessel-Aas redegjør for at EMK ble inkorporert i Norges Lover i 1999 og at menneskerettsloven står over annen lovgivning. Med andre ord opphever menneskerettslovens frihetsideal straffelovens sexkjøpsforbud. Videre strider straffeprinsippene i sexkjøpsforbudet mot EMK fordi det er frihetsberøveren som skal straffes. Stortinget har uttrykt at de vil hindre såkalt tvangssalg av kvinner og hevder at det forekommer omfattende slavehandel samtidig som de ikke klarer å arrestere de påståtte organisatorene av menneskehandelen. Man velger da å straffeforfølge helt alminnelige norske menn over hele verden dersom de kjøper sex. Jeg vil hevde at dette strafferettsprinsippet strider mot EMKs rettferdighetskrav. EMK regulerer at det er overgriperen som skal straffes.

Det var nevnt over her 1884 og opphevingen av embetsmannsveldet. Jeg er på litt tynn is her nå men mener at på det tidspunktet ble parlamentarismen innført i Norge med en regjering med ministere som skulle ha utøvende politisk kontroll med embetsmannsapparatet. Man skilte da mellom Stortinget som lovgivende myndighet, regjeringens utøvende myndighet med parlamentarisk basis helst i en flertallskonstellasjon på Stortinget og den dømmende myndighet i form av rettsapparatet. Denne tredelingen av statsapparatet ble betraktet som de tre statsmakter supplert av den 4. statsmakt som skulle være den frie pressen. I sexkjøpssaken med stortingsrepresentant Bård Hoksrud som jeg har linket til over har jeg også omtalt den omfattende pressehets han ble utsatt for og hevder at Norge i tillegg til å bryte menneskerettighetenes frihetsideal, rettferdigshetskrav også bryter vernet om borgernes privatliv. Sjefsredaktør i Dagsavisen Arne Strand hevdet imidlertid i et innlegg at omtalen av Hoksrud var presseetisk forsvarlig! Jeg undres virkelig over denne uttalelsen og pressens meget omfattende gapestokkvirksomhet i denne saken. Kan norsk presse fungere som en 4. statsmakt i forhold til prostitusjon når pressen gjentatte ganger står i første linje for å henge ut menn etter noter når sexkjøp er temaet? Det er jo pressen selv som bryter menneskerettighetenes krav om vern av borgernes private sfære. Og hvordan står det til med kravet om likhet for loven - et rettsvern etablert på 1700 tallet i datidens borgerrevolusjoner - når Frp politikere varetektsfengsles umiddelbart og henges ut med fullt navn mens AP politikere som begår seksuelle overgrep behandles med silkehansker i pressen?

Jeg synes Norge og i særdeleshet den rødgrønne regjeringen virkelig er på bærtur når det gjelder menneskerettigheter og særlig forholdet til frihetsidealet. Da blir det særskilt viktig med tilgangen til overnasjonale organer a la EMD. Videre blir også det fremlagte forslaget om å innarbeide menneskerettighetene i Grunnloven meget viktig.

Ole Å. Langeland
Innlegg: 53
Kommentarer: 905

Kommentar #13
Jon Wessel-Aas – gå til den siterte teksten.

Jeg stusser for det første litt over at du, Langeland, oppstiller som et samfunnsproblem at enkeltindivider skal sikres mot at staten på utilbørlig vis innskrenker deres demokratiske friheter. Det er mulig at formuleringen din var utilsiktet, men en stat hvor myndightene kan foreta utilbørlige inngrep i enkeltindividenes demokratiske friheter, lyder virkelig ikke som et samfunn med forutsetninger for et sunt fellesskap.

Ellers lurer jeg på om vi snakker om de samme rettighetene? Finnes det ikke fellesskap utenfor staten? Er ikke en demokratiske rettigheter som for eksempel rett til famlieliv og organisasjonsfrihet, herunder gjennom ideologisk, politisk eller religiøse forbund, nettopp beskyttelse av retten til å etablere og dyrke fellesskap mellom mennesker, uten uhjemlet inngripen fra staten (flertallet)?

Hvis man kjenner til hvordan disse rettighetene er nærmere utpenslet gjennom hundretusenvis av avgjørelser gjennom EMDs mer enn 50 års virke, vil man se at det nettopp dreier seg om å balansere fellesskapets interesser mot individets interesser på en måte som sikrer at ikke flertallet over tid utviser mindretallets rettigheter. Jeg har til gode å se noen som en gang har forsøkt å dokumentere at håndhevelsen av EMK har medført skade på demokratiet.

Jeg tror vi blir nødt til å innse at dersom folket i vårt eget land skulle velge et Storting med slike folk som vil ha en "ungarsk" utvikling, så kan ikke dette forhindres av en eller annen domstol nede ved Rhinen. Jeg er ikke tilhenger av at noe "utilbørlig" skal skje, men det "utilbørlige" kan ikke forhindres ved at juristene får makt på bekostning av folkestyret. Det "utilbørlige" kan bare forhindres gjennom demokratiet.

Det sivile samfunnet utenom staten bør selvsagt spille en stor rolle og ha krav på juridisk beskyttelse. Det må gjelde både familie, organisasjon, fagforeninger og mye mer.

Vil forøvrig anbefale artikkelen "Historiens tredje blindvei" (Klassekampen i dag) om filosofen Dany-Robert Dufour. Den handler om hvordan individet gjøres til sin egen tyrann og undertrykker.

Eivind Bade
Innlegg: 3
Kommentarer: 163

Hvem har makten?

Kommentar #14

Jeg tror vi blir nødt til å innse at dersom folket i vårt eget land skulle velge et Storting med slike folk som vil ha en "ungarsk" utvikling, så kan ikke dette forhindres av en eller annen domstol nede ved Rhinen. Jeg er ikke tilhenger av at noe "utilbørlig" skal skje, men det "utilbørlige" kan ikke forhindres ved at juristene får

Det er ikke snakk om å svekke folkestyret om parlamentet vedtar tilslutningen til EMK som innebærer at landet også underlegges EMDs avgjørelser. Det innebærer bare at parlamentet gir EMD dommerne fullmakten til å overprøve høysterettsavgjørelser i forhold til EMK. Makten ligger fortsatt i parlamentet og EMD juristene mottar kun en fullmakt til å utøve sitt rettslige skjønn i henhold til EMK.

Ole Å. Langeland
Innlegg: 53
Kommentarer: 905

Juristenes makt må begrenses

Kommentar #15
Eivind Bade – gå til den siterte teksten.

Det er ikke snakk om å svekke folkestyret om parlamentet vedtar tilslutningen til EMK som innebærer at landet også underlegges EMDs avgjørelser. Det innebærer bare at parlamentet gir EMD dommerne fullmakten til å overprøve høysterettsavgjørelser i forhold til EMK.

Ut fra det som Jon Wessel-Aas tilstreber, så innebærer det å "binde seg til masta", d.v.s. at et Storting gjennom grunnlovsendring binder det neste og overlater makt og myndighet til utlandet og til utenlandske dommeres rettsforståelse.

Sitat fra hovedinnlegget : " Og man kan heller ikke snakke om en demokratisk rettsstat, dersom et tilfeldig stortingsflertall kan innskrenke – eller i verste fall fjerne – mindretallets demokratiske rettigheter."

Her bør vi merke oss spesielt ordet "tilfeldig" og den underkjennelse av de folkevalgtes skjønn og kompetanse dette tenderer i retning av.

I forhold til EØS-avtalen skjer det en glidende utvikling bort fra folkestyre og over til et system hvor mer og mer dreier seg om juristers fortolkning av lovverket. Det blir en parallell til denne debatten om menneskerettigheter.

Del dette innlegget: