Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Eirik Bergesen
Innlegg: 3
Kommentarer:

Generasjon Alvor, møt Generasjon Blodig Alvor

- 4802 visninger Innlegg

Sjikane, det e jo sånn så alvorsungdommen lika.

Kjetil Rolness kalte ham ”alvorsgenerasjonens Justin Bieber”. I Aftenposten har Eivind Trædal skapt Bieber Fever. Den eldre garde har fått nok av alvorsungdommen.

lederplass i går (7/12) angripes ”humanist, miljøverner, student” (og hadde biokolonnen på Twitter vært lengre, sikkert mye annet) Trædal. Ellers mest kjent for å være den irriterende fyren som på død og liv skulle unngå at kjæresten ble kastet ut av landet. Uten forståelse for at arrestasjonen av ”Årets nordmann” på Nansenskolen var et ledd i norske myndigheters markering av Nansenåret.

Men det som virkelig irriterer Aftenposten er at Trædal i en kronikk i Dagbladet kritiserte Christian Tybring-Gjedde med én hel setning, en referanse til sistnevntes bruk av ordet kultursvikere” om Arbeiderpartiet i sin mer enn kontroversielle kronikk i fjor.

Denne setningen var ifølge lederartikkelen nok til at Trædal ”utløste Tybring-Gjeddes sykmelding”. Tybring-Gjedde er sykmeldt, og det er derfor naturlig å la innholdet i den kronikken ligge. Annet enn at henvisningen til at Tybring-Gjedde beklaget ”ordvalget” unnlater å nevne at han fortsatt insisterte på at kronikken ”står fjellstøtt politisk“.

At Dagbladet, ikke Trædal, bevisst bruker bilder for å etterlate inntrykk av at de Trædal kritiserte var “søppelmennesker” var spekulativt. At Aftenposten bevisst nevner Trædals kronikk i sammenheng med drapstrusler og sjikane er ikke mindre spekulativt.

Trædal tok utgangspunkt i noe som ble ropt til unge muslimske jenter på gata. Denne typen hverdagsrasisme er noe som sårer personer med annen hudfarge og annen kultur, ja, hver dag. Ord skaper holdninger, og samfunnsdebattanters ord kan skape holdninger som legtimerer rasisme. Det er verdt tøff språkbruk.

Men som Aftenpostens egen Knut Olav Åmås allerede i 2009 skrev: ”Ord er ikke handlinger. Selv ikke hatefulle ord er det”. Da er heller ikke Trædals ”noe ubehjelpelige” ord noe som kan sykmelde en erfaren stortingsrepresentant.

Dette er andre gang på kort tid at Aftenposten på lederplass angriper de unge alvorlige på venstresiden. Sist ble en forsøksvis humoristisk Twitter-melding av Klassekampen-journalist Mimir Kristjansson omtalt under tittelen ”Rød rasisme?”. Og ble samtidig karakterisert som til ”et kraftig apropos til debatten om debatten som har vært ført siden 22. juli­tragedien”. Selv om meldingen falt i en helt annet sammenheng (twitterutveksling med Åmås om Kristjanssons bok ”De superrike”).

Tybring-Gjeddes sykmelding er bare trist. Tidligere politioverbetjent og nå privatetterforsker Finn Abrahamsen fortalte på P1s Her og Nå nylig om den økende trenden med trusler mot politikere. Dette bør disiplinere alle samfunnsdebattanter.

Personangrep trenger ikke være hets om en bevarer sakligheten. Men en kan godt minnes DN-journalist Bjørn Gabrielsen, som i fjor høst skrev på Twitter: “Da jeg så en sal med velutdannede mennesker le på litteraturfestivalen i Lillehammer av at Siv Jensen hadde politibeskyttelse døgnet rundt, ble jeg mot Frp-hets.”

Da Frp nylig, med utgangspunkt i at ord ikke er handlinger, likevel mente at ordene til blant annet Trædal ”kneblet”, skrev jeg at Trædal riktignok er noen runder briller og et arr unna Harry Potter, men han besitter ikke en bok med magiske trylleformularer.

Når en først velger å gå til personangrep for å kritisere personangrep er vel ikke anonyme lederartikler best egnet. Med mindre de er skrevet av Voldemort. ”Han-hvis-navn-må-være-unevnt.”

Del dette innlegget: