Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Stein Ørnhøi
Innlegg: 45
Kommentarer: 4

Oss marxister imellom

- 47028 visninger Innlegg

Alle mennesker skal ha like mye makt. Men det har de ikke.

Jeg har en litt sær glede av å presentere meg som marxist. Da får jeg tre typer reaksjoner. Den ene er åpen angst. Du ser at folk tenker maskingevær og barnedrap. De nærmest løper før du har fått sagt hva du heter. Så har du den andre reaksjonen: Folk ser på deg med skrekkslagen vantro i håp om at du skal bekrefte at dette er spøk. Og så er det den tredje og dessverre mer sjeldne reaksjonen: Folk blir ikke redde i det hele tatt. Dette er de få som vet hvem Marx var og hva marxisme er. De sier helt rolig: «Ja, naturligvis og hva så?» Norske journalister hører dessverre sjelden til i kategori tre. De liker best barnedrapsversjonen. Noe som gjør det svært vanskelig å få til en offentlig samtale om politisk påvirkning, ideologi og de politiske tradisjonene en er knyttet til.

I den vestlige verden er vi påvirket av marxismen alle sammen – stort sett. Vi vet det bare ikke. Det er nemlig med marxismen som med kristendommen: Det meste går an. Bård Hoksrud er kristen. Det er også Dagfinn Høybråten. Og sett fra Islamabad er både Sarah Palin og Stein Ørnhøi kristne. Mens guvernøren i Texas ser på president Obama som både revolusjonær sosialist og marxist, men slett ikke kristen. Det er altså utsiktspunktet som avgjør hvordan andre ser på deg. Hvordan du ser på deg selv, er en helt annen sak. Og ikke minst er det en helt annen sak hvordan du selv presenterer deg ideologisk overfor andre.

For sikkerhets skyld: Ingen marxist har noen gang ment at marxismen er en religion. Tvert imot. Marxismen beskjeftiger seg ikke med det hinsidige. Marx var opptatt av livet på jorda. Derfor er marxismen en motsetning til verdens mange religioner. Pussig nok, for det finnes også millioner av mennesker som står fram som kristne marxister. Det skulle ikke forundre meg om det også finnes muslimske marxister. Så dette er ikke enkelt. Og ekstra vrient er det fordi mange som deltar i den offentlige samtalen ikke aner hva de snakker om når de bekymrer seg for marxisme og klassekamp.

Jeg har alltid forstått meg selv som marxist. Også den gangen Stalin massakrerte russere og Mao sultet ut sine egne gjennom perverse politiske eksperimenter. Mitt forhold til Stalin og Mao er vel omtrent som Einar Gelius‘ forhold til paven i Rom. Både Stalin og Mao brakte historisk skam over marxismen. Hvem som har brakt og bringer skam over kristendommen får Einar Gelius og andre avgjøre. Her er det også mange å ta av.

Marx skrev ufattelig mye. Også mye som i ettertid framstår som rent tøv. Og han forandret mening om mange ting. Ikke minst har han hatt en rekke disipler som har tolket og omfortolket hans tekster. Og litt for mange av dem har presentert sine egne subjektive tolkninger som objektive sannheter. Det som likevel står tilbake som ubestridt fra en stor tenker, er at det er de fysiske og økonomiske forhold i samfunnet som former våre ideologiske forestillinger. Hva vi tror og tenker er ikke inngitt oss av Gud, Allah eller andre immaterielle gespenster. På folkelig trøndersk er kortversjonen: «Det e pengan som rår». Slik er det. Men slik skal det ikke være. Derfor er jeg sosialist og marxist. For sikkerhets skyld: Lenin ble aldri min mann.

Klassekamp høres skummelt ut. Men alle forstår at en som eier en bedrift står sterkere enn den som er ansatt i den samme bedriften. Og alle er enige om at den som er ansatt ikke er mindre verdt enn sjefen. Alle mennesker skal ha like rettigheter, altså like mye makt. Men det har de ikke. Derfor organiserer folk seg. Derfor slåss folk for sine rettigheter. Og slik bør det være. Hvis du kaller det klassekamp – som Marx gjorde – utløser det angst. Men i alle fall vet vi at maktforholdene i dagens verden ikke er gudgitt. Og vi vet at vi ikke bare har å bøye oss. I dag er vi alle demokrater. Derfor vil vi en verden hvor alle har like rettigheter og like muligheter. Men noen av oss vil det altså litt mer enn andre, for å si det forsiktig.

Når jeg kaller meg marxist, er det fordi jeg vil si hvem jeg støtter i kampen mellom de som har makt og de som er avmektige. I mange år var det slitsomt å definere seg som marxist. Vi kalte oss alt mulig annet for å slippe maset fra middels godt informerte journalister. Men i slutten av nittiåra kom en ny generasjon av ungdommer inn i det offentlige rommet her i landet. De utfordret holdningsløsheten og nyliberalismen. Og de tok et oppgjør med ironigenerasjonen. De ville knytte an til tidlige tiders politiske kamptradisjoner. Derfor kalte de seg både marxister og revolusjonære. Nå får de følge av mange over alt i verden. Langsomt men sikkert er gammelmåten igjen i ferd med å komme på mote. Særlig i de delene av verden hvor den økonomiske krisa har rammet hardest, letes det etter politiske svar på den elendighet som nyliberalismen har stelt i stand. Et ideologisk paradigmeskifte er på gang. Men det vil ta tid før det ideologiske venstre gjenvinner gammel styrke.

Perspektiv [...] Innlegget er også merket med:
Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.

Heidi Stakset
Innlegg: 49
Kommentarer: 3637

Solidaritetens og nestekjærlighetens religion

Kommentar #1
Stein Ørnhøi – gå til den siterte teksten.

Marxismen beskjeftiger seg ikke med det hinsidige. Marx var opptatt av livet på jorda. Derfor er marxismen en motsetning til verdens mange religioner.

Her settes det opp et kunstig skille mellom religion og "jorda". Som vi vet ble Jesus sendt inn i historien( jorda) for å gjennopprette menneskets tapte forhold til Gud. Han veltet derfor markedsbodene og ble forfulgt av makthaverne.

Jesu kjærlighet til svake og fattige ble oppfattet som en trussel. Han leget sykdommer og reiste mennesker - som ikke var fordømt- opp fra de døde, og denne kraften førte til at han måtte lide på korset. I dag dreper makthaverne for å styrke egen posisjon, og for å vinne territorium og olje.

Jesus gikk selv i døden for menneskets skyld, på jorda.

Grunnen til at kristendommen vant fram blant mange andre konkurrerende religioner, var at den tok mest hensyn til svake og syke. Med utgangspunkt i evangeliene i Det Nye Testamentet er kristendommen kjennnetegnet ved solidaritet og nestekjærlighet.

Åge Fjeld
Innlegg: 25
Kommentarer: 208

NØDVENDIG OG BRA, Ørnhøi!

Kommentar #2

Meget prisverdig, Ørnhøi! Dette var et ord i rette tid til Audun Lysbakken, og et flott initiativ for å gi utviklinga en ny og nødvendig endring. Sjøl om mange er skeptiske til Lenin, er hans tese om Den demokratiske sentralisme, også innflettet i Arbeiderpartiets vedtekter. Og Einar Gerhardsen har, trass sin uhederlige Kråkereøy-tale, formulert dette prisverdig i sitt hefte om organisasjonsteknikk. Dess verre er dette riktige prinsippet gjennom årene blitt misbrukt av både sosialdemokrater og kommunister. Ellers utlegger du Marx presis: Alle skal ha like mye makt!

Men hvem er disse unge som i slutten av 90-åra utfordret nyliberalismen og kalte seg marxister? Disse som angivelig skal ha påvirket så mange her i verden? Det er nok det sosialistiske Cuba som har inspirert de store omveltningene i Sør-Amerika, som er et at dagens få lyspunkter.

Jeg kjenner ikke til andre i Norge enn Marxistisk Forum, med Hans I.Kleven i spissen som hele tiden møysommelig utforsker historia og vil anvende Marx’ prinsipper i norsk politikk.

Flere enn meg har også merket oss at de ulike kjendiser som kommer til orde her i Nye meninger, ikke følger opp de debatter de setter i gang. Betyr det at dere er enige også i alt sludderet som serveres, - eller er alle innspillene fra debattantene verdiløse? Da blir det ingen avklarende debatt, bare sjølgod dosering.

Jarle Mathiassen
Innlegg: 20
Kommentarer: 425

Kristendommen: Solidaritet og Nestekjærlighet

Kommentar #3
Heidi Stakset – gå til den siterte teksten.

Grunnen til at kristendommen vant fram blant mange andre konkurrerende religioner, var at den tok mest hensyn til svake og syke.

Ja, med utgangspunkt i evangeliene i Det Nye Testamentet er kristendommen kjennetegnet ved solidaritet og nestekjærlighet.

Hva mennesker har bidratt med av dårlige gjerninger, er en
diskusjon om MENNESKET.

Hva Stalin, Lenin, Mao, Pol Pot og ditto tiljublere av disse totalitære ideologier
har bidratt med av uhyrlige gjerninger i marxismens/kommunismens navn,
er på samme måte en diskusjon om mennesket.
For som Ørnhøy vel påpeker, har også marxismen ideelle (utopiske) ideer ved seg.

Iflg. marxistisk tankegang ses religion på som "opium for folket".
Trolig har Ørnhøy et orakelsvar til dette også.

NB!
Pass på at Ørnhøy da holder seg til Det Nye Testamentet, som ved solidaritet og nestekjærlighet kjennetegner kristendommen.

For nå drar jeg 3 uker på ferie og er således forhindret fra å - hvis nødvendig,
holde Ørnhøy i ørene.

Jarle Mathiassen
Innlegg: 20
Kommentarer: 425

Lenin, Stalin, Mao, Pol Pot og Hitler

Kommentar #4
Åge Fjeld – gå til den siterte teksten.

Sjøl om mange er skeptiske til Lenin, er hans tese om Den demokratiske sentralisme, også innflettet i Arbeiderpartiets vedtekter.

Siden du opphøyer Lenin, og den demokratiske sentralisme, skvetter jeg til og blir matt.
"Er det mulig", sukker jeg.

Ja, hvilke totalitære ideer og hvilket totalitært samfunn er nå dette, som du og Ørnhøy tiljubler på et teoretisk plan?

Kanskje vi skal la Orwells roman "1984" beskrive dette umenneskelige totalitære samfunn:
Orwells roman "1984" handler om et skremmende autoritært, totalitært, fundamentalistisk samfunn - der man sågar har konstruert et nytt språk, "nytale".

Et kjennetegn ved Orwells "nytale" er at det er et avhumanisert, rensket for tvetydigheter, skjønn, virkelighetsforståelse og fleksibilitet.
Orwells språk handler ene og alene om makt, og maktens rett til å forvalte sannheten.

I den marxistiske/kommunistiske virkelighet, som vi takket være historiekunnskap kjenner til, blir alle som er i veien for totalitære/fundamentalistiske lederes utopiske ideer, hengt opp i lyktestolpene.

Lenin, Stalin, Mao, Pol Pot og Hitler representerer de alle totalitære/fundamentalistiske ideologier med mange mange klare fellestrekk. Jeg tenker selvsagt på totalitære/fundamentalistiske ideologier som marxisme/kommunisme og nazisme.

Han forutså hvordan samfunn basert på totalitære/fundamentalistiske ideer også kalt marxistisk ideologi. ville bli. Og Orwell fikk så utrolig rett.
Orwells roman "1984" ble forøvrig gitt ut i 1948.

Når Ørnhøy på nytt kommer drassende med et for lengst avleggs marxistisk vrakgods i dag, blir jeg matt. Drømmer jeg? Er det virkelig mulig? En trøst er det at dagens politiske representanter for marxistisk/kommunistisk og nazistisk ideologi er marginalisert så godt som i alle vestlige demokrati.

Olav Nisi
Innlegg: 2
Kommentarer: 366

Om menneskene hadde hatt maurens instinkt

Kommentar #5
Åge Fjeld – gå til den siterte teksten.

Ellers utlegger du Marx presis: Alle skal ha like mye makt!

Hvis menneskene hadde vært som maur eller bier hadde kommunismen virket fint. Arbeidet blindt for felleskapets ve og vel, med hjerner fulstendig programmert for med et eneste mål for øye - å bringe fram nye generasjoner med de samme blinde egenskaper.

Nå er det slik at det enkelte menneske har kvaliteter som bare lar seg undertrykke ved blind makt og rå vold. Jeg tenker på den enkeltes skapertrang, og vilje til å gjøre det aller beste for seg og sin familie. I sin tur skaper dette gjensidige fordeler - jeg dyrker maten, du smir plogen. Grannen har skjønt at grøfter er en fordel for veksten, naboen har laget en bedre plog. Og verden går framover.

Det er forunderlig med den utopi som kalles kommunisme. En klikk ledere i Nord-Korea greier å holde millioner nede i den sult og elendighet. I tiår etter tiår. Rett over grensa blomstrer velstanden. De må se det, de er ikke dummere en andre, de må skjønne det også. Men de innrømmer ikke engang, slik som kineserne gjorde, at katten deres ikke fanger mus. En må slippe enkeltmennnesket til. Så får demokratiet holde kreativiteten i sjakk slik at velstanden som skapes blir fordelt.

Det strider mot naturlovene at menneskene i et kommunistisk idealsamfunn skal ha like mye makt. Det må være maktmennesker på toppen som holder nede meneskets grunnleggende instinkter, altså den enkeltes iboende kreativitet og skapertrang til eget beste.

Og det har jo all erfaring til fulle vist.

Erling Pedersen
Innlegg: 5
Kommentarer: 109

Ikke religion?

Kommentar #6

Marxismen er ingen religion, sier Ørnhøi. Jo visst er den det. I det øyeblikket man legger en ideologi til grunn for all sin tolkning av virkeligheten, avskrives muligheten til debatt og til å skifte mening, om argumentene skulle tilsi noe annet enn det skriften framholder som det eneste rette.

Dette trer tydelig fram i utsagnet om at nyliberalismen er skyld i verdens elendighet. Men hvilke valg har vi? Når alle former for totalitære regimer, inklusive de marxistiske, viser seg å ikke fungere i praksis, får vi ty til grep som faktisk skaper utvikling og velstand.

Det skjer store og gode ting der ute. Demokratier vokser fram, velstanden og kunnskapsnivået øker, fred sluttes.

Det er, hvis man er villig til å se verden på den måten, og ikke går inn i framtida med altfor store ideologiske skylapper på.

Øivind Armand Halvorsen
Innlegg: 3
Kommentarer: 515

Marx og Marxismen

Kommentar #7

"Sjøl om mange er skeptiske til Lenin, er hans tese om Den demokratiske sentralisme, også innflettet i Arbeiderpartiets vedtekter."

For en gangs skyld kan jeg være enig med Jarle Mathiassen. Den demokratiske sentralisme var nok viktig i den fasen hvor det russiske folk måtte kjempe mot restene av Tsarens folk + de fleste europeiske land som gikk til intervensjon for å støtte "De hvite". Den terror europerne og de "Hvite" la for dagen krevde en fasttømret ledelse.

Men etter at samfunnet ble stabilisert og"hverdagen satte inn" ble denne sentralismen, slik jeg ser det, en hemsko for samfunnsutviklingen. Jeg tror Lenin ville ha innsett dette om han ikke var blitt myrdet av de samme terroristene.

At AP dyrker sentralismen kan ikke forsvare at den har uheldige og til og med kan ha farlige sider! Det var vel også et av vilkårene for at en mann, som Lenin advarte mot, altså Stalin, kunne etablere seg nærmest som en ny Tsar.

Offentlig diskusjon, og at politikere stadig settes under lupen, mener jeg er uhyre viktig for at de brede lag av folket skal kunne engaskjeres i utviklingen av samfunnet. Det ser vi også i dag i EU hvor den såkaldte "Eliten" gir blanke i hva folkene mener. Samme sentralisme!

Mange syntes å mene at demokrati er noe som bare kapitalismen legger til rette for. Men i praksis er det heller motsatt. Parlamentarisme er ikke det samme som demokrati. Demokrati i min bevissthet er yttringsfrihet og et regime som tjener ALLE mennesker. Ikke et manipulerende og mer eller mindre korupt styresett hvor makta deles mellom pengefolk og politikere.

Møtene som blir avviklet hvor makta (Kjøpmenn, bedrifts eiere av forskjellig slag og politikere) diskuterer "Veien videre" har ingen ting med demokrati å gjøre. Disse møtene er til overmål ofte hemmelige. De skjer faktisk BAK RYGGEN PÅ FOLKET!

Jarle Mathiassen er i sannhet en sammensatt person. I denne sammenheng er hans syn OK slik jeg ser det. I andre sammenhenger er han tilhenger av etnisk rensnig slik vi er vitne til i Israel. Altså ren manipulering! Slik sett har hans syn liten troverdighet.

Hva er Marxisme? Å gi et kortfattet resyme av dette er ikke lett. Men jeg forsøker.
For det første: Marxisme er en vitenskapelig måte å se samfunnet og samfunnets utvikling på. Marx hentet sine objekter for sin analyse fra den franske sosialisme, den tyske filosofi og den britiske politiske økonomi. Marxismen er altså en måte å analysere samfunnet på og derfor en LEDETRÅ TIL HANDLING.

Det som gjennomsyrer Marxismen er den dialektiske materiealismen. Allerede på Sokrates og Platons tid ble de første tendenser til dialektikk forsøkt ved å stille to talere med ulikt syn opp mot hverandre. "Sannheten" skulle da være syntesen av denne diskusjonen.

I nyere tid var den den tyske filosofen Hegel som satte dialektikken i system. Det Marx gjorde var å snu Hegels dialektikk helt rundt og påviste at det er Materien, altså selve vår materielle verden som er dialektisk. Altså at alt hele tiden beveger seg gjennom motsettninger. (Hegel mente dialektikken bare forgikk i våre hoder)

Den historiske materiealismen er egentlig dialektikken anvendt på historien.

Jarle Mathiassen og de som argumenterer på samme måte som han har antagelig aldri gjort noe forsøk på å forstå Marxismen. De kjører "Den kalde krigens synsmåter ufortrødent videre" Ved hets og spekulasjoner i manges uvitenhet tor de å kunne vinne fram.

Personlig er jeg overbevist om at Marxismen har en framtid som en ledetråd til handling. En måte å analysere virkeligheten på. Et verktøy for oss som ønsker et bedre og demokratisk samfunn. Slik Åge Fjeld forsøker å få oss til å forstå.

Jo Gjessing
Innlegg:
Kommentarer: 2

Hva er kristendom?

Kommentar #8

Når en leser diskusjonen som følger den kloke artikkelen til Stein Ørnhøi, er det mange som henger seg opp i det han skriver om at kristendom er religion, marxisme ikke. Så la meg følge den tråden enda litt lengre, sjøl om jeg oppfatter det som en bisak i artikkelen til Stein.

I diskusjonen her opplever jeg det samme som når jeg andre steder leser kristne som skal si hva kristendom er: De begrunner det ut fra (det de oppfatter) bibelen sier. Men det er jo ikke dét som først og fremst er interessant. Bibelen - eller altså Nytestamentet - forteller oss hva de som skrev de tekstene den gangen, oppfattet som kristendom - og det kan være interessant ut fra en idéhistorisk synsvinkel. Men det har rent mye vann i havet siden disse tekstene ble skrevet - og det kristne i dag oppfatter som kristendom, er ofte noe helt annet enn det en leser om i bibelen. Så skal du kartlegge hva kristendom er, skal du ikke først og fremst gå til bibelen - eller høre på folk som gir deg en teoretisk forklaring på hva bibelen sier. Da skal du se på hva kristne sier og gjør - og kan hende først og fremst ikke sier eller gjør - i hverdagen, når de ikke tenker på hva de sier og ikke sier, og gjør og ikke gjør.

Sa ikke Jesus sjøl òg noe om at det er fruktene en skal se etter, om treet bærer god frukt eller ikke. Og så vidt jeg husker, sa han i samme åndedrag at viss treet ikke bærer god frukt, så skal en hogge det ned og kaste det på bålet. Her er det altså snakk om hva kristne sier og gjør - og ikke sier eller gjør - det er snakk om, ikke teoretiske forklaringer på hva bibelen sier og ikke sier.

Så kan diskusjonen om marxisme er religion eller ikke, bli erklært mindre viktig. Min gamle kjemilærerinne på gymnaset (som det het den gangen), sa at en definisjon er aldri riktig eller feil, den er alltid mer eller mindre hensiktsmessig. Sjølsagt. Sånn er det òg med hva du oppfatter som religion eller ikke.

Heidi Stakset
Innlegg: 49
Kommentarer: 3637

Kommentar #9
Jo Gjessing – gå til den siterte teksten.

Sa ikke Jesus sjøl òg noe om at det er fruktene en skal se etter, om treet bærer god frukt eller ikke. Og så vidt jeg husker, sa han i samme åndedrag at viss treet ikke bærer god frukt, så skal en hogge det ned og kaste det på bålet.

Dette er ord fra det nye testamentet, altså bibelen.

Jo Gjessing
Innlegg:
Kommentarer: 2

Hva er kristendom? - 2

Kommentar #10

Svar til siste innlegg fra Heidi Stakset: Nettopp.

Øivind Armand Halvorsen
Innlegg: 3
Kommentarer: 515

Kristendom-Marxisme

Kommentar #11

Tror jeg har greid å plasere Marxismen utenfor den religiøse sfære. Har heller ikke tenkt å starte eller videreføre en religionsdebatt. Heidi Staksett er et levende eksempel på at religionen kan være utgangspunkt for en meget god tenkning. Hennes engaskjemang mot krig, for de fattige og skepsis til en del av det politiske miljøet er flott! Hun er en person jeg lytter til med glede!

Erling Pedersen
Innlegg: 5
Kommentarer: 109

Kommentar #12

Å definere en ideologi (les: religion) ut fra hva den enkelte troende finner for godt å plukke av leveregler og påbud fra sin bibel blir for relativt og utflytende for meg. Nærmere kommer vi om vi tar for oss hva makthaverne til en hver tid definerer som den rette tro.

I så måte kan jeg være enig med alle som sier at på frukten skal treet kjennes. Sporene etter Stalin, Hitler, Mao, Kim Il Jong, Castro, militærdikaturene i hispano-Amerika, Apartheid ... burde skremme alle moderne, tenkende mennesker fra å lete etter "den rette tro".

Om man bekjenner seg til ideologier, må man ta ideologienes sanne vesen slik vi har sett og ser dem i praksis med på kjøpet, ikke bortdefinere det som ikke passer.

Sverre Avnskog
Innlegg: 31
Kommentarer: 686

Drømmeren Ørnhøi

Kommentar #13
Stein Ørnhøi – gå til den siterte teksten.

Når jeg kaller meg marxist, er det fordi jeg vil si hvem jeg støtter i kampen mellom de som har makt og de som er avmektige.

Finnes det et eneste sted i verden der marxismen har vært parktisert, der det har ført til demokrati og medbestemmelse for enkeltmennesket?

Svar: Nei,tvert imot! Marxisme i praksis har alltid betydd diktatur, stagnasjon og politisk ufrihet!

Det må være trist for en gammel marxist som Ørnhøi å registrere at hans ideologi er i ferd med å dø ut, men det er nok en realitet som det er vanskelig å fornekte!

Karl Marx selv var også en autoritær og maktglad person som sørget for å få rensket ut de mer demokratisk og frihetlig innstilte sosialistene fra Internasjonalen.

Anarkisten Michail Bakunin, som Marx fikk ekskludert, advarte f eks mot at innføringen av et marxistisk styre i Russland ville føre til et diktatur verre og blodigere enn tsardømmet noensinne hadde vært. Han fikk så rett så rett!

Proletariatets diktatur er en antidemokratisk og autoritær styreform som strider mot den menneskelige naturs iboende frihetstrang og initiativ!

Mvh Sverre Avnskog

Sverre Avnskog
Innlegg: 31
Kommentarer: 686

Hva er kristendom? - 3

Kommentar #14

Jesus varen person som viet sitt liv til å kjempe mot det jødiske presteskapets monopolstilling og mot deres enerett på all gudsdyrkelse.

Han lærte folk at det ikke var nødvendig å underlegge seg ulike innviklede regler og forordninger, men Gud kan kontaktes av hvem som helst, når som helst, og Gud vil alltid besvare en bønn fra hjertet. Ingen preste eller skriftlærd hadde rett til å stå mellom den enkelte og Gud!

Etter Jesu' død, opphøyet den tidligere skriftlærde Paulus, Jesus til guddommelig status, og innførte en "skriftlærd" tolkning av Jesus død som et blodig sonoffer til forsoning mellom den syndige menneskeheten og den vrede "Gud".

På den måten satte Paulus Jesus mellom menneskene og Gud, og gjorde Gud til en morder og Jesus til en selvmorder!

Dessverre vant Paulus'egenmektige tolkning og misforståelse utbredelse på bekostning av det de som levde sammen med Jesus lærte bort. Paulus traff aldri Jesus. Han diktet opp sin egen tolkning som etter hvert ble den offisielle kristendommen.

Jesu'enkle kjærlighet- og barmhjertighetslære ble gjennom menneskelige misforståelser en ny makt og de kristne gikk etter hvert fra å være forfulgte til å bli forfølgere! Den ondskap som er utført av den kristne kirke gjennom tidene er nesten ikke til å beskrive

Folk ble tvunget til å tilbe mennesket Jesus i stedet for å be direkte til Gud, som er den eneste som kan besvare bønner!

Tiden er moden for å renske ut i disse gamle, meningsløse dogmene.

Guds kjærlighet til menneskene kan sevlfølgelig ikke bygge på et simpelt drap!

Drapet på det kjærligste av alle kjærlige mennesker som har levd på jorda, Jesus!

Mvh Sverre Avnskog

Erling Pedersen
Innlegg: 5
Kommentarer: 109

Kommentar #15

Det er noe underlig med denne debatten i Norge. Hadde Ørnhøi erklært seg som nazist, ville det ha bli ramaskrik og avskyreaksjoner. Som gammelmarxist behandles han nærmest med vennlig irettesettelse. Etter min oppfatning er marxismen og nasjonalsosialismen tvillingideologier, om en ser på hva forsøkene på sette dem ut i livet faktisk førte til. De samme utryddelsesleirene finnes, massedrapene, forfølgelsene av annerledes tenkende, Ûbermensch og Untermencsh, elite og underklasse, ensretting av kunst og kultur, overvåking og isolasjon. At Ørnhøi selv ikke innser at det han bringer til torgs burde ha forblitt gjemt og glemt i de totalitære ideologienes dypeste krypt er forstemmende. Noen rådgiver for SVs videre utvikling må han i alle fall ikke bli.

Sverre Avnskog
Innlegg: 31
Kommentarer: 686

SV med Ørnhøi i grøfta?

Kommentar #16
Erling Pedersen – gå til den siterte teksten.

Noen rådgiver for SVs videre utvikling må han i alle fall ikke bli.

Tja, det kommer jo an på hva man håper på for SVs vedkommende! ;-)

Jeg ser at Ørnhøi er optimist på marxismens vegne og betrakter Lysbakken og co som en tegn på et paradigmeskifte i forhold til denne totalitære ideologien.

Når har jo Lysbakken fossrodd fra sine tidligere revolusjonsromaniske ideer, så det spørs vel om han ikke har feilregnet seg litt her.

Det er kanskje ikke så pent gjort i disse terror-tider å minne om at det ikke er veldig lenge siden norske marxister hadde væpna revolusjon som sitt mål, men det er jo faktisk et ubestridelig faktum.

Jeg husker godt diskusjonene i de venstrevridde 70-åra da mine marxistvenner på alvor diskuterte om det ville være riktig å drepe sine foreldre dersom de satte seg mot revolusjonen.... Selv var jeg passifist og anarkist. Vi var mange drømmere på den tiden.....

De fleste våkner opp til den virkelige verden før eller senere - men tydeligvis ikke alle....

Ørnhøi nevner tre typer reaksjoner når han forteller at han er marxist i 2011. Han glemte en:

-Hvordan er det virkelig mulig å fornekte fakta gjennom et så langt liv?

Mvh Sverre Avnskog

Fredrik W.-H. Steensen
Innlegg: 5
Kommentarer: 53

Betry det å være marxist at man har en tro?

Kommentar #17

Ørnhøi vet å uttrykke seg og sier vel som sant er at marxisme og kristendom vanskelig kan forenes, men betyr det at man ikke kan si marxisme er en tro og en religion? Marxisme er definitivt en tro, man tror på et system og det ofte med hva vår kinesiske venner beskriver som en religiøs fanatisme. Avhengig av hvordan man ser på kjennetegnene for en religion så er det intet problem å se religiøse trekk i marxismen, blant annet det gjennomgående behovet for konformalitet. Marsjere i takt er et av trekkene som går igjen, men de betraktes ikke som et trossamfunn.

Jeg mener marxister som alle andre har en tro, og for å markere sin tro, sitt standpunkt finnes en mengde riter som følges. Marxismen fremstår dermed lett som en religion på samme måte som kristendommen. Kristendommen er først og fremst troen på Jesus og hans lære, marxismen er først og fremst troen på Karl Marx og hans lære. Selv om jeg ortodoks og elsker ritene, har ikke dette med fundamentet i troen å gjøre, men troen på og læren som kommer fra Jesus Kristus.

Om marxistetene vil definere seg som religiøse, I don't care, men på samme måte som alle andre er de troende. Men å gå videre når man legger merke til at Stein Ørnhøi ikke kommenterer fører ikke videre utgreinger til noe fornuftig. Jeg ville vel egentlig bare fremheve at som alle oss andre så tror Stein Ørnhøi på noe, og som for alle andre trosretninger så skaper troen riter.

Elisabeth Hoen
Innlegg: 30
Kommentarer: 2262

«Det e pengan som rår». (Ørnhøi)

Kommentar #18

Hadde det ikke vært pengene så hadde det vært bytting av varer og arbeidskraft som hadde styrt. Utnytting av arbeidskraft og å `tilrane` seg de beste varene ville fortsette uansett om det var penger med i bildet eller ikke. Mye ble kanskje galt ved pengesamfunnet. Men det positive aspektet er at nå slapp man å bli født til en rolle å spille - penger gir også frihet.

Ørnhøi burde ikke klage over de mange reaksjoner over at han er marxist. Han er i selskap med mange andre. Og han har valgt det selv p.g.a. dårlige kommunikasjonsevner. Klart, er det ikke forståelse/mulighet for å overbevise han er opptatt av - så er jo saken en annen.

Tenk nå hvis noen sier;

Jeg er marxist.

Jeg er feminist.

Jeg er muslim.

Jeg stemmer FrP.

Jeg er kristen.

Så mange assosiasjoner da også. Hm, er ikke det merkelig?

Ørnhøy er i selskap med mange som sier `Jeg er`. Man kan ikke stoppe folks assosiasjoner. Hadde han isteden sagt; Jeg er inspirert av...fordi...så hadde han fått små eller ingen problemer. Det er en `global` verden nå. Mennesket er inspirert av så mye. Å høre at en person `Er Marxist` viser at denne personen muligens har stagnert helt. En slik person må bruke tid også på å være apologetisk også. Forklare og forklare.

Fortjener så kritikk.

Bjørn Blokhus
Innlegg: 2
Kommentarer: 1417

Sosialistisk sentralisme og demokrati

Kommentar #19

Møtene som blir avviklet hvor makta (Kjøpmenn, bedrifts eiere av forskjellig slag og politikere) diskuterer "Veien videre" har ingen ting med demokrati å gjøre. Disse møtene er til overmål ofte hemmelige. De skjer faktisk BAK RYGGEN PÅ FOLKET!

Hva betyr "demokratisk sentralisme" annet enn en hemmelig kommunistiske elite som skal definere demokratiet. Og som ønsker å erstatte tidligere maktutøvere ?

Når Ørnhøi fortsatt drømmer om sin barndoms Marxisme, kommer tankene uvillkårlig tilbake til museumsvoktere og utstoppede løver som fortsatt tror noen lytter til brølene de engang utstøtte.

At Ørnhøi ikke klarer å fri seg fra sine gamle DDR drømmer og en elitetilværelse som kommunist er forstemmende. Men heldigvis er ikke Norge et utviklingsland på linje med Kina eller DDR, og de gamle marxistiske løvene i Norge er redusete til tannløse skinnfeller.

Del dette innlegget: