Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Pål K. Lønseth
Innlegg: 4
Kommentarer:

Barna blir hørt

- 10987 visninger Innlegg

Det feil at regjeringens asylpolitikk setter nasjonale hensyn foran barnets beste.

Representanter for en rekke organisasjoner skriver i Dagsavisen 7. juli at «en ny dom fra menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg slår fast at Norge ikke kan la nasjonale interesser gå foran hensynet til hva som er best for et enkelt barn».

For det første er det feil at regjeringens asylpolitikk setter nasjonale hensyn foran barnets beste. For det andre kan ikke dommen i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) tolkes som noen kritikk av vår politikk. Regjeringen har ansvaret for regelverket i utlendingssaker, mens det er UDI og UNE som har ansvaret for å utøve skjønn i den enkelte sak. Ved vurderingen av konkrete saker, vil det alltid oppstå avveininger og spørsmål som er vanskelige å avgjøre i praksis. Det er ingenting i dommen fra EMD som peker på at det bør gjøres endringer i regelverket.

I motsetning til hva kronikkforfatterne hevder, er regjeringens asylpolitikk i samsvar med våre internasjonale forpliktelser, og FNs barnekonvensjon er helt sentral ved alle sider av myndighetenes håndtering av utlendingssaker hvor barn er involvert.

For mange mindreårige handler reisen til Europa om søken etter et bedre liv. Migrasjon til Europa er imidlertid risikofylt. Enslige mindreårige asylsøkere er en særlig sårbar gruppe som kan oppleve å bli utnyttet underveis. Jeg mener det ikke er en god løsning å innvilge oppholdstillatelse til alle. Vi ville i så fall være indirekte ansvarlig for at mange flere legger ut på en slik farlig reise. Jeg står for en politikk der barnets rettigheter og behov for beskyttelse blir ivaretatt, samtidig som vi setter i verk tiltak som kan begrense migrasjonen av barn og unge uten behov for beskyttelse.

At barnets rett til å bli hørt gjennomføres i praksis, er en grunnleggende forutsetning for at utlendingsmyndighetene skal kunne vurdere hvilken løsning som vil være til det enkelte barns beste. Barna er godt ivaretatt i det rettslige rammeverket vi nå har, og både UDI og UNE har gitt retningslinjer for hvordan høring av barn skal gjennomføres.

Regjeringen arbeider nå med en stortingsmelding for å gi en bred og samlet gjennomgang av sentrale problemstillinger knyttet til barn som søker om beskyttelse i Norge. Vurdering av forholdet til barnekonvensjonen er sentralt i dette arbeidet. Underveis har vi ført en bred dialogprosess med frivillige organisasjoner og ulike instanser som arbeider med problemstillinger knyttet til barn som asylsøkere. De mange innspillene vi har mottatt, vil bli grundig vurdert i det videre arbeidet med meldingen.

Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.

Heidi Stakset
Innlegg: 49
Kommentarer: 3637

Regjeringens stortingsmelding

Kommentar #1

UDi og UNE har i oppgave å sette regjeringens politikk ut i praksis. I stortingsmeldingen om norsk flyktning-og migrasjonspolitikk datert 19.mars 2010, presenterer regjeringen 22 punkter om asylpolitikken. Disse punktene handler primært om styring og kontroll med asyltilstrømmingen med vekt på samarbeidet med EU for å håndtere "asylproblemet". Det skrives om innhenting av informasjon, fastsetting av identiet, tilbaketalesesavtaler, frivillig retur, tvangsretur, gjennomføring av returdirektivet, menneskesmugling og menneskehandel. Her er det nærsagt ingen politiske føringer om det sosiale ansvaret for å ta imot flyktninger som søker ly for krig og forfølgelse.

Et utdrag fra stortingsmeldingen lyder som følger:

"I vår samtid er det ikke noe tydelig skille mellom flukt

og migrasjon. Europa er målet for mange av verdens

migranter. De som søker seg hit har ofte blandete

motiver. De kan føle behov for økt trygghet, men

samtidig ønske å sikre seg et materielt bedre liv. Med

i bildet hører den organiserte kriminaliteten gjennom

menneskesmugling og menneskehandel."

Utdraget sår tvil om flyktningenes motiver. De "kan føle behov for trygghet" sies det i meldingen som reduserer den relle frykten for livet til en vag følelse i flyktningen. Videre legger regjeringen vekt på "materielle behov" og "kriminalitet". Dette vitner om manglende kunnskap om flyktningens utsatthet, samt manglende vilje til å sette seg inn i deres situasjon, og til følge opp det politiske ansvaret. Dokumentet har en hensikt; å beskytte nasjonale interesser i samarbeid med EU.

Bjørn Nilson
Innlegg:
Kommentarer: 10

Uærlighetskultur i regjeringskvartalene!

Kommentar #2

Heidi Stakset siterer fra regjeringens stortingsmelding om norsk flyktning- og migrasjonspolitikk - og blottstiller hulheten og falskheten. Både regjeringen og Lønseth marsjerer bak faner for menneskerettigheter og forsvar for asylinstituttet, men representerer i virkeligheten noe helt annet - på hjemmebane.

Det er temmelig åpenbart at det er innvandringspolitisk avskrekking kretsen rundt Stoltenberg er opptatt av. Statssekretær Lønseth er en skarp jurist - og kan umulig selv tro alt han sier og skriver. Når det gjelder vanen - eller uvanen - med å bruke ord som ikke samsvarer med det man tilstreber, er det et klart eksempel i Lønseths innlegg.

For regjeringens ønske om å avskrekke - ved å kaste ut mindreårige, eventuelt straks de fyller 18 år, slik at andre unge ikke skal våge å flykte hit, kamufleres av statssekretæren. Den markedsføres som varm omsorg for de stakkars unge, som åpenbart ikke vet sitt eget beste:

"For mange mindreårige handler reisen til Europa om søken etter et bedre liv. Migrasjon til Europa er imidlertid risikofylt. Enslige mindreårige asylsøkere er en særlig sårbar gruppe som kan oppleve å bli utnyttet underveis. Jeg mener det ikke er en god løsning å innvilge oppholdstillatelse til alle. Vi ville i så fall være indirekte ansvarlig for at mange flere legger ut på en slik farlig reise."

Det dyrkes en uærlighetskultur i regjeringskvartalene! Det er ikke lenger en rimelig grad av samsvar mellom det som blir sagt- og det som menes i innvandrings- og asylpolitiske spørsmål.

******

Når det gjelder dommen i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) kan denne angivelig ikke "tolkes som noen kritikk av vår politikk", som da åpenbart skal fortsette som før. Lønseths poeng er at "Regjeringen har ansvaret for regelverket i utlendingssaker, mens det er UDI og UNE som har ansvaret for å utøve skjønn i den enkelte sak".

Oppgaver kan delegeres, også lovmessige avgjørelser, men neppe slik at den som delegerer dem dermed er fri for alt ansvar. Regjeringen vil i siste instans være hovedansvarlig for at praksis holder seg innenfor de rammer våre og internasjonale lover eller avtaler forplikter oss til. Og "UDI og UNE har i oppgave å sette regjeringens politikk ut i praksis", som Stakset skriver.

Tidligere lå det ute på UNEs sider et dokument som var utdelt til alle ansatte. Der ble det omtalt ulike typer skjønn, også dem der UNE vanskelig kunne overprøves. Men selv om UNE dermed har en viss frihet, fremgikk det at vår regjering gir beskjed om korreksjon av praksis - om denne skulle bli for streng eller for lite streng. De ansatte ble neppe feilinformert.

Når man har tapt en sak i EMD, så må selvsagt praksis korrigeres. Og ansvaret for å påse at det skjer, påligger den regjeringen statssekretæren representerer. Det må skje enten i form av endringer av lover eller forskrifter - eller ved instruksjon om endring av praksis i UDI/UNE, eller begge deler.

Helge Vladimir Tiller
Innlegg: 311
Kommentarer: 1219

EN STOR TAKK til H. S.

Kommentar #3

En stor TAKK til deg, Heidi Stakset ! Jeg deler dine innvendinger og din kritikk-

Bjørn Ditlef Nistad
Innlegg: 65
Kommentarer: 2293

Humanisme eller gumanisme?

Kommentar #4

I en verden der millioner er på flukt fra krig, borgerkrig og naturkatastrofer, er det absurd å bruke titalls milliarder på å gi en liten gruppe asylsøkere - de som har råd til å betale menneskesmuglere eller i det minste har penger nok til en flybillett - et privilegert opphold hos oss mens alle de andre får klare seg som best de kan. En fornuftig og anstendig asylpolitikk vil derfor reservere asylinstituttet til personer som på grunn av sine politiske aktiviteter faktisk forfølges av myndighetene i sitt hjemland, og bruke de midlene som derved frigjøres, på å hjelpe mennesker i nød i deres nærområder. En slik politikk, altså en kombinasjon av humanisme og realisme, tror jeg det store flertall av befolkningen ville slutte opp om.

Regjeringen bør derfor snarest mulig legge frem en plan for hvordan tilstrømningen av asylsøkere drastisk kan reduseres, og samtidig forplikte seg å bruke de innsparte midlene til å hjelpe folk i deres nærområder. Eller enda bedre: Forplikte seg til å bruke det dobbelte eller tredobbelte av hva vi sparer på å ta imot færre asylsøkere, til å hjelpe folk i deres nærområder. Det ville være virkelig humanisme til forskjelll fra "gumanismen" (liksomhumanismen) vi idag praktiserer ved å lokke til oss titusener av asylsøkere, hvorav knapt noen er flyktninger i juridisk forstand, ødlegge dem ved hjelp av årevis lang saksbehandling og til slutt gi ca halvparten opphold på humanitært grunnlag. Altså en politikk som kun kommer asylbyråkrater, asyladvokater og menneskesmuglere til gode!

Jeg håper Arbeiderpartiet tar ansvar ved å gå inn for en slik både fornuftig og human politikk i forhold til de millioner av nødstedte vi dessverre har i vår absurde verden.

Jon-Øivind Storaker
Innlegg: 9
Kommentarer: 219

Kommentar #5

Regjeringen bør derfor snarest mulig legge frem en plan for hvordan tilstrømningen av asylsøkere drastisk kan reduseres, og samtidig forplikte seg å bruke de innsparte midlene til å hjelpe folk i deres nærområder. Eller enda bedre: Forplikte seg til å bruke det dobbelte eller tredobbelte av hva vi sparer på å ta imot færre asylsøkere, til å hjelpe folk i deres nærområder.

I et direkte svar til meg 4. juli, i en annen tråd, skriver du (lenke):
"Norges eventuelle troverdighetstap ved å trekke seg fra FNs barnekonvensjon interesserer meg ikke. ...Nå har vi karret til oss de olje- og fiskeressursene vi med noenlunde troverdighet kan gjøre krav på, og vi har derfor knapt så veldig mye bruk for "troverdighet" i forhold til resten av verden. Vi bør nøye oss med å forsvare vår egen sikkerhet og fremme våre eksportinteresser!"

I dette innlegget, skrevet idag 12. juli, er du adskillig rausere. Her ønsker du faktisk en "rettferdig og anstendig asylpolitikk". Dessuten vil du faktisk tredoble utgiftene. Dette med det fromme ønske om å hjelpe de nødstilte der de er, i motsetning til å la dem slippe inn her.

Det er således noe vanskelig å finne en rød tråd i dine ulike innspill, men jeg har en anelse av at siste setning i innlegget 4 .juli ligger ditt hjerte nærmest, altså det med å "nøye seg med egen sikkerhet og eksportinteresser". I dette siste innlegget synes du å ha kommet et skritt videre i tankevirksomheten: En viss avlat kan vi dog betale, for å slippe å motta asylsøkere.

Du skriver om "folk som har råd til å betale menneskesmuglere". Jeg undres: Hva vet du om deres økonomi? Mange har solgt alt de eier for å betale menneskesmugleren.

Norge tilbyr forfulgte personer tilflukt, men asylet krever begrunnelse. Det skal være forbundet med vesentlig fare for liv og helse for å få opphold. Dette kriteriet blir vurdert svært strengt av UDI, så strengt at mange av avslagene virker fullstendig uforståelig, eksempelvis tilfelle Rahim Rostami. Her, som i mange andre saker var UNE til liten hjelp. Jeg lurer derfor på hvordan du skal stramme inn på asyltilstrømmingen uten å ramme de han i siste innlegg foregir å ville hjelpe: personer som på grunn av sine politiske aktiviteter faktisk forfølges av myndighetene i sitt hjemland.

Du skriver om at politikken kun kommer asylbyråkrater, menneskesmuglere og asyladvokater til gode. Jeg undres: Hvordan skal du bremse asylstrømmen uten asylbyråkrater? Dagens UDI og UNE er antakelig dine beste allierte (i tillegg til regjeringen) i kampen mot asylsøkerne. Så til din klisjepregede ordbruk om asyladvokater. Vet du ikke at mange av dem arbeider gratis, såkalt pro bono? 15 timers advokathjelp pr. asylsøker er for intet å regne mot UDIs og UNEs kobbel av skarpskodde jurister. De har penger og ressurser til å anke enhver tapt tingrettssak til lagmannsrett og, om nødvendig, til høyesterett. Og de gjør det gjerne og ofte. For pengelense asylsøkere er som oftest saken tapt før den begynner. Men heldigvis: Idealistiske advokater som Arild Humlen, Brynjulf Risnes og Cecilie Schjatvet mfl. yter en uvurderlig hjelp. med liten, av og til ingen godtgjørelse.

Denne tråden handler egentlig om hensyn til barn. La meg derfor avslutte med eksempelet Torvan Khider. Torvan fra Tønsberg var 15 år og ble utvist fra Norge i januar etter å ha bodd her i 7 år. Han hadde yngre søsken som var født her, altså like norske som deg og meg (synes i hvert fall jeg). Hvor mye hensyn tok myndighetene til dem? Barna og moren ble utvist til Irak. Det siste som ble hørt fra dem var at de bodde på gata i Bagdad. Torvan skal ha vært redd og lengtet hjem til sine norske venner.

Men dette er antakelig i tråd med dine ønsker? I så fall er du og regjeringen på parti og du kan lene deg rolig og tilfreds tilbake i stolen.

Marit G
Innlegg: 9
Kommentarer: 96

Om å høres kontra vektlegges

Kommentar #6
Pål K. Lønseth – gå til den siterte teksten.

Underveis har vi ført en bred dialogprosess med frivillige organisasjoner og ulike instanser som arbeider med problemstillinger knyttet til barn som asylsøkere. De mange innspillene vi har mottatt, vil bli grundig vurdert i det videre arbeidet med meldingen.

Det er et osean mellom det å "grundig vurdere" - eller "høre" om du vil - til å faktisk vektlegge informasjon fra fagkompetanse i utformingen av politikken.

Regjeringens siste forskrift om helserettigheter til blant annet ikke returnerbare flyktninger er det siste i rekken av eksempler på at slike såkalte "dialogsprosesser" framstår som et rent pliktløp. Blant disse finnes det også barn som rammes av manglende helsetilbud.

Selvfølgelig settes nasjonale hensyn foran barns beste i mange tilfeller. Å benekte dette faller på stengrunn. Om innvandringsregulerende føringer ikke ligger under definisjonen nasjonale hensyn - hva skal de da kalles? Ordlek er gøy, men bare til sitt bruk - ikke i en offentlig debatt som omhandler barn og voksnes eksitstensgrunnlag.

Og selvsagt (!) kan dommen i Strasbourgh tolkes som en kritikk av norsk praksis som påvirkes av innvadringspolitiske hensyn, hvilket norske politiske føringer er en absolutt og definitiv del av. Regjeringens asylpolitikk - som påvirker skjønnsvurderingene foretatt av forvaltningen - har nettopp fått en dom i Strasbourgh. Det vil si - kritikk er feil ord. Korreks er vel mer dekkende. Hva som er mer alvorlig enn det andre må statssekretæren selv svare for.

At statssekretær Lønseth ikke ønsker å gi oppholdstillatelse til "alle" er vel overflødig å legge inn i et slikt forsvarsskriv. Det poenget tror jeg de fleste har fått med seg og er ikke enestående på noen som helst måte. Som du selv sier så er mindreårige flyktningebarn en spesielt sårbar gruppe. Spar de for populismen.

For ordens skyld - i og med at trådstarter så åpenbart ønsker å definere denne saken bort fra det politiske i den - så sakser jeg inn utdrag fra UNEs egne retningslinjer:

At et upolitisk organ er satt til å vurdere innvandringspolitiske hensyn, er et krevende dilemma og kan anses som et paradoks. Innholdet i innvandringspolitikken skal være demokratisk bestemt, og et politisk meningsinnhold bør derfor knyttes til uttrykkene som velges i utformingen av regelverket. Dermed kan regler og språklige uttrykk anvendes juridisk i tråd med politisk bestemte forutsetninger.

UNE har flere ganger påpekt at presisering av begrepet «innvandringspolitiske hensyn» i lov eller forskrift ville gitt våre beslutningstakere bedre veiledning når det anvendes i enkeltsaker.

Egil Opsahl
Innlegg: 6
Kommentarer: 65

Selvsagt er dette politisk, Lønseth.

Kommentar #7
Pål K. Lønseth – gå til den siterte teksten.

For det første er det feil at regjeringens asylpolitikk setter nasjonale hensyn foran barnets beste. For det andre kan ikke dommen i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) tolkes som noen kritikk av vår politikk. Regjeringen har ansvaret for regelverket i utlendingssaker, mens det er UDI og UNE som har ansvaret for å utøve skjønn i den enkelte sak. Ved vurderingen av konkrete saker, vil det alltid oppstå avveininger og spørsmål som er vanskelige å avgjøre i praksis. Det er ingenting i dommen fra EMD som peker på at det bør gjøres endringer i regelverket.

Lønseth:

Jeg oppfatter det siterte avsnittet til å være kjernen i uttalelsen din, hvor målsettingen åpenbart er å definere EMD-dommen som en sak som landets politiske ledelse ikke har ansvar for, og dermed ikke er en konsekvens av rådende politikk på området.

I dine nennsomt utvalgte formuleringer ligger her følgende:

  • Regjeringens ansvar er regelverket, ikke utøvelsen av regelverket.
  • "Vår politikk" = regelverket.
  • UDI og UNE har ansvar for utøvelse av regelverket (="vår politikk"), tildels skjønnsmessig.
  • Du tolker ikke EMD-dommen som kritikk av regelverket (="vår politikk")
  • Selv om du ikke sier det eksplisitt må du da forstås slik at det er UDI og UNE sin utøvelse av regelverket som kritiseres av EMD-dommen (for noe må jo ha gått feil - eller?).

Konklusjonen er da at UDI / UNE har feilet i sin utøvelse av regelverket.

Undertegnede har tidligere i dette debattforumet argumentert for at normale kvalitetssikringsprinsipper tilsier at de relativt mange avvikene i forbindelse med utlendingsforvaltningen (UDI/UNE) sine avgjørelser tilsier at det må gjennomføres det som kalles en kvalitetsrevisjon som må ha som mål å sørge for at det gjøres tiltak som sørger for at antall avvik reduseres. Jeg er overbevist om at utlendingsforvaltningen har mange vanskelige saker å ta stilling til, og jeg er overbevist om at svært mange av deres avslag er truffet på korrekt grunnlag. Men jeg er også overbevist om at mange (og for mange) av avslagene er feilaktige, noe som er er behørig dokumentert av advokat Humlen, leder for Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe i utlendingsrett.

Statsministeren har fra Stortingets talerstol tildligere i vår erklært "full tillit" til utlendingsforvaltningen. Lønseth har gjentatte ganger brukt eksakt samme mantra - blant annet i tilfellet Rahim Rostami, da denne ble rullet opp av Ny Tid.

Nå har vi altså en dom i EMD som Lønseth mener kritiserer utlendingsforvaltningens praksis - og altså ikke regelverket (="vår politikk").

Det opplagte spørsmålet blir da: Hva nå?

For vi kan da ikke ha det slik at landets politiske ledelse bare trekker brydd på skuldrene av en EMD-dom og glatt bortdefinerer sitt ansvar for å sikre at forvaltningsapparetet gjør jobben sin?

Selvsagt er dette et politisk sak, herr Lønseth - selvsagt er den det!

Bjørn Ditlef Nistad
Innlegg: 65
Kommentarer: 2293

Jon-Øivind Storåker (5)

Kommentar #8

Det er hyggelig at du tror skriveriene mine har en viss gjennomslagskraft - ellers hadde du vel angrepet statssekretær Lønseth og ikke meg. Det er helt ok at du siterer fra andre av mine innlegg, men gjør det da på en redelig måte. Hvorfor har du fjernet min kritikk av bombekriger og provokative fredspriser (altså fjorårets fredspris til en kinesisk dissident) når du siterer meg? Er det fordi det ikke passer inn i ditt forsøk på å stemple meg som en selvtilfreds Frp-er? Hadde du sjekket hvilke øvrige saker jeg kommenterer, ville du ha sett at jeg prøver å forsvare palestinerne, kritiserer demoniseringen av serbere og Serbia, hedrer den sovjetiske krigsinnsatsen under annen verdenskrig, forsvarer selvbestemt abort med mer, altså at jeg inntar det som vanligvis ansees for å være venstreorienterte standpunkter.

Det kan godt hende det er vanskelig å finne en rød tråd i mine innlegg. Det tar jeg i så fall lett på. Hvorfor kan man ikke som jeg ha samme syn på innvandring og integrering som Frp, samme syn på Russland, Kina, Serbia, bombekriger med mer som NKP og samme syn på ytringsfrihet, rettigheter for homofile med mer som Unge Venstre? Er det ikke ok å tenke selv fremfør å sluke et eller annet partiprogram? Jeg synes faktisk vi skulle ha hatt 10 stemmer hver, slik at vi kunne fordele dem noenlunde i tråd med våre faktiske preferanser. Jeg hadde i så fall gitt 4 til Frp, 4 til NKP og 2 til Venstre.

For kort å oppsummere hva jeg går inn for (for uten selvfølgeligheter som demokrati, sekularisme, ytringsfrihet, likestilling, rettigheter for homofile med mer): Som et lite land bør vi unngå konflikter med resten av verden, unngå å vikle oss inn i "humanitære operasjoner", altså bombekriger, slutte å tro at vi kan løse alle konflikter på kloden, altså avvikle vårt såkalte fredsdiplomati, slutte å dele ut Nobels fredspris, handle med absolutt alle regimer, investere oljefondet i virkelige verdier fremfor verdipapirer som snart kan være verdiløse, føre en restriktiv asyl- og innvandringspolitikk. Sikkert ikke særlig heroisk, men jeg tror verden hadde blitt adskillig bedre om alle land førte en slik feig og kremmeraktig politikk. Dessuten mener jeg faktisk at vi som et rikt land bør bruke noe av vår velstand på å hjelpe fattige og forfulgte mennesker. Men det bør være virkelig hjelp, altså hjelp til mange i deres nærområder, og ikke dagens sammenblanding av asyl, innvandring og u-hjelp som påfører oss store integreringsproblemer samtidig som den kun kommer det lille mindretallet som har råd til å ta seg til oss, til gode.

Sissel Egeland
Innlegg:
Kommentarer: 22

Barna blir ikke hørt

Kommentar #9

Hvordan kan Lønseth poste at barna blir hørt, når virkeligheten avspeiler i sak etter sak at barna blir oversett. Å inkludere en setning om at barnets behov skal respekteres i avslaget er slett ikke nok, for deretter å avslå hele saken.

Tro ikke at vi ikke ser dette når vi titter inn i den enkelte sak.

Asylbarn i Norge overkjøres jevnlig.

Det er et regelsett for norske barn og et annet for barn som ankommer landet vårt og som derved tvinges til å leve under denne usikre og kaotiske virkeligheten, som avspeiles i deres daglige livssituasjon. HVor mange barn skal Norge ødelegge før man våkner?

Med et Justisdepartement som har blinders på for virkeligheten, som håper at all kritikk bare går over og som bare venter på at disse brysomme barna snart er ute av vårt land.

Og nå, når Norge nylig kritiseres i en dom fra Strasbourg om hvordan Norge har behandlet en barnefamilie, er dette for Lønseth og JD ikke en kritikk, men en individuell avgjørelse som skyldes UDI og UNE og som JD selvfølgelig ikke trenger å følges opp av JD.

For enhver annen er det mulig å se hva som ligger i denne dommen av kritikk av Norges juridiske praksis på området, bare ikke for Lønseth selv, fordi det ble plutselig for nært.

Nå må departementet omgående rydde opp i forholdene for disse sårbare barna, før det virkelig går galt. Og hvis ikke Lønseth selv er i stand til å se dette, må andre ordne opp.

Sissel

Egil Opsahl
Innlegg: 6
Kommentarer: 65

Ja, frekt er det...

Kommentar #10
Sissel Egeland – gå til den siterte teksten.

Hvordan kan Lønseth poste at barna blir hørt, når virkeligheten avspeiler i sak etter sak at barna blir oversett.

Frekt, men juridisk sett korrekt. Derfor kan han skrive dette.

Regelverket sier nemlig ikke noe annet enn at barna skal bli hørt og barnas beste skal være en del av beslutningsgrunlaget. Det sier ikke noe om at de skal bli hørt i den betydning at man tar hensyn til det.

Derfor kan han si det - å ha sine ord i behold juridisk sett.

De fleste vanlige mennesker vil nok mene at det der er usedvanlig frekk språkbruk.

Sissel Egeland
Innlegg:
Kommentarer: 22

Baran blir ikke hørt

Kommentar #11

Og hva sier Barnekonvensjonen?

Og hva sier internasjonal lov?

Norges praksis og regelverk holder hverken juridisk eller moralsk.

Og derfor vil vi fortsette å få dommer mot oss.

Men dem hverken hører eller ser vi, for de angår oss ikke

For vi gjør aldri feil.

Norge er jo så glad i barn ...

Man lar seg neppe lure av slikt lenger.

Sissel

Jon-Øivind Storaker
Innlegg: 9
Kommentarer: 219

Gleden er på min side, Nistad!

Kommentar #12

Det er hyggelig at du tror skriveriene mine har en viss gjennomslagskraft

Enig med deg, det primære her er Pål Lønseths hovedinnlegg. Men du åpnet selv en ny debatt ved nærmest å stille Lønseth i skyggen ved dine, etter min mening provoserende uttalelser ("gumanisme..").

Jeg har respekt for de som kan løfte blikket og se over partigrensene. Pass dog på å ikke løfte blikket så høyt at du mister enkeltmennneskene av syne, det er nemlig de denne debatten dreier seg om. Jeg burde kanskje nevnt din motstand mot bombekriger, men mitt poeng var å påpeke selvmotsigelser vedrørende asyl, ikke å dytte deg over på høyresiden.

Jeg burde absolutt nevnt ditt raseri mot fredsprisutdelingen. Men det er 20 år siden deler av norsk venstreside hadde et godt forhold til Kina. Fredsprisen 2010 var en håndsrekning til et modig, anti-voldelig og samarbeidsinnstilt enkeltmenneske som likevel tillot seg å ytre kritikk mot kinesiske myndigheter. Din motstand mot fredsprisen synes derfor å harmonere godt med ditt syn på asyl.

Men du har likevel min respekt som en kunnskapssterk og uredd debattant.

Bjørn Ditlef Nistad
Innlegg: 65
Kommentarer: 2293

Jon-Øivind Storaker (12)

Kommentar #13

Takk for en vennlig tilbakemelding. Til tross for at jeg har et annet syn på norsk asyl- og innvandringspolitikk enn deg, respekterer jeg det engasjementet du og dine meningsfeller oppviser i forhold til mennesker som befinner seg i en utsatt livssituasjon.

Her er en lenke til et etter min mening særdeles interessant nettsted om absurditetene i vår verden (bombekriger, ensretting av massemedia med mer) du og andre intelligente mennesker burde kunne ha nytte av:

www.counterpunch.org

Marit G
Innlegg: 9
Kommentarer: 96

Kaplan

Kommentar #14
Pål K. Lønseth – gå til den siterte teksten.

For det første er det feil at regjeringens asylpolitikk setter nasjonale hensyn foran barnets beste.

Siste eksempel på at barnets beste blir ivaretatt er at en trebarnsfars tvangsdeportasjon nå er iverksatt. Kamuran Kaplan ble hentet kl 0400 i natt av uvisst hvor mange politifolk. Tilbake sitter tre barn, blant annet en 5 år gammel autistisk jente som krever tilsyn 24h.

At far nå straffes på det hardeste for å ha forsørget sin egen famile og betalt skatt til Norge i 10 år er jo bare "rett og rimelig", rettferdig og korrekt, tillitvekkende og helt i tråd med verdenssamfunnets intensjoner med å overhodet utarbeide og iverksette konvensjoner?! Norsk arbeidsgiver og norske arbeidskamerater har stått 100% opp for ham hele veien.

Dette har trådstarters departement ansvaret for. Dette er den politikken og den utviklingen ditt departement ønsker. Dette er det ditt departement omtaler som rettferdighet. Dette er avgjøresler som ditt departement gir deres fulle tillit til.

Og dette er den ofringen av norske barnefamilier uten det rette fødestedet og papirene somditt departement er villige til å gjennomføre og se gjennom fingrene med for å opprettholde den politikken som departement mener er best for Norge og ditt departements politiske overlevingskraft.

Nå har dere enda en sak, når skal vi neste gang høre din leder Knut Storberget rose seg selv og sitt departements fantastiske innsats? Skal dere da bruke Kamuran Kaplan som et strålende eksempel på hva som er rett og rimelig og helt nødvendig for å oppretholde orden i rekkene? For å ha fjernet et "kriminelt element" for brudd på utlendingsloven? For det er én ting jeg har merket meg i alt som har kommet frem i media i det siste - det er den totale mangelen på nyansering iforhold til hva som benevnes som "kriminalitet". Det startet med Maria Amelie som ble fremstilt som en "kriminell" for å ha vasket noen gulv og lært seg et fag. Folk overlever, gjør det de skal og kan for å opprettholde sin eksistens. Og straffes knallhardt for akkurat det.

Det er et stort, overhengende viktig og opplagt poeng som aldri må glemmes her: det politiske ansvaret for alt som skjer nå - denne skuta er det regjeringen som skal styre og kan ikke bortdefineres slik det gjøres her. Det er direkte skremmende å være vitne til en så møysommelig oppbygt politisk ansvarsfraskrivelse.

Det er godt dere i det minste har tillit til hverandre og deres egen forvalting, det kjennes sikkert bra.Men tillitvekkende er det altså ikke.

Amnesty Norge svarte i dette øyeblikk følgende på mitt spørsmål om dette på sin hjemmeside:

"Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette bortvisningssvedtaket er i strid med nylig avsagt dom i Høyesterett og i Den europeiske menneskerettighetsdomstole​n som pålegger norske myndigheter å legge avgjørende vekt pål barns behov i bortvisningssaker."

Frid Gaare
Innlegg: 1
Kommentarer: 1

Norge bryter menneskerettighetene

Kommentar #15

Organisasjonen Grenseløs Kjærlighet jobber for at norske borgere og personer med oppholdstillatelse i Norge skal ha rett til å leve sammen med sin familie i Norge.

Nylig tapte Norge en sak i den europeiske menneskrettsdomstolen. I den gjeldende saken ble det slått fast at ved å utvise en mor som hadde to små barn, hadde Norge brutt regelen i den europeiske menneskerettskonvensjon art. 8 som omhandler rett til familieliv. Norge hadde i samme sak brutt barnekonvensjonens art.3

Norges praksis er ulovlig og bryter med menneskerettighetene. Regjeringen må straks ta ansvar for den ulovlige praksisen som i dag føres i familiegjenforeningssaker og utvisningssaker. Det trengs ikke en lovendring, men en endring i tolkningen av utlendingsloven.

Vi i Grenseløs Kjærlighet hører om slike saker daglig. Den praksis som føres i dag ødelegger utallige menneskers liv. Det er på tide å snu!

Marit G
Innlegg: 9
Kommentarer: 96

Kaplan II

Kommentar #16

Dette spørsmålet vil ikke Det Kongelige Norske Justisdepartement svare på, for dette er saker og ting vi ikke skal bry oss med. Men spørsmålene skal uansett reises og så få de fraværende svarene være svar gode nok:

Politiets Utlendingsenhet hevder også i denne saken - som alltid - at de gjorde sine "sikkerhetsvurderinger".

Hvilke sikkerhetsvurderinger gjør egentlig PU når de midt på natta atter en gang omringer en families bolig og lar 4 politimenn brase inn, vekke en famile med tre barn og arresterer deres far som om han var en tungt kriminell, en drapsmann, et farlig menneske? Som ikke har gjort noe annet "kriminellt" enn å forsørge sin egen familie? Det vil si - han fikk jo lov å gå på loftet og kysse sine barn farvel. Humant.

Familiens advokat Bent Endresen reagerer kraftig på fremgangsmåten og kaller dette politistat-metoder.

- Politiet burde ta avstand fra slike metoder, ikke selv bruke dem. Det er noe som ikke hører hjemme i Norge etter 1945, sier advokaten, som særlig mener det er graverende med tanke på at Kaplan ifølge advokaten aldri har forsøkt å skjule seg eller tatt til motverge.

- Dessverre gjenopplever barna nå politimetoder de opplevde som kurdere i Tyrkia. Dette er ikke bra, sier Endresen.

Barneombudet kritiserte disse metodene kraftig i november i fjor uten at jeg har greid å oppdrive en reaksjon fra offisielt hold enda.

Pål Lønseth - denne virkeligheten ser ikke bra ut satt opp mot din uttalelse i hovedinnlegget hvor du skriver følgende:

"FNs barnekonvensjon er helt sentral ved alle sider av myndighetenes håndtering av utlendingssaker hvor barn er involvert."


FNs Barnekonvensjon sier følgende om myndighetenes håndtering av barn - som PUs handlinger er en konkret del av:

16. Rett til privatliv
Barnet skal ikke utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv, i familien, i hjemmet eller i korrespondansen sin. Det skal beskyttes mot ulovlig angrep mot ære og omdømme.

Først og fremst - en uanmeldt nattlig arrestasjon av en familiefar i hans hjem = vilkårlig og angår i aller høyeste grad barna som lever der. Hvilke vurderinger av disse barnas beste - hvorav ett har autisme - har vært gjort i denne uttransporteringen?Av Maria Amelies arrestasjon lærte vi at PU informerer JD i saker som kan forventes å få offentlig oppmerksomhet; da går jeg ut fra at dette skjedde også i denne saken og at JD derfor var informert om aksjonen og dens virkemidler.

Det hevdes i artikkelen at ti - 10(!) - politifolk var involverte i denne aksjonen. Hvilke andre saker i Norge krever et oppbud av ti uniformerte myndighetspersoner klokka 04:00?

Barnekonvensjonen sier litt av hvert annet interessant også - men Lønseth sier jo at dette er ivaretatt, så da er vel dette ivaretatt av PUs håndtering av hans arrestasjon og tvangsdeportasjon i natt. Hvis ikke så er det å forvente at det i etterkant vil komme både reaksjoner og oppvask - for ditt departement sier jo selv at denne konvensjonen skal ivaretas:

9. Holde familien sammen
Barnet skal ikke atskilles fra sine foreldre mot sin vilje, unntatt når dette er nødvendig av hensyn til barnets beste.

10. Gjenforene familien
Søknader om familiegjenforening over landegrenser skal behandles på en positiv, human og rask måte. Barnet har rett til regelmessig kontakt med begge foreldre.

23. Barn med funksjonshemminger
Barn med psykiske og fysiske funksjonshemminger har rett til å leve et fullverdig og anstendig liv under forhold som sikrer dets verdighet, fremmer selvtillit, og letter barnets aktive deltakelse i samfunnet. Et funksjonshemmet barn har rett til særskilt omsorg.

Bjørg Irene Karlsen
Innlegg: 8
Kommentarer: 30

Barna blir hørt.

Kommentar #17

Jeg satt i kveld med kopi av et vedtak hvor barnas beste skulle bli hørt ifølge trådstarteren.

Det er bare det som er feil med dette vedtaket, at til tross for at man i nemda er enige om at det er til barnets beste og det er sterk tilknytning til riket; så teller altså innvandringspolitiske hensyn over dette.

Dette vedtaket ble fattet i mai, og senere stadfestet administrativt i juni. Familen har fått utreisefrist nå i juli.

Jeg er usikker på hva UDI/UNE nå vil gjøre med disse vedtakene som de har fattet og som ennå ikke er effektuert! Skal de etter at UDI-direktøren bekreftet at UDI/UNE mener at vedtaket i EMK MÅ få innvirkning på norsk vurdering og at heretter så skal Barnekonvensjonen gå over Innvandringsregulerende hensyn omgjøres ?- Hva vil skje med denne og andre familier som nå har fått sine vedtak og venter på effektuering av disse?ER det kommunikasjon med fotsoldatene som omringer hjem midt på natten og kaster foreldre og barn ut?

Jeg merket meg at UDI-direktøren "ville be regjeringen om lov til å forandre praksis".

Det var kanskje et spark til Pål Lønset som ikke ville ta ansvar for praksisen som har utspilt seg den senere tiden?

Jeg håper at han innser at dommen i EMK -faktisk har noe å gjøre med norsk politisk ledelse sine holdninger og meldinger til byråkratiet!

Jeg håper at barn som har blitt født og bodd her HELE sitt liv og er blitt 9-10 år eller mindre kan regnes om å ha sterk tilknytning til riket.Hvordan kunne den være sterkere?

Jeg håper også at fare for omskjæring ved utvisning til et land som praktiserer det - også vil bli verdt en liten kommentar i et avslag og at det faktisk blir tillagt særlig vekt i forhold til den jenta det gjelder. Ikke som i dette vedtaket hvor det ikke er verdt så mye som en eneste vurdering.

Byråkrati uten evne til å se det enkelte barn er farlig. Det er et slikt avslag jeg sitter med i hånden.

Blir disse uttransportene nå stoppet!

Del dette innlegget: