Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Rune Berglund Steen
Innlegg: 49
Kommentarer: 62

Tvangsreturnert til fengsel i Iran - krav om umiddelbare tiltak

- 10779 visninger Innlegg

Den 19 år gamle iranske asylsøkeren Rahim Rostami, som kom til Norge som enslig mindreårig, ble 9. februar i år tvangsreturnert av norsk politi til Iran, hvor han har sittet fengslet siden. Flere organisasjoner krever nå umiddelbare tiltak.

Rostami sitter fengslet i enecelle i det beryktede Evian-fengselet, og skal være nektet kausjon. Alle indikasjoner tilsier at det er grunn til stor bekymring. Det foregår nesten daglige henrettelser i Iran, og ikke minst frem til vi vet sikkert hva Rostami faktisk er fengslet for, må saken behandles med største alvor.

Norsk Folkehjelp, Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF), Den norske Helsingforskomité og Antirasistisk Senter krever derfor følgende:

- Norske myndigheter må arbeide aktivt og på høyt nivå overfor iranske myndigheter for å få Rahim Rostami løslatt så raskt som mulig.

- Alle tvangsrerturer til Iran må stanses frem til det er foretatt en grundig gjennomgang av hva som gikk feil i norske myndigheters behandling av denne saken.

- Ved løslatelse må Rahim Rostami hentes tilbake til trygghet i Norge.

Ny Tid skriver at Rostamis familie har fått beskjed om at han ikke vil slippe ut under noen omstendighet, og at han anklages for å ha utført handlinger mot "rikets sikkerhet". Den anerkjente menneskerettighetsaktivisten Mahmood Amiry-Moghaddam, leder for Iran Human Rights, har uttalt til Ny Tid: "Dette er den desidert mest alvorlige saken vi har vært borti. Alle signaler tilsier at Rostami nå er i akutt livsfare".

Det er positivt at regjeringen har bedt Utlendingsnemnda vurdere hva som har skjedd i denne saken, men det skulle også bare mangle. Det er åpenbart behov for langt mer inngripende tiltak enn dette gitt den akutte og dramatiske situasjonen.

Det er naturligvis også helt uakseptabelt å gjennomføre flere tvangsreturer til Iran før det er brakt klarhet i hva som gikk galt i denne saken. At avviste iranske asylsøkere etter sigende stadig mottar utreisedatoer av Politiets utlendingsenhet, er dypt urovekkende. Ikke bare henvises de til en tilstand av gjennomskjærende frykt ethvert menneske burde spares for - man må også spørre seg om norske myndigheter faktisk kan finne på å tvangsreturnere flere nå. Betraktet fra utsiden virker ikke Politiets utlendingsenhet overmåte gjennomtenkte.

Det er også grunn til dyp bekymring for den generelle stillheten omkring saken. Verken media eller andre deler av offentligheten kan tillate seg tretthet i oppfølgingen av grove saker som dette. Hva man ellers skulle være uenig om når det gjelder asylpolitikken, er det stort sett politisk enighet om at det som har skjedd her, aldri skal kunne skje. Denne saken risikerer å være en av de mest graverende feilene begått av norske utlendingsmyndigheter i nyere tid. Den følger også tett på tvangsreturen av en kurdisk asylsøker til tortur i Syria i høst. Sakene burde ryste oss - likevel er det nokså taust. Vi diskuterer Ari Behn enda en gang og nå også hvem som spiste valpen til Pølse-Hansen, men ikke tortur.

Hvordan kan vi overhodet ha en debatt om norsk asylpolitikk når hendelser som dette ikke blir allment kjent? Hvordan kan det norske folk gjøre seg opp noe i nærheten av en kvalifisert mening om asylpolitikken som liberal eller restriktiv, som rettferdig eller urimelig, som human eller brutal, når folk flest ikke vet at det norske fellesskapet i løpet av kort tid har sviktet så grovt?

Rostamis skjebne krever vår umiddelbare, sterke, felles oppmerksomhet - først og fremst av hensyn til en ung manns sikkerhet og i verste fall overlevelse i et av verdens mest beryktede fengsel, men også av hensyn til det norske fellesskapets integritet.

(Organisasjonene står samlet bak kravene. Innlegget som sådan representerer kun Antirasistisk Senter.)

Jarle V. Traavik
Innlegg: 6
Kommentarer: 123

En systemfallitt

Kommentar #1

Saken til Rahim er dessverre ikke den første returen der det norske asylinstituttet fremstår som inkompetent og i brudd med flyktningekonvensjonen, men det er kanskje den mest akutte og graverende.

Det er gledelig å se Antirasistisk Senter, Norsk Folkehjelp, Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) og Den norske Helsingforskomité stå sammen i kravet om at Rahim må hjelpes og tvangsreturer stanses inntil situasjonen bedres.

I mellomtiden håper vi som kjenner saken til Rahim at diplomatiet kan gjøre sitt for å løse det som byråkratiet har stellt i stand.

Terje Marøy
Innlegg: 58
Kommentarer: 650

Bør etterforskes

Kommentar #2

I en sak med slike åpenbare brudd på utelendingslov og norsk politikk, holder det ikke at UDI og UNE gransker seg selv. I verste fall betyr utsendelsen at de kan medvirke til drap.

Denne saken må granskes av uhildede mennesker. I den sammenheng må det også vurderes om handlingen er straffbar. I såfall bør påtalemyndighetene komme inn.

Terje Marøy

Stigmavakta

Liv Hannestad
Innlegg:
Kommentarer: 54

Hvorfor er det så stille?

Kommentar #3

Det er også grunn til dyp bekymring for den generelle stillheten omkring saken. Verken media eller andre deler av offentligheten kan tillate seg tretthet i oppfølgingen av grove saker som dette. Hva man ellers skulle være uenig om når det gjelder asylpolitikken,

Vi må alle gjøre alt vi kan i denne saken. Det haster.

Dette kan vi ikke sitte stille å se på. Norge har sendt denne unge gutten tilbake til Iran til tross for at han dokumenterte at han ville være i livsfare der.

Sendte Rahim til torturfengsel.

Rahim Rostami kom til Norge som 17 åring. Han fikk avslag på asylsøknaden sin til tross for at han påsto at han var dømt til døden i hjemlandet. Han hadde kopi av en dødsdom som ble utstedt i Iran i 2008 – in absentia. Norske utlendingsmyndigheter valgte å tro at denne dommen ikke var ekte. De trodde ikke på han da han sa han var i livsfare i Iran. Han fikk avslag på søknad om beskyttelse i Norge.

Rahim Rostami ble arrestert i Norge 8. februar og eskortert til Teheran dagen etter, hvor han ble overlevert til Iranske myndigheter. Nå sitter han fengslet i det som skal være Irans verste torturfengsel. Ingen har hørt fra han siden 19. februar.

Det haster, og det står om livet for Rahim Rostami. Nå trenger vi å vise at vi bryr oss. Alle kan hjelpe til ved å spre saken om han overalt. Alle må ta ansvar for at denne saken blir sett og hørt. Ingen kan sitte stille å la være å gjøre noe. Norske myndigheter må umiddelbart sørge for Rahim Rostamis velferd i fengselet. Deretter må de raskt få han løslatt og tilbake til Norge.

Det står om livet til en 19-åring. Det haster! Hvorfor er det så stille om denne saken?

Rune Berglund Steen
Innlegg: 49
Kommentarer: 62

Stillheten - og kampen

Kommentar #4

Jeg sitter også her og spør meg hvorfor det er så stille. Ikke minst burde jo media, i etterkant av den brede (og gode!) dekningen av Maria Amelie-saken, oppleve en særlig forpliktelse til å gi solid dekning også av andre situasjoner - og i dette tilfellet en av de mest alvorlige situasjonene vi har hatt på lenge. Hvorfor får ikke statsminister og justisminister og utenriksminister og UNE-direktør og nemndleder og PU-direktør pågående spørsmål om dette flere ganger daglig?

(Og kommer media på et tidspunkt til å ta selvkritikk på at de ikke har fulgt denne saken mer aggressivt, slik NRK tok selvkritikk på deler av dekningen av Maria Amelie-saken? Kommer NRK Ekko til å lage en kritisk dokumentar? Kommer Trygve Hegnar til å reagere skarpt? Av en eller annen grunn tviler jeg på det.)

Å forstå hvorfor det er slik, er uansett helt sekundært. Det viktige er å gjøre alt vi kan for å legge press på norske myndigheter til at saken blir en prioritet på høyeste nivå. Hvis denne saken er så alvorlig som man kan frykte, er det en åpenbar risiko for at ingenting norske myndigheter kan gjøre vil hjelpe. Men det vil åpenbart være helt uakseptabelt hvis man ikke gjør alt som kan gjøres.

Tereza Nagy Nordmark
Innlegg: 1
Kommentarer: 9

Hvorfor er det så stille?

Kommentar #5

Saken til den 19-år gamle iranske kurderen Rahim Rostami er skremmende alvorlig. Her er det klare brudd både på den internasjonale menneskerettighetskonvensjonen og på norsk lov.

Saken krever umiddelbar handling fordi her snakker vi om et menneskets - Rahim Rostamis - liv og død. Og ansvaret ligger på norske utlendingsmyndigheter. Kan det være mer alvorlig?

Men vi venter og venter, det kommer ingen handling. HVORFOR?

Statsministeren, justisministeren, utenriksministeren - hvor er dere?

Absolutt stillhet i saken... HVORFOR?

Denne saken burde være i alle media! Men det er øredøvende STILLE... HVORFOR?

I rettstaten Norge...

Liv Hannestad
Innlegg:
Kommentarer: 54

Jeg er skremt

Kommentar #6

Hvorfor får ikke statsminister og justisminister og UNE-direktør og nemndleder og PU-direktør pågående spørsmål om dette flere ganger daglig?

Vi er mange i Rahim Rostamis Støttegruppe på Facebook som har stilt pågående spørsmål til statsminiser, justisminister, utenriksminister, UDI, UNE og mange fler. Vi har kjempet for Rahim Rostami i flere uker. Vi har sendt en hel haug med e-mail, vi twitrer på Twitter, og vi har skrevet en drøss med innlegg i Nettaviser. Det er like stille.

Hvor er de store riksdekkende mediene? Hva er det som skjer i Norge?

NRK Brennpunkt laget en stor reportasje på forholdene på Senjehesten mottak i 2009, hvor Rahim Rostami sto fram. Hvorfor følger ikke NRK Brennpunkt opp nå?

Fjerner kritisk asylsøker.

Det er like stille. Jeg har fått et svar fra statsministerens kontor hvor de skriver: "Det står i utlendingsloven at verken Utlendingsdirektoratet (UDI) eller Utlendingsnemnda (UNE) i enkeltsaker kan instrueres om lovtolkning, skjønnsutøvelse eller utfall. Det betyr at verken statsminister eller regjeringen kan gripe inn i saken, og følgelig er det vanskelig for meg å kommentere den."

UD har visstnok bedt justisministeren om at UNE skal undersøke med ambassaden i Teheran.

Jeg har trodd at det bare var stille på overflaten. Jeg har trodd at det ble jobbet intenst med saken under overflaten. Jeg har trodd at alvoret i denne saken krevde at det ble arbeidet i stillhet.

Nå vet jeg ikke hva jeg skal tro. Jeg tror ikke det stemmer. Jeg tror ikke det arbeides med denne saken i det hele tatt. Jeg er skremt med tanken på at det kanskje stemmer.

Evy Ellingvåg
Innlegg: 10
Kommentarer: 115

Rahim er en katalysator

Kommentar #7

"Tilfellet Rahim" granskes nå av UNE - dvs UNE gransker seg selv. Faremo ønsker ikke at vi skal forske på hvordan det går med tvangsreturnerte. Terje Sjeggestad i UNE hevder at de aldri har fått dokumentasjon på at noen er sendt til forfølgelse eller tortur.

Yassin Suleymans sak ble fulgt av Stavanger Aftenblad, journalisten Ingeborg Eliassen fikk SKUP-prisen for denne. UNE fikk også i denne saken granske seg selv.

I Rahims sak som i Suleimans sak forelå det dokumentasjon som UDI/UNE valgte å se bort ifra.

UDI fatter vedtakene. UNE behandler klagesakene. Dersom UNE finner at UDI ikke har gjort tiltak for å verifisere dokumenter til saken, finner jeg det underlig at klagesaksorganet ikke sender saken i retur til UDI med beskjed om at her er noe vesentlig oversett.

I stedet finner nemndleder at saken ikke innebærer vesentlig tvil, og således ikke behøver å behandles i nemnd. Hun signerer, og Rahim får utreisedato av Politiets Utlendingsenhet.

Rahim kunne ha anket avslaget inn for Tingretten. Det ville forutsatt av den da 18 år gamle gutten hadde penger til advokat - hans rettighetsfestede 2 x 3 timer var brukt opp i forbindelse med søknads- og klagesaken. Skal saken føres videre, må asylsøker betale advokaten selv. I tillegg ville Rahim måtte ha 50 000.- til rettsgebyret, og det ville være smart å ha ytterligere 62 500.- "på bok" for å bruke finansministerens uttrykk, i fall han tapte saken i Tingretten. Da ville han idømmes saksomkostninger, som må innfris før saken eventuelt kunne vært anket videre. Slik er rettsikkerheten for våre asylsøkere.

Rahim Rostami kom til Norge som mindreårig, 17 år gammel. Han trodde på våre forsikringer om at ingen skal returneres til forfølgelse eller tortur.

Han våget å snakke UDI midt imot i en betent debatt om mottaket på Senjehesten.

Rahim Rostami har venner i Skrolsvik, som ikke for sitt bare liv kan forstå hvorfor ikke Rahim Rostami fortjener vår beskyttelse.

En absolutt forventning er at våre politikere krever at Riksrevisjonen skal gå igjennom forvaltningsstrukturen i UDI/UNE. Debatten om rettssikkerhet er sentral i dette, og har vært påpekt av Advokatforeningen, organisasjonene og flere tidligere nemndsmedlemmer.

En annen absolutt forventning er at våre politikere krever en umiddelbar stans i returer til Iran mens situasjonen er uavklart som i dag. Jeg vet ikke om det er symptomatisk, men når jeg leser LandInfos Iran-informasjon, registrerer jeg at den nyeste informasjonen som ligger på nettsidene er fra 2007. Det har i mellomtiden vært både et valg, en Green Summer og en innskjerping fra regimet i forhold til dissidenter.

Iran er preget av omveltningene i midtøsten og de arabiske landene, og motstand og opprør tas ikke lett på.

Vi vet ikke hvordan forholdene er for Rahim Rostami i Evin-fengselet. Det vi vet, er at vi ikke kan risikere at andre mennesker utsettes for risikoen ved retur slik situasjonen er. Det er urimelig å la menneskene dette gjelder leve som papirløse i påvente av et stabilt regime i Iran.

Jeg, for egen, helt personlige del, ønsker meg svar fra alle de politikere jeg har varslet om saken, med en gjennomgang av hvilke tiltak partiet og politikerne prioriterer.

Jeg har lyttet til Ap's landsmøte i dag, hvor Jonas Gahr Støre snakket varmt om integrering. For at ordene ikke skal klinge hult som en festtale uten substans, ønsker jeg at samme Gahr Støre tar til orde for å styrke rettssikkerheten til våre asylsøkere, og sikrer ut over enhver tvil at ingen returneres til forfølgelse eller tortur.

Arbeiderpartiet kjempet en tid for de klasseløse. Jeg ber om de kan kjempe for dagens klasseløse; de papirløse.

Evy Ellingvåg
Innlegg: 10
Kommentarer: 115

Faktafeil

Kommentar #8

"Yassin Suleymans sak ble fulgt av Stavanger Aftenblad, journalisten Ingeborg Eliassen fikk SKUP-prisen for denne."

Dette er ikke riktig, Ingeborg Eliassen ble nominert til Skup-prisen er rett.

Beklager.

Egil Opsahl
Innlegg: 6
Kommentarer: 65

På vei mot stupet.

Kommentar #9

Jeg har full forståelse for at det er vanskelig å håndtere mengden av asylsøker-saker.
Jeg tilhører ikke de som mener at alle skal få bli i Norge - nesten uansett.
Noen må derfor ha den vanskelige jobben å skille de som skal få bli fra de som må returnere.
Jeg har også forståelse for at det i en del tilfeller kan være nødvendig å gjøre det med tvang.

Gjennom et noenlunde langt yrkesliv i ulike jobber har jeg etter hvert fått stor respekt for tvil som et virkemiddel - det å tvile seg fram til en konklusjon og en avgjørelse. Ved å tvinge seg selv til å tvile på en sak startes en hjernegymnastikk som fører til at problemstillingen snus og vendes på; vrenges om nødvendig. En kompleks problemstilling har alltid mange fasetter.

Tilsvarende er jeg skeptisk til all snurfornuftig skråsikkerhet. For som regel ligger det for lite refleksjon bakom.

Dette er nok en av grunnene til at UNE-direktør Skjeggestad slik han fremstår i media skremmer meg. Jeg har ikke fått lest dagens intervju med ham i Ny Tid, men jeg har lest flere tidligere intervjuer. På den ene siden kan han forklare godt og utdypende om kompleksiteten i asyl-saker på en måte som kan få noen og hver til å tørke en tåre. På den annen side freviser han en skremmende liten evne til å ta til seg noe som helst som minner om kritikk, og har en tendens til å fyre løs som en revolverdesperado fra i et cowboyshow.

Her er ett eksempel - en "dialog" med Venstres Olaf Thommessen i Dagbladets spalter for noen år siden - jeg anbefaler å lese det Skjeggestad skriver, og bruke et minutt til å reflektere over språkbruken:

Olaf Thommesen i Dagbladet i 2005: ”Veien til helvete” http://www.dagbladet.no/kultur/2005/02/05/422509.html

UNE-direktør Skjeggestad fyrer tilbake: ”Ærekrenkende populisme”
http://www.dagbladet.no/kultur/2005/02/11/423068.html

I Morgenbladet den 25. mars 2011 sa han dette:
“Vi kommer også til å gjøre feil, men vi skal ikke gjøre den feilen å sende noen tilbake til forfølgelse. Andre feil må vi regne med å gjøre, men ikke den.”

Og jeg forstår det slik at han i siste Ny Tid skal ha sagt omtrent det samm, mens Rahim Rostami sitter i dødscelle i Iran etter å ha blitt tvangsdeportert for få uker siden.

Og dette vet Skjeggestad, med mindre han har sluttet å lese e-posten sin.

For all del, UDI gjorde feilen først i denne saken. Men det er nå engang Skjeggestads etat som da faktisk er satt til å være UDIs vaktbikkje. Og det er han som stadig er fremme i media og forsvarer sin etat blindt og kompromissløst.

Det er skremmende.
Det er et symptom.
På at her er det noe som er blitt veldig, veldig galt.

Derfor mener jeg at hele utlendingsforvaltningen må underlegges en grundig og uavhengig granskning. Kall det gjerne en audit, en kvalitetsrevisjon.

Og i mellomtiden: "time out". Ingen deportasjoner til tvilsomme regimer før vi er sikre på at de har forstått oppgaven sin.

Og i parallell håper vi alle at UD og ambassaden gjør det som står i menneskelig makt for at Rahim skal slippe med skrekken. Få gutten hjem til Senja!

Rune Berglund Steen
Innlegg: 49
Kommentarer: 62

Systemfeil

Kommentar #10

Ansvarlige politikere vil insistere på å betrakte dette som en enkeltstående hendelse - en slik feil som ikke burde skje, men som kan skje. Det er for enkelt. At dette har skjedd to ganger nå på kort tid, er i stor grad en konsekvens av lengre tids sviktende interesse for asylsøkeres grunnleggende rettssikkerhet fra politisk hold. Utlendingsnemnda (på et helt annet vis enn UDI) har fått utvikle seg til å bli en øy utenfor virkeligheten, hvor graverende saker som dette avgjøres gang på gang på gang i forenklet behandling, av nemndledere alene - det vil si som enkle avslag.

Utlendingsnemnda skulle med sin uavhengighet fra politiske hensyn være en garantist for rettssikkerhet - her skulle fakta og juss avgjøre. Blant nemndas vedtak finner man derimot en nesten endeløs rekke av avslag i forenklet behandling i svært graverende saker. Problemet er ikke bare det i seg selv at sakene ikke tas inn i nemndmøter med personlig fremmøte - problemet er at det oppfattes som enkle avslag. For en annen gruppe, etiopiere, har nemnda fattet avslag i forenklet behandling som en Etiopia-forsker har oppsummert slik: Han ville heller begått selvmord enn å følge avslaget og returnere. Det tror jeg dessverre er en presis oppsummering av ganske mange vedtak nemnda har fattet - naturligvis ikke alle, men skremmende mange.

Når det gjelder Sjeggestads stil: Det man spør seg om er hvordan hans væremåte utad preger nemnda innad. Han har en tendens til å fremstille det som at han har ingen makt, men det er naturligvis misvisende. Ved siden av å være administrativt ansvarlig (dermed også for valg av medarbeidere), har han makt til å utstede interne retningslinjer, han leder naturligvis de interne nemndledersamlingene osv. Den virkelige bekymringen er ikke hvordan han opptrer utad - men i hvilken grad dette reflekterer hans væremåte innad.

Jeg vet også at det internt i UNE ikke bare er glede over hvordan han opptrer utad - saksbehandlerne kan faktisk oppleve at sakene har vært komplekse, og opplever det problematisk at Sjeggestad forsvarer avslagene i media helt uten nyanser, som en profet fra helvete. Man skal generelt være svært forsiktig med et slikt personfokus, og jeg har fulgt nemnda siden opprettelsen stort sett uten å bli personlig. Men når det gjelder mennesker med stor makt er det noen ganger på sin plass - og UNEs væremåte synes å være litt vel lik sin direktør, satt på spissen omtrent slik en hund ofte ligner sin eier.

Bjørn Ditlef Nistad
Innlegg: 65
Kommentarer: 2293

Æres de som æres bør

Kommentar #11

Jeg synes det er skuffende at Dagsavisen tilsynelatende ikke har markert at det er niende april idag og tillater meg derfor å koble meg på denne debatten. Hadde det ikke vært for innsatsen til Den røde arme og sovjetfolket, hadde vi selv trolig vært flyktninger idag - noe fritt fedreland hadde vi i alle fall ikke hatt.

Æres de som æres bør!

http://www.youtube.com/watch?v=3BRiTyCddYw&feature=related

Terje Marøy
Innlegg: 58
Kommentarer: 650

Delegert definisjonsmakt

Kommentar #12

Utlendingslova slær fast at sterke menneskelege omsyn i seg sjølv er eit vilkår for opphaldsløyve. men det tykjest som om Stortinget har delegert dette til UNE og domstolane.

Mange saker dei siste åra syner at dette omsynet er radert bort.

At ein dødsdømt var mindreårig då han kom til landet blir heimsendt, er brot både på rett til vern og menneskelege omsyn.

I dag står å lese på tekst-tv at ei nigeriansk kvinne som rymde frå tvangsprostitusjon i Italia skal sendast attende dit, saman med ei femårig dotter. Menneskelege omsyn skulle tilseie at mora og dottera skulle ha opphaldsløyve. Menneskehandlarane hadde truga med å selje dottera, fordi mora ikkje fekk inn nok på eigen prostitusjon.

Kan Terje Skjeggestad sjå oss i augene, og seie at desse to døma ikkje kjem under omgrepet menneskelege omsyn.

Bjørn Ditlef Nistad minnar oss om at det er 9. april. Dei fylgjande åra var byråkratiet lydige reidskap når unge og vaksne, mødre og born skulle sendast til mishandling og død.

Nedå; UNE er ikkje som Quisling-regimet. Men verknaden for offera blir mykje den same. Dauden i ein gassovn eller ei renneløkke gjer same skade. Born selde til pedofile nettverk, kanhende snuff-produksjon, er like ille som medisinske eksperiment i regi av tyske forskarar i dødsleirane.

Menneskeverd skal ikkje målast i massetal, men som eitt og eitt individ med ukrenkjelege menneskerettar.

Det er eit overgrep mot menneskeverdet at UNE får lov å granske seg sjølv i slike saker!

Terje Marøy

Stigmavakta

Marit G
Innlegg: 9
Kommentarer: 96

Kommentar #13

Jeg vet også at det internt i UNE ikke bare er glede over hvordan han opptrer utad - saksbehandlerne kan faktisk oppleve at sakene har vært komplekse, og opplever det problematisk at Sjeggestad forsvarer avslagene i media helt uten nyanser, som en profet fra helvete.

Den hemningsløse benektelsen av at det kan gjøres alvorlige feil er ikke troverdig og fremstår som en desperat strategi mer enn overbevisende når det vitterlig forekommer flere eksempler på at det faktisk begås feil med farlige konsekvenser. Gjenta noe ofte nok så blir det til slutt en sannhet? Det kan godt være at enkelte velger å tro på dette men jeg har vondt for å tro at de folkevalgte ikke vet bedre. De har selvfølgelig en plikt til å følge med og følge opp, og det er opplagt at det må en åpen og dyptpløyende granskning til for å finne ut hva som ledet fram til denne ulykksalige hendelsen.

I dag leste jeg i papirutgaven av Ny Tid at UNEs direktør sammenlikner Utlendningsnemnda med en menneskerettighetsorganisasjon. Han hevder at nemnda har den beste kompetansen på menneskerettigheter i Norge og at ingen av organisasjonene slår de på dette feltet. Samtidig diskrediterer han organisasjonene ved å si følgende: "Mange organisasjoner som uttaler seg om UNE og vår praksis har svært få, om noen, fagfolk med spesialkompetanse på menneskerettigheter".

Når det gjelder Rahim Rostamis tvangsretur til skyggeland, sier han følgende:

" Det er ikke tid for oppsummering. Men som vi sa da Ny Tid først omtalte saken, tar vi den på alvor ved å undersøke fakta i saken, blant annet gjennom vår ambassade i Teheran. Våre undersøkelser gir så langt indikasjoner på at enkelheter i framsatte påstander ikke har dekning i faktiske forhold. Men jeg ble jo bedt om et intervju for å snakke bredere om hva UNE er og gjør"

Disse uttalelsene kommer altså en måned etter at samme "menneskerettighetsorganisasjon" sørget for en tvangsretur av en 19 år gammel gutt som pr i dag sitter fengslet i et av Irans mest beryktede fengsler. Samme person er beskyldt for å ha utført handlinger mot det iranske rikes sikkerhet; noen raske googlesøk gir raskt et bilde av alvorsgraden i slike beskyldninger.

Som en illustrasjon på UNE selvoppnevnte status som Norges mest kompetente menneskerettighetsorganisasjon kan jeg sakse inn en sak fra juli i fjor hvor UNE overprøvde menneskerettighetsdomstolen i en sak:

Sitat:

"I et annet ferskt vedtak fra Utlendingsnemnda som også gjaldt utsendelse av en iransk kvinne, skrev nemndslederen i UNE at de ikke kunne ta hensyn til føringene fra en dom i Menneskerettighetsdomstolen fordi dommen var for svak.

– Det betyr kort og godt at en nemndsleder i Norge tilsidesetter Menneskerettighetsdomstolens avgjørelser. Det er rett og slett helt sensasjonelt! Det er ikke bare i strid med sunn fornuft, men det som måtte være av rettslige forpliktelser, mener Arild Humlen"

Dette er vel kanskje et eksempel på at UNE ikke bare er Norges mest kompetente på området; de er mer kompetente enn menneskerettighetsdomstolen selv?

UNE en menneskerettighetsorganisasjon? Noe så grenseløst og respektløst ovenfor Rahim Rostami og andre som har vært gjennom tilsvarende.

Heidi Stakset
Innlegg: 49
Kommentarer: 3637

Kommentar #14

Marit Grønseth.

Unnvikelsen i UNE viser at nemda går i forsvar, og det kan komme av at UNE har fått så mye kritikk i det siste, og da slås vinduslemmene igjen, naturlig nok. En annen grunn kan være at skylden i forhold til Rahim Rostami overmanner utlendingsnemda, og da er det også vanskelig å ta saken innover seg. I hvertfall i offentligheten.

Karl Eldar Evang
Innlegg: 35
Kommentarer: 212

Sjeggestads Une er best betrygger ikke

Kommentar #15

I Intervju i helgas papirutgave sier Terje Sjeggestad at Une er best. På spørsmål om Rahim Rostamisaken svarer Sjeggestad at det ikke er tid for oppsummering. Senere i intervjuet sier Sjeggestad _ " det er imidlertid veldig viktig for meg å si at alle i UNE er klar over at vårt første bud er at vi aldri skal ta noen som helst risiko når det gjelder utsendelse av personer." Det er bestemt noe som ikke rimer her. Sjeggestad er skråsikker på at det aldri har vært gjort feil, samtidig sitter Rahim Rostami i Evin-fengselet utenfor Teheran. I fjor ble en mann sendt ut fra Norge for så å bli mishandlet i Syrisk fengsel, dokumentert av leger, han fikk flyktningestatus av FN deretter. Hvordan vet Sjeggestad at de aldri har tatt feil? Og hvordan kan det stemme at saker med sterk dokumentasjon ikke blir vektlagt? Hva med advokat Risnes som skriver at han og andre advokater kjenner til flere troverdige vitnesbyrd om tvangsutsendte om tortur, og det bare fra Tjetsjenia? Finner UNE at ingen av disse tilfellene har substans, og er sikre på det? Det er bare organisasjonene og nærmiljøet som blir for engasjert i sakene? Har det utviklet seg en "ufeilbarlighetstro" innad i UNE, er Sjeggestad en del av dette bildet? Sjeggestad vektlegger at UNE har større apparat og flere eksperter enn noen uavhengig organisasjon. Er det nok, er det betryggende? Kan vi da slå oss til ro. De er så mange, de er enige, de har sikkert rett. Mektige organisasjoner kan bli for mektige, det finnes det uttallige eksempler på- så mektige at interne granskninger bare tenderer til å bekrefte det vedtatte. Mer slik, når det er relativt lite innsyn i virksomheten utenfra, lite demokratisk kontroll som det heter. En stigende Ufeilbarlighetstro er farlig, innen legevitenskapen, innen sykehus, innen luftfarten, innen Barnevernet, innen UNE og innen Regjeringen, den åpner nettopp for at alvorlige feil kan begåes! "Une er best! " betrygger ikke!

Heidi Stakset
Innlegg: 49
Kommentarer: 3637

Kommentar #16
Karl Eldar Evang – gå til den siterte teksten.

Sjeggestad vektlegger at UNE har større apparat og flere eksperter enn noen uavhengig organisasjon

Uttalelsen fra ledelsen i UNE minner om talemåten til små barn når de sier at "min pappa er større enn din". Det er forstemmende å tenke på at asylsøkere skal bli tatt i mot av en organisasjon som forholder seg til den type argumentasjon. Ekspertisens selvoppnevnte suverenitet er nettopp til hinder for genuin mottakelse og forståelse av asylsøkeren og hans/hennes historie.

Karl Eldar Evang
Innlegg: 35
Kommentarer: 212

Stillheten fra myndighetene

Kommentar #17

Håpet er at myndighetene arbeider intenst med Rahim Rostamis situasjon fra høyeste nivå. Frykten er at de overlater det til UNE, og satser på at dette blåser over. At UNE kan forklare- regjeringen godtar, og at ingen ekstern granskning av UNE er nødvendig. Hvilket ansvar har regjeringen og norske politikere hvis det viser seg at det kan dokumenteres retur til tortur. Hvilket ansvar har de, om de blir varslet igjen og igjen, men ikke foretar seg noe?

Heidi Stakset
Innlegg: 49
Kommentarer: 3637

Fornektelse

Kommentar #18

Direktøren i UNE uttaler følgende om Rahim Rostami i avisa Ny Tid:

"Våre undersøkelser gir så langt indikasjoner på at enkelheter i framsatte påstander ikke har dekning i faktiske forhold."

Her ignorerer direktøren den alvorlige situasjonen til Rahim Rostami, og velger kun å forholde seg til de "framsatte påstander". Samtidig prøver direktøren å gi inntrykk av at Rahim ikke sitter i fengsel ved å uttale; "ikke dekning i faktiske forhold". Denne fornektelsen bak et skinn av formuleringer, er umulig å forholde seg til. Det er en talemåte som ikke har rot i virkelighet, men fungerer kun som "representasjon" eller "forsvarsmekanisme". Derfor når ikke asylsøkerens virkelige historie inn i den representative byråkratistaben i UNE. Det er tragisk.

Rune Berglund Steen
Innlegg: 49
Kommentarer: 62

Stygg sak

Kommentar #19

UNE burde være langt mer opptatt av den graverende feilen de selv har begått ved å sende Rostami tilbake enn med å påpeke at "enkelheter i framsatte påstander ikke har dekning i faktiske forhold." UNE har virkelig kommet inn i en vane med å forsøke å diskreditere både kritikere og asylsøkere, og med å rote til sakskompleks for å tildekke eget ansvar. Slik sett oppfører de seg mer som et tvilsomt regime enn som en menneskerettighetsorganisasjon. Det er nesten noe autokratisk over kombinasjonen av stor makt, liten ydmykhet og liten respekt for både asylsøkerne de er satt til å bestemme over og meningsmotstanderne som utfordrer dem.

UNE ser også ut til å slite med konseptet om taushetsplikt, og jeg er allerede redd vi vil kunne oppleve også i denne saken at UNE vil prøve å danse omkring taushetspliktens grenser for å diskreditere Rostami, hvis de finner noe som helst de mener de kan bruke mot ham. Uttalelser de har hatt om Abdulkarim Hossain styrket inntrykket av at UNE ikke lenger forstår et forvaltningsorgans etiske (og juridiske) kodeks.

Kort sagt: Det mildest talt uvanlige innlegget som kommunikasjonsdirektøren i NAV skrev i forbindelse med UNEs omtale av Fathia Ahmed Omar, later dessverre ikke til å ha hatt særlig innvirkning på UNE. For å sitere åpningen av innlegget fra NAV:

"Utlendingsnemdas selvrettferdige debattinnlegg på egen hjemmeside 25. mars er oppsiktsvekkende. Under skinnet av den norske løve som profilerende element redegjøres det i detalj om en somalisk kvinnes disposisjoner og beveggrunner. Det er ikke pent å se på.

Er det offensive forsvaret av eget vedtak et varsel om en degenerert forvaltning? Eller er det en overilt reaksjon på at man føler seg urettferdig behandlet av pressen? Når UNE lader børsa og sikter mot Aftenposten er geværløpet stappet med informasjon om en utenlandsk kvinne i en åpenbart vanskelig situasjon i en by i utlandet."

Hele innlegget: Stygg sak, UNE

Del dette innlegget: