Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Jon-Øivind Storaker
Innlegg: 9
Kommentarer: 219

Øredøvende stille om Rahim Rostami

- 22512 visninger Innlegg

Det er øredøvende stille. Virker som om det er en slags resignasjon over folk og presse. Som om vi spør oss selv: "Ja visst, UNE har gjort et uforståelig vedtak for tusende gang, hva er nytt med det? Det er jo slik de er.

Det forelå faktisk et dokument som viste dødsdommen mot Rahim Rostami. Dokumentet var oversatt fra persisk av politiets utlendingsenhet, så det er ikke helt usannsynlig at dokumentet var ekte, skulle man tro. I klartekst sto:

«Etter direkte tilståelse fra den tiltaltes side, dømmer retten den tiltalte til Rajm [steining til døden], jf den islamske straffeloven...»

Men UNE har vært ute en vinterdag før. De konkluderer elegant:

«UNE kan heller ikke se at det foreligger individuelle omstendigheter som tilsier at klageren ved en retur står i en reell fare for å å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig behandling eller straff.»

Det er kanske dette som gjør folk resignerte: "UNE kan ikke se at...". En resignasjon over at en forvaltningsenhet synes å mangle på en av fem sanser. Nei, da så. Kan de ikke, så kan de ikke. Da er det vel heller ingen grunn til å bråke om dette, skrive en aldri så liten notis om saken. De kan jo ikke noe for det! Bladde gjennom Dagsavisen i dag flere ganger. Hmm, er det mulig? Ikke ett notat om saken. Nei nei. Sånn er det vel blitt da, med gamle velfødde, nyrike Norge.

Eller kan vi ha vært vitne til følgende:

I aviser kan en nå lese at Iran har bestemt seg for at alle som blir returnert til landet etter å ha søkt asyl er fiender av den islamske republikken. Kan det hende at norske myndigheter forsto at nå måtte de handle raskt? Hvis de hadde latt Rahim bli, hadde dette sendt et "uheldig" signal til Iranere som trenger asyl. Ved å sende ham tilbake vil mange i Iran forstå at å søke asyl i Norge kan medføre tilbakesendelse og fengsling. Ser vi rett og slett at Norske og Iranske myndigheter spiller på samme lag?

Det forelå dokumentasjon på dødsdommen mot Rahim. UNE tvilte på ektheten (sa de). Dokumentet var altså oversatt fra persisk av Politiets Utlendingsenhet. Tydeligvis ikke nok for UNE til helt å tro på dokumentets riktighet? Underlig!

En uro har satt seg i meg: Har vi vært vitne til en iskald og kynisk, men effektiv framgangsmåte?

Hanna Danbolt Ajer
Innlegg: 1
Kommentarer: 28

Kommentar #1

Takk for godt innlegg! Dette er virkelig en stygg sak, jeg har ikke ord - men du oppsummerer det hele på en fin måte!

Marit G
Innlegg: 9
Kommentarer: 96

Hvordan håndteres slike fatale avvik?

Kommentar #2

Stadig flere enkeltsaker kommer fram i lyset som er direkte resultater av manglende vilje til å gå inn i forvaltningspraksisen og ta grep for å styrke kvalitetssikringen av håndteringen av asylsøkere i Norge. Hvem har ansvar? Hvem tar ansvar? Når skal prestisjelokket som er lagt på denne delen av norsk forvaltning skrus av så det blir tatt grep? Hvor lenge skal alle peke på hverandre?

Jeg har fulgt tett med på utviklingen av dette området av norsk forvaltning og politikk siden deporteringen av Maria Amelie - som ble den saken som vekket opp både meg og flere i befolkningen. Men lite ser ut til å ha har skjedd, det som derimot har kommet frem er en ytterligere innstramning blant annet ved en kategorisk avvisning av muligheten for å finne løsninger for de ulike papirløse gruppene i Norge.

Sannsynligvis snakkes det i korridorene og jeg velger å tro at enkeltmennesker er engasjerte. Men den offisielle versjonen står like fast. Pål Lønseth er den som utad fronter regjeringens politikk på dette feltet, og han er krystallklar. Han og resten av Justisdepartementet har full tillit til avgjørelsene som tas i UDI og UNE, og har full tillit til at hver enkelt får en individuell og sikker behandling. Hvordan er det mulig å ha full tillit når konsekvensene er så fatale for enkeltmenneskene? Hvor er QA-systemene? Hvor er avvikssystemene?

Hvordan gripes det tak i alt som nå kommer frem, nemndsmedlemmer som kaster inn håndkleet, alle de kritiske røstene, menneskerettsekspertene, advokatene, juristene, for tynn landinformasjon, tegnene som viser en sviktende rettssikkerhet. Hvordan følges dette opp? I enhver seriøs bedrift og på ethvert seriøst arbeidssted så skal hvert enkelt avvik grundig registreres og behandles, det skal legges frem konkrete tiltak til forbedring og det skal - når avvikene blir mange nok - skje endringer som viser forbedring. Dette er helt normal bedriftskultur. Gjelder ikke dette for det statlige forvaltningssystemet som skal ivareta en profesjonell og grundig håndtering av enkeltmenneskene?

Vi er mange enkeltmennesker som nå mobiliserer og det har det siste døgnet gått ut godt underbygde, dokumenterte varslingspakker også til ulike redaksjoner utenfor Norges grenser med beskjed om å følge med på hva som skjer i dette landet. Dette ser dessverre ut til å være nødvendig og påkrevet, da det ikke lengre tas politisk ansvar for at menneskerettighetene ivaretas i Norge med mindre folk har et norsk pass å vinke med. Det er ikke lengre slik at kun organisasjonene fronter slike saker; enkeltpersoner rundt om i hele Norge reagerer nå så kraftig på dagens praksis at svært mange har overkommet barrieren som det er å ta skjeen i egen hånd. Flere vil komme etter, det er jeg overbevist om og dette er noe som bør tas på alvor.

http://www.nytid.no/nyheter/artikler/20110323/dodsdomt-19-aring-sendt-til-iran-fengsel/

I går ble det kjent at Rahim Rostami nylig ble tvangsutsendt til Iran. Han sitter nå fengslet i det beryktede Emin-fengslet og livet hans henger i en tynn tråd. Han ble ikke trodd. Han hadde en sterk sak, ble ikke trodd, saken ble avgjort av nemndleder alene da saken ikke "bød på vesentlige tvilsspørsmål".

Når skal Lønseth som talerør på banen igjen for å fortelle oss at han på vegne av den norske regjering har "full tillit til at hver enkelt får en trygg og grundig saksbehandling”?

Tausheten er øredøvende Jon-Øyvind. Jeg synes den er illevarslende også. Jeg har ikke tilit til at dette håndteres slik det bør håndteres. Som et fatalt avvik som bør avstedkomme en synlig og tydelig forbedring. Denne glippen er veldig skremmende.

Evy Ellingvåg
Innlegg: 10
Kommentarer: 115

Hva vet vi om Iran, og hva tror vi om UNE?

Kommentar #3

Dersom man velger å tro på Iranske myndigheters in absentia dom, har den da 17-årige Rahim begått voldtekt, og skal steines til døde.

Det nye ville være at vi sender mennesker i retur til dødsdommer. Mange ville hevde at forbrytere ikke skal være i Norge og oppta plass for "ordentlige asylsøkere" - og de henviser til at mullahen på hotellet bør sendes ut, til tross for at han står i fare for å henrettes (riktignok ikke større fare enn at mullahen har vært flere turer til Irak på besøk, i motsetning til Rahim).

Her kan man være prinsipilet enig eller uenig.

Det som undrer meg er hvorfor i all verden vi (les UNE) har noen som helst tiltro til at en dom over en 17-årig, rømt kurder, idømt in absentia, skulle være en dom over en faktisk ugjerning? Hvem av oss har sovet i timen? Hvem har ennå ikke fått med seg at det er en meget opportun måte for det Iranske regimet å stemple sine dissidenter på, slik at det ligger fengslingsgrunn tilstede ved eventuell retur? Hvem av oss tror at det Iranske regimet ville idømt Rahim en dom på bakgrunn av regimemotstand eller regimekritikk? Han skal svertes, ikke ivaretaes av vesten.

En ung kurdisk gutt, som har lært seg norsk på under ett år, som snakker og skriver tysk, og som våget å være stemmen for de andre asylsøkerne på Senjehesten mottak, når UDI fikk kritikk for manglende oppfølging - det er den unge gutten som nå utsettes for tortur i Evin-fengselet.

Hans familie står utenfor fengselet og spør alle løslatte fanger eller besøkende på vei inn, og de har fått bekreftet at han er utsatt for slag og psykisk tortur. Han er tiltalt for propaganda mot den Islamske Iranske Republikk. Tenk det.

Jeg vet ikke hvor lenge en 19-åring tåler tortur? Tror dere UNE vet det?

Tror dere han trodde det var mulig at vi skulle behandle ham slik, han som våget å være stemmen til de andre i mottaket, han som gjerne ville fortsette å bo i Skrolsvik, og som flyttet inn hos hjelpeverge i Skrolsvik da UDI ville tvangsflytte ham og tre andre som hadde uttalt seg kritisk?

Jeg er spent på om saken får konsekvenser for fler enn Rahim. For ham er det mulig at konsekvensen av å stole på Norge og vår humane behandling ble døden.

Liv Hannestad
Innlegg:
Kommentarer: 54

Hva nå?

Kommentar #4

Det er øredøvende stille. Virker som om det er en slags resignasjon over folk og presse. Som om vi spør oss selv: "Ja visst, UNE har gjort et uforståelig vedtak for tusende gang, hva er nytt med det? Det er jo slik de er.

Alle må gjøre alt vi kan i denne saken. Det haster.

Hva nå? Dette kan vi ikke sitte stille å se på. Norge har sendt han tilbake til Iran til tross for at han dokumenterte at han ville være i livsfare der.

Sendte Rahim til torturfengsel.

Til tross for at Rahim Rostam påsto at han var dømt til døden i hjemlandet ble han tvangsutsendt fra Norge. Nå sitter han fengslet i det som skal være Irans verste torturfengsel.

http://m.nrk.no/m/artikkel.jsp?art_id=17561903

Det haster og det står om livet for Rahim Rostam. Nå trenger vi å vise at vi bryr oss. Alle kan hjelpe til ved å spre saken om han overalt, til medier, til organisasjoner, til politikere, til venner, til alt og alle dere kan komme på i inn- og utland.

Terje Marøy
Innlegg: 58
Kommentarer: 650

Hvem er nemndlederen?

Kommentar #5

Det er ekkelt når norske justismyndigheter fatter blind tillit til en nemndleder. som alene treffer en avgjørelse i spørsmål om liv, fengsel, tortur eller død.

Har vedkommende nødvendig kompetanse og empati. Eller er det en av disse som har mistet advokatbevillingen for så å bli innsatt som allmektig dommer over liv og død? Slik det også fins tilfeller av i denne organisasjonen.

Jeg synes at nemndlederens navn bør blåses, slik at vi kan etterprøve hans/hennes kompetanse og dugleik.

Ansvaret har imidlertid Ida Børresen i UDI og Terje Skjeggestad i UNE. Hele denne affæren bør granskes, med særlig fokus på kvalitetssikring av saksbehandlingen.

Helt rett sier Ida Børresen dette i en kronikk i Aftenposten.no 21. mars: "Et humant samfunn skal ha plass til alle, uavhengig av sykdom eller funksjonsdyktighet"

Men utsagnet rekker åpenbart ikke til dødsdømte asylsøkere, eller norske barn som skal rives bort fra en utenlandsk mor.

Terje Marøy

Stigmavakta

Liv Hannestad
Innlegg:
Kommentarer: 54

Det er ekkelt.

Kommentar #6
Terje Marøy – gå til den siterte teksten.

Det er ekkelt når norske justismyndigheter fatter blind tillit til en nemndleder. som alene treffer en avgjørelse i spørsmål om liv, fengsel, tortur eller død.

Ja, det er ekkelt.

UD uttaler følgende idag:

"Etter det UD kjenner til har vedkommende fått endelig avslag på sin søknad om asyl etter behandling i to instanser innen norsk utlendingsforvaltningen."

Hva innebærer behandlig i to instanser innen norsk utlendingsforvaltningen?

Rune Berglund Steen
Innlegg: 48
Kommentarer: 62

Takk for viktig innlegg

Kommentar #7

Jeg går og spør meg om det samme - hvorfor vekker det ikke større oppmerksomhet når Norge gjentatte ganger tvangsreturnerer asylsøkere til tortur? I høst ble Abdulkarim Hossain tvangsreturnet til Syria - der ble han fengslet og utsatt for omfattende tortur, noe som har blitt medisinsk dokumentert etter at familien hans bestakk ham ut av fengsel og han rømte til Tyrkia. Etter kort tid ble han anerkjent som flyktning av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Det har så langt hjulpet ham lite - han lever fortsatt fra hånd til munn i Tyrkia under elendige forhold, og norske myndigheter møter ingen motbør på at de stadig ikke har tatt noe ansvar for ham.

Og nå igjen - en ufattelig grov sak, hvor en 19 år gammel gutt er fengslet i et helvete på jord - og det vekker nesten ingen reaksjoner. Er det mulig at vår opplevelse av "Norge" faktisk kan eksistere helt upåvirket av hva som gjøres i Norges navn - upåvirket av den kombinasjon av dumskap og brutalitet som så alt for ofte får gjelde som vår offentlige politikk? Det norske folk og den norske regjering aksjonerer og protesterer når iranere fengsles - bare ikke når det er vi selv som har sendt dem tilbake til torturistene.

Jeg klarer ikke å frigi meg for en følelse av at det handler om en slags motebølger i media og opinion - i perioder er det mye fokus på enkeltsaker, i andre perioder ikke, og hva slags enkeltsaker pressen og opinionen bryr seg om til enhver tid, endrer seg etter uforutsigbare og ofte uforståelige mønstre. Og av en eller annen grunn befinner vi oss nå i en situasjon hvor retur til tortur er en ikke-sak.

Hvorfor lage filmer om Bastøy og Kautokeino-opprøret, hvorfor gå mann av huse for å se dem, når vi bare finner på ny jævelskap, og ignorerer det akkurat som vi gjorde før?

Marius Møllersen
Innlegg: 16
Kommentarer: 2149

Underlig?

Kommentar #8

Dokumentet var altså oversatt fra persisk av Politiets Utlendingsenhet.

Først av alt: Jeg har ikke satt meg inn i saken, men mener selvfølgelig generelt at vi ikke bør sende ut folk som etter all sannsynlighet blir henrettet kort tid etter utsendelse.

Likefullt vil jeg arrestere deg på en aldri så liten brist: Javel, så har Politiets Utlendingsenhet oversatt et dokument, men betyr det at innholdet i dokumentet nødvendigvis er 100% sant, riktig, ekte osv.?

Nei!

Du kan sikkert få en oversetter som brukes av politiet til å oversette folkeventyr, men de blir selvfølgelig ikke sanne av den grunn. Eller finnes det noe i regelverket som sier at PU stempler alle dokumenter de oversetter som ekte og sanne?

Jon-Øivind Storaker
Innlegg: 9
Kommentarer: 219

Hvem har bevisbyrden?

Kommentar #9

men betyr det at innholdet i dokumentet nødvendigvis er 100% sant, riktig, ekte osv.?

Nei!

Takk for kommentar!

Politiets utlendingsenhet påtar seg jo ikke oversettelsesoppdrag i sin alminnelighet, og jeg vil forvente at mistanke om forfalsket dokument ville blitt varslet. Uansett vil det være interessant å få vite hva som er lagt til grunn for å ikke stole på dokumentet.

Dette må UNE redegjøre for.

Jon-Øivind Storaker
Innlegg: 9
Kommentarer: 219

Nemdlederen

Kommentar #10
Terje Marøy – gå til den siterte teksten.

Hvem er nemndlederen?

I følge en artikkel i Ny Tid er nemndlederens navn Wenche Gran. Saken ble avgjort av henne alene, uten stornemnd.

Artikkel i Ny Tid.

Marit G
Innlegg: 9
Kommentarer: 96

Kommentar #11

Likefullt vil jeg arrestere deg på en aldri så liten brist: Javel, så har Politiets Utlendingsenhet oversatt et dokument, men betyr det at innholdet i dokumentet nødvendigvis er 100% sant, riktig, ekte osv.?

Dersom det hersker tvil om innholdet er ekte eller uekte så skal tvilen komme "tiltalte" til gode. Man skal ikke "ta sjansen" på at det er uekte. Dette er et helt normalt og innarbeidet rettsprinsipp som ikke ser ut til å ha sunket inn i utlendingsforvaltningen.

Cathrine Havgar
Innlegg:
Kommentarer: 5

Dette er urovekkende rart!

Kommentar #12

I debatten om asylsaker i år er det presisert mange ganger at mennesker med avslag på asylsøknad likevel ikke kan utvises og sendes tilbake til opprinnelsesland dersom det er fare for at vedkommende kan møte dødsstraff ved ankomst.

Gjelder ikke dette lenger? UNE vil helt åpenbart være konsekvente og anvende lover og regler på strengest mulig måte. Men da må de også være konsekvente når det finnes regler som sier at mennesker ikke kan returneres om det er fare for dødsstraff ved tilbakeføring.

Et skriftelig dokument med en gyldig dødsstraff vil for de fleste av oss angi "fare for dødsstraff"! Men tydeligvis ikke for norske myndigheter. Dette er skremmende for de av oss som fremdeles har et snev av håp om og tro på at vi hører til i et land med rettsikkerhet og rettferdighet.

Evy Ellingvåg
Innlegg: 10
Kommentarer: 115

Kommentar #13

betyr det at innholdet i dokumentet nødvendigvis er 100% sant, riktig, ekte osv.?

Sannsynligvis er dokumentet ekte. Tilståelsen eller ugjerningen trenger ikke å være ekte av den grunn. Det kan være at UNE ikke festet lit til dødsstraffen, eller at de ikke festet lit til ugjerningen. Det kan også godt være at de ikke festet lit til at dommen var utstedt av Iranske myndigheter.

Imidlertid vet UNE, og alle som har vært opptatt av hva som skjedde i 1978 i Iran, at det er en svært vanlig strategi å sverte regimemotstandere. "Tilståelser" og "vitner" trylles fram der det anses nødvendig. Rahim var 17 år. Han er Kurder. Han velger å forlate hele sin familie. Han dømmes til dødsstraff (på bakgrunn av en tilståelse - hvorfor ble han da sluppet fri fra politiet i det hele tatt?) etter at han har lykkes å flykte.

I dag sitter han fengslet. Han tiltales for propaganda mot den islamske republikken Iran.

Her kan du lese om fengselet han sitter i.

Og her kan du lese om et eksempel på hvordan Iran fabrikkerer de bevis og de tilståelser de syns de trenger.

Jarle V. Traavik
Innlegg: 6
Kommentarer: 123

Igjen, og igjen, og ogjen

Kommentar #14
Marit G – gå til den siterte teksten.

Tausheten er øredøvende Jon-Øyvind. Jeg synes den er illevarslende også. Jeg har ikke tilit til at dette håndteres slik det bør håndteres. Som et fatalt avvik som bør avstedkomme en synlig og tydelig forbedring. Denne glippen er veldig skremmende.

Bra innlegg av dere begge - slutter meg til både sjokket over (nok) en sak som denne, og uroen for at dette ikke er et resultat av håpløs saksbehandling men heller en nådeløst effektiv utkastelsesmaskin. For de som synes det er for søkøt - tenk på dette: vi nøler ikke med å samarbeide med diktatoren Gaddafi om å spise av oljeformuen til Libyerne - hvorfor skulle vi ikke samarbeide med presteregimet i Iran for å holde regimekritiske iranere unna vår?

Charlotte Håkonsen
Innlegg:
Kommentarer: 18

Hva kan jeg gjøre?

Kommentar #15

Jeg er en av de som etter en mengde slike saker har mistet troen på at Norge er et land hvor man ivaretar menneskers rettsikkerhet og rettferd, om man da ikke stiller med norskt pass.

Dette vil jeg ikke sitte stille å se på lenger; jeg klarer rett og slett ikke leve med en slik dundrende dobbeltmoral fra mine egne myndigheter. Det gjør direkte vondt å se på virkeligheten slik den blir håndtert av ansvarlige myndigheter kontra de festtalene man spanderer på seg ved rette anledninger.

Bjørnson, Ibsen og Nansen ville ha rotert i grava si om de så oss nå. Dette er ikke mitt Norge slik jeg kjenner og elsker det; dette er ikke det norske motet, den norske solidaritetsfølelsen, den norske toleransen og medfølelsen, det norske likeverdet, eller den norske kampen for menneskeverdet. Dette er skamfullt.

Hva kan jeg gjøre? Hvor sender jeg brev, hvem kontakter jeg, hvor stiller jeg meg opp? Dette klarer jeg ikke se på lenger.

Jon-Øivind Storaker
Innlegg: 9
Kommentarer: 219

Kommentar #16
Liv Hannestad – gå til den siterte teksten.

Hva

De to instansene er UDI som førsteinstans. Deretter UNE som ankeinstans.

Marit G
Innlegg: 9
Kommentarer: 96

Hva gjør man?

Kommentar #17

Hva kan jeg gjøre? Hvor sender jeg brev, hvem kontakter jeg, hvor stiller jeg meg opp? Dette klarer jeg ikke se på lenger.

Charlotte - frustrasjonen din gir gjenklang så det runger. Noen forslag: har du nettverk i utland så spill på disse, spre historien og sett spor. Få omverdenen oppmerksom på hva som skjer i Norge. Bruk departementenes hjemmesider for kontaktinformasjon. Skriv til statsminister og utenriksminister. Bruk ytringsfriheten din og din demokratiske påvirkningskraft. Bruk fylkesbenken, lokalpolitikere, gi tilbakemeldinger på hjemmesidene til UNE/UDI. Om det ikke svares raskt, så er de forpliktet til å gi svar på henvendelser. Snakk om det, drøft med ungdommer og foreldre, familie og venner. Du skriver her og det er sterkt i seg selv.

Selv har jeg meldt meg in i NOAS fordi jeg synes de gjør en god jobb og har høy kompetanse. Det finnes andre organisasjoner som sikkert er vel så gode, Amnesty, Antirasistisk senter og så videre.

Og det aller aller viktigste er at du reagerer; det som skremmer mest nå er stillheten.

Det var det jeg kom på i farta. Jeg stiller det samme spørsmålet selv - hva kan vi gjøre? Håper på flere kreative innspill på akkurat dette for dette er ekstremt vanskelig å forholde seg til.

Kunnskap er makt, grav og let og les og lær og drøft; en prosess som forhåpentligvis aldri stanser i oss. Jo mer uvitende en befolkning er, dess enklere er det å slippe unna med dårlige beslutninger.

Jon-Øivind Storaker
Innlegg: 9
Kommentarer: 219

Kommentar #18

Hva kan jeg gjøre? Hvor sender jeg brev, hvem kontakter jeg, hvor stiller jeg meg opp? Dette klarer jeg ikke se på lenger.

Flott at også du vil engasjere deg! Jeg tror vi er en sterkt voksende gruppe av mennesker.

Du kan skrive til statsministeren (postmottak@smk.dep.no) og til utenriksdepartementet (post@mfa.no). Her kan du be om at de kontakter Irans myndigheter og gjør hva de kan for å få Rahim utlevert til Norge.

Synes også det er god grunn til å stille en del kritiske spørsmål til justisministeren, justis- og politidepartementet (postmottak@jd.dep.no) og spørre hvordan UNE kunne gjøre en så fatal feil. Hvordan kunne de tilsidesette det dokumentet som viste hva som ventet Rahim i Iran.

Dette spørsmålet kan gjerne også rettes direkte til Utlendingsnemnda (UNE), enten ved direktør Terje Sjeggestad (tsj@une.no) eller til UNE som helhet (postmottak@une.no).

Ellers er det kjempebra at du engasjerer deg på Nye Meninger, slik du nå har gjort. Fortsett med det. Et annet debattforum med bra kvalitet er Verdidebatt i Vårt Land (www.verdidebatt.no).

Lykke til!

Bjørn Ditlef Nistad
Innlegg: 65
Kommentarer: 2293

Skremmende og skammelig

Kommentar #19

Jeg er ikke i stand til å vurdere om påstandene som fremsettes i dette innlegget og kommentarene til det, er korrekte - til det mangler jeg kunnskaper om saken. At norske massemedier tilsynelatende gir blaffen i denne type saker er derimot skremmende. Vi kan og skal diskutere vår asyl- og innvandringspolitikk, men diskusjonen må baseres på at pressen og andre frembringer relevant informasjon - ikke minst i saker som kan stå om menneskers liv.

For øvrig er jeg mildt sagt forbauset over pressens prioriteringer. En ikke-sak som Maria Amelie-saken utløser den rene mediasunamien. To norske gærninger som drar for å bli leiesoldater i en borgerkrig i Afrika og blir innviklet i en drapssak, utropes til helter og fotfølges av pressen - noen vil endog sette i gang en spesialoperasjon for å få "heltene" hjem. Personer som risikerer dødsdom og tortur, er det derimot knapt noen interesse for.

Skammelig!

Del dette innlegget: