Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Kjell Johan Abrahamsen
Innlegg: 1
Kommentarer:

Rettssikkerhet for hvem?

- 14959 visninger Innlegg

Debatten om teletilbyderes lagring av trafikkdata er ikke en EU-debatt. Det er heller ikke en debatt om overvåkingssamfunnet, slik enkelte påstår. Tvert imot er det politiets evne til å forhindre og oppklare alvorlig kriminalitet som står på spill.

I dag lagrer teletilbyderne informasjon om telefonsamtaler for å kunne fakturere oss for faktisk bruk. I framtida vil teletilbyderne gå over til abonnementstyper med fast pris. Regjeringens forslag innebærer at teletilbyderne vil få plikt til å lagre trafikkdata, til tross for at de selv ikke lenger har behov for det. Jeg har ikke oppfattet at motstanderne av lagring av trafikkdata bestrider disse fakta; det er iallfall ikke omstridt i Europa.

Etter dagens system må politiet først anmode en tredjepart (post- og teletilsynet) om fritak fra taushetsplikt for teletilbyder. I en slik anmodning må politiet (1) anføre hvilket telefonnummer det bes om fritak for, (2) knytte telefonnummeret til en person og (3) sannsynliggjøre at personen mistenkes for et konkret straffbart forhold. Først da vil man få tilgang til historiske trafikkdata fra teletilbyder. Regjeringens forslag innebærer at denne kontrollfunksjonen i framtida skal legges til domstolene (på linje med andre straffeprosessuelle tvangsmidler).

Motstanderne av framtidig lagring av trafikkdata skaper et inntrykk av at dette representerer noe nytt og skremmende. Det er ikke riktig; trafikkdata lagres også i dag uten at noen hittil har besværet seg over det (bortsett fra de kriminelle da).

Det hevdes at kriminaliteten i andre europeiske land ikke er redusert og at oppklaringsprosenten heller ikke har økt etter innføringen av lagringsplikten. Det illustrerer med all tydelighet mangel på kunnskap, fordi også andre europeiske land har hatt tilgang til trafikkdata før implementering av direktivet.

Enkelte hevder også at politiet får tilgang til «dine samtaler og tekstmeldinger». Det er langt fra riktig. Historiske trafikkdata sier ingenting om innholdet i samtalen. De forteller oss hvilket telefonnummer som brukes og hvilken basestasjon samtalen rutes til.

Innimellom anføres også at politiet kan få trafikkdata på en konkret telefon uten at vedkommende er mistenkt for noe, men kun var i nærheten av et åsted. I svært alvorlige straffesaker innhenter politiet enkelte ganger det som kalles basestasjonsutskrifter. Denne informasjonen vil gi et slags øyeblikksbilde over alle telefoner som hadde trafikk til den basestasjon som dekker åstedet. Deretter må politiet arbeide videre for å finne telefonen til den aktuelle gjerningspersonen. Denne type basestasjonsutskrifter er med suksess benyttet i enkelte drapssaker og andre meget alvorlige saker. Hittil har jeg ikke registrert at noen har ønsket å ta denne muligheten fra politiet.

Denne korte gjennomgangen av de vanligste argumentene mot lagringsplikten, viser det som er politiets poeng: Dette er ikke noe nytt. Tvert imot er det spørsmål om å ta fra oss avgjørende viktig informasjon som vi i dag har lovlig tilgang til.

Trafikkdata har vært tilgjengelig siden tidlig på 90-tallet uten at det foreligger et eneste kjent tilfelle av misbruk. Bekymringen for at informasjon kan komme på avveie er uansett et argument for bedre sikringsrutiner, ikke et argument mot datalagring. Det burde derfor være i alles interesse at dette nå lovreguleres og ikke lenger kun baseres på teleselskapenes gjeldende bedriftsøkonomiske behov.

Grenseløs er et samarbeid mellom politidistriktene Telemark, Vestfold, Søndre Buskerud og Asker og Bærum. Det siste året har vi pågrepet nær 300 mobile kriminelle som har stått for et stort antall butikktyverier, lommetyverier og ikke minst boliginnbrudd. Historiske trafikkdata er vårt klart viktigste våpen i kampen mot disse omreisende bandene. Uten disse ville antall pågrepne vært langt lavere. At politiet fortsatt skal ha tilgang til historiske trafikkdata, bør være et vesentlig moment for alle som er opptatt av trygghet og rettssikkerhet.

Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.

Pål Lykkja
Innlegg:
Kommentarer: 220

Lommetyver og telefonregninger

Kommentar #1

Det siste året har vi pågrepet nær 300 mobile kriminelle som har stått for et stort antall butikktyverier, lommetyverier og ikke minst boliginnbrudd.

Jeg trodde dette direktivet var for rikets sikkerhet først og fremst, ikke for å fakke lommetyver? Dette drakoniske inngrepet i personvernet har Helga Pedersen tidligere ment var legitimt "dersom vi kan redde ett barn", nå altså lommetyver også. Toppen ble kanskje nådd da utenrikspolitisk talsmann Svein Roald Hansen gikk ut i Agderposten skriver: "Nei til datalagring gir oss høyere telefonregninger". Da spør jeg Kjell, mener du størrelsen på telefonregningene er et argument for å si ja til Datalagringsdirektivet? Mener du at vi skal gjøre så store inngrep i personvernet for å fakke lommetyver?

Videre så skriver du: "Det hevdes at kriminaliteten i andre europeiske land ikke er redusert og at oppklaringsprosenten heller ikke har økt etter innføringen av lagringsplikten. Det illustrerer med all tydelighet mangel på kunnskap, fordi også andre europeiske land har hatt tilgang til trafikkdata før implementering av direktivet."


Men lederen i Politiets fagforbund, Arne Johannessen skrev jo i 2005 at de organiserte kriminelle forlengst har sluttet å planlegge forbrytelser med telefon, og brukte det som argument for bedre tilgang til romavlytting! Nå er det plutselig motsatt i følge de. Har de kriminelle nå plutselig begynt å bruke telefon til å planlegge lovbrudd? Her er sitat fra Arne Johannessen (se http://dl.dropbox.com/u/10448118/Politiforbundmetoder.pdf ):

En erfaring politifolk som arbeider mot organisert kriminalitet har gjort er at KK (kommunikasjonskontroll) i svært liten grad gir informasjon om hva som planlegges eller hva som skal skje. Planleggingen skjer kun i samtaler der personer møtes ansikt til ansikt. Møtene kan finne sted i leiligheter, på leide hotellrom, på utesteder eller ute i det fri.
Telefonsamtaler blir ikke brukt i forbindelse med planlegging av organisert kriminalitet. Deltagerne i nettverkene er helt bevist på å ikke bruke telefoner til slike samtaler. Ofte er det også slik at det er svært få personer som kjenner helheten i planen, de fleste har kun kjenneskap om sin egen rolle.
Den utviklingen som her er beskrevet gjør at politiet står ovenfor helt nye utfordringer når man skal forhindre eller avdekke slik type kriminalitet. Dagens metoder strekker ikke til.

Pål Lykkja
Innlegg:
Kommentarer: 220

Rettssikkerhet for opposisjonelle også?

Kommentar #2

Regjeringens forslag innebærer at denne kontrollfunksjonen i framtida skal legges til domstolene (på linje med andre straffeprosessuelle tvangsmidler).

Jeg stiller meg spørsmålet om Datalagringsdirektivet er et forsvarsverk mot at folket skal kunne organisere seg mot makthaverne ved hjelp av sosiale media. I slike tilfeller vil politilovens regler om rikets sikkerhet bli lagt til grunn, og politiet vil derfor få i oppdrag å gå inn i et klappet og klart datalager for å luke ut de opposisjonelle, slik de nå gjør mot Twitter, Facebook, Google, Yahoo! og MSN i USA nå for tiden. Siste nummer av Foreign Affairs har en kommentar av Clay Shirky om akkurat dette som folk bør ta en titt på. Shirky skriver:

"As the communications landscape gets denser, more complex, and more participatory, the networked population is gaining greater access to information, more opportunities to engage in public speech, and an enhanced ability to undertake collective action."

Slik jeg ser det så er dere i politiet veldig interessert i å kunne beskytte makteliten mot angrep på maktgrunnlaget deres ved hjelp av sosiale medier, eksempelvis situasjonen i Sverige mot Julian Assagne. Har norsk politi slike holdninger til sine borgere?

Birger Andre Ruud
Innlegg: 1
Kommentarer: 18

Ingen troverdighet!

Kommentar #3

Jeg har stor forståelse for at du brenner for arbeids plassen din samt at du er stolt over resultatene dere har opp nådd i forbindelse med lommetyverier, butikk tyverier og ikke minst bolig innbrud. Det er stimulerende med resultater på jobben, slik er det for oss alle!, men for venter du at alle oss andre skal selle sjela våres for at du og dine kollegaer skal fakke lomme tyver? Dette innlegget var vel et slag i blinde og svekker vel bare ytte ligere den loslitte tilliten politiet har, og det er skikkelig trist jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne ha tillit til det Norske politi vesen, men det kan jeg altså ikke!

Kjetil Angell Blikom
Innlegg: 1
Kommentarer: 196

DLD, EU og Schengen

Kommentar #4

Dette er EU debatt, selvfølgelig vil noen legge ut "ulltepper" her. AP, HØYRE og FRP sørget for at Norge ble meldt inn i Schengen i praksis fri flyt av kriminelle fra øst Europa, ja gullsmeder, urmakere og private hjem har smakt tragedien fra vedtaket på stortinget.

DLD kommer fra EU noe noen toner ned da motstanden mot EU i Norge er massiv.

Folket har 2 ganger sagt NEI TIL EU og nå velter EU direktivene inn over Norge. På tide at Stortinget sier opp EØS avtalen, hvem på stortinget tar opp handsken først ??

Jon Wessel-Aas
Innlegg: 11
Kommentarer: 59

De enkle har det enklest

Kommentar #5

Når man som politiet har gjort før, og som gjør igjen med Abrahamsens, erstatter alle rettsstatslige rammer for diskusjonen med ren polititeknisk pragmatisme, kan man begå denne typen innlegg.

Problemet da er at argumentene også blir ugyldige - i en rettsstat. Dette har jeg blant annet oppsummert, med videre henvisninger til relevante kilder, i innlegget "Villedende og uredelig kampanje for datalagring".

Jeg viser også til innlegget "Har du kommunisert med "feil" folk?", der jeg illustrerer at det etter regjeringens lovforslag ikke bare er norske myndigheter som vil ha tilgang til de lagrede opplysningene og at uthenting og utvekslingen av dem vil kunne skje til alt annet en demokratibyggende virksomhet.

Jeg anbefaler folk å lese begge innleggene, før de svelger argumentene fra Abrahamsen.

Birger Andre Ruud
Innlegg: 1
Kommentarer: 18

ANBEFALES

Kommentar #6

Jeg vil bare støtte opp under det som Jon Wessel-Aas sier, han fremstår som særdeles oppegåen med beina godt plantet på moder jords overflate! Hanes to innlegg som han har linket til belyser flere særdeles viktige punkter i denne diskusjonen.

ANBEFALES.

Villedende og uredelig kampanje om datalagring

Har du kommunisert med "feil" folk?

Rikard Eriksen
Innlegg:
Kommentarer: 12

Trafikkdata er privat

Kommentar #7

Det er klart at trafikkdata er nyttig for politiet. Ingen bestrider det. Jo mer politiet vet om borgerne i et land, jo lettere er det å oppklare (og muligens forebygge) kriminalitet. Men informasjon om hvem jeg kommuniserer med, hvor vi befant oss da vi kommuniserte, og hvor lenge kommunikasjonen pågikk, er privat informasjon. Den skal jeg selv ha alle rettigheter til å kontrollere.

At jeg gir teletilbyderen min tilgang til noe av denne informasjonen, for å sikre at han får den betalingen han har krav på, er en nødvendig ulempe. Hva som skal lagres, og hvor lenge, skal holdes på et absolutt minimum. Staten skal og kan ikke pålegge at slik informasjon lagres.

Hvis informasjonen først finnes, må politiet gjerne benytte seg av den ved etterforskning av alvorlig kriminalitet. De må gjerne også benytte virkemidler som frysing av trafikkdata, avlytting, etc for konkrete mistenkte der strafferammene for lovbruddet er tilstrekkelig høye. Men å pålegge forhåndssikring av bevis for mennesker som ikke er mistenkt for noe hører ikke hjemme noe sted i en rettsstat.

Øystein Kvam
Innlegg:
Kommentarer: 49

Prinsippdebatt

Kommentar #8

"Det er politiets evne til å forhindre og oppklare alvorlig kriminalitet som står på spill, skriver Kjell Johan Abrahamsen, leder i politiets samarbeidsprosjekt Grenseløs"

Her tar Abrahamsen i realiteten opp to ting: forhindre og oppklare. Skal politiet forhindre, oppklare eller både forhindre og oppklare? (Satte på spissen: hvis de forhindrer er det ingenting å oppklare). Vi må uansett være klar over at jo mer de prøver å forhindre, jo nærmere må de komme. Og et sted må folk si nei, nok er nok. Det har allerede gått over grensen, og jeg vil heller leve med risiko enn med myndighetene som overvåker og kontrollør.

"Etter dagens system må politiet først anmode en tredjepart (post- og teletilsynet) om fritak fra taushetsplikt for teletilbyder." Stakkars politiet som ikke kan buse frem, men må søke bassert på mistanke.

Jeg oppfordrer Ambrahamsen til å legge ut alle sine elektroniske og fysiske bevegelser de siste 3 årene. Jeg forventer et kart over hvor du har beveget deg, hvordan du beveget deg, hvem du har vært i kontakt med, når disse kontaktene fant sted, hvor du og mottaker var, hvilke nettsider du har besøkt, hvilke bøker du har lånt, filmer du har sett, dokumenter du har lastet ned osv. Du har vel ingenting å skjule, så jeg regner med det skulle være uproblematisk?

frode hansen
Innlegg:
Kommentarer: 356

Skremmende retorikk om DLD.

Kommentar #9

Den misslykkede selmordsaksjonen i Sverige ble brukt som påskudd for å innføre DLD av politiet og AP. De grusomme pedofilisakene i Gambia og Alvdal også.

Mitt inntrykk er at det kun er AP og politiet som vil innføre DLD. Vikarierende motiver for å innføre det dukker jevnlig opp, nå sist med innbruddstyver.

Folkene innenfor politiet og AP er tydligvis villige til å gå svært langt for å få dette innført, om det blir innført vil vel politiet på sikt bli arbeiderpartiets revolusjonsgarde.

Birger Andre Ruud
Innlegg: 1
Kommentarer: 18

Revolusjonsgarde.

Kommentar #10

Revolusjonsgarde. Det må være dagens utrykk. Morsomt. :-))))

Jonas Dalheim
Innlegg: 1
Kommentarer: 37

Godt innlegg fra en fagmann!

Kommentar #11

Dette var et godt innlegg fra en fagmann som arbeider hver dag med å gripe tak i kriminaliteten som mobile vinningskriminelle bringer med seg til landet vårt. Disse kriminelle er opportunister, og begår alt fra grove hjemmeran av eldre til lommetyverier.

Angående lommetyverier:

Noen her synes tydeligvis at lommetyverier er bagatellmessig. Og isolert sett er det vel ikke så alvorlig. Men når dette foregår på en organisert måte og som en liten del av et stort kriminalitetsspekter som disse folkene holder på med (deriblant grove, voldelige hjemmeran), kan man ikke lenger si at det er bagatellmessig. Det er ganske store summer det dreier seg om til slutt. Jeg tror de fleste synes det er riktig at at politiet gjør noe for å ta tak i slik kriminalitet.

Til Wessel-Aas:

"De enkle har det enklest", skriver du. Er det mulig å bli mer arrogant? Artikkelforfatteren arbeider i politiet, og skriver derfor om bruken av trafikkdata fra et politiperspektiv. Vi trenger også praktiske synspunkter på innføringen av datalagringsdirektivet, ikke bare rent prinsipielle synspunkter. Når direktivet tross alt innføres for å bekjempe kriminalitet, er det ganske naturlig at politiet engasjerer seg, selv om du tydeligvis mener at politifolk er altfor enkle til å delta i en slik kompleks debatt. Hvis du avskriver alle andre argumenter enn de rent prinsipelle som ugyldige, er det jo helt meningsløst å diskutere med deg.

Til Pål Lykkja:

Du skriver: "Slik jeg ser det så er dere i politiet veldig interessert i å kunne beskytte makteliten mot angrep på maktgrunnlaget deres ved hjelp av sosiale medier, eksempelvis situasjonen i Sverige mot Julian Assagne. Har norsk politi slike holdninger til sine borgere?"

Du har rett, Lykkja. Du har gjennomskuet det norske politiet. Politiet har en skjult agenda med datalagringsdirektivet som overhodet ikke har med kriminalitetsbekjempelse å gjøre. Politiet bare later som om de driver med kriminalitetsbekjempelse, men egentlig blir trafikkdataene brukt til å overvåke deg, slik at du ikke kan organisere deg mot makthaverne ved hjelp av sosiale medier

Ærlig talt, Lykkja!

Til Rikard Eriksen:

Du skriver: "Men informasjon om hvem jeg kommuniserer med, hvor vi befant oss da vi kommuniserte, og hvor lenge kommunikasjonen pågikk, er privat informasjon."

Jeg synes at vi må tillate oss at en liten del av vår private sfære blir berørt for at politiet skal være i stand til å oppklare alvorlig kriminalitet. Jeg mener at tvungen lagring av trafikkdata ikke er noen stor trussel mot vårt personvern, men at dette er akseptabelt i kampen mot kriminalitet. Dette har jeg skrevet om i mitt innlegg "Jeg vil overvåkes!"

Til Øystein Kvam:

Du skriver: "Her tar Abrahamsen i realiteten opp to ting: forhindre og oppklare. Skal politiet forhindre, oppklare eller både forhindre og oppklare? (Satte på spissen: hvis de forhindrer er det ingenting å oppklare)."

Hehe, dette var noen merkelige setninger! Men jeg tror jeg forstår hva du mener. Politiet skal selvsagt både forhindre og oppklare. Når det gjelder bruk av trafikkdata, ligger det jo i sakens natur at det ikke kan brukes rent forebyggende (fordi politiet henter ut trafikkdata etter at et straffbart forhold har skjedd). Men ved at gjerningspersoner blir tatt og dømt bl.a. ved hjelp av trafikkdata, forhindrer man jo fremtidig kriminalitet begått av de samme gjerningspersonene.

Du skriver: "Stakkars politiet som ikke kan buse frem, men må søke bassert på mistanke."

Her tror jeg du misforstod. Abrahamsen beskrev jo bare dagens praksis, og klaget ikke på at politiet måtte begrunne mistanke. Det vil jo politiet også måtte gjøre dersom DLD innføres. Politiet er selvsagt enig i at det må være mistanke om et straffbart forhold for å hente ut trafikkdata.

Du skriver: "Jeg oppfordrer Ambrahamsen til å legge ut alle sine elektroniske og fysiske bevegelser de siste 3 årene."

Og hvorfor i alle dager skulle Abraham offentliggjøre sine elektroniske og fysiske bevegelser? Tror du politiet offentliggjør trafikkdataene de innhenter i straffesakene sine?

Rikard Eriksen
Innlegg:
Kommentarer: 12

La oss bevare også mindretallets ytringsfrihet

Kommentar #12
Jonas Dalheim – gå til den siterte teksten.

Jeg synes at vi må tillate oss at en liten del av vår private sfære blir berørt for at politiet skal være i stand til å oppklare alvorlig kriminalitet. Jeg mener at tvungen lagring av trafikkdata ikke er noen stor trussel mot vårt personvern, men at dette er akseptabelt i kampen mot kriminalitet.

Med DLD ønsker staten å registrere all min elektroniske kommunikasjon med andre mennesker, tidspunkt og sted for kommunikasjonen. Det er ingen liten del av min private sfære, det er en svært stor og sentral del! Og jeg kan ikke skjønne annet enn at de ønsker å gjøre det nå kun fordi det er mulig. Hadde det vært praktisk like enkelt å registrere alle andre former for kommunikasjon, så kan du være rimelig sikker på at vi hadde hatt et direktivsforslag om det også.

I et fritt samfunn må det være en rett til å kommunisere fritt og privat, uten at storsamfunnet skal notere ned hvem du snakker med, hvor og når. Det er også helt fundamentalt i et demokrati. Det kan godt hende at du og jeg, sammen med størstedelen av befolkningen, i praksis vil være upåvirket av direktivet. Det spiller uansett liten rolle. Ytringsfrihet og menneskerettigheter er spesielt viktige med tanke på å beskytte mindretallet mot overgrep fra flertallet. Når dissidenter, opposisjoner, varslere og kilder skal organisere seg eller ytre seg på tvers av hva flertallet (representert ved stat og regjering) mener, er det viktig at det ikke finnes uforholdsmessig kraftige våpen for å slå tilbake eller passivisere disse. Med en litt mindre omgjengelig styresmakt enn vi i dag har, kan DLD fort misbrukes og fungere som et slikt våpen.

Ønsker vi å gi myndighetene tilgang til dette? Stoler vi nok på våre framtidige makthavere til det? Eller veier risikoen for misbruk, lekkasjer, chilling effekt og andre negative konsekvenser tyngre enn verdien av å på kort sikt gjøre politiets jobb litt lettere?

Erik Gifford
Innlegg:
Kommentarer: 1868

Kommentar #13

Stoler vi nok på våre fremtidige makthavere, var det gode spørsmålet.

Svaret er et øredøvende NEI, både med hensyn til nåværende og fremtidige makthavere.

Andre begrunnelser er overflødige.

Jon Wessel-Aas
Innlegg: 11
Kommentarer: 59

Prinsipper og praktikaliteter

Kommentar #14
Jonas Dalheim – gå til den siterte teksten.

Vi trenger også praktiske synspunkter på innføringen av datalagringsdirektivet, ikke bare rent prinsipielle synspunkter.

Du fremstiller det som om prinsipiell tilnærming og praktiske synspunkter er to helt adskilte ting. Det er det ikke. De prinsippene og normene som juridisk sett skal styre slike vurderinger, er der nettopp for å beskytte demokratiet mot seg selv - i praksis, og ikke bare i ord.

Leste du for eksempel artikkelen jeg lenket til, "Kommuniserer du med "feil" personer?" ?

Er ikke det nettopp en aktuell og praktisk eksemplifisering av hvorfor en prinsipiell tilnærming er nødvendig i denne debatten - nettopp slik de rettslige normene som er nedfelt i blant annet EMK krever?

Jeg vet av erfaring at anmodninger fra for eksempel FBI i USA blir "viderebefordret" av norsk politi, nærmest uten noen selvstendig vurdering på norsk side. Innenfor EØS-området foreligger det til behandling ytterligere avtaler om "smidigere" utveksling av blant annet trafikkdata over landegrensene. Mellom de hemmelige tjenestene, som PST og deres utenlandske, samarbeidende tjenester, utveksles informasjon enda friere, når det gjelder Norges nærmeste allierte. Derfor er det høyst "praktisk" å se dette i et noe større perspektiv enn den alminnelige, norske hverdagskriminaliteten. Direktivet ble opprinnelig nettopp begrunnet i terrorbekjempelse - og da bør man også fokusere noe mer på hvilke fullmakter som gjelder for de tjenestene som faktisk forvalter den del av kriminalitetsbekjempelsen.

Derfor mener jeg at det fremstår som "enkelt" når politiet kun fokuserer på hva som er praktisk fra et politiståsted. Man skal være praktisk, men en debatt som ikke foregår innenfor de prinsipielle rammer som faktisk og praktisk gjelder i en liberal rettstat, blir like verdiløs og farlig som om man skulle diskutere hvordan en bro skal se ut, uten at man la inginiørenes grunnleggende prinsipper for bærende konstruksjoner til grunn for byggingen.

Prinsipper er praktiske i en liberal rettsstat - og de er der for å ivareta høyst praktiske hensyn: Fundamentene for samfunnsformen vår.

Sjur Papazian
Innlegg: 7
Kommentarer: 1

Datalagringsdirektivet - Et spørsmål om personlig frihet

Kommentar #15
Datalagringsdirektivet - Et spørsmål om personlig frihet

http://www.nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1010/thread118731/

Jon Wessel-Aas
Innlegg: 11
Kommentarer: 59

Praktisk virkelighet...

Kommentar #16

Ettersom debattdeltagerne fra politiet er mest opptatt av det praktiske, og øyensynlig ikke ser at de prinsipielle spørsmålene faktisk har noen høyst praktiske hensyn å ivareta, jf blant annet innlegget "Kommuniserer du med "feil" folk?" (som verken Abrahamsen eller Dalheim har kommentert), kan jeg vise til et enda mer "hverdagslig" eksempel.

I det nye innlegget "Politiet vil snakke "praktisk" om datalagring - OK, la oss begynne...", gjengis en historie om hvordan såkalt "grenseløst" politisamarbeid kan foregå i praksis. Det er i sannhet en historie om manglende grenser....

Britt Lysaa
Innlegg:
Kommentarer: 53

Kommentar til Kjell Johan Abrahamsen

Kommentar #17

Du innleder med å si at lagring av trafikkdata ikke er en debatt om overvåkingssamfunnet, men om politiets evne til å forhindre og oppklare alvorlig kriminalitet.

Videre sier du at "i dag lagrer teletilbyderne informasjon om telefonsamtaler for å kunne fakturere oss for faktisk bruk. I framtida vil teletilbyderne gå over til abonnementstyper med fast pris. Regjeringens forslag innebærer at teletilbyderne vil få plikt til å lagre trafikkdata, til tross for at de selv ikke lenger har behov for det."

Allerede i dag lagrer teletilbyderne mere data enn de trenger for faktureringen, bl.a. fordi de har tilpasset noen av politiets behov for trafikkdata.

Der er intet som tilsier at fastprisabonnement endrer dette, så dette er et fiktivt oppkonstruert argument som stadig gjentas. Nettleverandørene bestrider dette utsagnet. Se DLD høringen ved minister Kleppa, 8.juni 2010 , hvor Telenor forklarer hvorfor leverandører er avhengige av trafikkdata både nå og videre fremover for å kunne drive forretningsvirksomhet på en planlagt og forsvarlig måte. Årsaken er ganske opplagt, da de må registrere spesielle betalingstjenester og at de må monitorere bruken av alle tjenestene, for å beregne sine kostnader og marginer. De kan ikke selge fastpris-tjenester uten denne oversikten. Det er vel heller ikke ukjent at brukeren har krav på en detaljert utskrift av sin bruk av tele-tjenestene.

Regjeringen har også skriftlig bekreftet pr. 14.desember 2010 (i brev til StoppDLD) at regjeringen ikke har dokumentasjon som tilsier at trafikkdata vil "forsvinne".

En bør kunne forvente at de innspill som er kommet frem i høringer ang. innføring av DLD, blir lest, slik at feil informasjon og myter ikke blir gjentatt og distribuert som begrunnelse for innføring av DLD.

Videre skriver du:

" Det hevdes at kriminaliteten i andre europeiske land ikke er redusert og at oppklaringsprosenten heller ikke har økt etter innføringen av lagringsplikten. Det illustrerer med all tydelighet mangel på kunnskap, fordi også andre europeiske land har hatt tilgang til trafikkdata før implementering av direktivet. "

Dette argumentet er verdt å merke seg svært grundig. Jeg vil heller ikke bli forbauset dersom dette blir resultatet av EUs evaluering av DLD, i og med at EU sliter for å finne argumenter som rettferdiggjør en masseovervåking av 500.000.000 mennesker.

Faktum er at trafikkdata har vokst i omfang grunnet teknologien, (uavhengig av DLD), og at denne trafikkdata har vært, og er, tilgjengelig uten et statlig pålagt datalagring direktiv. Med andre ord så har DLD ikke tilført noe her.

Å forsøke å fremsette dette som at den trafikkdata som politiet allerede har tilgang til i dag, er et resultat av DLD, er stråmanns retorikk.

I den konteksten du skriver, og de tilfellene du forteller om, så viser du at DLD er overflødig. Politiet har allerede tilgang til disse dataene, noe du forøvrig belegger med gode eksempler fra godt politiarbeide.

DLD dreier seg derfor ikke om hvorvidt "politiet fortsatt skal ha tilgang til historiske trafikkdata", men representerer noe "nytt og skremmende", for å bruke ditt ordvalg. Det er ikke ubegrunnet at IKT advarer på det aller sterkeste mot DLD, som i realiteten er masseovervåking av borgernes kommunikasjon i den private sfære.

Dette har jeg kommentert tilstrekkelig detaljert bl.a. her:

kommentar til Håkon Haugli

Erfaringer med DLD i Europa

Ordspill og nytale

Motstanden mot overvåking er sterkt voksende i EU.

Dessverre ligger teknologien lysår foran politikernes forståelse, men etter hvert som dette blir en stadig større politisk verkebyll, så har det også overvåkning kommet inn i partipolitisk valgkamp. Dette har UK allerede erfart, og resultert i rapporten "Information Commissioner’s report to Parliament on the state of surveillance":

The report defined the surveillance society as one that is organised and structured using surveillance-based techniques. There was no suggestion, then[2006] or now[2010], that the United Kingdom was or is becoming a ‘police state’, or a society under total and malevolent control, as some commentators may assert. The report stated that to be under surveillance meant having information about one’s movements and activities recorded by technologies, on behalf of the organisations and governments that structure the society. The report showed how this information is then sorted, sifted and categorised, and used as a basis for decisions that affect our life chances.

Joda, Kjell Johan Abrahamsen, DLD dreier seg om hvorvidt borgerne ønsker et overvåkingssamfunn - og ikke om hvorvidt politiet fortsatt skal kunne ha tilgang til den trafikkdata politiet allerede har i dag.

Jeg har stor forståelse for politiets behov for den trafikkdata politiet allerede har i dag, og at dette har nytteverdifor politiet, og at den trafikkdata som er tilgjengelig for faktureringsformål skal kunne benyttes av politiet. Men der er altså intete som pr. i dag tilsier at dette forsvinner.

Jeg anbefaler også å lese Ranum's (tidl. politijurist) innlegg "Trenger vi datalagringsdirektivet?"

Britt Lysaa
Innlegg:
Kommentarer: 53

...forts.på kommentaren

Kommentar #18

At jeg har stor forståelse for politiets behov for den trafikkdata politiet allerede har i dag, og at dette har nytteverdifor politiet, og at den trafikkdata som er tilgjengelig for faktureringsformål skal kunne benyttes av politiet...

betyr ikke at jeg er i favør av statlig pålagt datalagring. Tvert imot er jeg sterk motstander av at staten tvinger seg inn i min høyst private sfære.

Og - skal vi tillate akkumulering av massive elektroniske databaser slik at staten kan benytte elektroniske tidsmaskiner for å reise bakover i vårt privatliv? 6 måneder? 12 måner? Eller minst 10 år, som UK-politiet ønsker?

Og det er vel dette som diskusjonen burde dreie seg om: Ønsker vi at staten skal komme inn i hjemmet og privatlivet vårt - og til og med både i fortid og nåtid?

Nei Takk.

Øystein Kvam
Innlegg:
Kommentarer: 49

Kommentar #19

Joans Dalheim: "Politiet skal selvsagt både forhindre og oppklare." Er det så selvfølgelig at politiet skal forhindre kriminalitet? Politiets primæroppgave er å oppklare kriminelle handlinger og sende de antatt skyldig til rettsystemet, som skal vurdere bevisene før dom. Politiets sekundæoppgave er å være synlig i bybildet og til tjeneste når befolkningen har bevov for dem. Politiets tertiæroppgave er å besøke skoler og ungdomsklubber og fortelle om hvor fint det er å være lovlydig og hvor dumt det er å være kriminell. Politiets oppgave er ikke å henlegge saken pga bevisets stilling, som har blitt en vane og en vits. Politiets oppgave er ikke å spionere på befolkningen. Politiets oppgave er å bevise skyld, befolkningens oppgave er ikke å bevise sin uskyld.

Hvis all kriminalitet ble forhindret, sier det seg selv at det ikke blir noe kriminalitet å oppklare.

"Og hvorfor i alle dager skulle Abraham offentliggjøre sine elektroniske og fysiske bevegelser?" I og med at han skal kunne kontrollere mine bevegelser, må jeg kontrollere hans først. Det kan jo hende at han har gjort noe galt, og jeg vil ikke ha en kriminell som overvåker meg. Forresten: jeg krever at alle ansatte i politiet, alle departementssekretærer og samtlige Stortingsrepresentanter offentliggjør sine elektroniske og fysiske bevegelser de siste tre årene. Det kan hende at noen av disse har gjort noe galt.

Del dette innlegget: