Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Line Hegna
Innlegg: 3
Kommentarer: 5

Stoltenbergs forenkling

- 2942 visninger Innlegg

Det er problematisk at Jens Stoltenberg forsterker et forenklet bistandssyn som hans egen regjering ikke lenger står for.



Mens statsminister Jens Stoltenbergs krav til utviklingslandene har fått mye oppmerksomhet den siste tida, har hans uttalelser om innretting av norsk bistand blitt forbigått i stillhet. Norge vil ha «mer av det som kalles resultatbasert finansiering» i bistanden, sa Stoltenberg i et intervju med NRK nyhetsmorgen 21.9. Alle vil vi ha resultater, men det er på sin plass å være skeptisk til Stoltenbergs enkle tellekanter.

Statsministeren forklarer resultatbasert finansiering som det å betale per vaksinerte barn og per kvinne som føder på klinikk. «Da er vi trygge på at pengene faktisk hjelper og virker», sier Stoltenberg. Utsagnet er problematisk av to grunner; Gjennom å fokusere på stykkprisfinansiering, tar han oppmerksomheten bort fra de strukturelle forholdene som er årsakene til barne- og mødredødelighet. Og gjennom å snakke om penger som hjelper og virker, bidrar han til å forsterke det enkle bistandssynet som hans egen utviklingsminister har forkastet.

For det første: Betaling per vaksinerte barn eller klinikkfødende kvinne kan gi gode resultater på kort sikt. Dessverre løser det ikke det grunnleggende problemet, som er mangel på kvalifisert helsepersonell og tilgjengelige helsetjenester for alle. Stykkprisfinansiering er en kortsiktig investering. Investering i infrastruktur er langsiktig og krever tålmodighet. Resultatene kommer ikke nødvendigvis i denne regjeringsperioden, men er mer varige enn kampanjeinnsats.

For det andre: Bildet av norske bistandspenger som «hjelper og virker» er et populært velgerbudskap. Det svarer på en generell kritikk om at bistand ikke nytter. Men mens utviklingsminister Solheim har brukt sine år i ministerstolen til å slå fast at pengebistand bare er ett av mange virkemidler i utviklingspolitikken, velger Stoltenberg det forenklede bistandsbudskapet som et av sine hovedpoenger fra FN-toppmøtet. Det er enklere å snakke til velgerne om antall og bistand som virker, enn om hvordan norsk næringspolitikk henger sammen med rammevilkår for helseutbygging i utviklingsland.

Utviklingsfeltet engasjerer få mennesker i Norge. Kunnskapsnivået er som en konsekvens lavere. I et intervju med Arr idéhistorisk tidsskrift sier Solheim at «jeg tror det er forskjell mellom den utenrikspolitiske elitens tiltakende forståelse av (utviklings)feltet, og hvordan det har satt seg i folkedjupet». Den «tiltakende forståelsen» er forståelsen for at komplekse globale politiske spørsmål knyttet til kapital, klima og konflikt, spiller en større rolle for utvikling enn tradisjonell bistand.

Det innebærer at utviklingspolitikk ikke lenger bare handler om hvor mye penger Norge gir i bistand. Det handler like mye om hvilken klimapolitikk som føres, hvordan Oljefondet opererer internasjonalt eller hvordan våpeneksportlovgivning kan hindre at norske våpen brukes i konflikter som skaper fattigdom. Det er et demokratisk problem at det er så stor avstand mellom forståelsen hos «folkedjupet» eller velgerne på den ene siden, og regjeringen på den andre. Og det er problematisk at Stoltenberg framfor å forsøke å bøte på dette, forsterker et forenklet bistandssyn som hans egen regjering ikke lenger står for.

Stoltenberg er oppriktig i sin kamp mot barne- og mødredødelighet, og han er med rette utålmodig etter å se resultater. Men som i alle andre politiske prosjekter trenger han en levende og kvalifisert debatt om hvilke politiske virkemidler som gir gode og varige resultater.

Line Hegna, rådgiver for Transit.

Lars Canute
Innlegg: 12
Kommentarer: 45

Og bakenfor synger FrP

Kommentar #1

Stoltenberg formulerer seg enkelt og slagordpreget for å demme opp for FrP.

Han er tross alt økonom, og forstår sjølsagt at verden er komplisert.

Bjørn-Terje Rasmussen
Innlegg:
Kommentarer: 3

STOLTENBERG GJØR HELT RETT

Kommentar #2



U-HJELPEN

I et par mannsaldre har vi nå pøst ut penger til u-hjelp uten at det til det norske folk er avgitt en eneste konkret rapport fra politikere eller byråkrater over hvordan pengene er blitt brukt

Tatt i betraktning de enorme beløp som er gått med, ca 1% av vårt brutto nasjonalbudsjett hvert år samt mistanke om omfattende misbruk i form av korrupsjon og unødvendig administrasjon, er dette en skandale

Folk er oppgitte, føler seg maktesløse og stemmer derfor Frp for å bli kvitt uvesenet

FORBEDRING

Ved å forlange konkrete resultater for pengene vil Stoltenberg henge bjella på katten. Ved å detaljstyre bruk av midlene vil han selvfølgelig få mer kontroll med hvordan pengene brukes

De som spiser av kaka, enten det er alle de korrupte tjenestemennene eller bistandsarbeiderne, vil nå i en annen grad enn før måtte fokusere på hvordan pengene brukes

ER RESULTATORIENTERT BISTAND ØDELEGGENDE FOR U-LANDENE?

Hele vår vestlige velstand er byggd opp på planlegging og oppfølging av resultater. Der hvor en slakker på kravene vil en straks se at resulatene uteblir

Ved å definere konkrete mål bygger en opp infrastrukturer for å nå disse målene. Det er ikke slik som skribenten av dette innlegget synes å tro. Lag først infrastrukturen og se deretter om den kan brukes til noe

RAPPORTERING TIL FOLKET, TAKK

I tillegg til den nevnte omlegging av bistandspolitikken bør Stoltenberg også innføre tilbakerapportering til det norske folk over utført u-hjelpsarbeide

Vi bør ha "DEN STORE U-HJELPSDAGEN" en dag i året hvor politikere og byråkrater presenterer årets U-hjelp i form penger og resultater

Bjørn-Terje Rasmussen

Oslo

Line Hegna
Innlegg: 3
Kommentarer: 5

Hva virker?

Kommentar #3

Hei Bjørn-Terje,

Jeg er opptatt av resultater på både bistands- og utviklingsfeltet. Nettopp derfor er jeg kritisk til Stoltenbergs stykkprisfinansiering og enkle framstilling av bistand som hjelper:

De siste årene har Norge bidratt med betydelig bistand til globale helse- og vaksineinitiativer. I 2010 går 1,6 milliarder kroner til slike tiltak, blant annet til Den globale vaksinealliansen GAVI. Et argument for bistand til vaksiner er at det gir raske resultater. Uavhengige forskere er derimot kritiske til effekten. I et intervju med fagbladet Bistandsaktuelt tidligere i år, sier Knut Fylkesnes, professor i internasjonal helse ved Universitetet i Bergen, at ”en fatal svakhet ved disse tiltakene er (…) manglende investering i lokal kompetansebygging.” I den samme artikkelen vises det til en studie fra John Hopkins Bloomberg School of Public Health som påpeker det samme. John Hopkins evaluerte en Unicef-kampanje og pekte på manglende resultater på grunn av for lite fokus på lokal kompetansebygging og politiske endringer for å bedre situasjonene for kvinner og barn. Stoltenbergs resultatbaserte finansiering kan vise seg å ikke gi så solide resultater likevel.

Dessverre ender vi ofte opp med å diskutere for eller i mot bistand. Den beste garantien for en god bistand – og utviklingspolitikk som leverer resultater, er diskusjon om hva som virker.

Hilsen Line

Del dette innlegget: