Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Erling Borgen
Innlegg: 92
Kommentarer: 12

Dobbeltmoralske øvelser

- 3973 visninger Innlegg

Det er fascinerende å følge med på hvordan USA og Vestens politiske ledere prøver å belære verden og Russland om moral, folkerett og internasjonale rettsregler.

Da USAs utenriksminister John Kerry rettet pekefingeren mot president Putin, sa han at det er uhørt å invadere et annet land i vår tid. «Det går ikke an å oppføre seg slik», utbrøt Kerry. Det er kanskje det dummeste som er sagt under konflikten på Krim-halvøya. Økonomiske sanksjoner gjennomføres nå mot Putins venner og oligarker. Statsminister Erna Solberg «straffer» Putin ved å avlyse miljøministerens planlagte besøk til Russland. Det gjør sikkert inntrykk.

Putins Russland er et undertrykkende regime som bryter internasjonale menneskerettigheter på grovt vis. Politiske motstandere forfølges, dissidenter fengsles og journalister drepes. Det er heller ingen tvil om at det som har utspilt seg på Krim-halvøya de siste ukene er alvorlig og uakseptabelt. Samtidig er det grunn til å minne om at de landene som skriker høyest om folkerett og internasjonale spilleregler, USA og Storbritannia, brøt internasjonale regler da de angrep Irak. I Afghanistan-krigen har de ledende angrepsmaktenes CIA-agenter og soldater mishandlet mennesker i torturleire over hele verden. Menneskerettighetskonvensjonene inneholder ikke noe om at slikt er tillatt. USAs dronefly har drept hundrevis av barn i mange land. Slike gjerninger fungerer knapt som moralske fyrtårn.

Det er 11 år siden Irak ble invadert basert på løgn og bedrag. Folkeretten ble brutt på grovt vis da USA og Storbritannia startet krigen den 20. mars 2003. Minst 100.000 mennesker ble drept. Mange mener at tallet kan være høyere enn 500.000. Høyre, som nå vil straffe Russland, var sammen med regjeringspartner Frp for at Norge skulle delta i Irak-krigen. Men de to partiene vant ikke fram med sine krigsønsker. Gjennom massiv folkelig mobilisering ble Bondevik-regjeringen tvunget til å si nei til Irak-krigen. Men norske våpen deltok i den folkerettsstridige krigen. Bak ryggen på folk og storting lånte daværende forsvarsminister Kristin Krohn Devold (H) ut radarer fra det norske forsvaret til de britiske angrepsstyrkene. Norske Arthur-radarer peilet ut 1.500 bombemål under Irak-krigens første dager. Derfor mottok hun da også et jublende brev fra den britiske forsvarsministeren, Geoff Hoon, som takket for Norges «robuste bidrag» til Irak-krigen.

I dag er Irak i ferd med å gå i fullstendig oppløsning. Uroen sprer seg over hele landet. Hæren i landet og ulike terroristgrupper drepte 8.000 mennesker i fjor. For øyeblikket gjennomfører Iraks militærvesen omfattende bombeangrep mot byen Fallujah i Anbar-provinsen. De sier det skjer for å «bekjempe terrorismen». Når Obama og Cameron snakker om respekt for folkeretten, er det grunn til å minne om hva som skjedde i Fallujah for ti år siden. Da angrep amerikanske soldater med uranbomber. Tusener døde, mens hundretusener ble drevet på flukt. USA angrep med fosfor- og uranvåpen. Det har fått enorme konsekvenser for kommende generasjoner. 13 prosent av alle barn som kommer til verden i Fallujah har misdannelser. Doktor Samira Alani har i en årrekke fortalt verden om barnetragedien og publisert en deprimerende statistikk.

På grunn av bombeangrepene har doktor Samira måttet forlate de ødelagte barna og sitt sykehus. Jeg skrev til henne sist uke og ba legen beskrive det som skjer. Hun svarte meg lørdag: «Jeg har sammen med min familie måttet flykte fra Fallujah sammen med 4.000 andre familier på grunn av bombingen som hæren gjennomfører mot sivile områder. Vår by er nå blitt en slagmark. Hundrevis av mennesker er drept eller såret. Det er sannheten.»

Ifølge Human Rights Watch har USA levert våpen og militære tjenester til Irak for 90 milliarder kroner de siste årene. I forrige uke kom nyheten om at USA skal levere 100 nye Hellfire-raketter til Irak. Det er slike raketter som har drept barn i Afghanistan, Pakistan, Jemen og Somalia. Det er dessuten «Et lite stykke Norge» inne i disse rakettene. Alle høyeksplosivene som driver Hellfire-rakettene fram mot sine mål er laget av en fabrikk på Hurumlandet utenfor Drammen.

Samtidig skal Norge nå forberedes på å delta i framtidige kriger. Høyres forsvarsminister, Ine Eriksen Søreide, holdt nylig et foredrag på et militær-seminar, som hadde valgt det ufyselige navnet «Luftmaktseminaret». Der uttrykte hun «stolthet» over de norske bombeangrepene mot Libya, der norske piloter bombet mest av alle, uten at de helt visste hva de traff. Samtidig fortalte forsvarsministeren at det kunne være mer krig i vente: «Med anskaffelsen av F-35 kommer nemlig også en forpliktelse. Vi kommer til å ha det mest moderne flyet i alliansen og kan derfor få et ekstra påtrykk fra allierte både når det gjelder deltakelse i fredstidsoperasjoner og krisehåndtering.» Vi er jo blitt vant til at forsvarsministre i Norge kaller krig for fredsoperasjoner.

Slike holdninger fra en norsk forsvarsminister vil trolig styrke Stoltenbergs muligheter til å bli ny generalsekretær i NATO. Han har Erna Solbergs varme støtte. Ifølge kommentator Frithjof Jacobsen i VG, avisen som er Medie-Norges varmeste støttespiller for NATOs kriger og operasjoner, synes saken nærmest klar: «Ingen norske politikere sier nei når USAs president sitter med CV-en deres på pulten og telefonrøret i hånden». Så sant som det er skrevet. Norge gjør nesten alltid det USA ber om.

Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.

Sigurd Lydersen
Innlegg: 5
Kommentarer: 15

Putin som befrier?

Kommentar #1

Takk, Borgen, for at du er klar på Russlands rolle i Ukraina. Vi må passe oss så vi ikke begynner å oppfatte Putin som en befrier:

Kjære Øyvind Randers-Pehrson: På Vennesiden til Klassekampen på FB må man tåle å bli framstilt som troll, man blir psykologisert for å være en unskilled person som kompenserer med å blåse opp sitt eget ego, og nå antyder altså du at jeg bedriver ungdomsskoleretorikk. Jeg skal la være å påpeke hvem det er som går til personangrep og trekker nivået på debatten ned, når det er helt på sin plass å spørre dere rett ut om dere anser Putin som en befrier. Jeg har jo god grunn til å stille dere det spørsmålet når dere er så opptatt som dere er av å advare mot det som skjer i Kiev. Løining vil altså ikke bekrefte at han ser Putin som en befrier, men han vil heller ikke avkrefte det, men sier at det står på informasjon, altså at gitt den nødvendige mengde informasjon så er han klar for å utrope Putin som en befrier. Du opplever altså Øyvind at det ligger en anklage under spørsmålet mitt om deres forhold til Putin, på linje med "Slår du kona di?", som du reagerer på. Du spør meg egentlig om hva jeg insinuerer. Jeg tror det er denne insinuasjonen som får dere til å se rødt, fordi den oppleves som blodig urettferdig. Her kommer denne Lydersen og insinuerer overfor oss som er opptatt av politisk og økonomisk demokrati, som deltar i politisk liv og debatt på venstresida og engasjerer oss for progressive partier og folkelig mobilisering mot krig, mot undertrykking og mot imperialisme. For palestinere, kurdere og latin-amerikanske småkårsfolk og indianere. Vi som har lest Chomsky og Pilger og faktisk ser alt dette temmelig klart, så kommer denne belærende noksagten av en ubetydelighet ved navn Lydersen (hvem faen er Lydersen?) som vi aldri har sett i et eneste møte eller på trykk i en eneste avis og tar seg den frihet i kommentarfelt på FB å påstå at han har rett og vi tar feil og atpåtil insinuerer at VI er på lag med, eller enda verre, faktisk ER overgripere eller konebankere. Jo, jeg forstår veldig godt at den er drøy, og at jeg derfor må forvente og faktisk tåle å bli rakket noe ned på, og at utfordringen min er å kompensere for noen års taushet, og for at jeg ikke har annet å vise til enn det eneste hovedfag i sovjetisk vitenskapsfilosofi som er blitt skrevet her til lands, omfattende skribentvirksomhet på KK-forum i samband med mine forsøk på å gjøre gjeldende Norges kommunistiske parti som politisk alternativ samtidig med at jeg jobbet med hovedfaget, noe som altså endte med at jeg ble ekskludert fra NKU for brudd på den demokratiske sentralismen. Jeg kan også vise til jobben jeg gjorde som informasjonskonsulent i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) da jeg vinteren 2004 fikk en bekymringsmelding fra vår kontakt i den ukrainske forfatterforeningen om hvordan Kuchma/Putin forsøkte å kuppe foreningen med samme metoder som de nå forsøker å kuppe Krim, dvs. ved å skape et inntrykk av en demokratisk prosess, for at ikke vestlige nærsynte media skulle reagere mer enn nødvendig. Ved å oversette denne meldingen til norsk og engelsk, og få den spredt i de kanaler vi hadde, så bidro jeg til at et av utallige liknende overgrep fikk noe oppmerksomhet. Jeg ble invitert over og deltok selv på forfatterforeningens ekstraordinære årsmøte som måtte holdes på gaten utenfor Forfatterforeningens hus i Kiev, fordi ingen i Kiev turde stille stort nok lokale til disposisjon. Som eneste vestlige representant på dette møtet i Kiev forut for den oransje revolusjonen fikk jeg virkelig som russiskfilolog med oppriktig ønske om sannferdighet, fred og frihet øynene opp for hvilket terror-regime Putin i virkeligheten har skapt, og hvordan dette blir ekstra tydelig i den nest største av de tidligere Sovjetrepublikkene Ukraina, hvor Putin forsøker å gjøre sin storrussiske makt gjeldende, og holde alle tendenser til ukrainsk selvstendighet og råderett nede. Jeg gjorde siden i en periode som arbeidsledig flittig bruk av internett for å gjøre denne erkjennelsen kjent for flere av mine landsmenn, og har i det arbeidet fått forståelsen av at jeg står overfor noen dypt forankrede misforståelser i vår måte å se verden på, som det er nødvendig for å utfordre. Jeg forstår altså godt at dette ikke på langt nær er tilstrekkelig til å skulle bli oppfattet som en troverdig kilde eller autoritet som kan forvente å bli lyttet til og bli tatt på alvor. Jeg burde i det minste ha tatt en doktorgrad og hatt en forskerstilling eller fått utgitt en bok eller to. Men for å realisere slike prosjekter så nytter det ikke å stå så aleine som jeg har gjort, og på den måten bekrefter og opprettholder samfunnet sine egne misforståelser, ved at de rett og slett er institusjonaliserte. Ny tanker hører hjemme i nye eller riktige institusjoner, derfor har jeg engasjert meg for Norges kommunistiske parti og Norges fredslag, og opplevd å bli ekskludert fra begge. Tanker og forestillinger er harde realiteter. Jeg ser helt klart behovet og har materialet klart for ei bok, men inntil videre kan jeg altså bare vise til innlegg som dette, som jeg håper dere vil lese med åpent sinn:

http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1004/subcat1005/th read298423/#post_298423

Bjørn Blokhus
Innlegg: 2
Kommentarer: 1412

Putin kjemper for russeres borgerrettigheter.

Kommentar #2

U.S.A og EU kjemper for universelle menneskerettigheter uavhengig av nasjonalitet og etnisitet.

Putins nasjonalistiske klanmentalitet anerkjenner bare bare borgerrettighetene for russere som er skapt i Putins bilde.

Er kongolesere mennesker ?

Bjørn Blokhus
Innlegg: 2
Kommentarer: 1412

Putin som kremmer.

Kommentar #3
Putin som olje og gasskremmer tjener grovt og bruker pengene på våpen for å presse mest mulig ut av kundene. Det er markedsutvikling på russisk
Tor Erik Tobiassen
Innlegg:
Kommentarer: 22

Moral

Kommentar #4
Litt kjipt at vi må betale for flyene når vi skal krige for Kongressen.
Del dette innlegget: