Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Jahn Otto Johansen
Innlegg: 55
Kommentarer:

Kald krig i Arktis

- 1194 visninger Innlegg

Kappløpet mot Nordpolen er i full gang.

Det er ikke først og fremst kuldegrader som gjør at man i internasjonale medier nå taler om en kald krig i Arktis. Det er de russiske militæres mottrekk til Canadas fremstøt for å utvide sine områder i nord slik at også selve Nordpolen blir canadisk. I norsk presse har dette fått forbausende liten spalteplass, men i Tyskland, USA og Storbritannia og selvsagt i Canada har det vakt meget stor oppsikt.

I 2007 plantet russerne sitt flagg på bunnen under polpunktet. Dette reagerte canadierne kraftig på og nå har de i henhold til Havrettskommisjonen av 1982 innlevert sine geologiske undersøkelser med medfølgende krav for avgrensning av kontinentalsokkelen. Canada har fra før utestående problemer i nord både med USA og Danmark. Og i norske aviser kunne man lese at «Danmark gjør krav på Nordpolen».

Arktis er, som forskningsleder Geir Hønneland ved Fridtjof Nansens Institutt slår fast i en liten, men meget nyttig bok («Hvordan skal Putin ta Barentshavet tilbake?»), ikke noe ingenmannsland der alminnelig folkerett ikke gjelder. Hønnelands hypotese er at en av grunnene til at Russland til slutt inngikk en delingsavtale med Norge til erstatning for den såkalte Gråsonen, var at de hadde et sideblikk på Canada. Russerne holder i havretten fast på et rimelighetsprinsipp, det vil si at et folkerikt land med betydelig næringsvirksomhet i nord bør tas mer hensyn til enn mindre og folkefattige land.

Russerne gikk med på en delingsavtale som ikke hadde vært mulig siden Gråsoneavtalen ble inngått. På norsk side var problemet at på grunn av særlig de borgerliges, men også AP-folks misnøye med Jens Evensen og Arne Treholt og avsløringen av Treholt som spion, var det umulig å kompromisse. KGB hadde jo sittet på begge sider av forhandlingsbordet, var tankegangen. Det ble en nasjonalistisk landskampstemning. Men opprinnelig mente den militære etterretningstjenesten, i hvert fall de sjømilitære, at det var bedre å gi litt etter for de sovjetiske krav enn å leve med usikre grenser. Selv en sovjetekspert som holdt en meget hard linje overfor Kreml, John Sannes, mente det. En annen sak er at Gråsone-avtalen har fungert relativt bra gjennom alle år fordi ingen av partene var interessert i å øke spenningen i nord. Men vi kan vente i hundre år, sa min venn og samtalepartner Vadim Makarov før han døde.

Det som er særlig interessant i Hønnelands fremstilling, er at han dokumenterer de meget splittede reaksjoner på russisk side. Fiskeriinteresser, distriktspolitikere på Kola og nasjonalister fremstilte avtalen som et skjendig forræderi, mens Dmitrij Medvedev og regjeringen i Moskva mente den var i begge lands interesser, ikke minst Russlands. Ja visst har den tjent norske fiskeriinteresser, men den skader heller ikke russiske interesser i Barentshavet. Og som Hønneland meget riktig understreker: Russiske myndigheter har eksplisitt erklært at delelinjeavtalen ikke innebærer noen endring i russisk syn på suverenitet og jurisdiksjon i havområdene rundt Svalbard. Her står Norge temmelig alene i verden.

Dessuten må det nå være klart at den tilsynelatende idyll som hersket mellom nordmenn og russere i nord helt på slutten av den kalde krigen og i de aller første Jeltsin-årene, er erstattet av en klarere markering av nasjonale russiske interesser, og Norge markerte seg jo med Elektron-saken selv om vi ikke har noe ønske om et kanonbåtdiplomati.

Norge og Russland vil fortsatt ha interesse av å samarbeide i nord, både militært, økonomisk og kulturelt. Det understreker begge parter. Men kappløpet mot Nordpolen er i full gang. Det foregår en kartlegging av de enorme ressurser i Det arktiske hav, ikke bare fisk, olje og gass, men også mineraler på havbunnen, og Nordøstpassasjen vil bli en stadig viktigere vannvei. Det er naivt å tro at Putin ikke vil gjøre alt han kan for å sikre seg mest mulig av dette samtidig som han vil ivareta det strategiske forsvarspotensial i nord som er en viktig del av den russiske kjernefysiske triade.

Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.

Del dette innlegget: