Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Tormod Bakke
Innlegg: 1
Kommentarer:

Monitorering ved tvangsretur er lov

- 6403 visninger Innlegg

I desember 2010 vedtok Stortinget at EUs Returdirektiv skal gjennomføres i norsk rett. Direktivet stiller blant annet krav om at medlemsstater skal ha systemer for effektiv monitorering ved tvangsretur.

Norske myndigheter har den siste tiden intensivert returpolitikken. Bare i fjor ble 4615 personer uten lovlig opphold tvangsreturnert. Dette var i tråd med justisminister Knut Storbergets resultatmålsetting for 2010. Mange barnefamilier var blant de returnerte. Politiets iver etter å oppnå de ønskede resultatene ble godt demonstrert da de gikk inn midt på natten på mottak for å tvangsreturnere kosovoserbiske barnefamilier. I den forbindelse ble også familier splittet.

Peoplepeace ble grunnlagt på Oslo lufthavn Gardermoen høsten 2010. Gjennom undersøkelser, dokumentasjon og rapportering ønsker vi å bidra til å belyse eventuelle problematiske sider ved tvangsretur fra Norge og EU (Schengen-området). Vi mener at tvangsreturer er såpass inngripende at det er behov for at noen påtar seg en vaktbikkjerolle og ser på hva som skjer rett før, under og i tiden etter tvangsretur.

Dessuten er Norge nå forpliktet av Returdirektivet (artikkel 8(6)) til å ha et helhetlig monitoreringssystem ved tvangsretur, men så langt har Norge i realiteten ikke et slikt system.

Røde Kors Norge, Amnesty International, Redd Barna, Norsk Folkehjelp, Mellomkirkelig råd, Den Norske Helsingforskomité, NOAS og SEIF støtter Peoplepeace i kravet om at vi må få på plass en uavhengig monitorering av tvangsreturprosessen fra Norge. Målet er å ivareta asylsøkernes rettsikkerhet og verdighet under returprosessen. Det er også viktig å påse at ingen blir sendt tilbake til umenneskelig behandling.

Konstituert Justisminister Grete Faremo uttalte nylig at myndighetene ikke ønsker å undersøke nærmere hva som skjer med tvangsreturnerte etter uttransport.

Selv om Norge formelt sett ikke lenger har ansvar for menneskerettighetene til personer som er sendt tilbake til sine hjemland, mener vi at norske myndigheter i det minste har et moralsk ansvar for å følge opp når det går galt. Og det finnes eksempler på returer som aldri burde ha vært gjennomført. Bare de siste månedene har vi sett tre eksempler på slike returer som vi vet om. Rahim Rostami fra Iran, Abdulkarim Hossain fra Syria og Danial Hadi Khanlo fra Iran ble alle arrestert etter retur fra Norge. Rostami er fengslet i det beryktede Evin-fengselet i Teheran og ikke hørt fra siden 19. mars, Hossain ble torturert i Bab al-Musala fengselet i Syria i august 2010, Khanlo ble fengslet og torturert i hjemlandet etter tvangsretur i 2006.

Vi mener norske myndigheter har et ansvar for å undersøke disse sakene nærmere. Vi er glade for at de ønsker å undersøke Rostami-saken. Samtidig mener vi at det er på tide at Norge følger sine forpliktelser i henhold til Returdirektivet og etablerer ordninger som sikrer den enkeltes velferd og rettssikkerhet ved tvangsretur.

Internasjonalt har Norge et godt rykte for å ta menneskerettighetene på alvor, og det er viktig at vi lever opp til våre idealer også i behandlingen av asylsøkere. Effektiv monitorering av tvangsreturprosessen må snart på plass for å sikre asylinstituttes troverdighet i tiden fremover.

Marit G
Innlegg: 9
Kommentarer: 96

Kommentar #1
Tormod Bakke – gå til den siterte teksten.

Dessuten er Norge nå forpliktet av Returdirektivet (artikkel 8(6)) til å ha et helhetlig monitoreringssystem ved tvangsretur, men så langt har Norge i realiteten ikke et slikt system.

Dette var interessant og noe jeg ikke har fanget opp. Er noen kjent med om dette er innført i andre land og hvordan dette eventuelt gjennomføres av disse? Finnes det noen data som er publisert om effekten?

Marit G
Innlegg: 9
Kommentarer: 96

Kommentar #2

For interesserte - her er Council Decision 29 april 2004 - 2004/573/EC som det refereres til i hovedinnlegget.

Fra regjeringen.no Endringer i Utlendningsloven (gjennomføringer av returdirektivet):

-NOAS kan heller ikke se at artikkel 8(6) om et kontrollsystem forutsetter endringer i det norske regelverket. De mener likevel at det er tvilsomt om tilsyn fra sjefen for PU, tilsynsrådet, Sivilombudsmannen, Spesialenheten f...or politisaker og domstolene er tilstrekkelig i seg selv.
Amnesty mener på sin side at et kontrollsystem også må omfatte en vurdering av om returene er trygge, verdige og en undersøkelse av hva som skjer med personene som blir returnert.

Norsk Folkehjelp mener all aktivitet i forbindelse med retur bør overvåkes – både før, under og etter returen.


Jon-Øivind Storaker
Innlegg: 9
Kommentarer: 219

Kvalitetssikring

Kommentar #3

Jeg har i en tidligere kommentar til et annet innlegg etterlyst en mer proaktiv holdning til kvalitetskontroll i UNE. Først og fremst ved aldri å la ett enkelt menneske ta avgjørelser der feil kan ha konsekvenser for andre menneskers liv og helse. Et godt eksempel er saken til Rahim Rostami, nevnt i hovedinnlegget, der en dokumentert dødsdom synes å være tilsidesatt av en enkelt nemndleder alene.

Dagens UNE synes å være mer opptatt av å forsvare egne beslutninger, uansett hvor kritikkverdige de fortoner seg. UNE kan til enhver tid, utfra taushetsplikt, slippe unna ansvar for de enkelte sakene. Dette samtidig med at regjeringspolitikere igjen og igjen uttrykker stor tillit nettopp til UNE. Så hvor kommer kvalitetskontrollen inn?

En monitoreringsordning vil være en type kvalitetskontroll som kunne dekke denne mangelen. Den vil antakelig ikke være til hjelp for returnerte asylsøkere der retur har vært feil beslutning, eksempelvis Rahim Rostami, men vil kunne gi verdifulle tilbakemeldinger til beslutningstakerne for bedre avgjørelser siden.

Monitorering er en nødvendighet for en forsvarlig asylpolitikk.

Karl Eldar Evang
Innlegg: 35
Kommentarer: 212

Vil ikke forske

Kommentar #4

For meg er det nær på uforståelig at den norske regjering v konstituert Justisminister Grethe Faremo nylig svarte på spørsmål at regjeringen ikke vil støtte forskning i forhold til hva som skjer med asylsøkere etter tvungen retur. Både Barneombud Reidar Hjermann og andre har reagert skarpt på dette.

ragnar næss
Innlegg:
Kommentarer: 132

godt initiativ

Kommentar #5

godt initiativ! Jeg har selv ved ulike korsveier argumentert tilsvarende. Jeg leder et prosjekt om returer i Redd Barnas regi i årene 2004-2005. Dessverre er ingen ting skjedd etterpå. Vi så på returnerte til Tyrkia og Bosnia og fant mange triste skjebner.

Monitoreringen er ikke så vanskelig å få til. Både barneombudet i Bosnia og representanter for UNHCR i Ankara understreket at dette er et kapasitetsproblem. I Tyrkia hadde menneskerettighetsforeningen IHD i noen år en egen kommisjon som stilte opp på flyplassen når returnerte kom tilbake. De ble rutinemessig tatt inn til politiet til avhør. Men denne kommisjonen, som blant annet var inne i bildet ved retur av en gruppe tyrkiske statsborgere fra Norge, i samarbeid med IOM, stanset pga at sentrale aktivister ikke maktet mer.

ragnar næss
Innlegg:
Kommentarer: 132

godt initiativ

Kommentar #6

godt initiativ! Jeg har selv ved ulike korsveier argumentert tilsvarende. Jeg leder et prosjekt om returer i Redd Barnas regi i årene 2004-2005. Dessverre er ingen ting skjedd etterpå. Vi så på returnerte til Tyrkia og Bosnia og fant mange triste skjebner.

Monitoreringen er ikke så vanskelig å få til. Både barneombudet i Bosnia og representanter for UNHCR i Ankara understreket at dette er et kapasitetsproblem. I Tyrkia hadde menneskerettighetsforeningen IHD i noen år en egen kommisjon som stilte opp på flyplassen når returnerte kom tilbake. De ble rutinemessig tatt inn til politiet til avhør. Men denne kommisjonen, som blant annet var inne i bildet ved retur av en gruppe tyrkiske statsborgere fra Norge, i samarbeid med IOM, stanset pga at sentrale aktivister ikke maktet mer.

Marit G
Innlegg: 9
Kommentarer: 96

Kommentar #7

Jeg lenket inn feil direktiv lengre oppe her; for ordens skyld så er dette EU-direktivet det henvises til i hovedinnlegget.

Vedrørende monitorering, så er det vanskelig å forstå at dette ikke skal være mer brennaktuelt enn noensinne. Rahim Rostami sitter fengslet i ett av Irans mest beryktede fengsler akkurat nå, i et av verdens verste regimer hva brudd på menneskerettighetene og bruk av tortur og dødsstraff angår. Finnes det flere slike saker? Det blir bare en ren gjetning for ingen vet hva som skjer videre etter tvangsreturene med mindre folk har et nettverk og noen følger opp.

Uvisst av hvilken grunn, så ønsker ikke Norge å forske på dette saksfeltet. hadde de åpnet opp for dette, så ville vi kanskje fått økt kunnskap på feltet, noe David Corlett har oppnådd.

- David Corlett has worked with refugees and asylum seekers as a case worker and a researcher. In 2003, he completed a doctoral thesis on Australia's response to asylum seekers. Written with Robert Manne, his Quarterly Essay "Sending Them Home" also focussed on Australia's treatment of asylum seekers and was shortlisted for the 2004 Human Rights Award. His writing has also appeared in the UNSW Law Journal, Dissent, Australian Quarterly and the Canberra

For de som er interesserte i noen av resultatene hans, så anbefaler jeg (sterkt) å lese gjennom et foredrag av ham i Human Rights Forum, 2004. Ha i bakhodet at forholdene han beskriver fra Iran er fra før 2004. Situasjonen har selvsagt ikke blitt bedre etter valget i 2009. Han har kunnskap om Australske forhold og Australias framgangsmåter på asylsøkere; basert på det jeg har fått innblikk i på norske forhold, så er dette vel så relevant her hjemme.

Se ellers UNHCR-rapport vedr tvangsreturer til Iran:

- In April 2005, the Globe and Mail reported on two cases where Iranian deportees from Canada were subjected to mistreatment when they returned to Iran, and in one case the returnee "died after receiving 100 lashes in prison" (2 Apr. 2005). In the other case, a female student activist was detained for 26 hours and "was struck in the face and head twice while in prison when she refused to sign a document denouncing Canada" (Globe and Mail 2 Apr. 2005).

Se også rapport fra Landinfo publisert for to dager siden som refererer til en rekke eksempler som mer enn indikerer forfølgelse etter tvangsretur.

Dette er noen få eksempler fra ett enkelt land; det skal ikke mye fantasi til for å forstå at det finnes flere eksempler fra flere land.

Her er det et stort kunnskapshull, og Norge har behov for å vite mer om dette. Når myndighetene velger å avfeie forslag om forskning med forklaringer som at "dette kan gi falske forhåpninger til asylsøkere" så sier det ganske mye om hvor ute på villspor vi er når det kommer til det menneskerettsmessige perspektivet; at UNE i samme åndedrag påberoper seg å være en menneskerettighetsorganisasjon blir bare absurd og framstår som useriøst.

Jeg håper Peoplepeace lykkes med dette prosjektet. I mangel av statlig initiativ og vilje, så er jeg glad for å se at det finnes krefter som tar dette problemet på alvor og ønsker å gjøre noe med dette. I motsetning til Grethe Faremo, Knut Storberget og norske myndigheter.

Bjørg Irene Karlsen
Innlegg: 8
Kommentarer: 30

Fatale Tvangsreturer.

Kommentar #8

Siden jeg har fulgt med på myndighetenes returer gjennom flere tiår så har jeg mange ulike hendelser som dokumentert viser at det har foregkommet overgrep mot returnerte.

Noen av sakene er ikke lenger så friske i min hukommelse at jeg kan si navn og tid. Men jeg kan nevne flere. En egyptisk famile fikk som resultat at faren ble sendt rett i fengsel hvor han ble grovt torturert. Da han kom ut var han tvunget til øyeblikkelig sykehus innleggelse.

Peter fra Rowanda, ble ikke trodd på sin identitet og ble sendt til Uganda, fordi han hadde falskt pass derfra. Han ble sendt direkte i fengsel i Uganda og til brakte i alle fall 6 mndr i fengsel med tortur der før han til slutt kom ut og fikk hjelp fra FN`s høykommisær i Uganda.

En iransk mann som hadde konvertert til kristendommen ble returnert tilbake til Iran i 2002/3? han ble fengselt med en gang og jeg vet ikke hans videre skjebne.

En kurdisk mann med en rumensk kone og barn ble returnert til Tyrkia, hvor de alle først ble fengslet. Deretter ble konen og barna sluppet fri og reiste etterhvert til Romania, mens mannen forblev i Tyrkisk fengsel.

Listen kunne sikkert gjøres lengre. Men det største problemet er de vi ikke vet om.

Norge viser nå et ansikt av at det er viktig å være verdensmester i menneskerettigheter på borte bane. Dette er ikke noe jeg vil være bekjent av. Vi har ingenting å lære andre om vi ikke feier for vår egen dør.

Derfor er det en viktig artikkel du reiser. Vi som skryter av å følge FN- skal vi bare følge når det er innenrikspolitisk opportunt ? Det er lett å gå trett i denne kampen, men det er jo det demokratiet handler om. Vi må bruke stemmen vår og vise hvor mange som klarer å sette menneskerettighetsspørsmål foran andre tema i valgkampen og valget!

Karl Eldar Evang
Innlegg: 35
Kommentarer: 212

Monitorering nødvendig

Kommentar #9

Jeg klipper fra nye opplysninger i Ny Tid.no , som viser til alt overmål og helt aktueltat monitorering ved tvangsreturer er helt nødvendig! Det gjelder saken om tvangsutsendingen av Rahim Rostami, som nå skal granskes av FN.

"

FN-initiativ

Men Ny Tid kan i dag fortelle at det er FN selv som har måttet ta kontakt med UNE for å granske saken, etter Ny Tids avsløring 19. mars. Det forteller UNHCRs regionale talsperson, Hanne Mathisen, til Ny Tid. Hun svarer Skjærtorsdag 21. april, samme dag som norske myndigheter viser til påskeferie, og på vegne av Høykommissær António Gueterres:

– Vi har bedt om å få Rostami-saken utlevert, og vil se på den. Dette er en sak som har fått mye oppmerksomhet, og vi ønsket derfor å se på den som en naturlig del av vårt mandatarbeide. Dersom det skulle dukke opp noen spørsmål, vil disse kommuniseres direkte til UNE og norske myndigheter, uttaler Hanne Mathisen ved FNs Høykommissær for flyktninger for Norden og de baltiske land, med hovedsete i Sverige, til Ny Tid.

– Hvem har ansvaret for Rostamis situasjon nå?

– Ansvaret for Rostamis sikkerhet ligger nå hos iranske myndigheter. På et generelt plan kan jeg si at norske myndigheter har plikt til å se an enhver asylsøknad og vurdere mulighetene for tilbakesendelse utifra ethvert tilfelle, sier Mathisen ved UNHCR.

Rostami fikk fra UNE endelig avslag på asylsøknaden sin 5. juli 2010.

Ti frivillige organisasjoner gikk 7. april sammen med krav om at Norge, i tillegg til å stanse generell tvangsretur til Iran, tar ansvar for å få Rostami tilbake. De frykter for hans liv etter at han først ble satt på enecelle i Irans Evin-fengsel, og så fikk en kausjonsmulighet trukket tilbake – i henhold til uoffisielle opplysninger.

Bestrider UNE-påstand

Utenriksminister Jonas Gahr Støre gikk 21. april ut med sterk kritikk av Iran-regimet, dog uten å nevne Rostami-saken: «Økningen i antallet offentlige henrettelser med brutale metoder som kvelning gjennom å bli heist opp av heisekran er spesielt grotesk og ikke et moderne samfunn verdig,» sier Støre i en pressemelding.

Utenriksdepartementet skriver nå: «Iranske myndigheter har ingen offentlig tilgjengelig oversikt over dødsdommer som avsies eller personer som er i fengsel i påvente av å bli henrettet. En av verdenssamfunnets aller viktigste kilder for informasjon om henrettelser er derfor iranske menneskerettighetsorganisasjoner og –forsvarere.» Støre sier så selv at «rettssikkerheten er svak i Iran».

Nå viser det seg at UNE har lagt ut informasjon om Rostami-saken som både står i motstrid til til iranske menneskerettighetsorganisasjoner og i kontrast til ny informasjon 19. april fra «Landinfo – Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon». Sistnevnte er administrativt underlagt Utlendingsdirektoratet (UDI)."

Del dette innlegget: