Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Christian Bull
Innlegg: 4
Kommentarer: 1

Komiteen for Verdens Matsikkerhet har tida frem til Verdens Matdag å bestemme seg om de vil stoppe landran

- 1099 visninger Innlegg

FNs første debatt om landran er over i Roma. Med gode utkast som skal videreutvikles ligger mye tilrette for tiltak på lang sikt, men det var bare sivilt samfunn foreslo reell handling for å forhindre landran på kort sikt.



Da verdens nasjoner for første gang diskuterte landran i et demokratisk forum lå fokuset mye i å komme seg ut av de retoriske skyttergravene bygget opp gjennom de to siste årene. Den massive økningen i storskala landinvesteringer over hele verden (45 millioner hektar i følge Verdensbanken) har mottatt massiv kritikk fra sivilsamfunnet for å frata lokalbefolkning tilgang til land og andre naturressurser, mens investorene hevder investeringene fører til teknologioverføring, økt matsikkerhet og arbeidsplasser. Verdensbankens rapport “Rising global interest in farmland” gjorde ikke jobben lettere, når den ble lansert i september fremsto den med et ambivalent budskap; det er et store problemer tilknyttet storskala landinvesteringer, men det er også store muligheter. Verdensbanken, FAO og IFAD fulgte opp rapporten med forslag om 7 retningslinjer for ansvarlige investeringer, men hverken nasjoner eller sivilt samfunn ville umiddelbart godta prinsippene, og ba om videre høringer.

Både nasjonalstater og sivilt samfunn er derimot nokså enige om å jobbe frem frivillige retninglinjer for land- og ressursforvalning som tar utgangspunkt i menneskerettigheter og som ansvarliggjør de ulike aktørene involvert (bortsett fra USA selvfølgelig). Nettopp dette at retningslinjene vil bli frivillige får mindre og si, hvis de samtidig viser til tidligere internasjonale forpliktelser nasjonene har tilsluttet seg.

De fleste landene viste i dag samarbeidsvilje og bidro i retning av et konstruktivt utfall, men det var ikke hastverk som preget forhandlingene. I det siste året har det blitt ranet enorme mengder landområder i Asia, Afrika, Latin-Amerika og Øst-Europa og det var få forslag til umiddelbar handling. Med tale og forslagsrett var det bare sivilt samfunn som foreslo et midlertidig moratorium for storskala landinvesteringer, før man hadde forpliktende internasjonale retningslinjer på bordet.

Selv om biodrivstoff ble nevnt som driver av den negative utviklingen i forkant av debatten, virker viljen liten fra de rike landene sin side til å se på samstemtheten mellom sin egen biodrivstoffpolitikk og storskala landinvesteringer. Mye av sakens kjerne, ligger også i det faktum at de største investeringene foregår i de landene med en svak nasjonalstat. Sjansen er derfor stor for at landinvesteringer vil fortsette å skyve mennesker ut i fattigdom og sult i året som kommer.

Det er altså lite sannsynlig med et stort steg i retning av beskyttelsen av lokalbefolking mot landranere, men ingenting er så ille at det ikke er godt for noe. Noe av det mest positive denne debatten bidro til var å sette et mer generelt fokus på land, og sammenhengen mellom fattigdom og tilgang på land og andre naturressurser. Blant annet ordstyrer og spesialrapportør på retten til mat Olivier de Schutter, samt Equador og Brasil pekte på at investeringer i landbruket kan gjøres på en slik måte at det kommer småskalaprodusentene til gode, uten at bøndene blir fratatt sin tilgang til livsviktig jord. Spire godtar uansett ikke landran og fortsetter å følge utviklingen fram til lørdag.

Del dette innlegget: