Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Ivar A. Iversen
Innlegg: 128
Kommentarer: 10

Bak fasaden i Kina

- 1770 visninger Innlegg

Kina er blitt en økonomisk supermakt ute, men er fortsatt et u-land hjemme.

Med oppkjøpet av Elkem har historien om Kinas økonomiske verdensmakt for alvor nådd Norge. Oppkjøpet skjedde samme dag som Kinas visestatsminister avsluttet en ni dager lang handelsturné i Europa. På flyet hjem hadde han med seg avtaler verdt 150 milliarder kroner. Det er småpenger. For samme dag kom også meldingen om at Kinas valutareserver har vokst med nærmere 1.500 milliarder bare siste kvartal i fjor.

De siste ti årene kan oppsummeres med tre ord – «Made in China». De neste ti årene vil det hete «Eid av Kina». Slik formulerte en britisk analytiker det overfor The Guardian i går.

Når en leser disse nyhetene, kan en bli forledet til å tro at Kina brått er blitt et søkkrikt land, et nytt Norge med 1,3 milliarder innbyggere. Da er det på sin plass å minne om hvorfor Kina har hatt en så eksepsjonell vekst og kunnet spare opp så store valutareserver de siste årene: Ved å produsere varer for hele verden billigere enn noe annet sted i verden.

For ti år siden var jeg i Bangladesh for å lage reportasjer om landets tekstilindustri. Produksjon av billige klær hadde vært en stor suksesshistorie for det fattige landet. Nå var det stor bekymring: I stadig større grad flyttet internasjonale klesgiganter produksjonen over til Kina. Selv lutfattige Bangladesh klarte ikke å konkurrere med Kina i å holde lønningene nede.

Reportasjeturen var inspirert av boka «No Logo». Sweatshops, globaliseringskritikk og utnyttelse av arbeidskraft var tidas ord. Ti år etter blir arbeidernes vilkår knapt nevnt i de mange kommentarene til Kinas økonomiske frammarsj.

Nå har det skjedd mye positivt de siste ti årene, også i Kina. Kommunistpartiet har innført lover for arbeidstid, minstelønn og arbeidsmiljø, og sluttet seg til flere internasjonale konvensjoner. Men det er langt igjen.

Fortsatt koster det under én dollar i timen i snitt å ansette en kinesisk produksjonsarbeider, ifølge en undersøkelse The Economist omtalte nylig. Det er under tre prosent av kostnaden for en amerikansk arbeider.

Og det finnes fortsatt rikelig med eksempler på mer enn tvilsomme arbeidsvilkår. I fjor sommer forsøkte 13 arbeidere hos verdens største elektronikkfabrikk, Foxconn, som blant annet produserer for iPhone, å ta sine egne liv på jobb. Undersøkelsene i etterkant avdekket at flere hadde jobbet inntil 13 dager i strekk, sovet på gulvet av fabrikkene og blitt hundset av lederne.

Oppmerksomheten rundt selvmordene førte noe godt med seg. Minstelønna ble nær doblet, til knappe 2.000 kroner i måneden. Men i en artikkel i New York Times uttrykte flere økonomer bekymring: Dette kunne svekke Kinas komparative fortrinn – billig arbeidskraft.

Investorenes referansemagasin, The Economist, brakte beroligende nyheter i en artikkel noen uker senere: Vietnam er det nye Kina. Der er inntekten per innbygger under en tredjedel av i Kina. Hvem vet, om ti år er det kanskje ledere fra det vietnamesiske kommunistpartiet som kommer til Norge for å kjøpe det lille som er igjen av norsk industri.

Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.

Del dette innlegget: