Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Ingelin Westeren
Innlegg: 3
Kommentarer:

Kva veit me om Kina?

- 1744 visninger Innlegg

Kina si verkelegheit er stor og annleis enn mi.

Den kinesiske ambassadøren i Noreg, Tang Guoqiang, skriv i Dagsavisen (10/11) at «det kinesiske folk finner det vanskelig å akseptere at regjeringer og politikere støtter tildelingen av Nobels fredspris.» Han skriv at desse viser ringeakt for Kinas juridiske suverenitet, i kraft av at mottakaren av prisen er dømd etter straffelova i Kina.

Suverenitet er eit ord med klangbotn hjå oss nordmenn i desse overvakingsskandale-dagar. Tang forsvarar eit politisk system som har ført til «vedvarende og robuste økonomiske og sosiale framskitt i massiv skala». Han tek for seg statistikk med svimlande summar av menneske bakom, og han nemner politiske utfordringar som til dømes 150 millionar menneske under fattigdomsgrensa og 160 millionar med behov for omsorgstenester.

Han teiknar ei skisse, og me skimtar ein flik av Kinas verkelegheit. Ifølge Tang står det vestlege systemet også overfor store økonomiske og sosiale problem, og han stiller spørsmålsteikn ved kvifor Vesten i «årtier har kunnet fremme sitt system til andre deler av verden, når resultatet av det fortsatt ikke overbeviser?» Han innrømmer at det kinesiske systemet ikkje er perfekt, og viser til sårbar jordbrukssektor, fattigdom, skeiv inntektsfordeling med meir, men han framstår også som stolt over landets framsteg dei siste 30 åra.

Det er godt og friskt å få kinesisk statistikk på bordet, og få innsikt i ambassadøren sitt syn på Kina sine utfordringar. Han skriv at «folk nyter godt av ytringsfriheten, gitt at den utøves innenfor lovens grenser», og han viser til at Kinas cyberspace er «det tettest befolkede området for meningsytringer i verden».

Han skriv at den vestlege verda ofte overser den kinesiske befolkninga si moglegheit til å delta i diskusjonar kring politiske avgjerder. Magerefleksen min til desse påstandane er å undersøke Google sin søkemotor for treff på menneskerettsbrot i Kina. Mi verkelegheitsforståing får ein ørliten knekk i møte med ambassadøren sin informasjon.

Kina si verkelegheit er stor og annleis enn mi. Eg får ein emmen smak i kjeften når eg les innlegget til Tang, men eg kan ikkje avgjere om det er på grunn av ambassadøren si lettvinte handsaming av Liu Xiaobo, ved kun å nemne at han er dømd etter straffelova, paragraf 105? Eller om det er kjensla av at eg ikkje har den ringaste oversikt over kva som går føre seg i det massive landet, på godt, og på vondt? Det vil seie, eg har vel ein viss idé om kva som går føre seg på vondt. Nokre tastetrykk, og eg har mange dokument om overgrep i Kina på skjermen.
Den emne smaken i kjeften kjem av møtet med ambassøderen sitt verkelegheitsbilete, og at dette pirkar borti premissa for mitt eige.
Veit eg nok om Kina til å kunne kritisere det politiske regimet? Står vestleg journalistikk stundom i fare for å skape eit stereotypt feilbilete av Kina?

Heidi Stakset
Innlegg: 49
Kommentarer: 3637

Tvilen vakler

Kommentar #1

Det er mange krefter som sår tvil om årets fredspristildeling. Henvisningen til vestens manglende kunnskap eller forståelse av den kinesiske virkelighet, fjerner ikke overgrepet mot enkeltmennesket, Liu Xiaobo, som er en "representasjon" for det fengslede mennesket i KIna. Han er "hukommelsen" til studentene som ble meiet ned under demonstrasjonen på den Himmelske Freds plass, og han soner nå for dem og for alle mennesker som er kuet i tanker, ord og gjerninger. De kinesiske myndighetene vil aldri noensinne gi fra seg sin suverenitet og struper enhver fri ytring; i gaten, i media og på internett. Den frenetiske kampanjen de nå fører mot årets fredspristildeling, vitner om dimensjonene og betydningen av at fredsprisen nettopp blir gitt til LIu Xiaobo.

Freden og friheten er kompromissløs og kan ikke gå på akkord med et system som tviholder på makten. Denne lunkenheten som sniker seg fram, er et sovende dyr som lar seg blende av det kinesiske imperium og dets økonimiske framskritt. Om økonomien blomstrer i Kina, er menneskene ufrie så lenge de ikke kan puste fritt.

Del dette innlegget: