Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Heidi Taksdal Skjeseth
Innlegg: 145
Kommentarer: 1

Hvorfor vil de ikke høre?

- 2149 visninger Innlegg

Vi er alle moralister, mener psykologen Jonathan Haidt. Men på venstresiden er vi langt mer trangsynte enn vi tror.

NEW YORK (Dagsavisen): Fra et europeisk ståsted er det ikke lett å forstå seg på amerikansk høyreside. Hvordan kan de, i et land der halvparten av befolkningen nå nærmer seg fattigdomsgrensen, fnyse av velferdsstaten? Hvordan kan en presidentkandidat gå til krig mot p-piller i 2012? Hvorfor dette fokuset på Gud i en sekulær stat? Ifølge psykologen Jonathan Haidt handler det ikke om logikk, men om verdier og moral. Og venstreliberale skjønner langt mindre av amerikanske konservative enn de konservative gjør av dem.

Det er ikke bare europeiske sosialdemokrater som har vanskelig for å forstå Sarah Palin og Rick Santorums verdensbilde. Amerikanske venstreliberale ser på seg selv som smarte og velinformerte. Men de skjønner lite av sine meningsmotstandere på høyresiden. Forklaringen på den republikanske Tea Party-bevegelsens suksess er som oftest at de må være gale, dumme eller lurt av høyresidens manipulerende penge- og mediemaskin - eller en kombinasjon av disse.

Det er feil, slår den kjente amerikanske psykologen Jonathan Haidt fast. Amerikanske konservative er verken dumme, gale eller rundlurte, skriver Haidt i sin nyeste bok «The Righteous Mind» - på norsk «den rettferdige hjernen». Haidt ramser opp seks kjerneverdier som påvirker vårt politiske ståsted: Omsorg for de svake, rettferdighet, frihet, respekt for autoritet, lojalitet og renhet/helligdom. Venstreliberale vektlegger nesten bare omsorg, rettferdighet og frihet i sine moralske vurderinger. Disse er også viktige for konservative, som i tillegg vektlegger respekt for autoritet, lojalitet og renhet/helligdom. Fordi konservative spiller på flere moralske strenger enn venstresiden, kan de lettere forstå og sette seg inn i hvordan deres meningsmotstandere tenker, ifølge Haidt.

I et forsøk fra 2000 ble et par tusen amerikanere stilt overfor en rekke moralske spørsmål. De ble også bedt om å svare hva de trodde en «typisk liberal» (i amerikansk forstand, en med ståsted til venstre i Europa) eller en «typisk konservativ» ville svart. Både moderate og konservative klarte stort sett å gjette seg til hva deres venstrevridde meningsmotstandere ville valgt. De som erklærte seg lengst til venstre, var de som kom dårligst ut og de som i minst grad klarte å gjette hva konservative ville ha svart. I motsetning til hvordan venstreliberalere ser på seg selv, er det altså de som er de mest trangsynte.

Haidt argumenterer for at det er følelser, ikke resonnementer, som avgjør hvilke moralske valg vi tar, også i politikken. Vi bruker kort tid på å ta avgjørelser - og nesten all tid på å rettferdiggjøre hvorfor vi velger som vi gjør. Haidt kommer med en rekke rare og ganske ekle eksempler. Er det greit å ha sex med en død kylling? Hva med søsteren din, hvis hun er voksen, har lyst og bruker prevensjon? Hvis hunden din blir påkjørt, er det ok å spise den til middag? De fleste er enige i at dette er feil. Men det er ikke så lett å svare hvorfor. Fordi det nettopp er følelsene våre som bestemmer, er det så vanskelig å appellere til fornuft og logiske resonnementer i politikken.

Haidt mener verdier som lojalitet, renhet og respekt for autoritet har vært avgjørende for samfunnsutviklingen og at disse verdiene også er viktige utenfor vestlige demokratier. Dette er verdier med høy tilstedeværelse på amerikansk høyreside. Når konservative ser på velferdsstaten som en trussel, er det fordi de mener den utfordrer individets ansvarsfølelse. Ved å gi velferdsgoder til aleneforsørgere, blir behovet for en stabil familie mindre. Tro, patriotisme, puritanisme, lov og orden - disse republikanske gjennomgangstemaene er alle å finne i våre seks moralske kjerneverdier. Uten å forstå disse verdiene, forstår vi heller ikke religionens rolle i samfunnet.

Jonhathan Haidt føyer seg inn i rekken av akademikere som forsøker å forklare venstresidens manglende appell hos velgere som åpenbart vil nyte godt av statlige velferdsgoder. Men der mange forklarer høyresidens sterke stilling med at folk lures til å stemme mot sine egne interesser, mener Haidt det må være noe i republikanernes budskap som appellerer til folks verdier. Arbeidere som stemmer til høyre er ikke dumme. De stemmer i tråd med sine moralske interesser, mener Haidt.

Haidt mener ikke vi skal la være å ta stilling eller at vi skal slutte å forsøke og overbevise andre om at det vi tror på er rett. Men for å forstå republikanere i USA og av og til Fremskrittspartiet i Norge, må vi tre ut av vårt eget verdiunivers. Haidt, som selv sier han gikk fra venstre til sentrum under arbeidet med boka, argumenterer ikke for likegyldighet. Men han håper oppmerksomhet rundt verdier kan gjøre at flere kommer overens. Det er verdt et forsøk, både for forvirrede europeere og et politisk polarisert USA.

Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.

Øivind Armand Halvorsen
Innlegg: 3
Kommentarer: 515

En psykologs synspunkter

Kommentar #1

"Haidt mener verdier som lojalitet, renhet og respekt for autoritet har vært avgjørende for samfunnsutviklingen og at disse verdiene også er viktige utenfor vestlige demokratier."

"lojalitet renhet og respekt for autoritet" Hva er dette? Lojalitet er et begrep som i aller høyeste grad kan misbrukes. Det spørs jo i hvilken rettning lojaliteten går. Nå om dagen har vi en ekstrem situasjon. Skal vi være lojale mot 450 barn, eller mot de som viser seg i høyeste grad barnefiendtlige?

Skal man kunne bruke et begrep som lojalitet for å holde sammen uansett formål? Når man kobler lojalitet med autoritet, hva får man da? Mitt svar: Da ligger det til rette for persondyrking. Da beveger man seg inn på metafysikkens område.

Hva er egentlig autoritet? En formuftig og ufarlig bruk av autoritets begrepet har vi når vi for eksmpel kan si: Bilmekanikeren er en autoritet når det gjelder alt som har med bil å gjøre. Hvorfor er han autoritet? Fordi han vet best alt om objektet bil. En lege, en gartner (You name it) er likeledes autoriteter på sine områder.

Men, når autoritet settes i sammenhengen politisk ledelse får vi noe helt annet. Noe som i høyeste grad ligner Offiserers autoritet. Eller sagt med millitær språkbruk: disiplin. Dette er en form hvor forutsettningen er at man ikke skal tenke selv, men "stole" på autoriteten. I millitær sammenheng KAN dette ha noe for seg. I politisk sammenheng er det en katastrofe!

Å dyrke det autoritære i en politisk sammenheng er i virkeligheten å degradere seg selv til en som ikke våger å tro på seg selv. Man blir altså selv autoritær med motsatt fortegn.

"Renhet". Hva er dette? Ordet renhet kan som vi vet brukes i mange sammenhenger. Nazister bruker det eksempelvis i sammenhengen rase renhet. Det finnes et utal sammenhenger ordet kan brukes. Når vi for eksempel skal leie oss inn på hotel betyr det og er for de fleste av oss den avgjørende for om Hotellet får en kunde. I politisk sammenheng lurer jeg svært på hva det kan bety. Men når det kobles med " renhet og respekt for autoritet" får det suspekt klang i mine ører!

"Haidt kommer med en rekke rare og ganske ekle eksempler. Er det greit å ha sex med en død kylling? Hva med søsteren din, hvis hun er voksen, har lyst og bruker prevensjon? Hvis hunden din blir påkjørt, er det ok å spise den til middag?" Disse eksemplene er (Slik jeg ser det) verdig en psykolog. Gruppen Psykologer er, noe vel de fleste er klar over, typiske teoretikere. (Det finnes unntak) De aller fleste er hva vi kan kalde boklærde. Folk som nesten utelukkende henter sine kunnskaper fra bøker. Ikke så å forstå at det ikke kan hentes kunnskaper ut av bøker. Men det er meget i hva Ibsen sier: "Når utgangspunktet er som rarest blir resultatet som orginalest"

"Venstreliberale vektlegger nesten bare omsorg, rettferdighet og frihet i sine moralske vurderinger" Ja uten tvil. Dette er prinsipper som burde være bærende for alle tenkene mennseker. Men at det er slik blandt amerikanske venstreliberale i alminnelghet er vel heller tvilsomt.

"Haidt mener verdier som lojalitet, renhet og respekt for autoritet har vært avgjørende for samfunnsutviklingen og at disse verdiene også er viktige utenfor vestlige demokratier."

Ja han får nå mene hva han vil. Men er det slik han sier? Det er vel heller slik at når respekten for selvoppnevnte autoriteter forsvinner, ja da har samfunnet tatt lange steg i rettning av både frihet og rettferdighet. Og ikke minst verdighet!

Når det gjelder dette med koblingen følelser og tenkning vil jeg henvise til et innlegg av Wilfred Hildonen her på nye meninger for kort tid siden.

Til slutt. Det kan være viktig å være oppmerksom på det faktum at filosofien deler seg i to. På den ene siden Metafysikken, tro, skapelse som utgangspunkt for alt. På den annen side Materiealismen: Utgangspunkt: natur, materiens bevegelse. Det kan være lett å gå seg vill når tro er utgangspunktet. Tro er også en autoritær foreteelse.

Reiel Folven
Innlegg: 120
Kommentarer: 203

Honnør for fersk rapport

Kommentar #2

Honnør for fersk rapport. Boka ble levert først i forrige uke.

http://www.nytimes.com/2012/03/25/books/review/the-righteous-mind-by-jonathan-haidt.html

Jeg lurer derfor hordan det er mulig å kommentere kommentaren på så kort tid.

Del dette innlegget: