Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Jonas Gahr Støre
Innlegg: 53
Kommentarer:

Vår i Midtøsten

- 4339 visninger Innlegg

Omveltningene i den arabiske verden kunne også gi rammer for en ny vår mellom palestinere og israelere. Vårt budskap er klart: Gå til forhandlingsbordet!

Vi er vitne til en folkereisning i den arabiske verden. Én fellesnevner er protest mot autoritære ledere, korrupsjon, dårlig styre, manglende respekt for menneskerettigheter og ikke minst dystre utsikter til arbeid og velferd for store, unge og utålmodige befolkningsgrupper.

Selv om det er forskjeller mellom utviklingen i ulike land, er ett sikkert: Regionen blir aldri som før. Ved alle politiske omveltninger ser vi en pendel som kan svinge kraftig den ene veien – som i Egypt da Mubarak ble tvunget til å gå – og så vende tilbake ved at de etablerte maktstrukturene fortsatt gjør seg gjeldende. Det er dette unge demonstranter fra Tahrirplassen nå frykter skal skje, når egyptere forbereder frie valg til høsten.

Palestinske og israelske ledere følger situasjonen og gjør seg sine vurderinger. Jeg møtte dem tidlig i januar. Den gang var den arabiske våren knapt å ane og partsinnleggene var velkjente. Så møtte jeg dem i mars og da hadde endringene slått inn for fullt i deres analyser.

En demokratisk vår kunne ha vært et godt utgangspunkt for å søke gjennombrudd i forhandlingene mellom Israel og PLO. Men det motsatte ser ut til å skje; partene trekker seg tilbake og bekrefter sine mest etablerte posisjoner. Israel sier at de mangler en motpart og peker på all usikkerheten rundt dem. Palestinerne viser til at Israel utvider bosettingene og ikke viser forhandlingsvilje. President Abbas skifter fokus til å jobbe for å få verdenssamfunnet til å anerkjenne den palestinske staten under FNs generalforsamling i september.

Til det siste først: Jeg forstår ønsket om anerkjennelse, palestinerne har ventet lenge. En anerkjennelse er en kraftfull symbolsk handling. Vi ønsker at den i tillegg skal handle om realiteter, altså at staten er fullverdig etablert. Norge ser fram til å kunne anerkjenne Palestina som resultat av en tostatsløsning. Så lenge det finnes håp om en slik løsning, er dette veien vi vil følge. Men det er grunn til uro. Skulle Israel kategorisk avvise forhandlingssporet, må også vi revurdere vårt syn før FN møtes i september. Mange regjeringer i Europa er i samme situasjon.

Palestinerne kjemper en legitim kamp for å få en palestinsk stat anerkjent. Giverlandsgruppen AHLC, som Norge leder, konkluderte på sitt møte i april at de palestinske selvstyremyndighetene har gjennomført så omfattende reformer at de nå langt på vei kvalifiserer til å styre en stat. Vurderingen bygger blant annet på FN, Verdensbanken og IMFs syn på framgangen. Selvstyremyndighetene er med andre ord rede til å ta statsbærende ansvar.

Ett resultat av den arabiske våren er at det er tatt nye initiativ til palestinsk forsoning. Det er nødvendig. Splittelsen blokkerer for så mye, inkludert muligheten for president Abbas til å forhandle på vegne av alle palestinere. Men utfordringene er mange. Vi husker erfaringene fra samlingsregjeringen våren 2007 og det dramatiske bruddet som førte til at Hamas tok kontrollen over Gaza. Og vi husker USA og EUs avvisende holdning til president Abbas’ forsoningsbestrebelser.

Nå er Fatah og Hamas enige om at det bør etableres en samlingsregjering av uavhengige personer som kan forberede valg. Norge vil vurdere en slik regjering om og når den kommer. Det er en klar forventning til enhver palestinsk regjering at den respekterer allerede inngåtte avtaler, herunder Oslo-avtalen, som fastslår anerkjennelse av Israel.

Det er slående å se forskjellen på de internasjonale reaksjonene på forsoningen i 2011 sammenlignet med 2007. Klimaet er mer åpent i dag, mer mottakelig. Kanskje er det en sideeffekt av forandringens vinder. Skepsisen til Hamas’ charter og holdninger er ikke endret. Vi tar klar avstand til mye av innholdet og sier fra om det, slik vi gjorde til PLO gjennom 70- og 80-tallet før de gikk i direkte forhandlinger med Israel. Men dette handler ikke om Hamas, men om samlingsregjeringen, hva den står for og hvem den består av.

Det er lovende at ledere i Europa og USA vil avvente hva en forsoning består i og hva en regjering står for, før de feller en dom. EU hilser forsoningen velkommen. USA er åpent avventende. President Obamas klare understrekning av at en palestinsk stat må etableres innenfor 1967-grensene med åpning for landbytte, er viktig og et tydelig signal om at forhandlinger må komme i gang. Statsminister Netanyahus avvisning er ikke overraskende, men nedslående.

Fra norsk side holder vi fast ved vår kontaktpolitikk. Norske utsendinger møter alle representative grupperinger i regionen, inklusive Hamas. Vårt budskap til dem er like klart som utenriksminister Frydenlunds budskap til PLO på 70-tallet: Anerkjenn Israel. Og budskapet til palestinere og israelere samlet: Gå til forhandlingsbordet!

Perspektiv [...] Innlegget er også merket med:
Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.

Heidi Stakset
Innlegg: 49
Kommentarer: 3637

Invasjon.....

Kommentar #1

.....bare et ledd i forhandlingene.

"Det er ingen tillit i de rettferdige gjerninger" står det skrevet i dagens bibelord. Hvordan kan en nasjon som gjentatte ganger velger krig og bombing som løsning på konflikter, mane til fredsforhandlinger?

Under svermen av bombefly i Libya, bor det små familier i fattige hus, med sine barn. De har blitt undertrykt og levd under frykt på grunn av den store løven som utøver terror. Når så Natoalliansens gedigne biesverm bomber midt inn i Tripoli der mange mennesker holder hus, er det en ny frykt som oppstår i tillegg til den eksisterende. Folket har ingen steder å gjemme seg for de vestlige flyene er så raske og profesjonelle at de har ikke tid til å søke ly.

FN har gitt mandat til å beskytte befolkningen i Libya. Med en så blodtørstig og hevngjerrig nasjon som den amerikanske i spissen, vil bombene hagle uten tanke på at liv vil gå tapt. Gadaffi er målet, for enhver pris. At den afrikanske union og den Sør-Afrikanske presidenten nå ønsker å samtale på menneskevis- les forhandle- med Gadaffi i Tripoli, hindrer ikke Nato i å fortsatt la bombene hagle over byen som blodtørstige dyr.

Moh@m@d @
Innlegg: 17
Kommentarer: 179

Kommentar #2
Heidi Stakset – gå til den siterte teksten.

"Det er ingen tillit i de rettferdige gjerninger" står det skrevet i dagens bibelord. Hvordan kan en nasjon som gjentatte ganger velger krig og bombing som løsning på konflikter, mane

Godt poeng! Det er vel det man kaller for å ha på seg to hatter samtidig.

Ellers så er hele innlegget til utenriksministeren uten noe reell substans. Det er det samme evinnelige tøvet om at forhandlinger er viktig for å ikke snakke om at Norge skal følge USAs linje i denne konflikten - og den har vi alle kjennskap til. Den er ikke bare partisk - men til de så grader perverst at det er ikke rart det ikke blir noe fred i den regionen.

Når Netanyahu-adminstrasjonen ikke engang evner å gå inn for en palestinsk stat innenfor 1967-grensen. Og snakker om at deres grenser er "indefensible".

Begrav tostatsløsningen og begynn å snakke om enstatsløsning. Det internasjonale samfunnet burde tvinge begge parter til forhandlingsbordet og få dem til å akseptere enstatsløsningen. Denne konflikten har vart alt for lenge.

Joakim Møllersen
Innlegg: 40
Kommentarer: 897

Bla bla bla...

Kommentar #3

Mang ord og lite innhold. Alt er som vanlig fra Jonas Gahr Støre og det norske utenriksdepartement.

Av en eller annen grunn nevner ikke Støre noe om opprørene som brutalt blir slått ned hos norgesvennen og det islamsk fundametalistiske Saudi-Arabia. Ei heller ser han ut til å bry seg noe om Bahrain, hvor USA har store styrker. Det er visst ikke så farlig med undertrykkelse, vold og drap så lenge det er blant venner.

Støre skriver at unge egyptere frykter at gamle maktstrukturer skal fortsette å gjøre seg gjeldende i Egypt. Vel, faren for dette har økt ytteligere ved at USA har gitt flere milliarder til militæret (som nå styrer Egypt og har under forskjelige ledere styrt Egypt i nesten 60 år). USA har også gitt sin støtte til det sittende militærregimet i Tunisia ved å kanselere lån. Dette nevner naturigvis ikke Støre.

Utenriksministeren fortsetter med å fortelle om Israel/Palestina-konflikten. Han har stor tro på forhandlinger om en palestinsk stat. Det er jo nesten morsomt at noe som ikke har fungert siden 1967 plutselig skulle vise seg å være løsningen nå.

Hvorfor Støre og Norge nekter å anerkjenne en palestinsk stat makter han ikke å forklare. Med tanke på at Stør og resten av de rødgrønne er så fryktelig opptatt av "det internasjonale samfunn" kan jeg jo nevne at 111 land har anerkjent Palestina som en fri og uavhengig stat. Kanskje det er på tide at vi hiver oss på den bølgen.

Hvis en skal komme noen vei med en palestinsk stat og en løsning på konflikten må en sette hardt mot hardt overfor Israel. Nei, jeg tenker ikke på en krig, men heller å stenge Israel ute fra internasjonale fora, nekte å handle med dem, nekte å samarbeide med staten og den representanter til de gir palestinerne den friheten de ble innvilget i 1947 av FN, men fremdeles ikke har fått, de siste 44 årene på grunn av Israels okkupasjon.

En løsning av Israel/Palestina-konflikten må baseres på internasjonal lov. Den er ganske klar i dette henseende og erklærer følgende: 1) Israel må trekke seg tilbake til grensene fra før Seksdagerskrigen. Dette da det er ulovlig å ta land i krigshandlinger. Dette innebærer at hele Gaza hele Vestbredden, inkludert hele Øst-Jerusalem, havner på palestinske hender. En kan så forhandle, men om forhandlingene bryter sammen må Israel trekke seg tilbake til de nevnte grensene. 2) De palestinske flyktningene må sikres returrett. Dette kan naturligvis også forhandles om, men som i forrige punkt så betyr et brudd i forhandlingene at alle flyktningene returnerer til sine tidligere hjem.

Joakim Møllersen
Innlegg: 40
Kommentarer: 897

Kommentar #4

Støre kan for øvrig inkalle til pressekonferanse neste gang han fører Norge i krig.

Kjetil Angell Blikom
Innlegg: 1
Kommentarer: 196

Israel og Palestina

Kommentar #5

Som alltid når Utenriksminister Støre har innlegg i media er de viktige å få de med seg, vi vet at dette er noe Støre behersker veldig godt.

Israel - Palestina er i endring, Mubarak i Egypt er borte og lørdag åpner Rafah, grenseovergangen mellom Gaza og Egypt, veldig viktig at det skjer, ca 1,6 millioner palestinere i Gaza.

Når President Obama sier en to-stat løsning må baseres på grensene fra før krigen i 1967 er det riktig fordi bare det er Israel. Innenfor de grenser har Israel og folket der et krav om å leve i fred.

Men det store MEN er, tør USA stramme grepet om Israel slik at okkupasjonen av palestinsk land kan opphøre. Bare fremtiden vil vise men vi håper på endelig løsning. I mens må vi bare håpe at Hamas og Fatah denne gang finder en felles vei videre i livet basert på respekt og et ønske om at staten Palestina blir virkelighet.

Heidi Stakset
Innlegg: 49
Kommentarer: 3637

Kommentar #6

Se på den palestinske og israelske lederen på bildet over. De er store og slitne, og i grunnen lei. Hatet er der, fordi historien inneholder så mange krenkelser. De to herrene er fanget av sin egen kamp, for fedrenes land. Sitt mors land har de forlatt for lengst, men ikke glemt, får håpe. De må gi opp, og kaste alt over bord, for å få igjen livet og pusten sin.

Rolf B Engelhardtsen
Innlegg: 1
Kommentarer: 207
Elvin Tarud
Innlegg: 6
Kommentarer: 35

Ikke legitim kamp

Kommentar #8

Støre skriver "Palestinerne kjemper en legitim kamp for å få en palestinsk stat anerkjent" - begivenhetene i de siste 100 årene viser at arabere/palestinere kjemper for å jage vek jødene fra dette området. En palestinsk stat på Vestbredden og Gaza skal være kun første trinn i denne kampen. Les mer om dette herhttp://tarud.wordpress.com

Del dette innlegget: