Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Pål Steigan
Innlegg: 153
Kommentarer: 105

Vesten samarbeider med nazistene i Ukraina

- 2295 visninger Innlegg

Vesten samarbeider med et åpent Hitler-vennlig parti i Ukraina for å styrte den nåværende regjeringa og sette inn en ny der nazistene deltar.

I en telefonsamtale mellom USAs assisterende utenriksminister Victoria Nuland og USAs ambassadør til Ukraina Geoffrey Pyatt går det fram at USA har en detaljert plan om hvem som skal lede Ukrainas neste regjering og at denne regjeringa skal skal omfatte det nazistiske Svoboda.

«Fuck the EU!»

Det er hevet over all rimelig tvil at samtalen er autentisk, og den er spesielt pinlig for USA, dels fordi Nuland skjeller ut EU for ikke å være offensive nok og dels fordi hun sa f*ck, som det heter i amerikansk presse. USA kan godt bombe land i grus og styrte valgte regjeringer, men man må ikke bruke slike ord.

Men det som er viktigere er at USA via Nuland legger fram en konkret plan for å erstatte Ukrainas valgte regjering med ei regjering bygd på «the big three», de tre store, som Nuland sier. Og hvem er de?

Det er leder av Fedrelandsforbundet, Arseniy Yatseniuk, leder av Reformalliansen Vitali Klitschko og Svoboda-leder Oleh Tiahnybok. Nuland sier at USA vil ha Yatseniuk som ny regjeringssjef og de to andre som en del av koalisjonen, men utenfor regjering. «Han må snakke med Klitschko og Tianhnybok fire ganger i uka,» sa Nuland for å understreke hvor tett de må samarbeide.

Nuland, som er gift med den erkekonservative hauken Robert Kagan (grunnlegger av Project for the New American Century), gjorde seg bemerket ved å delta i gatedemonstrasjonene i Kiev og dele ut mat (!) til demonstrantene.

Klitschko er Tysklands mann

Det er ingen hemmelighet i Tyskland om at regjeringa der ser på Vitali Klitschko som Ukrainas neste president. Fra Adolf Hitlers tid har Tyskland lange tradisjoner i sin kamp for å kontrollere Ukrainas ressurser og territorium, og nå er de i gang igjen. Under 50. Münchner Sicherheitskonferenz 1. februar 2014 ble det ikke lagt skjul på at Tyskland vil spille en langt mer offensiv militær rolle i framtida enn landet har gjort etter annen verdenskrig. Både forbundspresident Joachim Gauck, forsvarsminister Ursula von der Leyen (CDU) og ikke minst sosialdemokratenes utenriksminister Frank-Walter Steinmeier lot det være noen tvil om at Bundeswehr skal ut og slåss.

At militariseringa av Tyskland skjer med USAs og NATOs støtte går tydelig fram av at utenriksminister John Kerry, EUs president Herman van Rompuy og NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen deltok helhjertet på møtet. Et av de temaene som var oppe var nettopp Ukraina. Steinmeier sa: «Her i München skal vi bruke vår felles vekt for å komme nærmere en fredelig løsning i Ukraina.» Når dette tas opp på en konferanse som i hovedsak er viet Tyskland nye offensive militære rolle, vil neppe verken Ukraina eller Russland bli spesielt beroliget av ordene «fredelig løsning», særlig ikke når de ser det i lys av Vestens åpenbare ønske om regimeendring.

Soros-stiftelsen

CIA og stiftelsen til finansmagnaten George Soros, Open Society Institute, har tidligere spilt sentrale roller i de såkalte «fargerevolusjonene», der nettopp oransjerevolusjonen i Ukraina var en av dem.

Strategien går ut på å underminere ikke minst Russland innflytelse i sine nærområder gjennom manipulerte folkelige opprør. Den folkelige motstanden kan være reell nok, men den blir manipulert og dreid i en retning som tjener Vesten og USA.

Yatsenyuk, Tyahnybok og senator John McCain

http://www.businessinsider.com/

…og inn kommer nazistene

Partiet Svoboda er et naziparti av den hitlerske typen. De beundrer Adolf Hitler og Joseph Goebbels. Partiets sjefsideolog, Yuriy Mykhalchyshyn, er en sterk tilhenger av Joseph Goebbles og hyller Holocaust. Han ser på Holocaust som «en lys periode i menneskehetens historie». Partiet er klart anti-jødisk og snakker om å bekjempe den «moskovittisk-jødiske» mafiaen, ikke helt ulikt Hitlers propaganda mot «jødisk-bolsjeviskiske plutokrater». Partiet har programfestet vold som politisk kampmiddel og driver terror mot politiske motstandere.


Dette partiet er det EU, NATO og USA vil ha inn i en framtidig regjeringskoalisjon i Ukraina. Det må være lov å si at ordene om «fred og demokrati» da låter en smule hult.

Les også «Ennå er ikke Ukraina dødt!»

Bjørn Ditlef Nistad
Innlegg: 65
Kommentarer: 2293

Takk

Kommentar #1

Takk for en innsiktsfull kommentar.

Jeg tillater meg også å vise til min egen kommentar til situasjonen i Ukraina på Urix 23.01.2014 (siste halvdel av sendingen):

http://tv.nrk.no/serie/urix/nnfa53012314/23-01-2014

Bjørn Nistad

Doktor i russisk historie

Ole Å. Langeland
Innlegg: 53
Kommentarer: 905

Kommentar #2

Ting går veldig fort og en føler at dette kan gå veldig ille. En takk til både Pål Steigan og Bjørn Ditlef Nistad for at en kan bli orientert om disse farer som truer.

Ben Økland
Innlegg: 3
Kommentarer: 536

Kommentar #3
Jeg tillater meg også å vise til min egen kommentar til situasjonen i Ukraina

Saklig og kunnskapsbasert kommentar, Bjørn Ditlef Nistad.

Hovedproblemet er NATO sine hissige ekspansjonsplaner.

EU sin rettsstridige oppfordring til opprør mot den demokratisk valgte ledelsen, og selvsagt også aktiviteten til nazistene, utgjør deler av problemet.

USA sin lederrolle i NATOS strategi for å innlemme Ukraina i den vestlige blokkdannelsen og etablere militært nærvær som truer og presser Russland, må vel kunne sies å være et vågalt stunt for å gjennopplive den kalde krigen som bærer preg av tilnærmet dødsforakt, alternativt total uforstand.

Jeg er helt enig i din situasjonsanalyse om at dette kan ikke Russland i lengden tolerere, men at det er nærmest påfallende hvor korrekt og avvæpnende russisk opptreden har vært så langt.

Allikevel: Med den historiske belastningen fra hendelsene i Sovjet under andre verdenskrig, kombinert med nettopp den utpregede og høylydte, nazistiske aktiviteten i de polsk-nære, ukrainske områdene, må man vel tenke seg at det nå nærmer seg grensen for hvilket press og hvilke trusler både det russiske og det eukrainske folket kan tåle.

Situasjonen er farlig.

Fra en norsk synsvinkel bør det være fornuftig å vurdere situasjonen i lys av de reletivt nye realiteter som ligger i at vi nå har påført oss selv et blåblått regime som er troende til å støtte en aggressiv, amerikanskledet strategi i ett og alt. Jeg frykter at vi kan komme til å oppleve en utpreget NATO-lydig, politisk linje fra Solbergregimets side.

Det ideelle ville jo ha vært at Norge forsøkte å utvirke aktivt, ferdsskapende diplomati og opptrådte dempende kontra NATO-ledelsens krigerske oppførsel. Men det er lite trolig, ikke minst fordi Solbergregimet v/ Børge Brende har utvist liten sans for diplomati i sammenheng med Ukraina-krisen, og dessuten er det sannsynlig at dette regimet vårt har så liten kompetanse innen diplomatiets tenkning at ministerne våre knapt skjønner hva diplomati innebærer eller går ut på.

Lars Birkelund
Innlegg: 51
Kommentarer: 1537

Kommentar #4
Ben Økland – gå til den siterte teksten.
Med den historiske belastningen fra hendelsene i Sovjet under andre verdenskrig, kombinert med nettopp den utpregede og høylydte, nazistiske aktiviteten i de polsk-nære, ukrainske områdene, må man vel tenke seg at det nå nærmer seg grensen for hvilket press og hvilke trusler både det russiske og det eukrainske folket kan tåle.

Nettopp. Men lite tyder på at det sikkerhetspolitiske etablissementet her i landet evner å se den siden av saken.

Russerne har blitt invadert fra vest flere ganger tidligere. Og det som skjer nå minner dem sjølsagt om det som har skjedd tidligere. For fiendtlige krefter nærmer seg stadig. Norge bør bryte ut av denne onde sirkelen i steden for å helle bensin på bålet.

Bjørn Ditlef Nistad
Innlegg: 65
Kommentarer: 2293

Ben Økland og Lars Birkelund

Kommentar #5

Dere har selvsagt helt rett. Skal man forholde seg til resten av verden på en noenlunde rasjonell måte, må man faktisk vite hvordan andre oppfatter det som skjer, i dette tilfelle hvordan lederne i Moskva og den russiske befolkningen oppfatter det vi i Vesten nå gjør i Ukraina - og da spiller erfaringene med diverse angrep fra vest (Napoleon, Wilhelm II og Hitler) en viktig rolle.

Hvordan verden fortonte seg fra Moskvas synsvinkel har jeg i all beskjedenhet skrevet om i "Tsar-Russlands utenrikspolitikk 1700-1917" (2012) og "Sovjetunionens utenrikspolitikk 1917-1991" (2013).

Kristian Kahrs
Innlegg: 5
Kommentarer: 52

Ulvetider

Kommentar #6

Hvis noen for noen år siden hadde sagt at jeg kom til å bli en fast leser av Pål Steigan, den tidligere lederen av det marxistiske kommunistpartiet AKP(m-l), ville jeg be dem ta en pille eller noe, men jeg tror Christian Skaug på Document.no er inne på noe viktig når han spør om hva som er den viktigste politiske skillelinjen i dagens Europa. «Det er ikke skillet mellom høyre og venstre. Det er ikke uenigheten om religionens plass i det offentlige rom, ei heller om integrasjonsspørsmål», skriver han i kommentaren Setter sveitserne i gang noe?

Skaugs poeng er at tradisjonelle høyre-venstreallianser er underordnet de som går inn for globalisering og de som kjemper for demokratiet og at folk skal ha anledning til å påvirke sine liv gjennom valg og meningfulle folkeavstemninger.

Retorikken om demokrati og menneskerettigheter har vært veldig i vinden, spesielt etter den kalde krigen hvor Vesten fremstilles som de som har monopol på godhet, demokrati og menneskerettigheter, men når vi ser på Ukraina, er det et skittent spill i det som dreier seg om geopolitiske interesser mer enn et genuint ønske om demokrati.

I Ukraina nå ser vi at USAs viseutenriksminister Victoria Nuland er meget aktiv og det er grunn til bekymring når de prøver å få til et maktskifte der de får inn sine folk. Vi har vel alle nå sett videoen "Fuck the EU! - Exactly!" - Victoria Nuland & Geoffrey Pyatt, og denne videoen fra 2. januar hvor Nuland er meget klar på hva som er planen for Ukraina.

For de som snakker russisk, er dette intervjuet med den sterke kritikeren av Putin er interessant. De ukrainske journalistene trodde de hadde funnet en alliert, men han anklager demonstrantene i Ukraina for å ville splitte landet.

Ellers er http://tv.nrk.no/serie/urix/nnfa53012314/23-01-2014#t=12m10s direktelenken til Nistads innlegg på Urix, og det kan være lurt å hoppe over noen uvesentligheter i begynnelsen av programmet.

Robin Haug
Innlegg: 3
Kommentarer: 468

Demokratismen og totalitarismen

Kommentar #7
Kristian Kahrs – gå til den siterte teksten.
Skaugs poeng er at tradisjonelle høyre-venstreallianser er underordnet de som går inn for globalisering og de som kjemper for demokratiet og at folk skal ha anledning til å påvirke sine liv gjennom valg og meningfulle folkeavstemninger.

Dette er helt klart vår tids aller største politiske spørsmål.

Det er kanskje også det aller viktigste politiske spørsmålet gjennom tidene: den ene siden vil befeste makten lokalt (i klassisk politisk og demokratisk ånd), mens den andre bryter kontakten, og kontrakten, mellom makten og det angjeldende folk. Slike brudd har vi selvsagt sett mange ganger i verdenshistorien, alle ganger uttalt antidemokratiske, men størrelsesordenen kan i dag ikke bli større ettersom kloden totalt sett inndras.

I mine øyne er dette den ultimate kampen mellom demokratismen og totalitarismen.

Men kampen er også i dag i høyere grad enn noensinne en kamp om språket. For globalistene kjemper for retten til de begreper som definerer demokratismen. Polariseringen i språket, på bakgrunn av denne enorme globale maktkonflikten, skal vise seg skjebnesvanger. Risikoen involvert her, synes å ikke berøre globalistene/totalitaristene; vi ser allerede hvordan samfunn etter samfunn, nasjon etter nasjon, eroderer i voldelige konfliktformer.

Ben Økland
Innlegg: 3
Kommentarer: 536

Fruktbart å bringe inn prinsippielt perspektiv

Kommentar #8
Robin Haug – gå til den siterte teksten.
Dette er helt klart vår tids aller største politiske spørsmål.

Det er kanskje også det aller viktigste politiske spørsmålet gjennom tidene: den ene siden vil befeste makten lokalt (i klassisk politisk og demokratisk ånd), mens den andre bryter kontakten, og kontrakten, mellom makten og det angjeldende folk. Slike brudd har vi selvsagt sett mange ganger i verdenshistorien, alle ganger uttalt antidemokratiske, men størrelsesordenen kan i dag ikke bli større ettersom kloden totalt sett inndras.

I mine øyne er dette den ultimate kampen mellom demokratismen og totalitarismen

Viktig og riktig, Robin Haug.

Bare et sidelengs tankesprang:

Historisk funderte betraktninger kan noen ganger bringe perspektiv. Eksempelvis: Romerriket var vel "globalt" i en viss forstand av ordet? Omfattet maktpolitisk "hele den kjente verden", sies det. Og makten lå ikke dypest sett i legionene, men i penger og eiendom. Okkupasjon av provinser var først og fremst begrunnet i beskatning og plyndring.

En sak er at de økonomisk-sosiale forskjellene var store, mer betydningsfullt for vår tid er at Europas/vestens kulturarv i høy grad er tuftet over romerrettens prinsippielle tenkemåte. Den private eiendomretten er hellig og ukrenkelig, grunnlovsfestet like fastfundamentert som andre menneskerettigheter.

"The allmighty dollar" og "Deutschmark, deutschmark (euro?) uber alles". Ja, amerikansk høyesterett har til og med slått fast at å bruke penger er å ytre seg, sik at når pengesterke krefter til slutt får valgkampfinansiert "the best president money can buy", så er forholdet vernet av ytrigsfrihetsprinsippet.

Så den globaliserte kapitalismen bygger jo vel på kulturell arv med tung, historisk tradisjon og forankring? De rike i vest ser det kanskje som sin selvføleglige rett å ekspandere pengemakten sin til i neste omgang å innbefatte full kontroll over ressursene i Ukraina. Om man benytter "NATO-legionene" eller ikke, og om man benytter seg av nazistiske "barbarer", er kanskje av betydning som har mindre etisk tyngde, sett i forhold til den overordnede "retten" som rikdom bestalter?

Robin Haug
Innlegg: 3
Kommentarer: 468

Kommentar #9
Ben Økland – gå til den siterte teksten.
Så den globaliserte kapitalismen bygger jo vel på kulturell arv med tung, historisk tradisjon og forankring?

Det er helt klart en tung tradisjon vi ser fortsatt tradert. Men omfanget og hastigheten i dag er av uhørt styrke. Det er et angrep på forskjelligheten som sådan.

Jeg må tillate meg å dele denne meget interessante teksten fra Paul Virilio: Speed and Politics. Fra 1977! Virilio gir et uhyre interessant perspektiv, vil jeg mene.

Forskjellene mellom folk vil bestå, men makten løfter seg mer og mer ut av de konkrete kontekster, "abstraheres." Elitene i verden tror kanskje på en samlet menneskehet, men også denne idéen er falsk. Det vil aldri la seg gjøre, ikke heller med hjelp av teknologi. Eller tvang og vold, for den saks skyld. Jeg tror derimot på en verdensomspennende solidaritetsbevegelse som overalt støtter hverandre i det partikulære, lokale og særegne --- med hjelp av teknologien.

Ben Økland
Innlegg: 3
Kommentarer: 536

Kommentar #10
Robin Haug – gå til den siterte teksten.
makten løfter seg mer og mer ut av de konkrete kontekster,

Fantelurhet gjelder at man er flink til å telle penger. Øvelsen betinger kun ferdigheter innen matematikk på lavere barnenivå. Intet resonnement, ingen vurdering, faktisk heller ingen erkjennelse, trenger ligge til grunn for vellykket adferd som fantelur. Man behøver bare å være slu og fokusert for å lykkes.

Når alle idealer henvises til underordnet eller irrelevant rolle, og det å være rik, å eie mye, opphøyes til å være tilværelsens selve toppunkt, mål og meining, så innebærer prosessen i realiteten at eventuell fornuft i begrunnelsen "abstraheres" henimot det absurd uforståelige. Det foreligger ingen begrunnelse. Rasjonalitet er ikke nødvendig. Folk skal bare akseptere at makten er makten.

Makten, altså pengemakten, har "abstrahert" seg selv. Ikke bare løftet seg ut over de konkrete kontekster, men frikoplet sin selve grunngivning fullstendig fra den konkrete virkelighet, og kan ikke tillegges ansvar for noe som helst. Hvordan den arter seg i sine tekniske detaljer og modeller, kan intersserte studere nærmere på økonomskolen.

Konsekvensene av pengemaktens maktutøvelse er virkelige nok. De merkes, og de svir. Men selve makten har "abstrahert" seg helt ut i juridisk og politisk uangripelig posisjon, og i tillegg forankret seg selv som grunnlovgivende prinsipp. Og til og med gjort seg selv så meiningsløs at den er utilgjengelig for fornuften. Et taktisk mesterstykke av lurhet. Fantelurhet.

Del dette innlegget: